6. desember: Flammer uten napalm

På denne dag:

Napalmbomber er ofte omtalt som Vietnamkrigens fryktede våpen. Men i dag for 44 år siden rapporterte Time Magazine om Vietcongs angrep på den sørvietnamesiske landsbyen Dak Son, uten napalm. Overfallet skjedde den 6. desember 1967.

Vietcongs angrep på landsbyer var på den tiden blitt vanligere da vietnamkrigen hadde vart i 10-12 år. Hvorfor var angrepet på Dak Son spesielt omtalt i Time Magazine den 15. desember 1967?

Dak Son var en liten landsby i Dak Lak-provinsen med 2.000 sivile innbyggere. De var montagnardere, dvs. et minoritetsfolkeslag som bodde i fjellet i Sør-Vietnam.  Blant de 2.000 innbyggerne i Dak Son fantes 800 montagnardere som hadde søkt tilflukt der etter at de måtte forlate sine hjemsteder pga. kommunistenes stadige trakasseringer. De fleste innbyggere var kvinner og barn.

Terror. Natt til 6. desember omringet 600 Vietcong-soldater landsbyen. Bevæpnet med 60 flammekastere brente Vietcongsoldatene alt: hus, trær, gjerder, høner, kornlagre, … Folk skrek og løp, men de revolusjonære flammene sparte verken kvinner eller barn. Vietcong-soldatene tvang de 160 overlevende personene ut av gjemmestedene, skjøt ned og drepte 60 av dem på stedet og bortførte de gjenværende 100. Dagen etter fant man 252 døde, mens 500 var savnet.

Krigsforbrytelse. Hvorfor var sivile montagnardere målet for overgrepet i en slik planlagt aksjon? Angivelig ville kommunistene advare montagnardene mot å søke beskyttelse hos det sørvietnamesiske regimet. Vel en måned senere kom flere Viet Congs overfall mot sivilbefolkningen i forbindelse med Tet-offensiven og Hue-massakren.

Hva skjedde i Norge i 1967?

Montagnardene som rømte fra Vietcong-kontrollerte områder hadde neppe fått særlig sympati hos det norske Arbeiderpartiet i Norge. Allerede i mai 1967 klarte Arne Kokkvoll og kolleger til å få Arbeiderpartiets landsmøte til å fatte et vedtak som lød at «… [FNL] representerer en nasjonal og sosial reisning med oppslutning fra de store folkemasser i Vietnam … Arbeiderpartiet tar avstand fra den amerikanske regjeringens politikk i Vietnam …»  (Godbolt s. 134). Arbeiderpartiet tok altså parti med de revolusjonære flammene i Vietnam, og ikke med de sivile innbyggerne som søkte beskyttelse hos det sørvietnamesiske regimet.

Kilder:

3 kommentarer

Filed under I dag i historien, Militærhistorie

3 responses to “6. desember: Flammer uten napalm

  1. Tilbaketråkk: Krig skaper løgner og knuser nesten alltid moral og etikk | Vietnamkrigen

  2. Hvorfor gikk ikke den norske borgerlige regjering med utenriksminister John Lyng i rette med Arbeiderpatiets vedtak av mai 1967? John Lyng hadde beholdt Thorvald Stoltenberg i tjeneste i UD etter regjeringsskiftet 1965. Stoltenberg virket i utenriksminister John Lyngs sekretariat med spesialoppgave Vietnam. Var det grunnen til regjeringen Bortens holdningsfraskrivelse?
    falk

    • Thorvald Stoltenberg ble tidligere i 1967 involvert i et fredsmeglingsforsøk, dirigert fra Hanoi. Hanoi pleide å mobilisere diverse fredskanaler rett før en stor offensig for å distrahere vesten. John Lyng og unge Thorvald gikk på limpinnen. Frank Bjerkholt skrev i sin nye bok (Da Norge snudde i Vietnam) at regjeringen var preget av dobbeltmoral. Sameksistens skulle søkes med de røde diktaturene, men derimot full bekjempelse av andre diktaturer (s. 79). Forfatter Rolf Tamnes (Olnje – norsk utenrikspolitikks historie) mener at Lyngs motiv var å sikre oppslutning om NATO ved å få USA bort fra Vietnam.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s