Monthly Archives: september 2010

Kabul er ikke Saigon

«Kan man sammenlikne Vietnam med Afghanistan?», spør en svensk politiker.

«En del av debatten handler om konfliktens naturen. Hva er egentlig konflikten vi er en del av? Kan den sammenliknes med andre? Det store spøkelset, selvfølgelig, Vietnam. En konflikt der vårt land spilte en rolle selv om vi aldri tok noen sjanser selv. En konflikt som dessverre er omgitt av en tåke av misforståelser og forvirring.»

Les videre om likheter og forskjeller mellom krigen i Vietnam og Afghanistan i Svensk Tidskrift.

Legg igjen en kommentar

Filed under Militærhistorie

Hvor lenge varer en krig?

Vietnamkrigen varte fra 1954 til 1975, se Tidslinjen. Men krigens arr vises fortsatt.

Fotograf André Clemetsen og folklorist Ida Tolgensbakk Vedeld reiste til Vietnam for å finne sporene etter krigen. Dem fant de blant annet i den strengt bevoktede kirkegården til ARVN-falne, ved åstedet for Hue-massakren, kirkeruinen i Quang Tri, og ikke minst hos menneskene de intervjuet.

Fotografiene fra dagens Vietnam er satt i kontrast til fotografier fra krigen. De er utstilt på Oslo Bymuseum fram til 10. oktober 2010.

Legg igjen en kommentar

Filed under Militærhistorie

ARVN-kvinner

Hedmark-kvinnen Eva Jørgensen deltok i motstandsgruppen Milorg mot tyskerne under andre verdenskrig. Etter at hennes sjef ble drept av tyskerne, overtok hun som leder i Milorg-gruppen og gav et betydelig bidrag i kampen mot okkupasjonsmakten. Men hun måtte nøye seg med tilskuerplassen på fortauet da hennes mannlige Milorgkolleger paraderte foran slottet den 9. juni 1945. Hvorfor? Angivelig fordi hun var kvinne.

Heltinne fra Tet-offensiven

Slike modige, men mindre kjente kvinnelige soldater fantes også i ARVN (den sørvietnamesiske hæren). Som for eksempel den kvinnelige sersjanten Ngô Thị Hồng Phượng. Hun hadde vakt i Soc Trang mens de fleste medsoldatene feiret vietnamesisk nyttår hjemme. Plutselig kom kommunistenes angrep i noe som kalles Tet-offensiven i 1968. De få som var tilstede arbeidet daglig med administrasjon og var ikke vant til kamper. Hun tok derfor ansvar for å ta i bruk geværer og ammunisjon fra lageret, satte to menn i hver forsvarspost og løp mellom postene for å koordinere forsvaret av garnisonen. Kampen varte i et døgn før kommunistene ble slått tilbake og lot 30 falne ligge igjen. Noen år senere ble hun dimittert. Etter krigen klarte hun å komme seg ut av Vietam i 1984 og bosatte seg i Australia.

Politisk fange med livstidsdom

ARVN-fenrik Thái Kim Vân med livstidsdom

ARVN-fenrik Thái Kim Vân

En annen ARVN-kvinne er fenrik Thái Kim Vân (bilde). Som tidligere offiser i ARVN måtte hun sitte i fangeleir i neste tre år etter at kommunistene vant krigen. Etter løslatelsen deltok hun i en gruppe som motarbeidet regimet. Den tidligere kvinnelige offiseren ble arrestert, torturert og satt i håndjern og fotlenke i tre år. Tross sin livstidsdom ble hun løslatt etter press fra Amnesty International, etter 18 år i fangenskap. Hun giftet seg senere med sin tidligere medfange som satt 17 år bak lås og slå. Begge fikk reise til USA som politiske fanger. De fikk et barn sammen.

Sersjant Ngô Thị Hồng Phượng og fenrik Thái Kim Vân var blant de 6.000 kvinnelige soldatene som har tjenestegjort i ARVN. Etter Saigons fall i 1975 ble deres øverste leder, oberst Trần Cẩm Hương fengslet i 10 år. Hun døde kort tid etter løslatelsen. Mange andre var heldigere og satte 2-5 år i kommunistenes fangeleir, bare fordi de kjempet for det de trodde på. Ikke helt ulik motstandskvinnen Eva Jørgensen.

Hør foredrag/podcast på Oxford fra professor Nathalie Nguyen om sørvietnamesiske soldater: Forgotten Histories: The Memories of South Vietnamese Female Veterans. Eller les hennes bok: Memory Is Another Country: Women of the Vietnamese Diaspora

Kilder (på vietnamesisk)

Legg igjen en kommentar

Filed under Militærhistorie

Selektiv historie

Jeg har mange minner fra Saigon i Sør-Vietnam der jeg vokste opp før krigens slutt. Minner om speiderleirer sammen med kameratene. Om frittalende aviser som jeg hver kveld leste høyt for min nyhetshungrige, men analfabetiske bestemor. Avisene med karikaturtegninger av presidenter og høytstående politikere, helt lovlig. Så kom april 1975 da kommunistene vant over sørvietnamserne. Kommunistene kalte det «frigjøring», og la ned speidertroppen og stengte avisene.

I de norske historielærebøkene dukker det opp bilder av et Sør-Vietnam jeg ikke kjenner igjen. Hvorfor?

En forklaring finnes hos historikerne! Norman Davies studerte verkene fra andre verdenskrig og listet opp ”Ti former for selektivitet” som påvirker hva historikerne skriver om:

  1. politisk propaganda
  2. personlige fordommer
  3. snevert perspektiv
  4. stereotyper
  5. statistikk
  6. særinteresser, gruppeinteresser
  7. faghistorikeres metoder
  8. seierherrenes historie
  9. tapernes historie
  10. moralsk selektivitet

Norman Davies mener at historikerne er like subjektive og selektive som oss andre når vi står overfor motstridende opplysninger, uten at de er klar over det selv. Derfor kan historien gi et forvridd bilde av fortiden.

Mitt Saigon var selvsagt ikke perfekt. Men bildet av Saigon og Sør-Vietnam er ytterligere tåkelagt av seierherrenes politiske propaganda (feilkilde 8 og 1). I tillegg påvirkes mediedekningen av vestlige journalisters stereotypier og fordommer (kilde 2 og 4). Faghistorikerne gjengir ofte kommunistenes og de vestlige journalistenes beretninger (feilkilde nr 7) og ignorerer sørvietnamesernes versjon (snevert perspektiv, feilkilde 3). Med moralsk selektivitet (feilkilde nr 10) konstruerer historikerne helter og skurker. Dermed har vi “sannheten” om Vietnamkrigen i skolenes pensum.

Heldigvis finnes historikerne som Norman Davies. Som er klar over egen begrensning, og søker alternative perspektiver. Kanskje endres historielærebøkene en dag?

Kilde: Norman Davies. Europa i krig. Gyldendal 2007. Side 31.

Legg igjen en kommentar

Filed under Sør-Vietnam