SOUTH KOREAN TROOPS IN THE VIETNAM WAR

Blogginnlegget gir litt informasjon om Sør-Koreas engasjement som Sør-Vietnams allierte i Vietnamkrigen.

Världsinbördeskriget

National Interest on April 25, 2020, reviewed Charles M. Hernández, ”Mercenaries in the Vietnam War: Washington’s Hiring of South Korean Soldiers” (Washington DC: Amazon Publishing, 2020), 75 pp., $5.99.

South Korea during the Vietnam War provided over 300,000 troops. They suffered around 5,000 deaths. Other U.S. allies sent smaller contingents: Australia 60,000 (521 deaths), Thailand 40,000 (321 deaths) and New Zealand over 3,000 (37 deaths). The Philippines and Taiwan also contributed.

For excerpts from the review see below:

[The author is] a captain in the 3rd U.S. Infantry Regiment, also known as The Old Guard. …he has written a short work entitled Mercenaries in the Vietnam War: Washington’s Hiring of South Korean Soldiers, which covers a part of that particular conflict’s history that is usually omitted from most discussions.

…ROK soldiers were deployed perhaps more productively than their American counterparts: their favored small-unit operations were better fit for the Vietnamese…

Vis opprinnelig innlegg 310 ord igjen

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien

Covid, Vietcong og Tet-offensiven

De lange strengene med kinaputter som var hengt opp foran husene, blandet seg med smatrende maskingeværild i en eksplosjon av lyd og farge. Slik beskriver den vietnamesisk-kanadiske forfatteren Kim Thúy Tet-offensiven i 1968 i sin selvbiografiske roman (Ru, Perlebekk forlag 2011). Kinaputter fungerer vanligvis som øredøvende applaus i store feiringer som ved nyttår og bryllup, men har siden vietnamesisk nyttår 1968 fått en annen assosiasjon i tillegg.

Ordet «Tet-offensiven» ble antakelig oppfunnet av vestlige skribenter. Sørvietnameserne kaller hendelsen i 1968 for Tết Mậu Thân, som betyr nyttårsfeiring i apens år. Uttrykket betegner en traume i deres minne, på samme måte som «9. april» og «22. juli» hos nordmenn. Som vi husker fra Vietnamkrigen, gikk kommunistene da til samordnet angrep på en rekke sørvietnamesiske byer mens sivilbefolkningen var midt i den tradisjonelle nyttårsfeiringen.

Har Tet-offensiven noe med koronasituasjonen å gjøre? Tydelig ja, i Vietnam. Der sammenlikner statsminister Nguyễn Xuân Phúc landets tilsynelatende seier mot koronaviruset med «den store våroffensiven». Sammenlikningen ble omtalt av journalistene Chris Humphrey og Bac Pham i Hanoi, Vietnam, som assosierer offensivmetaforen med Tet-offensiven i 1968.

Bruken av offensivmetaforen i koronakrisen er etter min mening uheldig. Hvorfor? Først og fremst fordi metaforen dreier seg om angrep, og ikke forsvar. I 2020 er det koronaviruset som angriper oss, og er på offensiven. Vi samler kreftene for å slå ned viruset. I 1968 var det kommunistene som sto bak Tet-offensiven. De gikk til angrep på fredelige byer i Sør-Vietnam og rammet sivilbefolkningen. Sørvietnameserne våknet opp og slo tilbake.

Offensivmetaforen lover ikke så godt når man tenker på utfallet av Tet-offensiven. Da led kommunistene et sviende tap. Blodfargen finner vi også i Kim Thúys poetiske bilde av offensiven: «fragmenter av kinaputter som var sprengt i tusen biter, farget jorden rød som et dryss av kirsebærblomster, eller som blodet fra to millioner oppmarsjerte soldater spredt ut over byer og landsbyer i Vietnam

Kommunistene ble jaget ut av de fleste sørvietnamesiske byene i løpet av noen få dager. Kun i Hue klamret de seg fast i fire uker før de måtte trekke seg ut. Under sin korte okkupasjon av keiserbyen klarte de å drepe tusenvis av sivilbefolkningen, noe som er kjent som Hue-massakren. Jeg håper at dagens befolkning i Vietnam lykkes i kampen mot koronaviruset og at de ikke skulle lide så mye tap som kommunistenes i Tet-offensiven.

Statsminister Phúcs offensivmetafor vitner derfor om en smule historieløshet. Hvis han sammenlikner koronakampen med Tet-offensiven, kjenner han antakelig lite til at sivilbefolkningen ble hardt rammet og at kommunistene ble jaget vekk. Statsminister Phúc var 14 år gammel og befant seg i Nord-Vietnam i 1968. Kanskje tror han på kommunistenes propaganda om at de vant Tet-offensiven.

Men det er også mulig at pressen mistolker ham. Det er de nevnte journalistene Chris Humphrey og Bac Pham som omtalte statsminister Phucs offensivmetaforen som «a deliberate reference to the crucial 1968 Tet Offensive carried out by the Viet Cong.» Men herr Phuc kan ha ment noe annet. Det er i så fall pressens manglende innsikt i historien som knytter offensivmetaforen til Tet-offensiven. For mange av dagens journalister er Tet-offensiven et klingende ord som er rippet for det historiske innholdet.

Leserne som ønsker å vite mer om Tet-offensiven, kan bl.a. lese blogginnlegget TET-OFFENSIVEN – MILITÆR SEIER – POLITISK NEDERLAG, som jeg synes sammenfatter hendelsene i 1968 på en god måte.

Kilder:

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Militærhistorie

17. april: 75 år siden den første vietnamiseringen ved Trần Trọng Kim 1945

På denne dag: I dag er det 75 år siden Trần Trọng Kim (1883–1953) dannet den første vietnamesiske regjeringen etter vel 60 år under fransk herredømme. Han var statsminister i denne regjeringen i fire måneder. Men disse fire månedene våren 1945 etterlot seg minneverdige spor i Vietnams moderne historie.

Vi er tilbake til andre verdenskrig. I norske lærebøker står det ofte at Vietnam ble okkupert av japanere. Men lærebøkene sier ikke noe om hvor franskmennene var blitt, som hadde okkupert hele Vietnam i over 60 år. Hadde de gått i dvale, eller dratt hjem til Frankrike som ble styrt av Hitler?

Riktignok stasjonerte Japan sine militære styrker i Vietnam siden juni 1940. Parallelt ble de fleste franskmennene i Vietnam under andre verdenskrig. Noen gikk til kontorjobb, andre drev plantasjer. Noen krevde inn skatt fra vietnamesere mens andre arresterte patriotiske borgere som ble mistenkt for å være antifranske.

Hvorfor var franskmennene i Vietnam i over seksti år? Angivelig for å «sivilisere» og «beskytte» vietnamesere. Mange franske trodde på den hvite rasens overlegenhet. Så veltet den andre verdenskrigen over og knuste franskmennenes retorikk. Franskmennene observerte at vietnameserne virket tydelig tilfredse når de hørte fortellinger om japanernes seire over europeere (Marr 1981, side 91).

Da japanerne den 9. mars 1945 styrtet den franske kolonimakten i Vietnam i et kupp, kastet vietnameserne av seg den franske tvangstrøyen. Keiser Bao Dai kansellerte straks avtalene som hadde gitt Frankrike herredømme over Vietnam. Samtidig erklærte han at Vietnam var et uavhengig land i det japanske samveldet. Han ga også den kjente historikeren Trần Trọng Kim i oppdrag å danne en vietnamesisk regjering.

Les også: Juli 1945: frihetenes uke

Den pensjonerte rektoren, læreren og skoleinspektøren Trần Trọng Kim var egentlig mest kjent som forfatter. Han hadde utgitt historieverket om Vietnams historie, Viet Nam Su Luoc. Da han i 1943 hørte at franske politifolk var på vei til å arrestere ham, søkte han ly hos japanere. Han fikk komme seg til Singapore i 1944, og reiste tilbake til Vietnam etter at de franske hadde blitt styrtet (Trần Trọng Kim 2015, s. 26). Inntil da hadde han lite politisk erfaring.

Derfor ble det en av hans store utfordringer å danne en vietnamesiske regjering i april 1945 at det ikke fantes vietnamesere med regjeringserfaring. Forklaringen er enkel, for franskmennene ville ikke la vietnamesere styre sitt eget land. Trần Trọng Kim bestemte seg å rekruttere personer som var kjent for både høy utdanning og høy moral. Den 17. april 1945 overleverte han listen over regjeringsmedlemmene til keiser Bảo Đại, som godkjente forslaget. Regjeringen besto av Trần Trọng Kim som statsminister. De 10 ministere besto av 2 lærere, 4 leger, 4 jurister og en ingeniør (Phạm Cao Dương 2017, s. 87).

Som nevnt fikk de regjere landet i fire måneder. Likevel gjennomførte de etter min mening den viktigste vietnamiseringen i det 20. århundre. Landet skulle hete Vietnam, og flagget var hadde gul farge med røde striper, ikke helt ulikt Sør-Vietnams flagg senere. Skoler og gater som hadde franske navn, fikk vietnamesiske navn i løpet av denne korte perioden. Protektoratsskolen i Hanoi, der Kim hadde vært lærer, ble Chu Van An.

Regjeringen ga folket frihet til å danne organisasjoner, noe som hadde vært strengt kontrollert under fransk koloni. Samtidig prøvde regjeringen å løse problemet med sultedøden som bl.a. ble forårsaket av de alliertes bombinger av transportveiene. Vel å merke prøvde kommunistene under Ho Chi Minhs ledelse å ødelegge for den nye regjeringen.

Trần Trọng Kims regjering hadde samtidig noen svakheter som kan forklares av manglende regjeringserfaring. Likevel er det viktig å tenke på store positive endringer den etterlot seg etter at den ble oppløst i august 1945.

Một cơn gió bụi Trần Trọng Kim

Les også:

Kilder:

  • Marr, D. G. (1981). Vietnamese tradition on trial, 1920-1945. Berkeley, University of California Press.
  • Phạm, Cao Dương (2017). Trước Khi Bão Lụt Tràn Tới. Bảo Đại -Trần Trọng Kim và Đế Quốc Việt Nam, Truyền Thống Việt. https://www.amazon.com/Truoc-Khi-Bao-Lut-Tran/dp/0692948708
  • Trần, Trọng Kim. Một Cơn Gió Bụi. Saigon, Nhà xuất bản Vĩnh Sơn 1969.

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien

Hvis det ikke hadde vært krig

Hvordan hadde Vietnam utviklet seg om det ikke hadde vært krig i landet? Dette interessante spørsmålet fikk jeg fra en leser for over to uker siden. Et eventuelt svar på spørsmålet blir en kontrafaktisk historie. Ifølge Store Norske Leksikon er kontrafaktisk historie «hjelpevitenskap til historie hvor man beskriver et eller flere hypotetiske forløp etter å ha forutsatt at en historisk hendelse, for eksempel unionsoppløsningen i 1905, fikk en annen utgang enn den faktiske.»  Kontrafaktiske spørsmål er interessante fordi svarene viser oss hvordan tilfeldigheter og små beslutninger kan gi store konsekvenser.

I skrivende stund, påsken 2020 og midt i koronasituasjonen, er kontrafaktiske spørsmål ikke mindre relevante. Hva hadde skjedd hvis Sars-cov2 ikke hadde spredd seg? Hvor mange dødsfall ville man ha hindret hvis Kinas kommunistparti ikke hadde kneblet varslerne i begynnelsen, eller hvis verdenshelseorganisasjonen WHO hadde vært tidligere ute med å trykke på alarmknappen? Hadde vi reddet flere mennesker fra Covid-19 hvis ekspertene i Vesten hadde skjønt alvoret litt tidligere? Mens helsepersonell prøver å slå ned viruset, får vi vente med de endelige svarene inntil vi får kontroll på viruset.

I påsketiden kan det være aktuelt med et kontrafaktisk utsagn basert på fortellingene om beleiringen av Jerusalem år 701 før Kristus.  Assyrerkongen Sanherib beordret sin mannsterke hær til Jerusalem for å knuse den lille byen til judakongen Hiskia. Kong Hiskia forskanset seg i byen og sendte bud til Herren for å be om å bli frelst fra assyrerkongens hånd. Ifølge Bibelen gikk Herrens engel ut den natten og slo i hjel tusenvis av assyrerkongens tropper (Bibelens Andre Kongebok kapittel 19).

En alternativ forklaring på soldatenes massedød er at judakongen hadde stengt av kilden til rent vann slik at fienden som omringet byen, måtte nøye seg med forurenset vann. Omtalen av kong Hiskias forsvarstaktikk gjennom en vannkrig finner vi i Bibelens Andre Krønikebok kapittel 32. Ifølge historikeren William H. McNeill førte det infiserte vannet trolig til utbruddet av den svært smittsomme og dødelige sykdommen kolera som drepte assyrerkongens menn. Historikerens kontrafaktiske hypotese er at hvis Jerusalem hadde falt år 701 f.Kr., hadde ikke judaismen overlevd, og Vesten hadde ikke hatt kristendommen slik vi kjenner til den i dag. Da hadde vi ikke hatt påske. Slik kunne en epidemi endre historiens gang.

Går vi videre til det 20. århundre, har vi ulike kontrafaktiske scenarier i forbindelse med andre verdenskrig. Hvis det ikke hadde vært andre verdenskrig, hvordan hadde verden utviklet seg? Ville det vært fred, eller ville det vært andre kriger i stedet? Hva hadde skjedd hvis Hitler, etter seieren over Hellas i 1941, hadde invadert Tyrkia og den nære Østen for å sikre seg sårt tiltrengt olje før han han gikk til angrep på Sovjetunionen? Da ville Hitler hatt en større sjanse for å lykkes. Hadde USA vunnet over Japan hvis amerikanerne ikke hadde droppet de to atombombene?

Vietnamkrigen. Tilbake til det opprinnelige spørsmålet. Hvis det ikke hadde vært krig i Vietnam, ville det vært fred? Svaret er avhengig av hva slags premisser vi har. Vi kan begynne med delingen av Vietnam i 1954 da kommunistene tok over Nord-Vietnam mens antikommunistene tok over Sør-Vietnam. Vietnam var ikke eneste land som ble delt i to etter andre verdenskrig. Tyskland, Korea og Kina fikk samme skjebne.

Nord-Korea var først ute med å forsøke å «gjenforene» landet ved å gå til angrep mot Sør-Korea i 1950. Det ble Korea-krigen som varte fram til 1953, og som endte med en slags våpenhvile som har strukket seg til i dag. Som kjent kom amerikanske soldater inn for å forsvare Vest-Tyskland, Sør-Korea og Taiwan fra kommunistene i respektive land.

Hvis Nord-Vietnam ikke hadde gått til angrep og annektert Sør-Vietnam, hadde landet utviklet seg i en av følgende tre retninger. Nord- og Sør-Vietnam hadde forblitt henholdsvis kommunistisk og liberalt og senere blitt gjenforent på samme måte som Øst- og Vest-Tyskland. Alternativt hadde Nord- og Sør-Vietnam blitt som Kina vs. Taiwan, der Kina fortsatt har vært et diktatur under kommunistpartiet, men åpnet seg for markedsøkonomien mens Taiwan er blitt demokratisk. Det tredje alternativet er som i Korea: kommunistene i Nord-Korea forblir et diktatur med elendig økonomi, mens Sør-Korea har blomstret som en stabil demokratisk stat. Eller Nord- og Sør-Vietnam hadde utviklet seg i en helt annen retning. Uansett hadde man spart 3 til 4 millioner liv om Nord-Vietnam ikke hadde gått til krig mot Sør-Vietnam.

Hvis amerikanerne ikke hadde støttet Sør-Vietnam, og gitt at kineserne og sovjeterne sendte masse moderne våpen til nordvietnameserne slik de gjorde under Vietnamkrigen, ville nordvietnameserne sannsynligvis seiret over Sør-Vietnam. Da er det ikke usannsynlig at kommunistene i Vietnam hadde forårsaket massedød på samme måte som Mao gjorde i Kina på 1950- og 1960-tallet.

Andre land i Sørøst-Asia hadde blitt mer plaget av kommunistene. Det bekreftet Singapores avdøde statsminister Lee Kwan Yew i sine memoarer. Der skrev han at amerikanernes intervensjon i Vietnam hjalp nabolandene til å bekjempe kommunistenes væpnede opprør i den samme perioden. Da Sør-Vietnam falt i 1975, hadde nabolandene styrket seg mot kommunistene. Krigen i Vietnam hjalp på en måte nabolandene.

Men hvis amerikanerne hadde støttet Sør-Vietnam på en bedre måte ved å respektere og samarbeide med sørvietnameserne på like fot, noe som er usannsynlig, hadde Sør-Vietnam kanskje klart å stoppe kommunistene fra Nord-Vietnam. Når Nord-Vietnam så at de ikke kunne vinne, hadde de kanskje ikke sendt flere ungdommer til Sør.

Kilder:

 

 

 

 

2 kommentarer

Filed under Militærhistorie

26. mars: Jordreform i krig

Jeg håper at det står bra til med leserne. Jeg skriver dette innlegget mens de fleste land i Vesten er nedstengt på grunn av koronaviruset fra Wuhan, Kina. Noen sammenlikner dagens krise med krig. Regjeringen skal «slå ned» viruset som forårsaker Covid-19. Pandemien kommer til å gå over. Det er derfor lov å tenke på livets lyse sider også. I dag tenker jeg på et av lyspunktene i Sør-Vietnams 21 års historie.

Det er i dag 40 år siden den sørvietnamesiske presidenten Nguyễn Văn Thiệu underskrev loven «Åkerbrukeren har jord», eller «Luật người cày có ruộng» på vietnamesisk. Loven går ut på at staten eksproprierer jord fra storbønder og gir det til leiebønder som tidligere måtte betale for å leie dyrkbar jord. Å gjennomføre en jordreform er ikke lett i fredstid. Jeg beundrer derfor president Thieu som satt i gang jordreformen i 1970, midt i krigen, mens kommunistene fra Nord-Vietnam herjet i Sør og USA trakk sine soldater ut av Sør-Vietnam.

Men hvorfor var reformen nødvendig? Som kjent arvet Sør-Vietnam den skjeve jordfordelingen fra de franske koloniherrene. I 1930 dyrket leiebøndene 80 % av jordbruksareale (Phạm Cao Dương 1967: 113). Franskmennene forlot Vietnam etter Genève-avtalen i 1954 da landet ble delt i to. Både Nord- og Sør-Vietnam gikk i gang med omfordeling av jord. Nord-Vietnam valgte Maos brutale modell, mens sørvietnameserne gikk en annen vei.

Frimerker om jordreformen i Sør-Vietnam 1970

Frimerker som minnes jordreformen i Sør-Vietnam

President Ngô Đình Diệm i sør forsøkte med sin forordning nr. 57 (22. oktober 1956) å omfordele dyrkbar jord. Meningen var å ekspropriere jord fra 2.000 vietnamesiske og 100 franske jordeiere. Dissse kunne beholde 1.000 mål jord hver, mens resten, tilsammen 6.500.000 mål, skulle eksproprieres av staten. I 1967 hadde man klart å omfordele 2.750.000 mål jord til 130.000 familier, dvs. 10 % av leiebøndene. Ved ekspropriering fikk storbøndene kompensasjon i form av kontant og obligasjoner.

Jordreform i krigstid

I 1960- og  70-tallet sjonglerte sørvietnameserne mellom flere livsnødvendige oppgaver: å yte motstand mot kommunistenes invasjon fra nord, bygge opp et skjørt demokrati og gi jord til fattige leiebønder. På denne bakgrunnen vedtok president Nguyễn Văn Thiệu jordreformen i 1970. Idéen var på ingen måte ny, siden liknende jordreformer også ble gjennomført i Taiwan, Sør-Korea og Japan. Under president Thiệus jordreformsperiode på 5 år ble 77 % av leiebøndene jordeiere.

1930: 80 % av jord ble dyrket av leiebønder i Sør-Vietnam.

1975: 70 % av landsbybefolkningen var bønder som eide mellomstore gårdsbruk.

President Thiệu fikk naturligvis støtte fra de nye jordeierne, noe som var hans intensjon med reformen. Sytti prosent av landsbybefolkningen besto av bønder som eide mellomstore gårdsbruk. De eide tilsammen 80 % av jordbruksareale, 70 % av landbruksutstyr og 90 % av oppdrettsdyr i 1975. Etter at kommunistene vant krigen, påtvang de kollektivisering i Sør-Vietnam, noe som naturligvis møtte sterk motstand fra sørvietnamesiske bønder.

I 1988 vedtok det kommunistiske Vietnam en ny landbrukslov som ga opp kollektivt jordbruk. Bøndene fikk større frihet til å velge produksjonsmetode og bedre bruksrettigheter, selv om jord fortsatt var statens eiendom. Dermed er vi på vei tilbake til ønsket tilstand som i Sør-Vietnam før 1975.

 

Kilde:

 

 

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien, Sør-Vietnam

10. mars: Historiens mest dødelige bombetokt få har hørt om

På denne dag:

Vi betrakter ofte historiebøker som objektive fortellinger som det som har skjedd. Vi forventer at historikerne i beste fall kan dokumentere det de forteller om. Det er samtidig historikernes privilegier å ta opp mindre hendelser og tie om det som virkelig betød mye for mange mennesker.

Et eksempel på slike fortielser er at få bøker omtaler historiens mest dødelige bomberaid den 10. mars for 75 år siden. Det var da en amerikansk bombetokt slapp napalmbomber over Tokyo i Japan. Napalmbomber har de fleste voksne hørt om. De er brannbomber som pakkes i gelé for å kunne bore dypt i menneskekropper. De gir ofte assosiasjoner til Vietnamkrigen, til den 9 år gamle Kim Phúc som ble rammet av napalm i 1972. Men amerikanerne hadde brukt napalm under andre verdenskrig, lenge før Vietnamkrigens start.

Den 10. mars 1945 drepte amerikanske flyvere antakelig 100.000 personer, flere enn hver enkelt atombombe gjorde over Hiroshima (6. august) og Nagasaki (9. august). En forklaring på det høye dødstallet var at mesteparten av Tokyos innbyggere bodde i trehus som lett ble antent. Folk var i huset om natten da bombetokten kom. De amerikanske pilotene fløy lavt for å treffe sitt mål, som var innbyggerne i Tokyo.

Jeg kjenner ikke til at amerikanerne gjentok slike bomberaid under Vietnamkrigen der målet var å ramme sivilbefolkningen. Riktignok foretok amerikanerne mye strategisk bombing over Nord-Vietnam. Målet var å få kommunistene fra Nord-Vietnam til å slutte å angripe Sør-Vietnam. Bombingene rettet seg mot Nord-Vietnams oljeanlegg og annen infrastruktur. Man kan selvfølgelig diskutere amerikanernes treffsikkerhet. Effekten av en slik strategisk bombing er tvilsom i Vietnamkrigen.

Man kan bare spekulere på hvorfor bombetokten over Tokyo den 10. mars 1945 sjeldent er nevnt her i Vesten. En forklaring kan være at andre verdenskrig er sett på som en god krig, der brutale midler er mer akseptert. En annen forklaring var amerikanernes, og kanskje Vestens, syn på japanernes liv.

Les mer:

Les også på CNN: History’s deadliest air raid happened in Tokyo during World War II and you’ve probably never heard of it.

After_Bombing_of_Tokyo_on_March_1945_19450310

Slik så Tokyo ut etter amerikanernes bombetokt 10. mars 1945 som drepte 100.000 japanere. Kilde: wikimedia.org.

Fotnoter:

  • Var det 9. eller 10. mars 1945? Det var natt til 10. mars 1945, Tokyo-tid, mens det fortsatt var 9. mars i USA.
  • Var bomberaidet over Tokyo 10. mars 1945 historiens mest dødelige? Jeg baserer meg på estimatene: 100.000 drepte pga. napalm over Tokyo 9. mars 1945 mot 66.000 døde i Hiroshima 6. august og 39.000 døde i Nagasaki. Men jeg har sett høyere estimater for Hiroshi og Nagasaki. Store Norske Leksikon SNL oppgir det høyeste estimatet av dødstallet i Hiroshima, 200.000. 
  • Se antall døde og sårede etter atombombene over Hiroshima og Nagasaki på atomicarchive.com. Statistikkene: TABLE A: Estimates of Casualties
    • Hiroshima: Pre-raid population 255,000, Dead 66,000, Injured 69,000

    • Nagasaki: Pre-raid population 195,000 , Dead 39,000, Injured 25,000 

  • USAs offisielle estimat over antall døde og sårede etter Tokyo-bombingen, Hiroshima og Nagasaki, se «U. S. Strategic Bombing Survey: The Effects of the Atomic Bombings of Hiroshima and Nagasaki, June 19, 1946«, side 37.
U. S. Strategic Bombing Survey: The Effects of the Atomic Bombings of Hiroshima and Nagasaki, June 19, 1946

U. S. Strategic Bombing Survey: The Effects of the Atomic Bombings of Hiroshima and Nagasaki, June 19, 1946

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien, Militærhistorie

DDR 7 oktober – ett jubileum över en diktatur som föll

I dag är det 70 år sedan DDR grundades. 30 år sedan DDR-diktaturen genomförde sitt allra sista firade. Snart är det jubileum för en mur som föll. Hur kan man förklara detta absurda land?

Les den svenske journalisten Lena Breitners refleksjon over DDR og tyske båtflyktninger i Sverige: DDR 7 oktober – ett jubileum över en diktatur som föll

2 kommentarer

Filed under I dag i historien

14. juni: 70 år siden Staten Vietnam ble dannet

På denne dag:

Den 14. juni 1949 ble Staten Vietnam dannet. Det skjedde da den tidligere keiseren Bảo Đại ankom Saigon for å overta Sør-Vietnam som inntil denne dagen hadde vært en del av Frankrike. Bakgrunnen var Halong Bay-avtalen, eller Accords de la baie d’Along på fransk, fra 5. juni 1948, da Frankrike anerkjente Vietnams uavhengighet som en stat i den franske unionen.

Problemet med Halong Bay-avtalen var at den ikke inkluderte Sør-Vietnam. Etter at avtalen ble undertegnet, insisterte Bảo Đại på at Frankrike skulle gi fra seg Sør-Vietnam. Det gikk et år før han fikk ønsket oppfylt. Som statssjef dannet han Staten Vietnam i dag for 70 år siden. Han valgte flagget som senere ble kjent som Republikken Vietnams (Sør-Vietnams) flagg, med tre røde striper på gul bakgrunn.

Betydningen av Staten Vietnam har vært underkommunisert av mange vestlige historikere. Vietnameserne som ikke aksepterte kommunistregimet under Hồ Chí Minhs ledelse, så på Staten Vietnam som sin egen stat. Staten Vietnam heter Quốc Gia Việt Nam på vietnamesisk. Ordet “Quốc Gia” bruker vietnamesere senere som motparten til «cộng sản», eller kommunistene.

Selv om Frankrike på papiret anerkjente vietnamesernes selvstendighet, gikk det tregt med realiseringen. Men vietnameserne ga seg aldri. Først under president Ngô Đình Diệm at sørvietnameserne klarte å sparke ut franskmennene som hadde klamret seg til makten over Sør-Vietnam.

Staten Vietnam hevdet kontroll over hele Vietnam i konkurransen med Hồ Chí Minhs stat. Etter Geneve-avtalen i 1954 fikk Ho Nord-Vietnam, mens «phe Quốc Gia » fikk Sør-Vietnam og omdøpte landet til Republikken Vietnam under president Ngô Đình Diệm . Kommunistene vant dessverre Vietnamkrigen i 1975 og la hele landet under et diktatur.

2 kommentarer

Filed under I dag i historien, Sør-Vietnam

Identitet og transnasjonal orientering hos vietnamesere i nytt hjemland

Viet Thanh Nguyens bok Flytkningene ble nylig utgitt på norsk. Boken fikk stort sett god anmeldelse i norske medier. Selv liker jeg godt hans bøker.

Pulitzerprisvinneren skrev nylig en artikkel i Time Magazine der han reflekterer over det å være vietnamesisk og amerikansk. Hvordan forholder han seg til sitt gamle hjemland Vietnam der han bodde i fire år? Artikkelen anbefales:

I Love America. That’s Why I Have to Tell the Truth About It.

I was made in America but born in Vietnam, and my origins are inseparable from three wars: the one the Vietnamese fought against the French; the one the Vietnamese fought against each other; and the one the U.S. fought in Vietnam.

eller

My first name is that of the Vietnamese people, whose patriotic mythology says we have suffered for centuries to be independent and free. And yet today Vietnam, while being independent, is hardly free. I could never go back to Vietnam for good, because I could never be a writer there and say the things I say without being sent to prison. So I choose the freedom of America, even at a time when “love it or leave it” is no longer just rhetorical.

Flyktningene av Viet Thanh Nguyen, oversatt til norsk av Hilde Lyng

Les anmeldelsene av boken:

3 kommentarer

Filed under Sør-Vietnam

19. oktober 1968: Tilstandsrapporten og flyet fra Saigon

På denne dag: Hvordan så den sørvietnamesiske hovedstaden ut i dag for 50 år siden? Den 19. oktober 1968 ble en gruppe barnehjemsbarn satt på et fly i Tan Son Nhut lufthavn og sendt til Norge, ifølge en reportasje på Dagsrevyen tidligere denne uken. Samme dag sendte USAs ambassadør Bunker sitt ukentlige telegram til president Johnson der vi kan lese om tilstanden i landet.

Vi er i 1968, året med den såkalte Tet-offensiven. Tet er vietnamesisk nyttår. Vietnameserne feirer Tet som om det var julaften og 17. mai samtidig. Men nyttårsfeiringen i 1968 var ikke som andre nyttårsfeiringer. Det ble et overraskende angrep fra kommunistene som rammet den sivile befolkningen i de fleste provinshovedsteder i Sør-Vietnam.

«Tet-offensiven» var en kritisk hendelse for sørvietnameserne i min generasjon og selvsagt for dem som er eldre enn meg. Sørvietnameserne kaller ikke hendelsen som «Tet-offensiven», men kun med datoen «Tet Mau Than». På samme måte som når man kaller merkedagene 9. april, 11. september og 22. juli.

Det første angrepet kom i slutten av januar 1968, like overraskende som både 9. april, 11. september og 22. juli samtidig. Kommunistenes offensiv tok mange liv i Sør-Vietnam. I Vesten sier mange at Tet-offensiven snudde opinionen og at stadig flere i Vesten fikk sympati for Nord-Vietnam. I Sør-Vietnam skjedde det motsatte. Angrepet mobiliserte den sørvietnamesiske befolkningen. Byfolk fikk se kommunistenes brutalitet. Som kjent ble kommunistene under Nord-Vietnams ledelse slått ned i løpet av noen uker.

Men kommunistene ga seg ikke. De samlet styrkene og prøvde seg igjen i mai-juni, og igjen i august-september. Hver gang ble de ytterligere svekket. De trakk seg endelig tilbake til sine baser i Kambodsja og Laos.

Hue-massakre1

Levninger etter Hue-massakren begått av Hanois styrker under «Tet-offensiven» i 1968.

I telegrammet USAs ambassadør Bunker sendte til president Johnson i dag for 50 år siden, fortalte Bunker at Sør-Vietnam på mange måter hadde kommet seg, både politisk og militært. Politisk var det et år siden Thieu ble valgt som president i et valg som etter min mening var det hittil mest demokratiske valget i Vietnams historie. Det var bemerkelsesverdig at den tidligere generalen Thieu nå lærte å følge de konstitusjonelle spillereglene.

En av Thieus støttespillere var den populære statsministeren Tran Van Huong. Huong hadde bakgrunn som lærer. Som statsminister satte han bl.a. i gang en effektiv anti-korrupsjonskampanje. Ifølge Bunker fjernet Thieu både korrupte ledere og militære ledere, som f.eks. general Le Nguyen Khang, som ikke støttet konstitusjonelt demokrati. Sør-Vietnam tok små skritt til demokratiet.

Militært var sørvietnameserne på offensiven. Kommunistene ble svekket med tap av mange liv. Mange av de gjenlevende som hadde vært hemmelige agenter (nam vung) ble avslørt. Statsminister Huong lyktes også med å mobilisere ungdommer til å slutte seg til de sørvietnamesiske selvforsvarsstyrkene (Nhan dan tu ve).

Den humanitære siden fikk lite oppmerksomhet hos vestlige journalister. Gitt den kritiske situasjonen er jeg imponert over hvor raskt sørvietnameserne hjalp krigsofrene til å komme tilbake til det normale livet så raskt.

I en slik situasjon prøvde Sør-Vietnams venn og leder i Komiteen for Sydøst-Asia,  Torbjørn Jelstad, sammen med sine medarbeidere Per Flatabø og Eva Gundersen, å redde noen få av Saigons foreldreløse barn. Da nordmennene kom til Saigon i oktober 1968, lot de seg kanskje lite imponerte over hva Saigon-befolkningen hadde klart å komme seg gjennom etter kommunistenes gjentatte angrep. Nordmennene så kontrasten til fredelige Norge. Men hva annet kunne man forvente seg å se i Saigon oktober 1968, eller Ground Zero i New York noen måneder etter 11. september. Uansett rakk nordmennene å plukke ut de heldige barna og sette dem på flyet som forlot Saigon den 19. oktober 1968. Barna fikk et nytt liv i Norge. Ifølge NRK klarte mange seg bra her i landet. Jeg er glad på deres vegne.

Kilder:

2 kommentarer

Filed under I dag i historien