Viktigste hendelser før Vietnamkrigen:
- År 40: Trung-søstre ledet opprør mot kineserne og danner en uavhengig stat.
- År 967: Keiser Dinh Bo Linh danner staten Dai Co Viet, uavhengig av Kina.
- 1270-tallet: Vietnam slår tilbake tre invasjonsforsøk fra mongolene.
- 1852: Napoleon III overtar makten i Frankrike. Han godkjenner ekspedisjoner til Vietnam for å beskytte franske misjonærer og ivareta franske handelsinteresser
- 1861: Franske styrker beseirer Saigon
- 1883: Frankrike etablerer et “protektorat” i Tonkin (Nord-Vietnam) og Annam (Midt-Vietnam), samt kolonien Cochinchina i Sør-Vietnam
- 1914: Første verdenskrig bryter ut. Flere hundre tusen vietnamesere sendes til Frankrike for å være med i franske styrker
- 1920: Ho Chi Minh blir medlem i det franske kommunistpartiet
- 1924: Ho Chi Minh reiser fra Frankrike til Moskva for å bli heltidskommunist
- 1927: Det vietnamesiske nasjonalistpartiet Viet Nam Quoc Dan Dang blir dannet
- 1930: Ho Chi Minh og kamerater danner Det indokinesiske kommunistpartiet i Hong Kong
- 1940: Japanske styrker settes inn i Vietnam. Frankrike har fortsatt administrasjon
- 1945: Keiser Bao Dai erklærer Vietnam som uavhengig av Frankrike (11. mars). Bao Dai abdiserer i august. Ho Chi Minh leser uavhengighetserklæring (2. september). Ho Chi Minh oppløser kommunistpartiet og danner isteden Forening for marxist-studie.
- 1950: Nord-Korea angriper Sør-Korea
- 1953: Sovjetlederen Stalin dør (5. mars). Våpenhvileavtale for Korea er undertegnet (27. juli)
Vietnamkrigen
| 1954 | 20 juli: Genève-avtalen er undertegnet av Viet Minh (kommunistene) og Frankrike. Avtalen er en militær våpenhvileavtale med hovedmål å få slutt på stridighetene mellom Viet Minh og franske styrker. Vietnam er delt i to, med Nord-Vietnam under kommunistenes kontroll og Sør-Vietnam under nasjonalistenes kontroll. Kommunistpartiet har styrt Nord-Vietnam fram til 1975, og hele Vietnam fra 1975 til i dag. |
| 1955 | 19. mai: 300 dagers frist går ut hvor folk kan ”regrupperes”. Ca. en million nordvietnamesere som velger nasjonalistenes regime drar sørover, og ca. 80.000 sørvietnamesere drar nordover for å leve under kommunistregimet. Nord-Vietnam: Januar: Store demonstrasjoner i Thanh Hoa (20.000 demonstranter) og Nghe An (3.000 demonstranter) mot myndighetenes hindring mot folk som ville reise sørover. Soldatene skjøt mot demonstrantene. (Le Xuan Khoa s. 251) Juli: Ho Chi Minh besøker Moskva og ber om økonomisk og militær støtte. August: Nord-Vietnam bombarderer Sovjet med anmodning om sovjetisk militærattaché i Hanoi. Sovjetisk general Buniashin blir militærattaché i Hanoi fra 14. oktober. (Gaiduk 1998)  President Ngo Dinh Diem (1955-1963) i Sør-Vietnam Sør-Vietnam: |
| 1956 | Nord-Vietnam: Slutt på jordreformen som ble startet i 1953 etter Kinas modell. Det er beregnet at ca. 30.000 til 150.000 er blitt henrettet eller omkom i fengsel som følge av vilkårlige dommer. Ho Chi Minh innrømmer feil. Press fra Sovjet om fredelig sameksistens med Sør-Vietnam, men Nord-Vietnam ønsker å gjenforene landet med makt. Intellektuelles opprør Nhan Van og Giai Pham krever ytringsfrihet og anklager kommunistregimet for brudd på menneskerettigheter. Opprøret blir slått ned. Mange er satt i fengsel og mister rett til yrkesutøvelse. De får ikke den tilbake før slutten av 1980-tallet. Desember: Le Duans forslag er godkjent som gir kommunistene i Sør grønt lys for militære aktiviteter (Olsen 1997, side 85) |
| 1957 | Nord-Vietnam: Viet Cong lanserer kampanjen mot Diem. (Olson 2008, s. 63) |
| 1958 | Viet Cong henretter 1.100 sivile landsbyledere i Sør-Vietnam (Olson 2008, s. 63) |
| 1959 | Nord-Vietnam: Sovjet/Kina: Kinesisk hjelp til Nord-Vietnam utgjør 60 % av hjelpen fra kommunistlandene. Sovjetisk hjelp utgjør 30 %. (Gaiduk 1998) Mars: Politbyrå autoriserer ”begrenset geriljakrigføring” i Sør-Vietnam. April: Nordvietnamesisk delegasjon besøker Sovjet og Kina for å søke om støtte i forbindelse med planen om å ta Sør-Vietnam med væpnet kamp. Mai: Sentralkomitéen i kommunistpartiet beslutter å ta Sør-Vietnam med “væpnet kamp”. Den nordvietnamesiske militære gruppen 559 blir dannet for å åpne infiltrasjonsvei til Sør-Vietnam gjennom Kambodsja, godkjent av prins Sihanouk. |
| 1960 | 20. desember: FNL (Nasjonal frigjøringsfront) er dannet i Sør-Vietnam under ledelsen av kommunistene i Nord. |
| 1961 | Sør-Vietnam: Mai: Visepresident Johnson har møte med president Diem og prøver å overtale ham til å ta imot amerikanske kamptropper. Diem avviser forslaget, men ber om støtte til å øke ARVN fra 150.000 til 250.000 mann for å takle økende kommunistenes aktiviteter.USA: McNamara er oppnevnt som USAs forsvarsminister |
| 1962 | Sør-Vietnam: 22. mars: lansering av ”Strategic Hamlet Program” hvor bøndene er flyttet til beskyttede grender, avskjermet fra kommunistene. |
| 1963 | Sør-Vietnam: 1. november: militært kupp, president Ngo Dinh Diem blir styrtet. Etter kuppet er Sør-Vietnam stort sett satt under militær ledelse i perioden 1963-1967. |
| 1964 | Westmoreland overtar kommandoen av de amerikanske styrkene i Vietnam. Sør-Vietnam har over 500.000 menn i militær tjeneste. |
| 1965 | Nord-Vietnam har 475.000 mann i militæret, hvorav 250.000 soldater er i aktiv tjeneste. 8. mars: de første amerikanske kampstyrker ankommer Da Nang, Sør-Vietnam. Senere kommer australske og sørkoreanske soldater for å hjelpe Sør-Vietnam. 13. mars, Norge: Arbeiderbladets leder: “om Nord-Vietnams uopphørlige aggresjon mot Sør-Vietnam med sikte på å legge det under kommunistisk herredømme, rår ingen tvil” Mai, Nord-Vietnam: Ho Chi Minh reiser til Kina for å be om mer militær hjelp og kinesiske tropper. Kina sender soldater til Nord-Vietnam. 320.000 kinesiske soldater kommer til Nord-Vietnam i perioden 1965-1968. Desember, Norge: Den norske solidaritetskomité for Vietnam (Solkom) er stiftet.Kambodsja Januar: Sentralkomitéen i det kambodsjanske kommunistpartiet beslutter å bruke “væpnet vold” for å overta makten. Sentralkomitéen sender delegasjon ledet av Pol Pot til Ha Noi, Nord-Vietnam, for å søke om militær støtte. Fra Hanoi reiser Pol Pot til Peking i desember. Deretter kommer han tilbake til Hanoi og reiser videre tilbake til Kambodsja i februar 1966. (Short: 146, 156, 159)April: Sihanouk tillater offisielt FNL-soldater å ha baser i Kambodsja. |
| 1966 | Sør-Vietnam Lokale valg (som norske kommunevalg): Kommunistene saboterte valgene ved hjelp av propaganda, bomber nær valglokalene og henrettelse av kandidater eller valgte ledere. 11. september: Valg av den grunnlovsgivende nasjonalforsamlingen hvor 532 personer konkurrerer om 117 plasser. 4,3 av 5,3 millioner registrerte stemmeberettigede bruker stemmeretten. Norge: Ap-sekretær Haakon Lie besøker sørvietnamesisk LO-leder i Sør-Vietnam. |
| 1967 | Nord-Vietnam: Antallet soldater i aktiv tjeneste når 350.000 – 400.000. Sør-Vietnam har over 600.000 mann i militær tjeneste. Juli: Politbyrå-møte hvor man planlegger på Tet-offensiven. Ho Chi Minh advarer mot den urealistiske planen (Hunt 2010, s. 94) Sør-Vietnam: 1. april: Ny grunnlov trer i kraft. Grunnloven legger forutsetningene for et sivilt samfunn hvor statsmakten er 3-delt mellom den lovgivende, den utøvende og den dømmende makten. I tillegg er det dannet et Inspektorat (Riksrevisjon) med representanter fra de tre statsmaktene. 3. september: Valg av president og nasjonalforsamlingen med valgdeltakelse på 83 % (4,8 millioner). Det er 11 presidentkandidater. Alliansen Thieu-Ky vinner med 35 % av stemmene. Neste presidentkandidat, Truong Dinh Dzu, får 17 % av stemmene. Tjuefire land har valgobservatører i Sør-Vietnam etter invitasjonen fra landet, og sammen med over 600 utenlandske journalister konkluderer de med at valget er fritt og rettferdig. Desember: ca. 500.000 amerikanske soldater er i Vietnam. |
| 1968 | Sør-Vietnam: 31. januar: Tet-offensiv hvor kommunistene angriper en rekke byer i Sør-Vietnam mens sørvietnameserne feirer vietnamesisk nyttår. Kommunistene blir slått tilbake. Tet-offensiven blir et militært nederlag for kommunistene. Februar: Hue-massakre hvor 6.000 sivile er oppsøkt og henrettet av kommunistene som mener at ofrene har samarbeidet med den sørvietnamesiske regjeringen. Under Tet-offensiven blir 40.000 kommunistsoldater drept, mot 2.300 sørvietnamesiske soldater og 1.100 amerikanske. I tillegg er 40.000 sivile drept eller skadet, og en million mister sitt hjem. (Olson 2008, s. 176) Mars: My Lai-massakre. Nord-Vietnam: På grunn av store militære tap og mindre støtte i befolkningen i sør går kommunistene inn i en vanskelig periode fra 1968 til 1972. Sverige: 21. februar: Olof Palme deltok i en demonstrasjon i Stockholm sammen med Nord-Vietnams Moskva-ambassadør og fordømte Sør-Vietnam mens Hue-massakren ble begått av kommunistenes styrker. Sovjetisk støtte til Nord-Vietnam når et vendepunkt og overstiger Kinas støtte til Nord-Vietnam. Sovjetstøtten er verdt mer enn en halv milliær dollar og utgjør 50 % av hjelpen fra kommunistlandene. To tredeler består av militær hjelp. (Gaiduk 1998, s. 144) |
| 1969 | Nord-Vietnam: 3. september: Ho Chi Minh døde Sør-Vietnam: Mai: slaget ved Hamburger Hill Juni: USA begynner å redusere antall amerikanske soldater i Sør-Vietnam |
| 1970 | Militært: Styrkeforhold: Sør-Vietnam har 968.000 menn i militær tjeneste. 700.000 nordvietnamesiske soldater har infiltrert til Sør-Vietnam siden 1960, i følge et amerikansk estimat (Sorley1999, side 278).Kambodsja: Mars: Førti tusen Vietcong og nordvietnamesiske soldater sammen med Røde Khmer-styrker deltok i angrep mot den kambodsjanske hovedstaden Phnom Penh. April: For å slå et slag mot Vietcongs baser i Kambodsja inntar 80.000 sørvietnamesiske og amerikanske soldater Kambodsja. Etter noen måneders kamp fanger ARVN 15 millioner ammunisjonrunder, 143.000 raketter, 23.000 våpen, 200.000 luftvernraketter, 62.000 håndgranater. (Olson 2008, s. 220)Sør-Vietnam: 26. mars: “Loven om jord tilbake til åkerdyrkere” er vedtatt. Myndighetene eksproprierer jord fra eiere av store gårdsbruk og deler det ut til leiebøndene uten jord. Norge: August 1970: FNL-kontor er åpnet i Oslo. |
| 1971 | Militært: Ho Chi Minh-stien er i perioden 1966-1971 brukt for å frakte 630.000 soldater, 400.000 tonn våpen og 50.000 tonn ammunisjoner fra Nord til Sør-Vietnam. Operasjon Lam Son 719 er innledet den 8. februar av Sør-Vietnam for å kutte Ho Chi Minh-stien i Laos. ARVNs 23.000 tropper går inn i Laos og møter kraftig motstand fra 36.000 nordvietnamesiske soldater der. ARVN trekker seg tilbake etter noen ukers kamp. Estimert tap for ARVN er 1.200 – 9.000 falne, og for kommunistene 14.000. (Olson 2008, s. 224) |
| 1972 | Militært: 30. mars: starten på påskeoffensiven hvor Nord-Vietnam kaster inn 200.000 soldater i kamp i Sør-Vietnam. De største kampene finner sted i Quang Tri, Kontum og An Loc. Den sørvietnamesiske hæren (ARVN) står for mesteparten av motstandsstyrkene mot kommunistene. Det er nesten ingen amerikanske kampenheter igjen. Quang Tri: 30.000 nordvietnamesiske soldater sammen med 200 sovjetiske stridsvogner krysser demarkasjonslinjen som deler Vietnam i to i følge Genève-avtalen fra 1954. Kommunistene erobrer Quang Tri-byen i mai. ARVN gjenerobrer Quang Tri i september under ledelse av general Ngo Quang Truong. An Loc (13. april – 9. juni): 35.000 nordvietnamesiske soldater med base i Kambodsja krysser grensen, erobrer Loc Ninh og omgir An Loc. ARVN holder ut til kommunistene er utkjempet den 9. juni. Den amerikanske øverstkommanderende, general Abrams sier: “Visst var flystøtten nødvendig, men uten sørvietnamesiske bakketropper gikk det ikke. Uten dem hadde ti ganger mer flystøtte ikke hjulpet.” Kontum: 35.000 nordvietnamesiske soldater med base i Kambodsja og Laos krysser grensen i april og omgir Kontum. ARVNs 23. divisjon slår tilbake. Den 30. mai oppgir kommunistene Kontum og trekker seg tilbake til Laos. Estimert tap under påskeoffensiven: ARVN 15.000 falne. Kommunistene har 83.000 falne og mister halvparten av stridsvognene og artilleristykker (Smedberg 2008, s. 241-250)  Kart over Nord-Vietnams angrep på Quang Tri, Kontum og An Loc 1972 Sør-Vietnam: |
| 1973 | 27. januar, Paris: fredsavtale er signert i Paris etter langvarig forhandling 12. februar – 29. mars: amerikanske krigsfanger kommer hjem. Fullført amerikansk tilbaketrekking fra Vietnam. 48.000 amerikanske soldater er drept i kamp i Vietnam i løpet av krigen. Nobel fredspris er tildelt nordvietnamseren Le Duc Tho og amerikaneren Henry Kissinger. Le Duc Tho nekter å ta imot prisen. |
| 1974 | Militært: Styrkeforhold: Kommunistene har i Sør-Vietnam 185.000 mann, rundt 600 stridsvogner, 350 tyngre artillerikanoner og 24 luftvernsregimenter (Smedberg 2008). Desember: 80.000 personer er drept i løpet av året. Dette er det blodigste året i krigen. Den franske journalisten Olivier Todd kaller fredsavtalen i Paris “århundrets mest morderiske fredsavtale” (“la plus meurtrière trêve du siècle”, Cruel Avril, s. 27) USA: 9. august, president Nixon søker avskjed. |
| 1975 | Ca. 400.000 kommunistsoldater befinner seg i Sør-Vietnam. Januar: kommuniststyrkene angriper Phuoc Long. Mars: kommunistene lanserer Ho Chi Minh-kampanjen for å fullføre invasjonen av Sør-Vietnam 8.-21. april: slaget om Xuan Loc. 17. april: Pol Pots seier i Kambodsja. 30. april: Hanoi-kommunistenes seier over Saigon (Sør-Vietnam). |
Generell litteratur om Vietnamkrigen:
- Antall nord- og sørvietnamesiske soldater: William S. Turley. The second Indochina war. Rowman&Littlefield 2009
- Hunt, Michael. A Vietnam War Reader: A Documentary History from American and Vietnamese Perspectives. 2010
- Olson, James S. Where the domino fell. Blackwell publishing 2008
Litteratur om påskeoffensiven 1972, sørvietnamesisk perspektiv:
Om Kinas og Sovjetunionens støtte til Nord-Vietnam:
- Olsen, Mari (1997). Solidarity and national revolution : the Soviet Union and the Vietnamese communists 1954-1960. Oslo : Institutt for forsvarsstudier.
- Olsen, Mari (2005). Changing alliances. Moscow’s relations with Hanoi and the role of China, 1949-1964. University og Oslo (Doktoravhandling)
- Gaiduk 1998 i boka: Peter Lowe. The Vietnam war. St. Martin’s Press 1998.
- Roberts, Priscilla (2006). Behind the Bamboo Curtain: China, Vietnam, and the Cold War (Cold War International History Project). Stanford University Press
Om de sørvietnamsiske væpnede styrker (ARVN):
Om Kambodsja og Pol Pot
- Short, Philip. Pol Pot. John Murray 2004.
Går det an å utstille i Bryggens museum i Bergen etterpå?
Utstillingen “Hvor lenge varer en krig?” er en flott utstilling.
Ta gjerne kontakt med fotograf André Clemetsen eller Ida Vedeld, evt. Ola Alsvik ved Norsk lokalhistorisk institutt: http://www.lokalhistorie.no/kontakt.html#styret