14. juni: 70 år siden Staten Vietnam ble dannet

På denne dag:

Den 14. juni 1949 ble Staten Vietnam dannet. Det skjedde da den tidligere keiseren Bảo Đại ankom Saigon for å overta Sør-Vietnam som inntil denne dagen hadde vært en del av Frankrike. Bakgrunnen var Halong Bay-avtalen, eller Accords de la baie d’Along på fransk, fra 5. juni 1948, da Frankrike anerkjente Vietnams uavhengighet som en stat i den franske unionen.

Problemet med Halong Bay-avtalen var at den ikke inkluderte Sør-Vietnam. Etter at avtalen ble undertegnet, insisterte Bảo Đại på at Frankrike skulle gi fra seg Sør-Vietnam. Det gikk et år før han fikk ønsket oppfylt. Som statssjef dannet han Staten Vietnam i dag for 70 år siden. Han valgte flagget som senere ble kjent som Republikken Vietnams (Sør-Vietnams) flagg, med tre røde striper på gul bakgrunn.

Betydningen av Staten Vietnam har vært underkommunisert av mange vestlige historikere. Vietnameserne som ikke aksepterte kommunistregimet under Hồ Chí Minhs ledelse, så på Staten Vietnam som sin egen stat. Staten Vietnam heter Quốc Gia Việt Nam på vietnamesisk. Ordet “Quốc Gia” bruker vietnamesere senere som motparten til «cộng sản», eller kommunistene.

Selv om Frankrike på papiret anerkjente vietnamesernes selvstendighet, gikk det tregt med realiseringen. Men vietnameserne ga seg aldri. Først under president Ngô Đình Diệm at sørvietnameserne klarte å sparke ut franskmennene som hadde klamret seg til makten over Sør-Vietnam.

Staten Vietnam hevdet kontroll over hele Vietnam i konkurransen med Hồ Chí Minhs stat. Etter Geneve-avtalen i 1954 fikk Ho Nord-Vietnam, mens «phe Quốc Gia » fikk Sør-Vietnam og omdøpte landet til Republikken Vietnam under president Ngô Đình Diệm . Kommunistene vant dessverre Vietnamkrigen i 1975 og la hele landet under et diktatur.

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien, Sør-Vietnam

Identitet og transnasjonal orientering hos vietnamesere i nytt hjemland

Viet Thanh Nguyens bok Flytkningene ble nylig utgitt på norsk. Boken fikk stort sett god anmeldelse i norske medier. Selv liker jeg godt hans bøker.

Pulitzerprisvinneren skrev nylig en artikkel i Time Magazine der han reflekterer over det å være vietnamesisk og amerikansk. Hvordan forholder han seg til sitt gamle hjemland Vietnam der han bodde i fire år? Artikkelen anbefales:

I Love America. That’s Why I Have to Tell the Truth About It.

I was made in America but born in Vietnam, and my origins are inseparable from three wars: the one the Vietnamese fought against the French; the one the Vietnamese fought against each other; and the one the U.S. fought in Vietnam.

eller

My first name is that of the Vietnamese people, whose patriotic mythology says we have suffered for centuries to be independent and free. And yet today Vietnam, while being independent, is hardly free. I could never go back to Vietnam for good, because I could never be a writer there and say the things I say without being sent to prison. So I choose the freedom of America, even at a time when “love it or leave it” is no longer just rhetorical.

Flyktningene av Viet Thanh Nguyen, oversatt til norsk av Hilde Lyng

Les anmeldelsene av boken:

3 kommentarer

Filed under Sør-Vietnam

19. oktober 1968: Tilstandsrapporten og flyet fra Saigon

På denne dag: Hvordan så den sørvietnamesiske hovedstaden ut i dag for 50 år siden? Den 19. oktober 1968 ble en gruppe barnehjemsbarn satt på et fly i Tan Son Nhut lufthavn og sendt til Norge, ifølge en reportasje på Dagsrevyen tidligere denne uken. Samme dag sendte USAs ambassadør Bunker sitt ukentlige telegram til president Johnson der vi kan lese om tilstanden i landet.

Vi er i 1968, året med den såkalte Tet-offensiven. Tet er vietnamesisk nyttår. Vietnameserne feirer Tet som om det var julaften og 17. mai samtidig. Men nyttårsfeiringen i 1968 var ikke som andre nyttårsfeiringer. Det ble et overraskende angrep fra kommunistene som rammet den sivile befolkningen i de fleste provinshovedsteder i Sør-Vietnam.

«Tet-offensiven» var en kritisk hendelse for sørvietnameserne i min generasjon og selvsagt for dem som er eldre enn meg. Sørvietnameserne kaller ikke hendelsen som «Tet-offensiven», men kun med datoen «Tet Mau Than». På samme måte som når man kaller merkedagene 9. april, 11. september og 22. juli.

Det første angrepet kom i slutten av januar 1968, like overraskende som både 9. april, 11. september og 22. juli samtidig. Kommunistenes offensiv tok mange liv i Sør-Vietnam. I Vesten sier mange at Tet-offensiven snudde opinionen og at stadig flere i Vesten fikk sympati for Nord-Vietnam. I Sør-Vietnam skjedde det motsatte. Angrepet mobiliserte den sørvietnamesiske befolkningen. Byfolk fikk se kommunistenes brutalitet. Som kjent ble kommunistene under Nord-Vietnams ledelse slått ned i løpet av noen uker.

Men kommunistene ga seg ikke. De samlet styrkene og prøvde seg igjen i mai-juni, og igjen i august-september. Hver gang ble de ytterligere svekket. De trakk seg endelig tilbake til sine baser i Kambodsja og Laos.

Hue-massakre1

Levninger etter Hue-massakren begått av Hanois styrker under «Tet-offensiven» i 1968.

I telegrammet USAs ambassadør Bunker sendte til president Johnson i dag for 50 år siden, fortalte Bunker at Sør-Vietnam på mange måter hadde kommet seg, både politisk og militært. Politisk var det et år siden Thieu ble valgt som president i et valg som etter min mening var det hittil mest demokratiske valget i Vietnams historie. Det var bemerkelsesverdig at den tidligere generalen Thieu nå lærte å følge de konstitusjonelle spillereglene.

En av Thieus støttespillere var den populære statsministeren Tran Van Huong. Huong hadde bakgrunn som lærer. Som statsminister satte han bl.a. i gang en effektiv anti-korrupsjonskampanje. Ifølge Bunker fjernet Thieu både korrupte ledere og militære ledere, som f.eks. general Le Nguyen Khang, som ikke støttet konstitusjonelt demokrati. Sør-Vietnam tok små skritt til demokratiet.

Militært var sørvietnameserne på offensiven. Kommunistene ble svekket med tap av mange liv. Mange av de gjenlevende som hadde vært hemmelige agenter (nam vung) ble avslørt. Statsminister Huong lyktes også med å mobilisere ungdommer til å slutte seg til de sørvietnamesiske selvforsvarsstyrkene (Nhan dan tu ve).

Den humanitære siden fikk lite oppmerksomhet hos vestlige journalister. Gitt den kritiske situasjonen er jeg imponert over hvor raskt sørvietnameserne hjalp krigsofrene til å komme tilbake til det normale livet så raskt.

I en slik situasjon prøvde Sør-Vietnams venn og leder i Komiteen for Sydøst-Asia,  Torbjørn Jelstad, sammen med sine medarbeidere Per Flatabø og Eva Gundersen, å redde noen få av Saigons foreldreløse barn. Da nordmennene kom til Saigon i oktober 1968, lot de seg kanskje lite imponerte over hva Saigon-befolkningen hadde klart å komme seg gjennom etter kommunistenes gjentatte angrep. Nordmennene så kontrasten til fredelige Norge. Men hva annet kunne man forvente seg å se i Saigon oktober 1968, eller Ground Zero i New York noen måneder etter 11. september. Uansett rakk nordmennene å plukke ut de heldige barna og sette dem på flyet som forlot Saigon den 19. oktober 1968. Barna fikk et nytt liv i Norge. Ifølge NRK klarte mange seg bra her i landet. Jeg er glad på deres vegne.

Kilder:

2 kommentarer

Filed under I dag i historien

15. oktober 1968: Når skolesystemet vil indoktrinere barn og unge

«Ekstreme ideologier vil alltid forsøke å få innpass i skolesystemet for å kunne indoktrinere barn og unge,» advarte den kloke Aftenposten-spaltisten Andreas C. Halse tidligere denne uken. «De lærer folk å hate,» skrev Halse som også er leder i Svenssonsstiftelsen. Han viser til det som skjer i vårt naboland Sverige.

Men indoktrinering av barn har en lengre historie i verden. Et eksempel på det finner vi i brevet som Nord-Vietnams president Ho Chi Minh sendte til landets lærere denne uken for 50 år siden. I brevet datert 15. oktober 1968 krevde han at de nordvietnamesiske lærerne og elevene i skolen skulle ha «absolutt lojalitet til revolusjonen, uinnskrenket tro på [kommunist]partiets ledelse, vilje til å påta seg enhver oppgave tildelt av partiet og folket».

Ho Chi Minh var populær blant radikaliserte ungdommer i Vesten den gangen. Men sett utenfra var Hos brev et godt eksempel på hjernevasking. Det nordvietnamesiske regimet skapte myten om at Ho Chi Minh, kommunistpartiet og folket var ett. Ikke helt ulikt propagandaen under Hitlers regime: «ein Volk, ein Reich, ein Führer«. Hitler krevde absolutt lojalitet hos sine undersåtter.

I motsetning til Nord-Vietnams indoktrineringssystem, valgte den sørvietnamesiske skolen å utdanne elever til å tro på frihet og demokrati og til å avvise at mennesker er midler for noen ideologi. Det kan man lese i en nylig publisert artikkel av Olga Dror om utdanningsinstitusjonene i Vietnam under krigen.

«Vi har ikke råd til naivitet i møte med ekstremisme,» konstaterte Andreas C. Halse. Jeg er enig med ham.

Kilder:

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien

Sør-Vietnam i glemselens og erindringens politikk

Når historien om Vietnamkrigen skal fortelles, hvem skal erindres, hvem skal nevnes og hvem skal glemmes?

Dagens pensumbøker på skolen viser en klar trend. Selv uten hjelp fra Donald Trump har vestlige historikere satt Amerika først i fortellingen om Vietnamkrigen. De følger amerikanernes blikk og gjenforteller deres versjon. Amerika som årsaken til krigen, og som skaperen av freden. Vietnamesernes rolle er nedtonet. Sør-Vietnams tøffe kamp for demokrati er altfor ofte glemt. Glemselens politikk gjelder ikke bare i norske lærebøker, men også i noen amerikanske lærebøker som jeg har kikket på.

Et lite håp ble nettopp tent i det solfylte California. Der godkjente delstatens guvernør Brown i helgen lovforslaget Senate Bill 895 (SB 895) som handler om pensumet i grunnskolen og videregående skole. Loven krever at delstaten skal inkludere vietnamesiske båtflyktningers perspektiver i skolepensumet.

Senator Nguyen

Californias senator Janet Nguyen sto bak lovforslaget om å inkludere sørvietnameseres perspektiver i pensumet i Californias skoler. Bildet fra http://www.janet2018.com

Senatet i California anerkjenner viktigheten av historien og erfaringen av mer enn 250.000 medlemmer av de sørvietnamesiske styrkene som ble sendt til «omskoleringsleirer» der over 20.000 mistet livet.

Opphavet til SB 895 hører til senator Janet Nguyen fra Garden Grove, en by i Orange County sør for Los Angeles. Lovforslaget ble introdusert i januar 2018 og endelig vedtatt den 22. september 2018. Loven gjelder ikke bare vietnamesere, men også kambodsjaneres folkemordshistorie og  historien til Hmong-folket.

Kan Norge følge etter?

Referanser:

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Sør-Vietnam

Vietnams president er død

NTB og Aftenposten meldte i går at Vietnams president Tran Dai Quang er død. Han ble 61 år gammel. Tidligere sikkerhetsminister Quang ble valgt som Vietnams president i 2016. Han var en av landets tre mektigste ledere, sammen med kommunistpartileder Nguyen Phu Trong og statsminister Nguyen Xuan Phuc.

Sverige Radio tok opp president Quangs arbeid mot menneskerettigheter:

President Quang var en hårdför man. Arvet efter President Quang är en flerårig nedmontering av de mänskliga rättigheterna i Vietnam. Under hans tid som president sedan 2016 har fler politiska fångar fängslats än någonsin under fredstid i landet.

I enpartistaten Vietnam har Quang länge funnits i den absoluta toppen. Som tidigare polisgeneral har han under sin tid i maktens korridorer sett till att ministeriet för Internsäkerhet har växt till ett av landets största och kraftfullaste. Något som på många sätt har påverkat det vietnamesiska folkets vardagsliv. Det genom ett ökat antal polisövergrepp mot befolkningen, ökad korruption och hårdare lagar om offentliga möten och yttrandefrihet på sociala medier.

Kilde: https://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=83&artikel=7048374

Legg igjen en kommentar

Filed under Hanoi-regimet

FN søkte fakta om Sør-Vietnam i 1963

I 1963 gikk det rykter om manglende respekt for menneskerettigheter i Sør-Vietnam. FN sendte i oktober 1963 en delegasjon til Sør-Vietnam for å undersøke situasjonen. Gjestene ankom Saigon en uke før kuppet som veltet Ngo Dinh Diems regime. Men FN-delegasjonen fikk snakke med Diem og Nhu før brødrene ble drept i kuppet.

Her kan man lese rapporten Report of the United Nations Fact-Finding Mission to South Viet-Nam. Den er også oversatt til vietnamesisk og kan finnes på nettet: Bản Tường Trình (BTT) của Phái Bộ LHQ Đi Tìm Sự Thật tại Nam Việt Nam – 1963 (Toàn Văn) Nguyễn Văn Thực dịch. Jeg vet ikke om FN var like ivrig på å undersøke situasjonen for menneskerettigheter i Nord-Vietnam på samme måte.

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Sør-Vietnam