Monthly Archives: november 2010

Sammenlikning med Koreakrigen

Nord-Korea skjøt i 2010 raketter mot den sørkoreanske øya Yeonpyeong i Gulehavet. Angrepet minner oss om det anstrengte forholdet mellom Nord- og Sør-Korea som har vart siden Koreakrigens slutt i 1953. Denne krigen har mange likheter med, men også forskjeller fra Vietnamkrigen (1955-1975).

Fellestrekk

Landet ble delt i to: Begge land ble delt i to der kommunistene var i Nord og ikke-kommunistene var i Sør. Vietnam ble delt i to av Genève-avtalen i 1954. To andre land ble delt i to etter andre verdenskrig: Tyskland (Øst vs. Vest) og Kina (Fastlandskina vs. Taiwan). Delingen mellom en kommunistisk og en ikke-kommunistisk landsdel kan betraktes som en del av den kalde krigen.

Krigens bakgrunn og oppstart: Både nordkoreanerne og nordvietnameserne påsto at landsmennene i sør ønsket å bli frigjort fra amerikanerne. I begge land så styremaktene i nord på amerikanernes tilstedeværelse i sør som en forlengelse av tidligere okkupasjon. Derfor sendte nordkoreanerne og nordvietnameserne soldatene sørover. Deres mål var en «væpnet gjenforening». Nordkoreanerne kalte sin krig «Krigen for frigjøring av fedreland» (Hunt 2012, s. 174).

Stormaktenes engasjement: Verken nord eller sør kunne føre krig uten massiv hjelp fra utlandet: nord med støtte fra Sovjet og Kina, mens sør med støtte fra USA. Både nordkoreanerne og nordvietnameserne var aktive i å søke støtte hos sine kommunistiske allierte, som i begynnelsen var tilbakeholdne, men etter hvert økte støtten i form av penger, våpen og mannskap.

Rivaliseringen mellom Sovjet og Kina fra 1960-tallet gjorde at begge konkurrerte om å hjelpe Nord-Vietnam med våpen.

Styresett:

I Nord ble det innført kommunismen. Selv om situasjonen var annerledes i hvert land, fulgte begge land samme mønster etter Kina og Sovjet, med kommunistpartiet som eneste tillatte parti i landet.

I Sør prøvde man en langsom demokratiseringsprosess. De som styret landet, fikk for mye makt i begynnelsen, men systemet ble mer demokratisk etter flere års prosess. I 1973 var Sør-Vietnam friere enn Sør-Korea (Freedom House, 1973).

Amerikansk versjon: I begge krigene deltok amerikanerne. Selv om deres tap var rundt 20% sammenliknet med tap av sørkoreanske og sørvietnamesiske militære, dominerer amerikanerne historieskrivingen.

I filmer og bøker gir ofte amerikanerne en nedlatende beskrivelse av sine allierte i Asia. Sørkoreanske soldater ble av amerikanerne beskrevet ineffektive og brutale. Den samme beskrivelsen ble sørvietnamesiske soldater utsatt for.

Venstresiden i Vesten støttet kommunistene i Nord-Korea og Nord-Vietnam.

Forskjeller

Utfallet: Den største forskjellen mellom Vietnam- og Koreakrigen er at sørvietnameserne tapte i 1975 og Vietnam ble gjenforenet som et kommunistisk land, mens Korea fortsatt er delt i to. Hvorfor ble utfallet forskjellig? Det skyldes bl.a. forskjellig militær strategi, som drøftes i neste punkt.

Militær strategi: Den viktigste grunnen til forskjellen er hvilken militær strategi som ble brukt. Nordkoreanerne startet krigen med en konvensjonell krig, noe som sørkoranerne og amerikanerne hadde det enklere å takle. Koreakrigen endte i 1953. Året etter ble Vietnam delt i to. Nordvietnameserne, med støtte fra kineserne, lærte av Koreakrigen og førte en geriljakrig i starten. Sørvietnameserne mistet etter hvert støtte fra amerikanerne på grunn av økende tap av amerikanske liv i krigen. Amerikanerne sendte soldatene til Vietnam i 1965, og planla tilbaketrekning i 1969. Sørvietnameserne kjempet etter hvert alene mot Nord-Vietnam. Vietnamkrigens siste 5 år ble ikke lenge en geriljakrig, men en konvensjonskrig (som liknet på Koreakrigen) med massiv bruk av panservogn og moderne krigsteknologi.

Land som deltok: Flere land deltok i Koreakrigen. Kineserne deltok direkte med soldater som støttet Nord-Korea: 3 millioner kinesere deltok, hvorav 152.000 mistet livet (Hunt, s. 172). Fra Sovjets side deltok 27.000 personer i Koreakrigen (Hunt 2012, s. 153).

I Vietnam fantes flere hundre tusen kinesiske soldater i Nord-Vietnam, men deres deltakelse har vært lite kjent. Et par tusen sovjetere deltok i krigen i Nord-Vietnam, men dette har også vært lite kjent.

Geografi: Korea er en halvøy. For å kunne sende infiltrasjonsstyrker og våpen til Sør-Korea må man eventuelt bruke sjøen. Sør-Vietnam var ikke geografisk beskyttet på samme måte. Infiltrasjonen fra Nord- til Sør-Vietnam gikk mye gjennom Laos og Kambodsja for å unngå demarkasjonslinjen.

Antall falne: Vietnamkrigens varighet gjorde at tapstallene var høyere i Vietnam enn Korea: 250.000 sørvietnamesiske soldater falt i strid vs 140.000 sørkoreanske soldater, og 58.000 amerikanske soldater i Vietnam vs. 36.000 i Korea.

Nord-Korea: 500.000 falne soldater samt minst en million sivile. Kinas offisielle tall: 116.000 falne soldater, men andre regner med at Kina mistet rundt 1 million soldater. Sovjetunionen mistet 100-300 flygere (Wada 2014, s. 286).

Nord-Vietnam: over en million falne soldater.

Den lokale nasjonsbyggingen. Mens Sør-Korea kunne bygge nasjonen i fred i fra 1953 til nå under amerikanernes beskyttelse, måtte Sør-Vietnam forsvare landet samtidig som sørvietnameserne forsøkte å bygge nasjonen.

Krigsmotstand: Motstand mot krigen i Korea var lite sammenliknet med den etter hvert store vestlige motstanden mot amerikanernes engasjement i Sør-Vietnam. Hvorfor var motstanden så forskjellig, tross mange likheter mellom Korea og Vietnam? Årsaken er sammensatt, men jeg våger meg med noen hypoteser:

  • To generasjoner: Koreakrigen brøt ut kun 5 år etter slutten på andre verdenskrig. Der vant de allierte takket være amerikanernes krigsengasjement, noe som europeerne satt pris på. Vietnamkrigen ble eskalert 15 – 18 år senere og traff en ny generasjon vestlig ungdom som aldri hadde opplevd diktatorenes fremmarsj. Den nye generasjonen var mer opptatt av ungdomsopprør enn kampen for å bevare friheten.
  • Fjernsyn: TV-en var ukjent i 1950, men mer utbredt på 60-tallet. Vestlige folk ble forsynt med bilder som ble tatt opp av amerikanske TV-journalister, som filmet sine egne i krig. Det er derfor lettere å tro at det var amerikanerne som førte krigen, mens vietnameserne var ofre. Derfor ble motstanden mot amerikanerne større, selv om virkeligheten selvfølgelig var mer komplisert.
  • Tap av amerikanske liv: Krigsmotstanden økte i takt med stigende antall falne amerikanere. I Korea tapte også amerikanerne mange tusen menn, men krigen varte så kort at motstanden ikke rakk å vokse seg så stor som i Vietnamkrigen.

Korea og Vietnam

Under Vietnamkrigen sendte Nord-Korea hjelp til Sør-Vietnam, mens Sør-Vietnam mottok mange tusen sørkoreanske soldater. Se Sørkoreanske soldater i Vietnamkrigen.

Kilde: Wada, H., & Baldwin, F. (2014). The Korean War: an international history. Lanham: Rowman & Littlefield.

Om menneskelige lidelser på grunn av Koreakrigen, se side 286-290 i Wada 2014.

5 kommentarer

Filed under Militærhistorie

Kambodsjas mørke år

Geografisk er Vietnam og Kambodsja nærmeste naboer på samme måte som Norge og Sverige, men jeg kjenner altfor lite til Kambodsjas historie og kultur. Derfor setter jeg pris på boka ”Overleve. En beretning fra Kambodsjas mørke år” av Marit O. Bromark og Sivun Pen (Cappelen Damm 2010).

Boka handler om norsk-kambodsjaneren Sivun Pen som vokste opp i idylliske Kambodsja i den såkalte vietnamkrigens periode. Men harmonien varte ikke lenge da de kambodsjanske kommunistene i januar 1965 bestemte å gjennomføre ”væpnet revolusjon”, med støtte fra Peking og Hanoi. Den militære symbiosen mellom Pol Pot og Hanoi ble synlig i april 1970 da 40.000 soldater fra Nord-Vietnam angrep Lon Nols styrker i Kambodsja. (Philip Short: 160, 203). Samme år ble Sivun Pen vitne til geriljasoldatenes mishandling av sin bror.

Mye av det Sivun Pen opplevde i Kambodsja er gjenkjennbart for vietnamesiske lesere.

Sivun Pen var byråkrat i Lon Nols regjering da Pol Pot-styrkene erobret Phnom Penh i april 1975. Dermed startet de mørke årene med folkemord som vi i dag kjenner til. Marit O. Bromark og Sivun Pen forteller på en usentimental måte hvordan det kambodsjanske folket ble utsatt for Røde Khmers vilkårlige straff og paranoide forfølgelse.

Mye av det Sivun Pen opplevde i Kambodsja er gjenkjennbart for vietnamesiske lesere. Under krigen dukket geriljasoldater opp fra den vietnamesiske jungelen og straffet folk som ble mistenkt for å samarbeide med Saigon-regimet. I Sør-Vietnams mørkeste år (1975-1980) fantes det også tusener i fangeleirer, tvangsflytting, og forsøk på utsletting av sivilisasjonen som tilhørte det forrige regimet.

Hanoi-obersten Bui Tin som bodde i Kambodsja i tre år etter invasjonen i 1978 har fortalt det samme som Sivun Pen om vietnamesernes arroganse i Kambodsja etter invasjonen. Ved flere anledninger så han Le Duc Tho kjefte på kambodsjanske kadre som om disse var slemme barn. (Bui Tin 1995: 123)

Selv om Bromark og Pen gir en detaljert skildring av livet til det kambodsjanske folket gjennom Sivun Pen, savner jeg i boka en kambodsjaners synspunkter på konflikten i Kambodsja. Sivun Pen var byråkrat i finansdepartementet. Hva synes han om Sihanouks vinglete politikk, om Lon Nols kupp mot Sihanouk og kampen mot Pol Pot, og om Pol Pots strategi og veien til makten? Har kambodsjanerne, på samme måte som europeerne, samme frykt for Amerika?

Har kambodsjanerne, på samme måte som europeerne, samme frykt for Amerika?

Kambodsjas historie er altfor ofte skrevet av vestlige journalister og historikere. De fleste av dem forteller hvor mange tonn bomber amerikanerne droppet over Kambodsja. Men de færreste forteller hva kambodsjanerne tenker. En kambodsjansk stemme, selv om den er subjektiv, kan gi oss bedre forståelse av hva som skjedde.

Uansett er boka et viktig bidrag til allmenn kunnskap om Kambodsja i Norge.

Kilde:

  • Philip Short. Pol Pot.  The history of a nightmare. 2004
  • Bui Tin. Following Ho Chi Minh. 1995

Legg igjen en kommentar

Filed under Militærhistorie

NRK med skjevt blikk på Vietnamkrigen

NRK Gull publiserte nylig et sammendrag om Vietnamkrigen i anledning av at det er 35 år siden krigens slutt.  Amerikanernes frykt for kommunismen og deres militære oppbygging i Sør-Vietnam sto i fokus. Det ble fortalt om Kennedy som sendte rådgivere og instruktører dit i 1961, og om en ny fase da marinesoldatene kom til Da Nang i 1965. Hjemme i USA steg krigsmotstanden i takt med økende antall amerikanske falne. Krigens slutt kom da amerikanerne evakuerte fra taket på ambassadebygget i 1975, etter å ha tapt nesten 60.000 soldater.

Det er få direkte feil i sammendraget. Men statskanalens oppsummering om Vietnamkrigen mangler det meste likevel. Hvorfor?

NRKs skjeve bilde av Vietnamkrigen

Artikkelen utelater nemlig hovedaktørene i Vietnamkrigen, dvs. vietnameserne. Riktignok ble vietnameserne nevnt i artikkelens siste avsnitt i forbindelse med antall døde. Men NRK betrakter vietnameserne som ofre for amerikanernes handlinger, og ikke som aktører. Muligens har NRK et humanistisk syn på krigens konsekvenser. Men tilsynelatende er NRK ikke særlig opptatt av vietnameserne som deltakerne i krigen. Hvem var de? Hvor mange av dem deltok på hver side? Hva var deres motiver, mål, strategi, taktikk og drømmer? Noe av svaret finnes i denne bloggens sammendrag om Vietnamkrigen.

Norsk fjernsyn resirkulerer amerikanske innslag

«Alle de nyheter om Vietnam som norsk fjernsyn presenterte som viktige, gjenfinner en som originalnyheter i amerikansk TV» (Bastiansen 1997:159)

Det lille sammendraget fra NRK Gull/Viten passer dermed inn i to velkjente journalistiske mønstre. Det ene dreier seg om NRKs USA-fokus. Verdensbildet er sett gjennom amerikanske øyne. Bak enhver NRK-reportasje om Vietnamkrigen fantes det et forutgående amerikansk innslag, hevder medieforsker Henrik G. Bastiansen ved Institutt for medier og kommunikasjon for nesten 15 år siden. Mediakrigen er fortsatt dagsaktuell da Halle Jørn Hanssen nylig beklaget at NRKs utenriksdekning er blitt enda mer USA-fiksert, og at norske medier anført av NRK i det meste holder «fast på et verdensbilde som stadig mer hører fortiden til.» (Dagsavisen, 4. august 2010)

Det andre mønsteret er beskrevet av Edward Said i 1978 som orientalisme, som er Vestens måte å betrakte Østen på. I følge dette synet er vestens folk rasjonelle, dynamiske og handlingsorienterte, mens Østen er statisk, mystisk og irrasjonell. Østen eksisterer kun der folk fra Vesten kommer. Vesten handler, Østen blir ofre. Derfor kan man bare legge skylda på dem som handler, dvs. Vesten.

Den orientalistiske historien om Vietnamkrigen eksisterer dermed kun der amerikanerne var tilstede, med sine handlinger og motiver. Vietnameserne var i følge dette synet stakkarslige ofre. Og kun ofrene av amerikanernes handlinger er verdt å nevne. Men vietnameserne er aldri betraktet som vanlige folk med intensjoner og handlinger.

Den orientalistiske historien om Vietnamkrigen eksisterer kun der amerikanerne var tilstede. Vietnameserne var i følge dette synet stakkarslige ofre. Og kun ofrene av amerikanernes handlinger er verdt å nevne.

Jeg håper at NRK snart forlater kolonimaktenes måte å se orienten på. Gi oss historien om Vietnamkrigen der hovedaktørene, både nord- og sørvietnameserne, er representert! Historien bør vietnamiseres! Denne bloggen tilbyr ikke et komplett bilde, men er forhåpentligvis en supplerende kilde til forståelsen av konflikten.

Kilde:

1 kommentar

Filed under Media og Vietnamkrigen