26. mars: Sør-Vietnams jordreform

På denne dag:

26. mars var merkedag for bøndene i Sør-Vietnam i perioden 1970-1975 (Ngày nông dân Việt Nam). Bakgrunnen var «Lov om jord tilbake til åkerbrukerne» (Luật người cày có ruộng) som president Nguyễn Văn Thiệu signerte den 26. mars 1970. Loven går ut på at jord skal eksproprieres fra storbønder og gis til leiebønder som tidligere måtte betale for å leie dyrkbar jord.

Frimerker som minnes jordreformen i Sør-Vietnam

Den skjeve jordfordelingen arvet Sør-Vietnam fra de franske koloniherrene. I 1930 dyrket leiebøndene 80 % av jordbruksareale (Phạm Cao Dương 1967: 113). Franskmennene forlot Vietnam etter Genève-avtalen i 1954 da landet ble delt i to. Både Nord- og Sør-Vietnam gikk i gang med omfordeling av jord. Nord valgte Maos brutale modell, mens sørvietnameserne gikk en annen vei.

President Ngô Đình Diệm i sør forsøkte med sin forordning nr. 57 (22. oktober 1956) å omfordele dyrkbar jord. Meningen var å ekspropriere jord fra 2.000 vietnamesiske og 100 franske jordeiere. Dissse kunne beholde 1.000 mål jord hver, mens resten, tilsammen 6.500.000 mål, skulle eksproprieres av staten. I 1967 hadde man klart å omfordele 2.750.000 mål jord til 130.000 familier, dvs. 10 % av leiebøndene. Ved ekspropriering fikk storbøndene kompensasjon i form av kontant og obligasjoner.

Jordreform i krigstid

I 1960- og  70-tallet sjonglerte sørvietnameserne mellom flere livsnødvendige oppgaver: å yte motstand mot kommunistenes invasjon fra nord, bygge opp et skjørt demokrati og gi jord til fattige leiebønder. På denne bakgrunnen vedtok president Nguyễn Văn Thiệu jordreformen i 1970. Idéen var på ingen måte ny, siden liknende jordreformer også ble gjennomført i Taiwan, Sør-Korea og Japan. Under president Thiệus jordreformsperiode på 5 år ble 77 % av leiebøndene jordeiere.

1930: 80 % av jord ble dyrket av leiebønder i Sør-Vietnam.

1975: 70 % av landsbybefolkningen var bønder som eide mellomstore gårdsbruk.

President Thiệu fikk naturligvis støtte fra de nye jordeierne, noe som var hans intensjon med reformen. Sytti prosent av landsbybefolkningen besto av bønder som eide mellomstore gårdsbruk. De eide tilsammen 80 % av jordbruksareale, 70 % av landbruksutstyr og 90 % av oppdrettsdyr i 1975 da kommunistene vant krigen. De nye makthaverne fra nord møtte naturligvis sterk motstand fra sørvietnamesiske bønder da disse ble tvunget til kollektivisering.

I 1988 vedtok Vietnam en ny landbrukslov som gav opp kollektivt jordbruk. Bøndene fikk større frihet til å velge produksjonsmetode og bedre bruksrettigheter, selv om jord fortsatt var statens eiendom. Dermed er vi på vei tilbake til ønsket tilstand som i Sør-Vietnam før 1975.

Kilde:

  • Phạm Cao Dương. Thực trạng của giới nông dân Việt-Nam dưới thời Pháp thuộc. Nhà sách Khai Trí 1967. Han har utgitt en tilsvarende bok på engelsk: Vietnamese Peasants Under French Domination, 1861-1945, Monograph Series No. 24
  • Trung Dinh Dang. Post-1975 land reform in Southern Vietnam: How local actions and responses affected national land policy. Journal of Vietnamese studies 2010, Vol. 5, Issue 3, pps. 72-105.
  • Martin Ravallion and Dominique van de Walle. Land Allocation in Vietnam’s Agrarian Transition: Part 1: Breaking up the Collective Farms. World Bank

1 kommentar

Filed under I dag i historien, Sør-Vietnam

One response to “26. mars: Sør-Vietnams jordreform

  1. Tilbaketråkk: 5. april: president Nguyen Van Thieu | Vietnamkrigen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s