Monthly Archives: juli 2010

Kinesiske soldater og våpen til Nord-Vietnam

Norske lærebøker skriver lite om kinesiske soldater som deltok i vietnamkrigen. Den sparsomme skrivingen kan skyldes at historikerne, de fleste av dem amerikanske, selv visste lite om hvor mye hjelp nordvietnameserne fikk fra Kina. Men ny dokumentasjon er kommet som bekrefter det som andre har hevdet: flere hundre tusen kinesiske soldater var i Nord-Vietnam under krigen.

Hjelp fra Sovjet og Kina vs. USA?

Verken Nord- eller Sør-Vietnam kunne ført en langvarig krig uten støtte utenfra. Lederne fra begge sider søkte derfor aktivt hjelp hos sine mektigere allierte. Å søke hjelp utenfra, som også kalles å søke allianse, er ikke enestående for vietnameserne. Nordmennenes innsats under andre verdenskrig var kanskje stor, men krigen mot tyskerne kunne ikke vinnes uten hjelp fra England, USA og andre allierte. Heltene fra Telemark lyktes med sin spektakulære aksjon mot Vemork, men tungtvannsproduksjonen ble først innstilt etter at USA bombet anlegget.

Militær hjelp

I et tidligere innlegg skrev jeg om Kinas økonomiske hjelp til Nord-Vietnam under krigen. Hva med å sende soldater?

Allerede i 1957 begynte Kina å organisere de første stridsvogn-, ingeniør- og kampregimenter for Nord-Vietnam. Fra 1955 til 1963 mottok Nord-Vietnam militær hjelp fra Kina verd 247 millioner yuan. Hjelpen besto av 240.000 geværer, 2.730 artilleristykker, 15 fly, 28 krigsskip og andre utstyr. Bare i 1962 sendte Beijing 90.000 rifler og maskinsgeværer til Nord-Vietnam, nok utstyr til 230 infanteribatallioner.

Nordvietnamesiske ledere hadde hyppige besøk i Kina for å be om hjelp. Le Duan troppet i april 1965 opp hos Mao for å be om kinesiske tropper. Den 16. mai 1965 reiste Ho Chi Minh til Changsha for å ha møte med Mao. Formann Mao nikket og gav klarsignal. Allerede i juni 1965 trampet de første kinesiske soldatene inn i Nord-Vietnam.

Historikeren Stein Tønnesson har funnet ulike versjoner om hvem som tok initiativet til Kinas hjelp til Vietnam. Kommunistpartiets partisekretær Le Duan hevdet at Mao ville bygge veier og sende soldater til Vietnam, mens Le Duan kun ville ha materiell hjelp. Kinesiske kilder viste det motsatte: det var vietnameserne, først og fremst Le Duan og Ho Chi Minh, som ba om veier og kinesiske soldater (Tønnesson, 2001).

Mellom 1965 og 1968 dukket 320.000 kinesiske soldater opp i Nord-Vietnam. De besto av luftvernstropper, jernbanetropper og ingeniørtropper.

I tillegg fant våpen, ammunisjon og annet militært utstyr veien fra Kina til Nord-Vietnam. I perioden 1962 til 1966 flommet følgende militært utstyr fra Kina til Vietnam:

  • 270.000 geværer
  • 540 kanoner
  • 200 millioner geværkuler
  • 900.000 artillerigranater
  • 700 tonn eksplosiver
  • 200.000 sett uniformer
  • 4 millioner meter stoffer
  • og store mengder myggnett, regnstøvler, mat og kommunikasjonsutstyr

Hvorfor mottok Nord-Vietnam mer militær hjelp fra Kina enn Sovjet i første halvdel av 1960-tallet? En viktig faktor var Khrusjtsjovs politikk med fredelig sameksistens og voldsomme oppgjør med Stalins linje. Samtidig gikk Mao inn for voldelig revolusjon og oppfordret til økt aggresjon. Khrusjtsjov ble fjernet fra Sovjets ledelse i 1964 og erstattet med Brezjnev som ville styrke Sovjets posisjon i Asia. Sovjetunionen erstattet dermed Kina som hovedleverandør til Nord-Vietnams krigsmaskin. I 1968 mottok Nord-Vietnam mer militær hjelp fra Sovjet enn Kina.

Historiebøkene bør skrives om for å gi et helhetlig bilde av krigen!

Kilde:

  • Priscilla Mary Roberts: Behind the bamboo curtain: China, Vietnam, and the world beyond Asia. Stanford University Press 2006: 81. Sitering av publikasjon i 1989 i Beijing: Chinese Academy of Social Sciences Press
  • Tønnesson, S. (2001). Le Duan and the Break with China. Cold War International History Project Bulletin(12/13), 273-288.

Andre kilder om Kinas rolle i Vietnamkrigen:

  • Xiaoming Zhang. The Vietnam War, 1964-1969: A Chinese Perspective. The Journal of Military History, Vol. 60, No.4 (Oct., 1996), 731-762. (PDF) Har mange statistikker og tall
  • Chen Jian. China’s Involvement in the Vietnam War, 1964-69. The China Quarterly, no. 142 (June 1995).
  • Chen Jian. China and the First Indo–China War, 1950–54. The China Quarterly, no. 112 (March 1993)
  • Harish C. Mehta. Soviet Biscuit Factories and Chinese Financial Grants: North Vietnam’s Economic Diplomacy in 1967 and 1968 Diplomatic History (2012) 36 (2): 301-335
  • Qiang Zhai, China & the Vietnam Wars, 1954-1975 (Chapell Hill: University of North Carolina Press, 2000).
  • Qiang Zhai, “Transplanting the Chinese Model: Chinese Military Advisers and the First Vietnam War, 1950–54,” The Journal of Military History 57, no. 4 (October 1993): 689–715.

1 kommentar

Filed under Militærhistorie

Hvor fritt var Sør-Vietnam sammenliknet med andre land?

Noen mener at Sør-Vietnam (1955-1975) var et diktatur, mens andre mener det motsatte. Hvem har rett? Hvordan kunne man sammenlikne demokratiet på tvers av landene, uavhengig av egne og utenlandske journalister sine meninger? Som kjent pleiede kommunistene å kalle seg demokratisk (som tyske DDR eller Den demokratiske folkerepublikken Korea (Nord-Korea)) uten at de hadde et fritt system.

Organisasjonen Freedom House i USA har gjort et forsøk på rangering gjennom demokratiindekser (jevnfør FNs livskvalitetsindekser) og plasserer landene på basis av to brede kategorier: politiske rettigheter og sivile friheter. Freedom House har historiske tall fra 1973.

Rangering av land basert på graden av politiske rettigheter og sivil frihet, 1973.

Figuren viser at meget få land i Asia kunne anses som frie land i 1973. Sør-Vietnam var ikke et mønstergyldig demokrati, men ble vurdert som mer demokratisk enn Sør-Korea, Thailand, Filippinene og Singapore. Nord-Vietnam var ikke uventet plassert i verstinggruppen sammen med Nord-Korea, Kina og Sovjetunionen.

Hvorfor har mange et mindre positivt bilde av Sør-Vietnam? Det er mulig at inntrykket fra 1950-tallet brente seg fast i hukommelsen, selv om Sør-Vietnam gradvis bygget opp demokratiet. Et stort fremskritt var grunnloven i 1967 som gjorde slutt på militærregimet. Sør-Vietnam var et land som eksisterte i 21 år. Mye endret seg i løpet av årene. Man må justere persepsjonen deretter.

En annen forklaring er kanskje amerikanernes forventning. Mange unge amerikanske journalister kom til Vietnam i 50- og 60-tallet som første land utenfor USA. Amerikanerne i 50- og 60-tallet var ikke uten fordommer mot asiater. Alt amerikanerne så som ikke stemte med det amerikanske systemet, stemplet de som diktatorisk. Sånne persepsjoner satte seg fast hos dem og etter hvert hos historikerne.

Forklaring:

Politiske rettigheter betyr i følge Freedom House at folk fritt kan delta i politiske prosesser, mens sivile friheter innebærer ytrings-, organisasjonsfrihet og personlig selvbestemelse uten innblanding fra staten.

Kilde:
Freedom House: Freedom in the World Comparative and Historical Data.

2 kommentarer

Filed under Sør-Vietnam

Synet fra den andre siden

Den 30. april 1975 satt Hanoi-obersten Bui Tin i en av de tre stridsvognene som inntok presidentpalasset i Saigon. Som offiser med høyeste rank til stede tok han imot kapituleringen fra Sør-Vietnams president Duong Van Minh. Bui Tin oppdaget etter hvert at ledelsen i eget kommunistparti ikke holdt ord om forsoning. Bui Tin kritiserte sitt eget parti, hoppet av i 1990 og lever i eksil i Paris.

Her er utdrag av intervjuet hvor Bui Tin svarte på spørsmål fra Stephen Young, publisert i Wall Street Journal 1995:

Om hvordan krigen kunne vinnes

Spørsmål: Hvordan hadde Hanoi tenkt å vinne over amerikanerne?

BT (Bui Tin): Ved å kjempe en lang krig som ville knuse deres vilje til å hjelpe Sør-Vietnam. Ho Chi Minh sa: «Vi trenger ikke å vinne militære seirer, vi trenger bare å angripe dem inntil de gir opp og forlater landet.»

Motstanden mot krigen i USA

Spørsmål: Var den amerikanske antikrigsbevegelsen viktig for Hanois seier?

BT: Det var viktig for vår strategi. Vår hjemlige støtte til krigen var helt trygg mens den amerikanske hjemmestøtten var sårbar. Hver dag lyttet våre ledere til verdens nyheter i radioen klokken 9 for å følge veksten av den amerikanske antikrigsbevegelsen. Besøkene i Hanoi av folk som Jane Fonda, og tidligere justisminister Ramsey Clark og ministrene ga oss tillit til at vi burde holde på tross tilbakeslaget i slagmarken. Vi var opprømt da Jane Fonda, iført en rød vietnamesisk drakt, sa på en pressekonferanse at hun var skamfull av amerikanske handlinger i krigen og at hun ville kjempe sammen med oss.

Amerikanerne tapte på grunn av sitt demokrati

Spørsmål: Tok Politbyrået hensyn til disse besøkene?

BT: Veldig.

Spørsmål: Hvorfor?
BT: Disse menneskene representerte Amerikas samvittighet. Amerikas samvittighet var en del av deres krigsføringsevne, og vi snudde styrken i vår favør. Amerikanerne tapte på grunn av sitt demokrati. Under dissens og protester mistet amerikanerne evnen til å mobilisere viljen til å vinne.

Spørsmål: Hvordan kunne amerikanerne ha vunnet krigen?
BT: Skjær gjennom Ho Chi Minh-stien i Laos. Hvis Johnson hadde fulgt [General William] Westmorelands anmodning om å gå inn i Laos og blokkere Ho Chi Minh-stien, kunne ikke Hanoi ha vunnet krigen.

Spørsmål: Noe annet?
BT: Tren sørvietnamesiske generaler. De yngre sørvietnamesiske offiserer var gode, kompetente og modige, men generalene var inkompetente.

Om frigjøringsbevegelsen FNL

Spørsmål: Hadde Hanoi forventet at FNL ville vinne makten i Sør-Vietnam?
BT: Nei. General [Vo Nguyen] Giap [øverstkommenerende av nordvietnamesiske styrker] mente at geriljakrigføring var viktig, men ikke tilstrekkelig for seier. Det var nødvendig med regulære militære divisjoner med artilleri og panser. Kineserne trodde kun på geriljakamper, men vi hadde en annen tilnærming. Kineserne var motvillige til å hjelpe oss. Sovjetisk hjelp gjorde krigen mulig. Le Duan [generalsekretær i det vietnamesiske kommunistpartiet] fortalte en gang Mao Tse-tung at hvis du hjelper oss, er vi sikker på å vinne, hvis du ikke gjør det, vil vi likevel vinne, men vi må ofre en eller to millioner flere soldater å gjøre det.

Spørsmål: Var FNL en uavhengig politisk bevegelse av sørvietnamesere?
BT: Nei Den ble satt opp av vårt kommunistparti for å iverksette en beslutning fra den tredje partikongressen i september 1960. Vi sa alltid at det bare var ett parti, bare en hær i krigen for å frigjøre Sør og forene nasjonen. Til enhver tid var det bare én partikommisær i ledelsen for Sør.

Spørsmål: Hvorfor var Ho Chi Minh-stien så viktig?
BT: Det var den eneste måten å transportere tilstrekkelig militære styrker til å står for kampene i Sør. Å bygge og vedlikeholde stien var en stor innsats som involverer titusenvis av soldater, sjåfører, reparasjonsteam, medisinske poster, kommunikasjonsenheter.

Spørsmål: Hva med amerikansk bombing av Ho Chi Minh-stien?
BT: Ikke veldig effektivt. Vår virksomhet var aldri truet av angrep på stien. Til tider ville nøyaktige B-52-bombinger føre til reelle skader, men vi satt så mye inn på toppen av stien at tilstrekkelig antall menn og våpen til å forlenge krigen alltid kom ut av bunnen. Bombing fra mindre fly traff sjelden store mål.

Om Tet-offensiven

Spørsmål: Hva med amerikansk bombing av Nord-Vietnam?
BT: Hvis all bombingen hadde vært konsentrert på en gang, ville det ha skadet vår innsats. Men bombingen ble utvidet i sakte etapper under Johnson, og den bekymret oss ikke. Vi hadde god tid til å forberede alternative ruter og fasiliteter. Vi hadde alltid lagrene av ris som er nok for måneder dersom en høstsesong ble skadet. Sovjeterne kjøpte ris fra Thailand for oss.

Spørsmål: Hva var hensikten med Tet-offensiven i 1968?
BT: For å lette trykket som general Westmoreland presset på oss i slutten av 1966 og 1967 og for å svekke amerikansk besluttsomhet i løpet av et president-valgår.

Spørsmål: Hva med resultatene [av Tet-offensiven]?
BT: Vårt tap var svimlende og en komplett overraskelse. Giap fortalte meg senere at Tet hadde vært et militært nederlag, selv om vi fikk den planlagte politiske fordelen da Johnson ble enig om å forhandle og ikke ville stille til gjenvalg. Den andre og tredje bølgen i mai og september var, i ettertid, feil. Våre styrker i Sør ble nesten utryddet under kampene i 1968. Det var først i 1971 at vi klarte å reetablere vår tilstedeværelse, men vi måtte bruke nord-vietnamesiske tropper som lokal gerilja. Hvis de amerikanske styrkene ikke hadde begynt å trekke seg ut under Nixon i 1969, kunne de ha straffet oss hardt. Vi led dårlig i 1969 og 1970 som det var.

[…]

Generaler med hendene bundet

Spørsmål: Hva annet?
Svar: Vi hadde inntrykk av at amerikanske generaler hadde hendene sine bundet av politiske faktorer. Deres generaler kunne aldri sette inn maksimal kraft for å få størst mulig militær effekt.

Bui Tin har gitt ut flere bøker, bla. Folloing Ho Chi Minh. The Memoirs of a North Vietnamese Colonel.

Kilde:
How North Vietnam Won The War. Bui Tin Interviewed by Stephen Young

Legg igjen en kommentar

Filed under Sør-Vietnam

Terror mot valg og ny grunnlov

I går skrev jeg om Sør-Vietnams nye grunnlov som ble erklært gyldig den 1. april 1967. Allerede samme kveld hadde Aftenposten førstesides oppslag om saken.

Her er teksten:

Vietnams grunnlov er erklært gyldig

Tegn til øket terror foran kommunevalgene

Aftenposten Aften 1. april 1967

Saigon 1. april

Syd-Vietnams stassjef, general Nguyen Van Thieu, erklærte i dag landets nye grunnlov som formelt gyldig. Grunnloven fastsetter at det skal dannes en sivil regjering innen seks måneder.

Statssjefen kunngjorde grunnloven under en 30 minutters seremoni foran det flaggsmykkede uavhengighetsslottet i Saigon. Ca. 4000 mennesker deltok i seremonien, som fant sted seks måneder efter at nasjonalforsamlingen innledet arbeidet med grunnlovsutkastet. Landets militære ledere godkjente utkastet uten endringer for noen dager siden. De har opplyst at valg på en president skal holdes 1. september i år.

General Thieu ba nasjonalforsamlingen om å gjøre ferdig utkastet til valglov innen utgangen april, slik at regjerìngen får god tid til å forberede valgene.

En kandidat ved et lokalt valg ble idag skutt ned og drept av terrorister, og representanter for myndighetene uttrykte frykt for at mordet innevarsler en ny terrorkampanje fra Vietcong i et forsøk på å forstyrre de kommende kommunevalg, melder AP.

Aftenposten 1. april 1967 om ny grunnlov i Sør-Vietnam

Statsminister Nguyen Cao Ky opplyste tidligere i denne uken at fire landsbykandidater allerede var blitt myrdet. Kommunevalgene begynner søndag og strekker seg over en periode på to og en halv måned. Representanter for Saigon-regjeringen uttalte igår at intensiveringen av Vietcong-terroren har direkte forbindelse med kommunevalgene. I denne uken er det registrert ialt 13 slike terrorhandlinger, og man frykter at det om kort tid vil bli adskillig verre. (…)

Legg igjen en kommentar

Filed under Ukategorisert

Hvordan jeg begynte å undervise i Vietnamkrigen

Professor Keith Taylor ved Cornell University, USA, forteller her om hvordan han begynte å undervise i Vietnamkrigen.

I januar 1972, ca seks måneder etter at jeg kom hjem fra Vietnam og ble dimittert fra den amerikanske hæren, begynte jeg å studere ved University of Michigan, som spesialiserer seg på vietnamesisk historie. Krigens overveldende nærvær på den tiden var for mye for meg til å trykke inn en akademisk ramme, så jeg fokuserte på antikken, som var en komfortabel flukt fra forvirringen pga. min personlige erfaring av krigen i Vietnam. I senere år, da jeg underviste i vietnamesisk historie var det uunngålig for meg å holde to eller tre forelesninger om Vietnamkrigen. Men jeg grudde meg alltid til det, ettersom det å snakke offentlig om krigen ofte gav meg en kvalm fornemmelse. Det gikk 25 år før jeg begynte å forstå at denne kvalmen kom fra dissonansene mellom tolkningsrammen som jeg hadde fått om krigen og hva jeg følte i mitt hjerte. Denne artikkelen handler om hvordan jeg begynte å undervise om krigen og hvordan mine tanker om krigen endret seg til å bli min egen.

Jeg vil diskutere tre aksiomer i den dominerende tolkningen av Vietnamkrigen som ble dannet av antikrigsbevegelsen på slutten av 1960-tallet og senere tatt opp av lærere ved de fleste skoler og universiteter som grunnlag for å forklare krigen. De tre aksiomene er at

  • det aldri fantes en legitim ikke-kommunistisk regjering i Saigon
  • USA hadde ingen legitim grunn til å bli involvert i vietnamesiske forhold, og at
  • USA ikke kunne ha vunnet krigen under noen omstendigheter.

Det tok meg mange år før jeg fikk frigjøre meg fra disse aksiomene og se på dem som ideologiske rester av antikrigsbevegelsen i stedet for som solid syn støttet av bevis og logikk. Det som gjorde meg i stand til å gjøre dette var at jeg endelig kom til enighet med min egen erfaring.

Les videre om hans diskusjoner av de tre aksiomene og motstanden mot krigen:

Engelsk: How I began to teach about the Vietnam War
Vietnamesisk: Tôi đã bắt đầu giảng dạy về chiến tranh Việt Nam như thế nào

Legg igjen en kommentar

Filed under Militærhistorie

Med demokrati som mål

«Vietnams grunnlov er erklært gyldig» stod som overskriften på Aftenpostens første side den 1. april 1967. Begivenheten markerte slutten på generalenes kontroll av Sør-Vietnam.

Bakgrunn for ny grunnlov

Etter kuppet i 1963 hvor president Ngo Dinh Diem ble styrtet var Sør-Vietnam under kontrollen fra skiftende generaler. En grunnlovsskrivende nasjonalforsamling ble dannet i 1966 for å gi landet en moderne grunnlov. Grunnlovsforsamlingen arbeidet i 6 måneder og vedtok grunnloven den 18. mars 1967. Statssjefen erklærte grunnloven gyldig den 1. april.

Dommer Pham Dinh Hung, en av grunnlovens forfattere

Innholdet

Grunnloven er moderne og basert på demokratiske prinsipper, med de 3 statsmaktene. Opposisjoner er tillatt, presidentens makt er begrenset, og ledere skal velges demokratisk. Ytringsfriheten er sikret. Nasjonalforsamlingen består av Thượng nghị viên (Overhuset) og Hạ nghị viện (Underhuset).

«Inspektoratet» – noe som liknet på Riksrevisjonen – ble opprettet for å granske korrupsjon og maktmisbruk og besto av 18 personer hvorav 1/3 ble oppnevnt av Nasjonalforsamlingen, 1/3 av presidenten og 1/3 av Høyesterett. Det var dommer Phạm Đình Hưng som sto bak forslaget. Men gjelder rettssamfunnet bare på papiret?

Dokumentert demokratisk praksis

En doktoravhandling fra Vincent J. Sherry, Jr. ved University of Southern Mississippi tok opp dette. Juristen Sherry gikk gjennom teksten og gransket praktiseringen. Han nevnte spesielt rettsaken mot parlamentsrepresentant Tran Ngoc Chau, som var kommunistsympatisør. Selv om han ble dømt skyldig av lavere domstoler, ble dommen funnet grunnlovsstridig, og han ble frifunnet. I et annet tilfelle hvor finansministeren bestemte seg å øke kriseskatten fant Høyesteretten at ministerens forslag var grunnlovsstridig. Demokratiet ble testet i praksis.

Vincent Sherry konkluderte dermed sin avhandling med at «ledelsen i det sørvietnamesiske juridiske systemet er på linje med den juridiske eliten i et hvilket som helst land i den frie verden når det gjelder kompetanse og dedikasjon». Han håpet at regimet vil vedvare slik at demokratiet blir fullt utbygget. Men slik gikk det ikke.

Aftenposten 1. april 1967 om ny grunnlov i Sør-Vietnam

Demokrati kan vanligvis ikke bygges over natten Derfor var grunnloven fra 1967 et dristig men solid forsøk på demokrati i Sør-Vietnam.

Kilde:

Grunnloven 1967 (vietnamesisk)

Vincent J. Sherry, Jr., «The Evolution of the Legal System of the Republic of Viet Nam.» Ph.D. dissertation, Political Science, University of Southern Mississippi, 1973. 448 pp. 73-32027.

Legg igjen en kommentar

Filed under Ukategorisert

Når startet og sluttet Vietnamkrigen?

Geir Lundestad er kanskje mest kjent som direktør for Det norske Nobelinstitutt. I tillegg er han en av Norges fremtredende historikere. På en forelesning på Blindern om starten på første verdenskrig nevnte han skuddene i Sarajevo. Men i samme åndedrag stilte han 3 spørsmål:

– Er det en verdenskrig? Er det den første verdenskrig? Og kunne noen skudd i Sarajevo utløse en så stor konflikt?

Det er ikke lett med et enkelt svar. Det er på samme måte ikke enkelt å svare om Vietnamkrigen, se Tidslinje-tabellen og sammendrag / oppsummering om Vietnamkrigen.

1954: våpenhvileavtalen som starten på krigen?

Mange mener at 1954 var starten på Vietnamkrigen. Da ble Vietnam delt i to selvstendige stater adskilt ved den 17. breddegrade. Nord-Vietnam ønsket å samle hele Vietnam under sin kontroll til enhver pris. Tross våpenhvileavtalen i Genève 1954 gjemte Nord-Vietnam våpen i Sør-Vietnam med tanke på å bruke i krigen.

1959: beslutning om å ta Sør-Vietnam med væpnet kamp

1959 er også nevnt som starten på Vietnamkrigen. I mai 1959 besluttet sentralkomitéen i kommunistpartiet i Nord-Vietnam å sende tropper til Sør-Vietnam og ta Sør-Vietnam med makt, selv om Republikken Vietnam (Sør-Vietnam) var en selvstendig stat som var internasjonalt anerkjent. Nord-Vietnam dannet en militær enhet som heter 559-enheten (tallet står for måned og år) og som hadde som oppgave å åpne veier for å sende tropper til Sør-Vietnam gjennom Laos og Kambodsja. Veienettet ble senere kjent som Ho Chi Minh-stien.

Formannen Ho Chi Minh reiste juli 1959 til Sovjetunionen og Kina for å søke om støtte for invasjonsplanen. Stormaktene gav ham lite støtte, men det hindret ikke Nord-Vietnam i å gjennomføre planen. De første kamptroppene fra Nord-Vietnam kom til Sør i august 1959. Dermed var det fullt væpnet kamp.

1965-1973: amerikanske kampstyrker i Vietnam

Noen amerikanere snakker kun om perioden 1965-1973, da deres kampstyrker var tilstede i Vietnam. Allerede i 1969 planla amerikanerne tilbaketrekning av sine soldater. Amerikanske soldater spilte en viktig rolle i Vietnam, men det var de sørvietnamesiske soldatene som kjempet i flest kamper og mistet flest liv.

1975: krigen sluttet og represalier fortsatte

Etter Parisavtalen fortsatte sørvietnamesere å kjempe mot invasjonsstyrkene fra Nord. USA hadde trukket alle sine soldater ut av Vietnam i 1973. Sørvietnameserne gikk tomt for ammunisjon og våpen mens nordvietnameserne fikk moderne stridsvogner og missiler fra Sovjet. Kommunistene fra Nord vant endelig 30. april 1975 da nordvietnamesiske stridsvogner rullet inn i Saigon. Sør-Vietnam kapitulerte. Den nordvietnamesiske obersten Bui Tin var blant de første som inntok Uavhengighetspalasset (Dinh Doc Lap). Bui Tin kritiserte senere sitt eget parti for represalier mot sørvietnameserne, hoppet av og lever nå i eksil i Paris.

Krigen var dermed over. Men ikke for soldater og offiserer som kjempet på Sør-Vietnams side. Mange av dem ble, sammen med sivile tjenestemenn og opposisjonelle aktivister, sendt til fangeleirer. En studie fra Berkeley-universitetet viser at ca. 65.000 av dem døde pga. represalier etter krigens slutt, dvs. i fredstid.

Kilde:
Desbarats, Jacqueline. «Repression in the Socialist Republic of Vietnam: Executions and Population Relocation.» THE VIETNAM DEBATE: A FRESH LOOK AT THE ARGUMENTS, [edited] by John Norton Moore. New York: University Press of America, 1990, pp. 193-201. http://jim.com/repression.htm

4 kommentarer

Filed under Militærhistorie