28. februar: Olof Palme

På denne dag:

Den 28. februar 1986 ble den svenske statsminister Olof Palme skutt og drept på gata i Stockholm. Mordet sjokkerte en hel verden.

Olof Palme ble anerkjent for sin agitatoriske kraft og brukte den flittig i mange saker. En av sakene gjaldt Vietnamkrigen.

Utdanningsminister Palme i demonstrasjonstog i Stockholm sammen med Nord-Vietnams ambassadør

Da Svenska kommittéen för Vietnam (SKfV) arrangerte sin første store demonstrasjon den 21. februar 1968, møtte 5.000 personer opp på Sergels torg i Stockholm. Undervisningsminister Palme marsjerte i fremste rekke sammen med Hanois Moskva-ambassadør Nguyên Tho Chan, begge i pelslue og med fakkel i hånden (Berggren 2010, sider 353-355).

Palme holdt hovedtalen. Han protesterte ikke bare mot krigen i Vietnam, men slo også fast hvilken side som var mest demokratisk. «Skal man snakke om demokrati i Vietnam, er det åpenbart at den i betydelig høyere grad representeres av FNL enn av de Forente Stater og juntaen deres», sier han i talen sin.

Den gangen trodde mange i Vesten at kommunistene var mer demokratiske enn Sør-Vietnam. Men fakta pekte i motsatt retning. Sør-Vietnam hadde året før,i 1967, vedtatt sin nye grunnlov den 1. april og avholdt et presidentvalg i september. Valget var sannsynligvis det mest demokratiske i Vietnam noen gang, med 600 utenlandske valgobservatører og journalister tilstede. Derimot har FNL og Hanoi-regimet aldri holdt et demokratisk valg. (Les: Hvor fritt var Sør-Vietnam sammenliknet med andre land?)

Ikke alle svensker likte Palmes agitasjon, siden 49 % av dem mente at det var feil av ham å demonstrere sammen med den nordvietnamesiske ambassadøren, ifølge en spørreundersøkelse bestilt av avisen Expressen i mars samme år.

Mens Palme i februar 1968 marsjerte sammen med Hanois ambassadør, var situasjonen ganske dramatisk for befolkningen i den vietnamesiske keiserbyen Hue. Ti tusen kommunistsoldater hadde tatt jerngrep på byen i det som kalles Tet-offensiven. I de fire ukene de okkuperte byen, henrettet kommunistene nær 6 000 sivile personer. Noen av dem ble levende begravd.

Selv kjenner jeg ikke til om Olof Palme reagerte mot massakren i Hue i 1968. Er det kanskje noen av leserne som kjenner til det?

«De sikkert beviste dyriske massedrapene i Hue blir bare merket i forbifarten, nesten straks tilgitt – fordi samfunnets sympati hellet til den siden, og man ønsket ikke å gå imot denne tregheten».

Solsjenitsyn, Aftenposten 11. september 1973

Illusjon

For meg er det en gåte hvordan en ellers godt orientert person som Palme hadde en slik illusjon om demokrati hos kommunistregimet i Vietnam. Svaret er ikke så opplagt, men jeg prøver meg med noen forklaringer.

For det første kom kanskje hans sympati for Nord-Vietnam av at han oppfattet nordvietnameserne som den svake part i krigen og derfor trodde mer på deres fremstilling av situasjonen i Vietnam. Ifølge forfatter Berggren var Palme opptatt av små nasjoners kamp mot de store, siden hans mor var fra det okkuperte Latvia og hans farmor kom fra Finland. Nord-Vietnam ble oppfattet som den svake parten, siden Vesten trodde at Nord-Vietnam hadde sykler og bambus som våpen. Under Tetoffensiven hadde Nord-Vietnam faktisk bedre våpen enn sørvietnameserne.

Olof Palme in the early 1970s.

Image via Wikipedia

En annen forklaring er kanskje at svenskene følte seg moralsk overlegne Sør-Vietnam og USA. Hvis den greske forfatteren Theodor Kallifatides har rett, hadde svenskene et sterkt behov for å kjenne seg moralsk overlegne. De ville være sykepleiere, og da krevdes det pasienter (ofre som skal reddes av svenskene) og virulente aktører (amerikanerne).

Og sist men ikke minst, det er lite som tyder på at Palme så på sørvietnameserne som selvstendig tenkende og handlende folk, som selv valgte demokrati og sa nei til kommunistene. Selv har jeg ikke sett svenskenes oppgjør med den type nedlatende holdninger fra Palmes tid. Slike holdninger i Vesten – en mystifiserende eller nedlatende forestilling av folk i Østen – er beskrevet av Edward Said i sin bok Orientalismen.

Olof Palme var engasjert og begavet, både i retorikk og andre felter. Derfor synes jeg det er beklagelig at han malte med for bred pensel og ønsket å få sørvietnameserne ut av bildet.

Kilde:

    • Berggren, Henrik. Vidunderlige dager i vente : en biografi om Olof Palme. Versal, 2010. Oversatt fra svensk (Underbara dagar framför oss) av Erik Ringen.
    • Palmes tale den 21. februar 1968: «skall man tala om demokrati i Vietnam är det uppenbart att den i betydligt högre grad representeras av FNL än av Förenta Staterna och dess allierade juntor». Se Olof Palme och Vietnamfrågan 1965-1983

 

Aviser om Palme:

3 kommentarer

Filed under Hanoi-regimet, I dag i historien

3 responses to “28. februar: Olof Palme

  1. Ole Östlund

    Takk for interessant tilbakemelding. I boken Fredskrigeren fremgåt at Thorvald Stoltenberg beholdt sin stilling i UD også etter at John Lyng ble utenriksminister i den borgerlige regjering. Dette reagerte jeg på da jeg leste det. Men det stemmer med at John Lyng også var medlem av MOT DAG.
    >
    Du har skrevet mye om Vietnamkrigen, og jeg skulle gjerne lest alt for å finne flere svar, men håper det er greit for deg at jeg tar opp noen forhold direkte? jeg finner å ville innlede med:
    På 70-tallet kom jeg i kontakt med et selskap PETCON som også var medvirkende i oljerelatert aktivitet i Vietnam ?
    Mvh Ole

  2. Ole Östlund

    Det er i dag 25 år siden mordet på Palme. Jeg leser i svensk avis at Thorvald Stoltenberg, norsk minister og fredsmegler, traff Palme første gang på begynnelsen av 1950-tallet, sitat; «Vi var i en debatt som studentpolitiker og jag kände mycket snart och med stor glädje att jag var på samma sida som han, før jag ville inte ha honom som motståndare – han var briljant.» sitat slutt.
    Hva var Stoltenbergs holdning til Vietnamkrigen? Hadde han sammenfallende syn med Palme? Jeg forstår Stoltenberg var innvolvert i fredsmeklingen fra norsk side?
    >
    Hør gjerne av deg.
    Der er mere ved Vietnamkrigen og Norge som jeg stiller spørsmål ved ?

    • Hei Ole
      Bra at du tok opp Thorvald Stoltenberg ifm Palme.
      Thorvald Stoltenberg reiste til Ha Noi i 1970. Ved hjemkomst til Norge leverte han en rapport som kunne vært skrevet av styremaktene i Ha Noi. Kun Ha Nois syn er formidlet. Jeg har skrevet om Thorvald Stoltenberg i denne bloggen.

      På samme måte, hvis du leser Palmes tale den 21. februar 1968, ser det ut som talen kunne vært skrevet av kommunistlederne i Ha Noi selv.

      Takk for kommentaren.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s