Det glemte Vietnam

Av Frank Bjerkholt, 2009:

Da Frankrike trakk seg fra Indokina i 1954 ble Vietnam ved en internasjonal konferanse delt i to, som en foreløpig ordning inntil frie valg skulle holdes i hele landet. Både Sovjet og Kina støttet delingsplanen. Men det nordvietnamesiske kommunistparti Viet-Minh under Ho Chi Minh hadde sin plan om å overta hele landet, som Nord-Korea i sitt tilfelle. Delings- og fredsplanen kom derfor aldri til virkeliggjørelse. Kommunistene kunne jo ikke risikere frie valg.

Nasjonalistbevegelsen hadde samlet bekjempet den japanske okkupasjonen og fortsatte mot den franske kolonimakten. Ho Chi Minh hadde til å begynne med bred støtte.

Men han var først og fremst kommunist og måtte kvitte seg med rivaler og reformister. I Nord-Vietnam begynte de som vanlig med en jordbruksreform, med eliminering av de vedtatte 5 % av befolkningen. Også her fulgte en hungersnød med et ukjent antall ofre.

Det regnes med 50.000 likvideringer under denne reorganiseringen av landbruket (1). Det lå omtrent på det kinesiske nivå, prosentvis. I tillegg ble rundt 70.000 sendt i leir. Majoriteten av disse vel 100 000 var nasjonalister, men altså ikke troverdige for partiet. Senere, i midten av 60-tallet, ble den sovjetiske ”revisjonismen” en utfordring, og hundrevis av partifunksjonærer eliminert som prosovjetiske, for øvrig som i Kina.

En spesiell aksjon ble rettet mot intellektuelle som ble sendt i leir for å bli ”reformert”. En bok kom ut med tittelen ”Jeg opplevde det kommunistiske helvete i Vietnam” (2).

600.000 flyktet til den sydlige sonen, der en republikk avløste keiserdømmet. Syd-Vietnam ble anerkjent som stat av de fleste vestlige land, men ingen i vest anerkjente Nord-Vietnam, siden det ikke ville godta fredsplanen med frie valg under internasjonal kontroll i begge sonene.

Allerede på 50-tallet bestemte Hanoi seg for å starte krigen i syd og begynte å infiltrere styrker, for det meste ubemerket gjennom Kambodsja og Laos. Dermed kunne Hanoi i god tid forberede storkrigen uten å gå over den demilitariserte sonen og slik skjule at krigen var startet.

Erfaringen fra Korea tilsa en annen taktikk for Hanoi geriljakrigen. For å tildekke operasjonen, ble det opprettet en proforma ledelse i syd, en såkalt frigjøringsbevegelse under navnet FNL eller Vietcong, og en provisorisk administrasjon, PRR. Denne etableringen fikk støtte fra grupper som var misfornøyde med Saigon-styret og kunne fortone seg som en nasjonal bevegelse. Men det var foreløpig. At dette bare var spillfekteri kom for en dag da Hanoi-divisjonene inntok Saigon i 1975. Da ble disse sydlige organene oppløst over natten. Det var Hanoi som hadde ført ordet fra starten av. Den etter hvert utbredte oppfatning i vest av Vietcong som en sydlig frigjøringsbevegelse, var ren illusjon.

Infiltrasjonen i syd førte med seg nyordninger i områder der nordstyrkene vant frem. Prinsippet var å eliminere alt av ledelse fra det gamle regime. I hver landsby som ble tatt, ble alt av administrativt personell likvidert, det være en ordfører, en lege eller en munk. Det samlede antall sivile som Vietcong likviderte for å danne basis for det kommunistiske styre, er anslått til over 36.000. (3)

En affære som avslørte tendensen var den såkalte Tet-offensiven i 1968. Hanoi-styrkene erobret byen Hue der 3.000 sivile ble myrdet etter oppsatte lister over uønskede. Offensiven ble stanset foran Saigon – men den kostet Hanoi så store tap at det nå trengte en pause. Neste etappe ble dermed forhandlinger om en våpenhvile som kom i stand i 1973 der de to aktører, Henry Kissinger og Le Duc Tho, endog fikk Nobels fredspris, i håp om at partene ville fortsette i samme spor. Men Le Duc Tho sa nei til prisen. For Hanoi var avtalen bare en pause for opprustning til neste offensiv. Den kom to år senere. Slik kan en fredspris være helt forgjeves, gitt av et forum som ikke fulgte godt nok med.

USA oppfattet Vietnam som en gjentakelse av Korea, i et mønster av kommunistisk ekspansjon, og president Kennedy startet opp assistansen til Saigon. Men det viste seg med årene at det ikke var brukbart å bekjempe en geriljabevegelse ved hjelp av store troppestyrker og bombefly. USA tapte fordi det ikke var lagt opp til en holdbar strategi – til forskjell fra Korea.

Den internasjonale opinion reagerte i begynnelsen mot Hanois angrep sydover og dermed bruddene på den internasjonale avtalen av 1954. For eksempel kunne man i Arbeiderbladet lese om «Nord-Vietnams uopphørlige aggresjon mot Syd-Vietnam med sikte på å legge det under kommunistisk herredømme». (4) Få år senere var stemningen snudd trill rundt, takket være intens propaganda. Ikke minst Tet-offensiven virket lammende på en amerikansk opinion, som nå bare ville trekke seg ut og hjem.

Den forfeilede amerikanske strategi og den langvarige krigen ga venstresiden anledning til å mobilisere en bred antiamerikansk kampanje, støttet av amerikanerne selv, siden det var vernepliktige rekrutter som døde i tusentall i en tilsynelatende håpløs krig. Det måtte ende galt, spesielt da USA under president Nixon med sitt Watergate ikke var i stand til å etterleve punktene i fredsavtalen av 1973, bl.a. militær støtte, særlig flystøtte, til Saigon-regimet. Det ble overlatt til seg selv – lite i stand til å stå mot den etter hvert enorme Hanoi-armeen med fullverdig sovjetisk krigsutstyr.(5)

Da Hanoi-regimet overtok i syd, kunne man etter massakrene i Hue frykte en fortsettelse. Men overgangen ble mildere. Allikevel gjentok den vanlige prosess seg. Representanter fra det gamle regimet ble omgående likvidert og minst 500.000 andre sendt i arbeidsleir for å omskoleres, blant dem hundrevis av buddhistmunker, med en dødsprosent på 80, med andre ord utryddelsesleire. Og fengslene ble fullstappet, der cellene for 20 fanger ble fylt med 70-80. (6)

Så fikk vi ”båtfolket”, de 300.000 som flyktet fra redslene i småbåter til havs i håp om å bli tatt opp av et skip, og ble reddet. Men hvor mange i tillegg omkom på havet? Like mange? 200.000 vietnamesere av kinesisk avstamning tok seg over til Kina. 140.000 kom seg unna sammen med amerikanerne. Vi nærmer oss altså en million flyktninger, mens ingen flyktet fra landet under krigen.

Det er ingen tvil om at sørvietnameserne, i likhet med sørkoreanerne, hadde håpet at amerikanerne ville ha greid oppgaven, til tross for utbredt misnøye med egne regimer, begge steder. Men alternativet var verre. Forfatterinnen Duong Thu Huong, medlem av partiet og aktiv under krigen, ble ekskludert, arrestert og havnet i eksil da hun begynte å skrive om det «helvete» hun opplevde i det nye regime. En av hennes bøker er endog kommet ut på norsk. (7)

Krigen kostet enormt i menneskeliv. 670.000 nordvietnamesiske soldater mistet livet og 220.000 sydvietnamesiske. 56.000 amerikanere omkom, (mot 50.000 i Korea). 250.000 sivile vietnamesere i syd ble dødsofre og i nord omkom 60.000 sivile, mest som følge av bombetoktene.

Fra boka:
Urett foreldes ikke. Euro-forum 2009. ISBN: 8299522951

Referanser:
1. Le livre noir du communisme. (The black book of communism)
2. Gerard Tongas. J’ai vecu dans l’enfer communiste au Nord du Vietnam. Paris 1960.
3. Hosmer ST. Vietcong repression. Rand Corp. ARPA 1970.
4. Arbeiderbladet 11.3.65
5. En nærmere redegjørelse for den vietnamesiske historie gis i min bok «Vietnam, det store bedraget«, Gyldendal 1980. Bl.a. kan man her lese om hvordan Norsk Utenrikspolitisk Institutt mistet gangsynet i sin beskrivelse av situasjonen ved 73-avtalen. Stemningen var så oppskaket at det akademiske miljø vanskelig anla nøkterne kriterier.
6. Le livre noir du communisme. (The black book of communism)
7. Duong Thu Huong. De blindes paradis. Pax. Oslo 2003.

Legg igjen en kommentar

Filed under Media og Vietnamkrigen, Norsk holdning til Vietnamkrigen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s