Monthly Archives: juni 2010

Geneve-avtalen i 1954 som milepæl

Bakgrunnen for avtalen

Geneve-avtalen i 1954 er ofte nevnt som en viktig milepæl for Vietnamkrigen. Den delte Vietnam i to gjennom en våpenhvileavtale. Innholdet likner på avtalen som ble signert året før og som delte Korea i to etter Koreakrigen.

Geneve-avtalen er en militær avtale med intensjonen å skape våpenhvile mellom de to stridene partene i Vietnam i 1954: Den franske unionen på den ene siden og Viet Minh, ledet av kommunistene, på den andre siden.

Det er viktig å skille mellom Genevekonferansen og Geneveavtalen. Genevekonferansen ble holdt fra mai 1954 etter at franskmennene kapitulerte i slaget ved Dien Bien Phu. Deltakende land inkluderer de fire aktørene i Indokina (den kommunistiske Viet Minh, den nasjonalistiske Vietnam, Laos og Kambodsja) samt Frankrike og de fire stormaktene USA, Storbritannia, Sovjetunionen og Kina. Som resultater av Genevekonferansen ble det signert 3 våpenhvileavtaler: en for Vietnam, en for Laos og en for Kambodsja.

Geneveavtalen for Vietnam ble signert den 20. juli 1954 av to parter: Den franske brigadier-generalen Henri Delteil som representerte den franske unionens styrker og brigadier-general Tạ Quang Bửu som representerte Viet Minh.

Sammendraget av Geneve-avtalen 1954

Avtalen inneholder 47 paragrafer fordelt på 6 kapitler. Kort fortalt dreier Geneveavtalen seg om:

  • våpenhvile mellom den franske unionen og Viet Minh
  • slutt på militære angrep på hverandre
  • deling av Vietnam i to selvstendige stater adskilt ved den 17. breddegraden
  • regrupperinger hvor tilhengerne av kommunistene skulle reise til Nord-Vietnam og de som ikke ville leve under kommunistregimet i Nord kunne reise sørover i løpet av 300 dager etter at avtalen trådte i kraft
  • forbud mot å hindre fri ferdsel i løpet av 300 dagene som brukes til regrupperinger
  • forbud mot represalier
  • internasjonal kontroll av avtalen

Som følge av avtalen flyktet 1 miilion nordvietnamesere til Sør. Nasjonalistene i Sør-Vietnam fikk kontrollen over Sør-Vietnam etter at Frankrike trakk sine soldater fra Vietnam i 1955.

Valg?

I Cappelens lærebok i historie står det at ”avtalen var at landet skulle bli samlet ved frie valg innen to år” (Libæk og andre: Historie 3. Cappelen). Men det finnes ikke noe punkt i i den underskrevne avtalen som binder partene til et slikt valg. Et felles valg er nevnt i den endelige erklæringen som ingen skrev under. Nord-Vietnam, og senere Den sosialistiske republikken Vietnam under kommuniststyret, har aldri holdt noe demokratisk valg der opposisjoner er tillatt. Før fallet i 1975 holdt Sør-Vietnam flere demokratiske valg der opposisjoner er tillatt, unntatt kommunister som sørvietnameserne var i krig med.

Den underskrevne avtalen er militær og ikke politisk. Samtidig inneholder avtalen 47 paragrafer fordelt på 6 kapitler som er viktige å kjenne til og som sjeldent er nevnt i norske lærebøker og media.

Hvem brøt avtalen?

Påstander om brudd på avtalen ble fremsatt av både Nord- og Sør-Vietnam. Sør-Vietnam klaget på at Nord-Vietnam hindret folk i Nord som ønsket å flykte til Sør, og at Nord-Vietnam drev med represalier i sitt område.

Den internasjonale kontrollkommisjonen (ICC) som skulle overvåke avtalens gjennomføring, mottok klager fra Sør-Vietnam angående 985 bruddstilfeller der Nord-Vietnam hindret folks frie bevegelser etter 1954. ICC sendte klagene til Nord-Vietnam for kommentarer. I sin rapport i 1961 (7 år etter avtalen) klarte ikke ICC å trekke noen konklusjon om klagene.

Et åpenbart brudd på avtalen var ifølge Sør-Vietnam da Nord-Vietnam sendte sine soldater til Sør-Vietnam, først gjennom omveier i Laos og Kambodsja, deretter ved å krysse demarkasjonslinjen ved den 17. breddegraden i 1972.

Konklusjon

Det er viktig å kjenne til Geneveavtalen som bakgrunnen for Vietnamkrigen. Norske media og lærebøker viser ofte feilaktig tolking av avtalen når de mener at Sør-Vietnam brøt avtalen ved å ikke delta i valg. Samtidig ignoreres andre brudd på avtalen.

Kilde:

Avtalens tekst på engelsk: AGREEMENT ON THE CESSATION OF HOSTILITIES IN VIET-NAM, JULY 20, 1954.

On the question of communist reprisals in Vietnam. Anita Lauve Nutt. Consultant to The RAND Corporation, Santa Monica, California 1970.

MAJOR PROVISIONS OF THE 1954 GENEVA ACCORDS. Three Agreements on the Cessation of Hostilities for Vietnam, Laos, Cambodia

Avtalens tekst på fransk: Accords sur la cessation des hostilités en Indochine.

2 kommentarer

Filed under Militærhistorie

De blindes paradis nyanserer krigsbildet

Aldersmessig kunne hun vært en av sekstiåtterne. Den vietnamesiske forfatteren Dương Thu Hương er født i Nord-Vietnam i 1947. Tjue år gammel kastet hun seg ut i vietnamkrigen som medlem av Kommunistenes ungdomsbrigade som infiltrerte Sør-Vietnam. De skulle «frigjøre» sørvietnameserne. På den måten var hun også på de norske sekstiåtternes side, Hanois side, under Vietnamkrigen.

De nærmet seg krigens seier i april 1975. I Norge brøt landsmøtet i det norske arbeiderpartiet ut i trampeklapp da Bratteli kunne fortelle nyheten om at president Thieu trakk seg. 30. april kapitulerte sørvietnameserne. Dương Thu Hươngs kamerater i invasjonstroppen jublet i Saigon, men hun satte seg ned på fortauet i Saigon og gråt. Hvorfor?

«Det var fordi jeg følte at jeg hadde ofret min ungdomstid til ingen nytte«, forklarte hun et intervju med journalisten Dinh Quang Anh Thai i Viet Tide. Og hun berettet videre:

«Jeg ble sjokkert, ikke på grunn av de høye og svære bygningene i Sør-Vietnam, men fordi jeg så litteraturverkene som de sørvietnamesiske forfatterne kunne publisere i et fritt regime. Bøkene til forfatterne som jeg aldri hadde hørt om ble utstilt i bokhandlerne og på fortauer. Sør-Vietnam hadde masse mediautstyr som TV, radio, kassettspillere. Nordvietnameserne kunne bare drømme om det. Du må ikke glemme at i Nord-Vietnam kontrollerte staten avisene, radiokanalene og bøkene. Folk kunne kun høre på Hanois radio. Kun høytstående kadre kunne høre på den kinesiske kanalen Son Mao. Folket fikk bare høre på radioen på offentlig høytalere, dvs høre på kun en stemme.

Først i Sør-Vietnam innså jeg at det nordvietnamesiske regimet var barbarisk  fordi de stakk hull i folkets øyne for å gjøre dem blinde, og de la lokk på ørene deres. I mens kunne folk i Sør-Vietnam høre på hvilken kanal de ville … Det var et sivilisert regime. Det er bittert at et sivilisert regime tapte for et barbarisk regime. Det er forvirringen og misstaket i historien. Det var en dyr lærdom og den største feilen som det vietnamesiske folket har begått.»

Dương Thu Hương, og kanskje mange av de norske sekstiåtterne, trodde at sørvietnameserne ønsket å bli frigjort. Men Dương Thu Hương  oppdaget rett etter kommunistenes seier at hun og folket hadde blitt ført bak lyset av Hanoi-regimet. Hun sa det offentlig, ble derfor fengslet og måtte forlate landet. Jeg er usikker på at mange av de norske sekstiåtterne har oppdaget nyansen ennå. De kan i hvert fall ikke skylde på mangelen på TV og radioapparater her i Norge.

En av Huongs bøker er oversatt til norsk og heter «De blindes paradis». Det var ikke noe bibelsk paradis hun forteller om, men overgrepene som startet allerede fra 1950-tallet.

Aftenpostens journalist Ingunn Økland skrev følgende om boka:
«Boken skildrer en liten, fattig familie i Hanoi over en periode på omkring førti år, fra 1950. Også for denne familien medfører de kommunistiske jordbruksreformene i Nord-Vietnam indre splittelse og forringet levestandard.
Duong griper altså tilbake til tiden før Vietnam-krigen og gjenforeningen, og antyder at korrupsjon og tvang i kommunistpartiet ble satt i system allerede før «den amerikanske krigen» for fullt bryter ut i 1965. (Duong var for øvrig selv en av de første kvinnene ved fronten). Men «De blindes paradis» er forsiktig sosialrealisme sammenlignet med eksempelvis «Hellemyrsfolket» av Amalie Skram.» (Aftenposten 17.07.2003, side 11)

Ønsker du å lese hennes bøker, er «De blindes paradis» allerede oversatt til norsk.

Jeg håper at nyansene etter hvert får plass i norske lærebøker og media.

Kilde:

  • Intervjuet er skrevet på vietnamesisk, og dette avsnittet er oversatt til norsk:

Lần thứ nhất khi đội quân chiến thắng vào Sài Gòn năm 1975, trong khi tất cà mọi người trong đội quân chúng tôi đều hớn hở cười thì tôi lại khóc. Vì tôi thấy tuổi xuân của tôi đã hy sinh một cách uổng phí. Tôi không choáng ngợp vì nhà cao cửa rộng của miền Nam, mà vì tác phẩm của tất cả các nhà văn miền Nam đều được xuất bản trong một chế độ tự do; tất cả các tác giả mà tôi chưa bao giờ biết đều có tác phẩm bầy trong các hiệu sách, ngay trên vỉa hè; và đầy rẫy các phương tiện thông tin như TV, radio, cassette. Những phương tiện đó đối với người miền Bắc là những giấc mơ. Ông Thái đừng quên rằng, ở miền Bắc, tất cả mọi báo đài, sách vở đều do nhà nước quản lý. Dân chúng chỉ được nghe đài Hà Nội mà thôi; và chỉ có những cán bộ được tin tưởng lắm mới được nghe đài Sơn Mao, tức là đài phát thanh Trung Quốc. Còn toàn bộ dân chúng chỉ được nghe loa phóng thanh tập thể; có nghĩa là chỉ được nghe một tiếng nói.

Vào Nam tôi mới hiểu rằng, chế độ ngoài Bắc là chế độ man rợ vì nó chọc mù mắt con người, bịt lỗ tai con người. Trong khi đó ở miền Nam người ta có thể nghe bất cứ thứ đài nào, Pháp, Anh, Mỹ . . .nếu người ta muốn. Ðó mới là chế độ của nền văn minh. Và thật chua chát khi nền văn minh đã thua chế độ man rợ. Ðó là sự hàm hồ và lầm lẫn của lịch sử. Ðó là bài học đắt giá và nhầm lẫn lớn nhất mà dân tộc Việt Nam phạm phải.

http://www.thienlybuutoa.org/Misc/DuongThuHuong-PhongVan02.htm

3 kommentarer

Filed under Militærhistorie

Var Ngo Dinh Diem årsaken til vietnamkrigen?

President Ngo Dinh Diem ledet Sør-Vietnam i perioden 1955-1963. Han tok over Sør-Vietnam rett etter at landet fikk tilbake herredømme over sitt eget land etter 100 år under fransk kolonimakt. Franskvennlige generaler og religiøse sekter fortsatte å motarbeide ham. Franskmennene ville styrte ham. Men han klarte å samle Sør-Vietnam under ett rike.

I norske lærebøker beskrives han ofte som årsaken til krigen. Men man glemmer at de som startet krigen er de som sendte soldater fra Nord til Sør-Vietnam. Hvis Hanoi ikke hadde sendt sine soldater til sør, hadde det ikke vært krig. Se Sammendrag om Vietnamkrigen og Årsaker til den kalde krigen og Vietnamkrigen.

Holdninger påvirker persepsjonen

Norske lærebøker beskriver Diem som korrupt diktator. Men i virkeligheten levde han et asketisk liv som en ugift president. Trolig etterlot han seg ikke noe formue etter at han ble drept under kuppet i 1963. Men mange amerikanske journalister og militære og sivile medarbeidere hadde et negativt syn på ham og sørvietnamesere. Amerikanerne arvet en 150-års amerikansk tradisjon med å se ned på asiater. Nedlatende holdninger overfor sørvietnameserne kan spores tilbake til rasismen overfor kinesiske innvandrere i USA i 1800-tallet og samme holdning overfor japanere, kinesere og koreanere som amerikanerne hadde som fiender og allierte i 1900-tallet. Det sier i hvert fall litteraturprofessor Renny Christopher i sin bok «The Vietnam War the American War«.

Riktig nok hadde president Diems familiemedlemmer viktige politiske posisjoner i Sør-Vietnam. Men slike familierelasjoner i maktapparatet var ikke uvanlige i 60-tallet i Asia. Selv i Norge har vi Gerhardsen i 3 generasjoner, Bondevik og Stoltenberg i 2 generasjoner uten at det alene er noe tegn til korrupsjon eller nepotisme.

«Mange forfattere har oversett Diems innsats for å kle om gamle tradisjoner med moderne former, og hans besluttsomhet om å fremme en distinkt visjon for hvordan Vietnam blir en moderne nasjon», hevder historiker Ed Miller

Riktig nok begikk også president Diem flere politiske feil når man ser tilbake i ettertids klokskap. Men hvilke politikere i krig har ikke gjort det? Demokratiet var ikke perfekt under hans regime. Men hvilket regime var noen gang perfekt demokratisk to til sju år etter hundre år under kolonimakt? President Diem innførte den første demokratiske grunnloven i Sør-Vietnam, og han forbød polygami.

Media versus fakta og forskning

Ikke alle tror på mange amerikaneres dommer overfor ham. To doktoravhandlinger analyserte hans handlinger med historievitenskapelige kriterier. Jessica Chapmans avhandling vurderer folkeavstemnningen i 1955 som demokratisk der Diem vant over keiseren Bao Dai. Edward Millers avhandling (Harvard University) beskriver president Diem som visjonær, patriotisk og målrettet. President Diem bøyde seg ikke under amerikansk press.

Lærebøker

Mens norske lærebøker gjengir amerikanske journalisters overfladiske dommer overfor Ngo Dinh Diem, synes denne bloggeren at vitenskapelige arbeid og doktoravhandlinger ved anerkjente universiteter bør veie litt tyngre. President Diem bør få en uhildet dom. Norske lærebøker bør skrives om.

Kilde:

3 kommentarer

Filed under Norsk holdning til Vietnamkrigen, Sør-Vietnam