Få bilder forbindes så sterkt med Vietnamkrigen som bildet av napalm-jenta, tatt av den sørvietnamesiske fotografen Nick Ut. I bildet ser du en skrekkslagen jente som løp mot deg. Noen sørvietnamesiske soldater gikk sakte bak henne. Langt bak ses en røykfylt himmel.
Kim Phuc, Trang Bang 1972 (Nick Ut/Associated Press)
Hva skjedde da bildet ble tatt, og hvordan det gikk med henne?
Det skjedde sommeren 1972 i noe som kalles Påskeoffensiven på vestlig språk, eller den ildrøde sommeren (Mua he do lua) på vietnamesisk. Den 8. jui 1972 ble hennes landsby ved Trang Bang bombet ved feil fordi man trodde at det var kommunister der. Napalm-jenta, som heter Phan Thi Kim Phuc, fikk alvorlige brannskader og løp mot den sørvietnamesisk siden (nesten ingen løp mot kommunistenes side under Vietnamkrigen). Associated Press-fotografen Nick Ut tok bilde av henne og vant senere Pulitzerprisen for det.
Kim Phuc fikk behandling på sykehus under et 14 måneders opphold. Etter at kommunistene vant i 1975, brukte de henne flittig i sin propaganda for å vise at kommunistene hadde rett. Ja, hun ble brukt så mye til propaganda at hun ikke fikk tid til å studere. Etter mye klager fikk hun reise til Cuba. Der traff hun en annen vietnamesisk student. De giftet seg i 1992, og hoppet av og søkte om politisk asyl under bryllupsreisen.
Kim Phuc bor nå i Canada. Hun ble UNESCO-Goodwill-ambassadør i 1997. Hun vier sin tid for å hjelpe krigsskadede barn.
Historien hennes dreier seg først og fremst om en viljesterk person som reiste seg tross alvorlige skader. Det er også en historie om hvordan et krigsskadet barn ble utnyttet i politisk propaganda. Ironisk nok søkte hun asyl og ble endelig beskyttet mot dem som brukte henne for å vise at de hadde rett.
Kim Phuc har så vidt jeg vet aldri vært i Norge. Men den norske vietnambevegelsen brakte hit den 12 år gamle jenta Vo Thi Lien i februar 1970. Tolvåringen ble brukt kveld etter kveld på arrangementer i Oslo, Tønsberg, Bergen, Trondheim og Moss for å drive propaganda for Vietnambevegelsen. Barnevernet var ikke på bane … (Kilde: Godbolt 2010: 251)
