Den første «rock’n’roll-krigen»

Det tyske plateselskapet Bear Family Records har nettopp gitt ut platesamlingen «…Next Stop is Vietnam: The War on Record: 1961–2008«, og Klassekampen hadde i går en artikkel om Den første «Rock’n’roll-krigen». Den virkelige krigen streifet meg et par ganger i min barndom, men Rock’n’roll-opplevelser fikk jeg kun på video. Som for eksempel filmen «Woodstock. 3 Days of Peace and Music»» som jeg så på i fjor.

Woodstock og motstand mot krigen

Mange var der først og fremst for musikken, med Vietnam som et fantasibilde. Min assosiasjon går likevel til sangerinnen Joan Baez. Med bedårende blikk sang hun lavmælt «We shall overcome» i Woodstock i 1969. Året etter satt hun sine føtter i Hanoi for å gi støtte til regimet der. Vietnamkrigen endte som kjent med Hanois seier i 1975, krigsmotstanden ebbet ut og amerikanerne var nesten ferdige med den. Det trodde Joan Baez også.

Hjemsøkt av fortiden

Men en stille formiddag i 1979 troppet to vietnamesere opp hos Joan Baez. Gjestene, Doan Van Toai og en buddhistmunk, klarte å rømme fra Den sosialitiske republikken Vietnam, hvor opposisjonelle, intellektuelle og eks-offiserer overfylte fengsler (Baez, 1987). Hvor er det blitt av dere, spurte de, som engasjerte dere for Vietnam under krigen? Det er ikke lett for henne å svare på spørsmålet. Venstresiden ville ikke snakke om nok et «revolusjonært regime» som undertrykker sitt eget folk. Og Høyresiden gjentok bestandig «Hva sa jeg?».

Stemplet av «Hanoi Jane» som CIA-medløper

Sammen med sin aktivistvennine Ginetta Sagan gikk Joan Baez i gang med å intervjue overlevende fra Vietnams gulag. Deres dokumentasjon over fangeleirene i Vietnam estimerte at ca. 200.000 personer satt bak lås og slå i Vietnam, og 65.000 var blitt drept av kommunistregimet.

The New York Times om Joan Baez' kampanje for menneskerettigheter i Vietnam i 1979

The New York Times om Joan Baez’ kampanje for menneskerettigheter i Vietnam i 1979

Antikrigsaktivistene Joan Baez og Ginetta Sagan skrev et åpent brev til myndighetene i Vietnam og krevde respekt for menneskerettigheter. Åtti andre personer skrev under oppropet. Men mange tidligere fredsaktivister, inkludert den kjente Jane Fonda, protesterte mot aksjonen.

Jane Fonda ble kjent som «Hanoi Jane» etter at hun besøkte Ha Noi i 1972 og lot seg fotografere ved en nord-vietnamesiske antiluftskytsstilling. Hun medgir i 2005 at det kontroversielle besøket var et svik mot amerikanske tropper og mot «landet som ga meg alle privilegier».

Jane Fonda-leiren beskyldte Baez og Sagan for å løpe CIA-ærend og «svikte» det vietnamesiske folket! Men Joan Baez svarte: «It’s an honor to be called both a CIA rat and a KGB agent» .

Engasjement og nyanser

Joan Baez klarer dermed å forholde seg til livets mange nyanser. Hun var imot amerikanske bombinger i Vietnam, men hun ville ikke støtte kommunistene. Hun klarte å snu da virkeligheten oppsøkte henne i stua. Imponerende! Jeg har ikke sett noe liknende eksempel på snuoperasjon i Norge. Har du?

Kilde:

Baez, J. (1987). And a voice to sing with: a memoir. New York: Summit.

Legg igjen en kommentar

Filed under USAs engasjement

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s