Juli 1945: frihetenes uke

På denne dag: Den 21. juli 1945 publiserte ukemagasinet Thanh Nghị de 3 kongelige forordningene som keiser Bảo Đại hadde utstedt. Den første forordningen gjaldt organisasjonsfrihet og ga folket friheten til å danne politiske, kulturelle, religiøse eller sosiale organisasjoner. Den andre forordningen ga borgere friheten til å danne fagforeninger, mens den siste forordningen stadfestet retten til forsamlinger.

Magasinet Thanh Nghị virket begeistret for forordningene og kalte de første dagene i juli – perioden fra 5. til 9. juli 1945 – frihetenes uke, eller «một tuần của các tư do». Ifølge magasinet hadde utallige organisasjoner dukket opp som paddehatter siden 9. mars [1945]. Magasinet så fram til at regjeringen dannet institusjoner som ville garantere frihetene.

Thanh-Nghi-21-07-1945

Thanh-Nghi-21-07-1945. Source: http://www.thuviennguoiviet.com/

Hvorfor var det en slik begeistring, og hvilken regjering var det snakk om? Forordningene kom i en spesiell kontekst i 1945. Som kjent okkuperte Frankrike hele Vietnam fra 1883 helt fram til 1945. I norske lærebøker står det ofte at Vietnam var okkupert av Japan under den andre verdenskrigen i 1940 – 1945. Det er bare halve sannheten. I virkeligheten fortsatte franskmennene å styre over Vietnam under krigen. Franske politimenn fortsatte å styre Vietnam og fengsle vietnamesere, mens japanske soldater brukte Vietnam som basen for å angripe andre land i Sørøst-Asia. Først den 9. mars 1945 gjennomførte japanerne et kupp som satte franskmennene ut av spill i Vietnam. Keiser Bảo Đại erklærte Vietnam som uavhengig og annullerte «avtalene» fra 1800-tallet som ga Frankrike herredømme over Vietnam.

Keiser Bảo Đại ga historiker, lærer og forfatter Trần Trọng Kim i oppdrag å danne en regjering. Hensikten var å ha et demokratisk, parlamentarisk styre i monarkiet. Trần Trọng Kim dannet regjering i april 1945. I en ny bok argumenterer historiker Phạm Cao Dương for at Bảo Đại og Trần Trọng Kim-regjeringen var patrioter som ville danne et uavhengig, demokratisk Vietnam mens de visste at japanerne snart ville tape krigen. Kim-regjeringen eksisterte kun i fire måneder, men deres reformer kastet lange skygger i moderne Vietnams historie. Deres regjering ble ifølge historiker Phạm Cao Dương motarbeidet av kommunistene under Ho Chi Minhs ledelse. Kommunistene ville ha maktmonopol i landet og stemplet derfor Kim-regjeringen som lakeier under japanerne. Mange historiebøker gjengir kommunistenes beskyldninger uten å forstå konteksten.

Trần Trọng Kim-regjeringen besto av patriotiske intellektuelle. På grunn av interne stridigheter ble regjeringen oppløst i august 1945. I vakuumet som etterfulgte og etter japanernes kapitulasjon, klarte kommunistene til å ta makten over Vietnam i august og erklære Vietnam uavhengig (på ny) i september.

Hvordan gikk det med frihetene? Ironisk nok ga Ho Chi Minh-regjeringen den 22. september 1945 en forordning som fjernet alle frie fagforeningene. Nord-Vietnam var under Vietnamkrigen, og Vietnam er i dag et ettpartisystem med begrensede friheter.

Kilde:

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien

Joan Baez spiller i Oslo 5. mars 2018

Mandag den 5. mars 2018 holder den amerikanske artisten Joan Baez konsert i Oslo konserthus. Under overskriften «Diamanter ruster ikke» skriver Dagsavisen Geir Rakvaag den 3. mars 2017 en varm hyllest til artisten Joan Baez (77). Hun er slik Rakvaag beskriver, «for alltid knyttet til 60-tallets protestbevegelse». Dessverre skriver Dagsavisen kun om Baez’ protest mot Vietnamkrigen, men nevner ikke hennes engasjement for vietnamesiske politiske fanger.

På 1960-tallet tok Joan Baez som mange vestlige ungdommer kommunistenes side i Vietnamkrigen. Hun dro til Ha-Noi i Nord-Vietnam julen 1972 og fikk oppleve amerikanernes bombetokter. Visst nok kom hun og reisefølgen Jane Fonda helskinnet hjem. Turen var i media mer minneverdig for Jane Fonda, som ble foreviget ved en nordvietnamesisk antiluftskytsstilling som om hun skulle skyte ned amerikanske fly. Bildet gjorde at hun senere ble kjent som «Hanoi Jane».

Vietnamkrigen brakte artistene Baez og Fonda sammen. Men «freden» som kom etter at krigen tok slutt i 1975, gjorde dem til uvenner.

Det begynte med at Joan Baez i 1979 fikk besøk av båtflyktninger som fortalte om fangeleirer i Vietnam. De etterlyste det amerikanske engasjementet fra krigens dager som nå hadde stilnet. Joan Baez bestemte seg for å gjøre noe. Første måtte hun finne fakta.

Sammen med sin aktivistvenninne Ginetta Sagan gikk Joan Baez i gang med å intervjue overlevende fra Vietnams gulag. Deres dokumentasjon over fangeleirene i Vietnam estimerte at ca. 200.000 personer satt bak lås og slå i Vietnam, og 65.000 var blitt drept av det vietnamesiske kommunistregimet i fredstid.

Baez NYT 197-06-01

The New York Times om Joan Baez’ kampanje for menneskerettigheter i Vietnam i 1979

I mai 1979 skrev antikrigsaktivistene Joan Baez og Ginetta Sagan et åpent brev til myndighetene i Vietnam og krevde respekt for menneskerettigheter. Åtti andre personer skrev under oppropet. Men mange tidligere fredsaktivister, inkludert den kjente Jane Fonda, protesterte mot aksjonen. Jane Fonda-leiren beskyldte Baez og Sagan for å løpe CIA-ærend og «svikte» det vietnamesiske folket! Men Joan Baez svarte: «It’s an honor to be called both a CIA rat and a KGB agent». Det hører med til historien at også Daniel Ellsberg, mannen bak Pentagonrapporten, også nektet å støtte duoen Baez og Sagans krav for menneskerettigheter i Vietnam.

Baez fortjener derfor mye mer ros for at hun var kjerringa mot strømmen.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Filed under USAs engasjement

Vi har vært ufattelig naive

 

I forrige innlegg lenket jeg til en svensk avisartikkel som bl.a. handler om hvordan båtflyktningene ikke passet inn i det svenske narrativet om Vietnamkrigen. VG-journalisten Astrid Meland i VG skrev for vel en uke siden om et større tema, at vi i Norge har vært naive. Det er lett å se det i ettertid, men vi er alle rammet av diskursiv blindflekk.

Om båtflyktninger og Vietnamkrigen skrev hun:

Innvandringspolitikken ble politisert og tidvis populistisk. Da båtflyktningene kom fra Vietnam, var det SV som advarte. De mente det kunne skjule seg krigsforbrytere blant dem. De likte ikke folk som flyktet fra kommunistene. Chilenske flyktninger, derimot, var radikale og helt prima.

Les hennes artikkel her: Vi har vært ufattelig naive

og den svenske artikkelen her: Sveket mot Sydvietnam

Sitat fra artikkelen:

Båtflyktingarna passade inte in i det svenska narrativet om Vietnamkriget. Den så kallade Vietnamrörelsen var inte bara påtagligt vänstervriden, utan också med betydande inflytande över opinionen. Många hade öppet sympatiserat med FNL och kommunistregimen i Nordvietnam. Båtflyktingarna var en förarglig påminnelse om att konflikten inte varit svartvitt – och naturligtvis levande bevis för det kommunistiska förtrycket.

Legg igjen en kommentar

Filed under Media og Vietnamkrigen

Sveket mot Sydvietnam

Når norske medier skriver om Vietnamkrigen, utelater de ofte båtflyktninger. Men når de skriver om båtflyktninger, tar de ofte inn krigen som om flyktningene hadde flyktet fra krigen og ikke fra diktaturet. Redakør Hans Stigsson bryter mønsteret. I den svenske avisen Norrköpings tidningar publiserte han nylig en god artikkel om Olof Palme og Tetoffensiven og koplet inn svenskenes holdninger til båtflyktninger:

Nordvietnam var kommunistiskt och nu väntade en grym samhällsomstöpning. Åren efter segern 1975 avrättades tiotusentals människor, ytterligare hundratusentals fängslades eller tvångsförflyttades. På tjugo år försökte två miljoner människor fly förtrycket, men det var framför allt flykten 1978-79 som skapade begreppet båtflyktingar.

Det var flyktingar som inte var välkomna någonstans. Vissa skickades tillbaka, men lejonparten hamnade till sist i USA.

Sverige hade gott rykte som flyktingvänligt, men när Washington hörde för sig om möjligheterna att ta emot vietnameser redan 1975 svarade utrikesminister Sven Andersson (S) nekande. Enligt hemligstämplade uppgifter (som inte läckte ut förrän i samband med Wikileaks) slingrade sig Andersson och förklarade att opinionen skulle vara motvillig…

Han slog huvudet på spiken. Båtflyktingarna passade inte in i det svenska narrativet om Vietnamkriget. Den så kallade Vietnamrörelsen var inte bara påtagligt vänstervriden, utan också med betydande inflytande över opinionen. Många hade öppet sympatiserat med FNL och kommunistregimen i Nordvietnam. Båtflyktingarna var en förarglig påminnelse om att konflikten inte varit svartvitt – och naturligtvis levande bevis för det kommunistiska förtrycket.

Lese hele artikkelen i avisens nettstedet: Sveket mot Sydvietnam.

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien

Bildet fra Tet-offensiven 1968: Hva skjedde egentlig?

Bilder lyver. Bilder forteller ikke hele historien. Du ser på 1/500-del av sekundet – det er et øyeblikk. Det forteller deg ikke hvorfor … Du ser ikke alle sider. Men bilder er viktige fordi folk tror på dem. (Elyssa Adams. Eddie Adams: Vietnam. Umbrage Editions 2008.

Bildet av den sørvietnamesiske politisjefen Nguyen Ngoc Loan som skjøt kommunistoffiseren Nguyen Van Lem under Tet Mau Than – også kalt Tet-offensiven i Vesten – er et av ikoniske bilder fra Vietnamkrigen. Ved første øyekast er det ikke lett å se at Lem var en offiser. Lem var sivilkledd slik kommunistene var da de angrep Saigon i 1968. De blandet seg blant de sivile og brukte dem som skjold. Det bidro ikke til å hindre at sivile ble drept eller såret under kryssild.

Det er ikke så ofte at norske medier som trykker henrettelsebildet, forteller historien bak det. NRK gjør det som et et hederlig unntak i anledningen 50 år siden bildet ble tatt:

Kommunistiske drapskommandoerSom en del av Tet-offensiven hadde kommunistene sendt drapskommandoer inn i områdene de tok kontroll over. De skulle drepe sørvietnamesiske offiserer, embetsmenn og familiene deres.En av disse drapskommandoene ble ledet av 36-årige Nguyen Van Lem. Han var også kjent som kaptein Bay Lop.

Les resten av artikkelen: Fotografen: – Angrer på at jeg tok bildet

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Media og Vietnamkrigen

Fire ledende historikere diskuterer lærdommen fra Tet-offensiven

I anledning 50 år siden Tet-offensiven brøt ut, diskuterer fire ledende amerikanske historikere hva som skjedde både i Vietnam og i USA. Jeg synes det var en interessant diskusjon. Håper at du også liker den:

Legg igjen en kommentar

Filed under Militærhistorie, Sør-Vietnam, USAs engasjement

Flyktninger fra Sør-Vietnam bak to av fem Bill Gates’ årets bøker 2017

Milliardæren og gründeren Bill Gates er mest kjent som mannen bak min uunnværlige verktøykasse Microsoft. Mindre kjent er at han også er en bokorm. Jeg vet ikke hvor mange bøker han leste i 2017, men han har plukket ut sine fem årets bøker. To av dem ble skrevet av sørvietnamesiske flyktninger som er bosatt i USA.

Den første boken er The Best We Could Do av Thi Bui som jeg ikke har lest. Den andre boken, The Sympathizer, av Viet Thanh Nguyen, liker jeg godt. Jeg har skrevet om den i et annet innlegg.

Bill-Gates_Dec-2017-Books-1200x800

Bill Gates med sine årets bøker. Kilde: https://www.gatesnotes.com/

Her er Bill Gates’ omtaler av bøkene:

The Best We Could Do, by Thi Bui. The graphic novel, which Gates calls “gorgeous,” starts in the delivery room where the author is giving birth; her mother, unable to watch, walks out. The daughter of Vietnam refugees who fled to the U.S. in 1978, she is prompted by the birth of her own child to understand more about her parents’ childhood growing up in a country torn apart by foreign occupiers. Gates finds the novel to be a great amalgamation of universalist themes (“when it comes to raising our kids, we simply do the best we can do” he writes) and the author’s personal experiences: “It’s clear that a lot of the dysfunction surrounding her childhood is a direct result of what happened in Vietnam.”

The Sympathizer, by Viet Thanh Nguyen. Another Pulitzer Prize winner, a debut novel, this time in the fiction category. The book tells the story of a North Vietnamese communist double agent embedded with the South Vietnamese Army and their American allies. After being evacuated after the fall of Saigon, he ends up, like many Vietnamese, in California where he spies on fellow refugees and sends reports written in invisible ink to his handler back in Vietnam. The book left a deep impression on Gates (who first visited Vietnam in 2006) in the fact that it offered “a much-needed Vietnamese perspective on the war.”

Bill Gates’ omtaler av bøkene:

Kilde: 5 amazing books I read this year

Legg igjen en kommentar

Filed under Sør-Vietnam