Sammenlikning med Koreakrigen

Nord-Korea skjøt i 2010 raketter mot den sørkoreanske øya Yeonpyeong i Gulehavet. Angrepet minner oss om det anstrengte forholdet mellom Nord- og Sør-Korea som har vart siden Koreakrigens slutt i 1953. Denne krigen har mange likheter med, men også forskjeller fra Vietnamkrigen (1955-1975).

Fellestrekk

Landet ble delt i to: Begge land ble delt i to der kommunistene var i Nord og ikke-kommunistene var i Sør. Vietnam ble delt i to av Genève-avtalen i 1954. To andre land ble delt i to etter andre verdenskrig: Tyskland (Øst vs. Vest) og Kina (Fastlandskina vs. Taiwan). Delingen mellom en kommunistisk og en ikke-kommunistisk landsdel kan betraktes som en del av den kalde krigen.

Krigens bakgrunn og oppstart: Både nordkoreanerne og nordvietnameserne påsto at landsmennene i sør ønsket å bli frigjort fra amerikanerne. I begge land så styremaktene i nord på amerikanernes tilstedeværelse i sør som en forlengelse av tidligere okkupasjon. Derfor sendte nordkoreanerne og nordvietnameserne soldatene sørover. Deres mål var en «væpnet gjenforening». Nordkoreanerne kalte sin krig «Krigen for frigjøring av fedreland» (Hunt 2012, s. 174).

Stormaktenes engasjement: Verken nord eller sør kunne føre krig uten massiv hjelp fra utlandet: nord med støtte fra Sovjet og Kina, mens sør med støtte fra USA. Både nordkoreanerne og nordvietnameserne var aktive i å søke støtte hos sine kommunistiske allierte, som i begynnelsen var tilbakeholdne, men etter hvert økte støtten i form av penger, våpen og mannskap.

Kinas motiver for å støtte Nord-Korea og Nord-Vietnam har flere felles trekk. Kina ville bruke Korea og Vietnam som buffersone mot USA. Samtidig ville Kina hjelpe for å fremstå som en pioner i kampen for den internasjonale kommunismen (Becker, S. 2015).

Styresett:

I Nord ble det innført kommunismen. Selv om situasjonen var annerledes i hvert land, fulgte begge land samme mønster etter Kina og Sovjet, med kommunistpartiet som eneste tillatte parti i landet.

I Sør prøvde man en langsom demokratiseringsprosess. De som styret landet, fikk for mye makt i begynnelsen, men systemet ble mer demokratisk etter flere års prosess. I 1973 var Sør-Vietnam friere enn Sør-Korea (Freedom House, 1973).

Amerikansk versjon: I begge krigene deltok amerikanerne. Selv om deres tap var rundt 20% sammenliknet med tap av sørkoreanske og sørvietnamesiske militære, dominerer amerikanerne historieskrivingen.

I filmer og bøker gir ofte amerikanerne en nedlatende beskrivelse av sine allierte i Asia. Sørkoreanske soldater ble av amerikanerne beskrevet ineffektive og brutale. Den samme beskrivelsen ble sørvietnamesiske soldater utsatt for.

Venstresiden i Vesten støttet kommunistene i Nord-Korea og Nord-Vietnam.

Forskjeller

Utfallet: Den største forskjellen mellom Vietnam- og Koreakrigen er at sørvietnameserne tapte i 1975 og Vietnam ble gjenforenet som et kommunistisk land, mens Korea fortsatt er delt i to. Hvorfor ble utfallet forskjellig? Det skyldes bl.a. forskjellig militær strategi, som drøftes i neste punkt.

Militær strategi: Den viktigste grunnen til forskjellen er hvilken militær strategi som ble brukt. Nordkoreanerne startet krigen med en konvensjonell krig, noe som sørkoranerne og amerikanerne hadde det enklere å takle. Koreakrigen endte i 1953. Året etter ble Vietnam delt i to. Nordvietnameserne, med støtte fra kineserne, lærte av Koreakrigen og førte en geriljakrig i starten. Amerikanerne sendte soldatene til Vietnam i 1965. På grunn av økende tap av amerikanske liv planla USA tilbaketrekning i 1969. Mens i Korea holdt amerikanerne ut, ga de seg i Vietnam. Sørvietnameserne kjempet etter hvert alene mot Nord-Vietnam. Vietnamkrigens siste 5 år ble ikke lenge en geriljakrig, men en konvensjonskrig (som liknet på Koreakrigen) med massiv bruk av panservogn og moderne krigsteknologi.

Land som deltok: Flere land deltok i Koreakrigen. Kineserne deltok direkte med soldater som støttet Nord-Korea: 3 millioner kinesere deltok, hvorav 152.000 mistet livet (Hunt, s. 172). Fra Sovjets side deltok 27.000 personer i Koreakrigen (Hunt 2012, s. 153).

I Vietnam fantes flere hundre tusen kinesiske soldater i Nord-Vietnam, men deres deltakelse har vært lite kjent. Et par tusen sovjetere deltok i krigen i Nord-Vietnam, men dette har også vært lite kjent.

Rivaliseringen mellom Sovjet og Kina fra 1960-tallet gjorde at begge konkurrerte om å hjelpe Nord-Vietnam med våpen. Kina var redd for at hvis Kina ikke hjalp Nord-Vietnam, ville Nord-Vietnam lene seg på Sovjet og ta avstand fra Kina.

Geografi: Korea er en halvøy. For å kunne sende infiltrasjonsstyrker og våpen til Sør-Korea må man eventuelt bruke sjøen. Sør-Vietnam var ikke geografisk beskyttet på samme måte. Infiltrasjonen fra Nord- til Sør-Vietnam gikk mye gjennom Laos og Kambodsja for å unngå demarkasjonslinjen.

Antall falne: Vietnamkrigens varighet gjorde at tapstallene var høyere i Vietnam enn Korea: 250.000 sørvietnamesiske soldater falt i strid vs 140.000 sørkoreanske soldater, og 58.000 amerikanske soldater i Vietnam vs. 36.000 i Korea.

Nord-Korea: 500.000 falne soldater samt minst en million sivile. Kinas offisielle tall: 116.000 falne soldater, men andre regner med at Kina mistet rundt 1 million soldater. Sovjetunionen mistet 100-300 flygere (Wada 2014, s. 286).

Nord-Vietnam: over en million falne soldater.

Den lokale nasjonsbyggingen. Mens Sør-Korea kunne bygge nasjonen i fred i fra 1953 til nå under amerikanernes beskyttelse, måtte Sør-Vietnam forsvare landet samtidig som sørvietnameserne forsøkte å bygge nasjonen.

Krigsmotstand: Motstand mot krigen i Korea var lite sammenliknet med den etter hvert store vestlige motstanden mot amerikanernes engasjement i Sør-Vietnam. Hvorfor var motstanden så forskjellig, tross mange likheter mellom Korea og Vietnam? Årsaken er sammensatt, men jeg våger meg med noen hypoteser:

• To generasjoner: Koreakrigen brøt ut kun 5 år etter slutten på andre verdenskrig. Der vant de allierte takket være amerikanernes krigsengasjement, noe som europeerne satt pris på. Vietnamkrigen ble eskalert 15 – 18 år senere og traff en ny generasjon vestlig ungdom som aldri hadde opplevd diktatorenes fremmarsj. Den nye generasjonen var mer opptatt av ungdomsopprør enn kampen for å bevare friheten.
• Fjernsyn: TV-en var ukjent i 1950, men mer utbredt på 60-tallet. Vestlige folk ble forsynt med bilder som ble tatt opp av amerikanske TV-journalister, som filmet sine egne i krig. Det er derfor lettere å tro at det var amerikanerne som førte krigen, mens vietnameserne var ofre. Derfor ble motstanden mot amerikanerne større, selv om virkeligheten selvfølgelig var mer komplisert.
• Tap av amerikanske liv: Krigsmotstanden økte i takt med stigende antall falne amerikanere. I Korea tapte også amerikanerne mange tusen menn, men krigen varte så kort at motstanden ikke rakk å vokse seg så stor som i Vietnamkrigen.

Korea og Vietnam

Under Vietnamkrigen sendte Nord-Korea hjelp til Sør-Vietnam, mens Sør-Vietnam mottok mange tusen sørkoreanske soldater. Se Sørkoreanske soldater i Vietnamkrigen.

Kilde: Wada, H., & Baldwin, F. (2014). The Korean War: an international history. Lanham: Rowman & Littlefield.

Om menneskelige lidelser på grunn av Koreakrigen, se side 286-290 i Wada 2014.