Geir Lundestad er kanskje mest kjent som direktør for Det norske Nobelinstitutt. I tillegg er han en av Norges fremtredende historikere. På en forelesning på Blindern om starten på første verdenskrig nevnte han skuddene i Sarajevo. Men i samme åndedrag stilte han 3 spørsmål:
- Er det en verdenskrig? Er det den første verdenskrig? Og kunne noen skudd i Sarajevo utløse en så stor konflikt?
Det er ikke lett med et enkelt svar. Det er på samme måte ikke enkelt å svare om Vietnamkrigen, se Tidslinje-tabellen og sammendrag / oppsummering om Vietnamkrigen.
1954: våpenhvileavtalen som starten på krigen?
Mange mener at 1954 var starten på Vietnamkrigen. Da ble Vietnam delt i to selvstendige stater adskilt ved den 17. breddegrade. Nord-Vietnam ønsket å samle hele Vietnam under sin kontroll til enhver pris. Tross våpenhvileavtalen i Genève 1954 gjemte Nord-Vietnam våpen i Sør-Vietnam med tanke på å bruke i krigen.
1959: beslutning om å ta Sør-Vietnam med væpnet kamp
1959 er også nevnt som starten på Vietnamkrigen. I mai 1959 besluttet sentralkomitéen i kommunistpartiet i Nord-Vietnam å sende tropper til Sør-Vietnam og ta Sør-Vietnam med makt, selv om Republikken Vietnam (Sør-Vietnam) var en selvstendig stat som var internasjonalt anerkjent. Nord-Vietnam dannet en militær enhet som heter 559-enheten (tallet står for måned og år) og som hadde som oppgave å åpne veier for å sende tropper til Sør-Vietnam gjennom Laos og Kambodsja. Veienettet ble senere kjent som Ho Chi Minh-stien.
Formannen Ho Chi Minh reiste juli 1959 til Sovjetunionen og Kina for å søke om støtte for invasjonsplanen. Stormaktene gav ham lite støtte, men det hindret ikke Nord-Vietnam i å gjennomføre planen. De første kamptroppene fra Nord-Vietnam kom til Sør i august 1959. Dermed var det fullt væpnet kamp.
1965-1973: amerikanske kampstyrker i Vietnam
Noen amerikanere snakker kun om perioden 1965-1973, da deres kampstyrker var tilstede i Vietnam. Allerede i 1969 planla amerikanerne tilbaketrekning av sine soldater. Amerikanske soldater spilte en viktig rolle i Vietnam, men det var de sørvietnamesiske soldatene som kjempet i flest kamper og mistet flest liv.
1975: krigen sluttet og represalier fortsatte
30. april 1975 rullet nordvietnamesiske stridsvogner inn i Saigon. Sør-Vietnam kapitulerte, og den nordvietnamesiske obersten Bui Tin var blandt de første som inntok Uavhengighetspalasset (Dinh Doc Lap). Bui Tin kritiserte senere sitt eget parti for represalier mot sørvietnameserne, hoppet av og lever nå i eksil i Paris.
Krigen var dermed over. Men ikke for soldater og offiserer som kjempet på Sør-Vietnams side. Mange av dem ble, sammen med sivile tjenestemenn og opposisjonelle aktivister, sendt til fangeleirer. En studie fra Berkeley-universitetet viser at ca. 65.000 av dem døde pga. represalier etter krigens slutt, dvs. i fredstid.
Kilde:
Desbarats, Jacqueline. “Repression in the Socialist Republic of Vietnam: Executions and Population Relocation.” THE VIETNAM DEBATE: A FRESH LOOK AT THE ARGUMENTS, [edited] by John Norton Moore. New York: University Press of America, 1990, pp. 193-201. http://jim.com/repression.htm
