Agent Orange: fakta og myter

Agent Orange knyttes ofte til Vietnamkrigen i media. Den vises ikke sjelden sammen med nærbilder av folk med medfødte misdannelser og døde skoger. Giftsprøytingen assosieres med fødselsskader, som et bevis på årsak og konsekvens. Her kan du lese om hva Agent Orange er, og hva vi vet om dens virkninger.

Hva er Agent Orange?

Agent Orange er et plantevernmiddel som får løvtrær til å felle løvet. Navnet kommer av de oransjefargede stripene på kjemikaliebeholderne. Plantevernmidlet inneholder fenoksylforbindelser. Selv om det er mest kjent i forbindelse med den kjemiske krigføringen i Vietnam, hadde de tidligere vært brukt i jordbruket for å fjerne tett løvverk som hindret hvete- og kornplanters vekst.

Hvorfor bruke i Vietnam? Jungelen i Sør-Vietnam var tett og og et godt skjulested for kommunistsoldatene i Vietnamkrigen. De fraktet våpen og ammunisjoner fra Nord til Sør. De ville få Sør-Vietnam under sin kontroll. Sør-Vietnam fikk hjelp fra amerikanerne, som sprøytet mange tusen kubikkmeter avløvingsmidlet i Sør-Vietnam for å kunne få øye på inntrengerne fra Nord-Vietnam.

Problemet med avløvingsmidlet Agent Orange er at det inneholdt dioksiner, som amerikanerne på 1960-tallet ikke var klar over. Dioksiner er biprodukter under produksjonen. Det viktigste dioksinet i Agent Orange er 2,3,7,8 tetraklordibenzo-p-dioksin (TCDD).

Alarmen gikk da man oppdaget at dioksinene i Agent Orange kunne forårsake sykdommer. På 1960-tallet var folk ikke så bevisst på at mange kjemiske stoffer vi omga oss, kunne skade både mennesker og miljøet. Et eksempel er asbest i gamle hus.

Hvor stort var dioksinutslippet i Vietnam?

Et tonn Agent Orange inneholder to gram dioksiner. Mindre enn 400 kilo dioksiner ble spredt over Sør-Vietnam i 10-årsperioden 1961 til 1971. Mesteparten ble nedbrutt i løpet av første døgn, slik at kun en til seks prosent av 400 kilo dioksiner nådde skogbunnen, ifølge forskerne fra Universitetet i Oklahoma og Universitetet i Michigan State (Young 2004).

Noen har forvekslet Agent Orange med dioksiner. Derfor ser jeg av og til at det skrives om tonnevis dioksinutslipp (ofte kalt gift eller plantegift) i krigen.

Astrid Nøklebye Heiberg, tidligere professor i medisin, tviler på noen av «bevisene» som er lagt fram om Agent Orange

Men dioksinutslipp var ikke bare forbeholdt Vietnamkrigen. Også i Norge kom det mye utslipp av dioksiner både i luften og i sjøen. Norsk Hydro slapp ut 10 kilo dioksiner årlig i fjordene i Grenland på 70-tallet. Vi nordmenn får dioksiner servert på matfatet: fet mat som torskelever og innmat fra krabber fra fjord og innsjø, samt smør og margarin fra fjøsa er hovedkildene. Uansett er hvert gram dioksin i miljøet selvfølgelig et gram for mye.

Heldigvis er dioksinutslippet i Norge betydelig redusert siden 70-tallet. Og det er nå 40 år siden siste Agent Orange-utslipp i Sør-Vietnam!

Gir dioksiner helseskader?

Blir man utsatt for dioksiner i høy dose kan det forårsake helseskader. Derfor har folk som bodde nær militære flybaser der Agent Orange ble tømt ut etter flyvningene, høyest risiko for skader.

Det er ikke enkelt å bedømme årsakssammenhengen mellom 400 kilo dioksiner spredt i luften i løpet av en 10 års-periode og alle misfostre og misdannelser som er vist frem. Myndighetene i Vietnam påstår at millioner er skadet av Agent Orange, og stiller ut ulike medfødte skader som bevis. Det kan virke overbevisende overfor journalister og andre. Men noen norske leger har tilfeldigvis sett «bevisene» og oppdaget at ikke alt holdt vann.

En norsk lege, dr Dvergsdal, skrev:
«Jeg har selv vært i Vietnam og fått demonstrert en gutt som var skadet av «dioksin» som fremdeles gir skader. For meg var diagnosen enkel, Down syndrom. […] Vi må huske på at amerikanerne tapte for et tvers igjennom voldelig, løgnaktig og undertrykkende diktatur. De kan komme med hvilke påstander de vil, ingen tør å si imot.» Kilde: www.uib.no/isf/eyr  (begrenset adgang).

Astrid Nøklebye Heiberg, tidligere statssekretær og professor i medisin, noterte følgende:
«Min mann har hele livet arbeidet med medisinsk genetikk, og på vår reise gjennom Vietnam la han merke til at mange av de barna som ble fremstilt som Agent Orange-ofre, hadde skader som er vanlige ved kompliserte fødsler. Dette er åpenbart ikke fosterskader.»

Finnes vitenskapelig bevis?

For å bevise sammenhengen mellom en eksponering og en sykdom må forskerne gå gjennom masse studier, alt fra superdoser hos laboratoriemus til epidemiologi. I epidemiologiske studier kan man for eksempel sammenlikne forekomsten av misdannelser eller sykdommer hos befolkningen som har vært eksponert, versus hos befolkningen som ikke er eksponert.

«mange av de barna som ble fremstilt som Agent Orange-ofre, hadde skader som er vanlige ved kompliserte fødsler. Dette er åpenbart ikke fosterskader» (Astrid Nøkleby Heiberg)

I Vietnam er det ikke alltid lett å kjøre alle slike studier. Andre giftstoffer kan medvirke til høyere forekomst av diverse sykdommer. Giftstoffer som DDT ble bannlyst i flere land på 70-tallet, men ble sprøytet på vietnamesisk jord helt til 80-tallet, lenge etter krigens slutt i 1975. Forskerne finner stadig vekk DDT i morsmelk hos vietnamesiske kvinner inntil nylig.

Tilfeldige sykdomsopphopninger finnes overalt. Folk i Bømlo-kommune fikk i 1980-81 hele 3 tilfeller av en sjelden type misdannelser hos nyfødte barn i løpet av et halvt år. Vanligvis forventer man 1 tilfelle hvert 4. år i kommunen. Det var åpenbart en «overhyppighet», men forskerne fant ingen årsakssammenheng, og konkluderte med at det hele var et resultat av tilfeldigheter.

Veterans and Agent Orange – Update 2008

Det vitenskapelige fyrtårnet NAS i USA har gått gjennom all dokumentasjon om Agent Orange. Der fant de tilstrekkelig dokumentasjon (sufficient evidence) på sammenhengen mellom Agent Orange og noen sykdommer, som kronisk lymfatisk leukemi, sarkom, Non-Hodgkins lymfom, Hodgkinssykdom og klorakne (en slags kviser rundt øynene). Samtidig påpekte de at sammenhengen med en rekke andre sykdommer ikke kunne bekreftes av studiene.

Konklusjon

Jeg mener det er viktig med nyanser, uansett om man diskuterer krigs- eller mikjøskader. Om årsak og virkning vil jeg avslutningsvis sitere dr Heiberg:

«Sammenhengen mellom alle misdannelsene og Agent Orange kan ikke påvises, men er sikkert tilstede i en del tilfeller. De aller fleste skadene har neppe med dioksiner å gjøre – for eksempel er det ingen sammenheng når det gjelder døvhet eller cerebral parese» (Bok: Astrid Nøklebye Heiberg. Det dyrebare håpet. Oslo, Damm 2001)

Les mer om dioksiner:

Legg igjen en kommentar

Filed under Militærhistorie

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s