Monthly Archives: januar 2012

30. januar: Tet-offensiven 1968

På denne dag:

I dag for 44 år siden startet Tetoffensiven i Vietnam. Kommunistene gikk til angrep på 44 byer og provinshovedsteder i Sør-Vietnam. Natt til 30. januar stormet de Qui Nhon, Kontum, Pleiku, Darlac og Nha Trang. Tjuefire timer etterpå gikk de løs på den sørvietnamesiske hovedsstaden Saigon og mange andre byer. Sørvietnameserne ble tatt på senga, men slo effektivt tilbake i de fleste byer. I løpet av noen dager fikk Sør-Vietnam kontroll over neste alle byer, bortsett fra Hue.

Hvorfor ble sørvietnameserne tatt på senga? Som avledningsmanøver annonserte kommunistene 3 dagers våpenhvile i forbindelse med Tet. Tet er vietnamesisk nyttår. Vietnameserne feirer Tet på samme måte som nordmenn feirer jul: alle har langfri fra jobb og skole, familier skal samles og folk går på besøk hos slektninger og venner. Sørvietnameserne trodde at kommunistene skulle respektere den hellige tradisjonen og gikk på limpinnen. Amerikanerne og sørvietnameserne trodde ikke at kommunistene skulle slå til – på samme måte: den norske regjeringen trodde ikke at tyskerne ville invadere Norge 9. april 1940. Svikt i koordinering av etterretningsinformasjon var også en medvirkende årsak, ikke helt ulikt den norske svikten i forbindelse med 22. juli.

Levninger etter Hue-massakren begått av Hanois styrker under Tet-offensiven

På kommunistenes side var forberedelser i gang allerede sommeren 1967. De smuglet våpen og ammunisjon til sørvietnamesiske byer samtidig som de annonserte at de ville delta i fredsforhandlinger. Men de begikk en fatal feil: de tolket altfor optimistisk rapportene fra sine geriljasoldater i Sør. De trodde at folket skulle slutte seg til geriljasoldatene når disse kom. Men folkelig støtte uteble der kommunistene slo til.

De 80.000 kommunistsoldatene angrep hovedsakelig de sørvietnamesiske styrkene, men amerikanske journalister kun rapporterte angrepet på den amerikanske ambassaden der 19 kommunistsoldater utførte en tilnærmet selvmordsaksjon. I Saigon prøvde kommunistene å storme 1. Sørvietnamesisk hærs hovedkvartert (Bo Tong Tham Muu), 2. Presidenpalasset, 3. Sjøforsvarets hovedkvarter, 4. Tan Son Nhut-flyplassen, 5. Saigon kringkastingsstasjon, 6. Den filippinske ambassaden, og til slutt den amerikanske ambassaden. Denne var den eneste amerikanske installasjonen som ble angrepet i Saigon, men fikk mest mediaomtale.

Overalt ble kommunistene slått tilbake. Selv om de fleste sørvietnamesiske soldater var på Tet-permisjon, kom motangrepet raskt. Saigon radiostasjon ble frigjort av den 1. fallskjermsbataljonen, mens den 8. fallskjermbataljonen reddet Bo Tong Tham Muu. Den 5. rangersbrigaden og marinejegere kastet seg inn i motangrepet.

I Hue varte kampen helt til den 24. februar. Under kommunistenes okkupasjon av Hue begikk kommunistene en av de største massakrene i Vietnamkrigen. Det er beregnet at ca. 6.000 sivile personer ble henrettet fordi kommunistene trodde at de hadde samarbeidet med eller hatt sympati for det sørvietnamesiske regimet. Hue-massakren er dermed et kjent begrep blant sørvietnameserne, men mindre kjent i Vesten.

Fra seier til tap

Selv som sørvietnameserne klarte å jage bort kommunistene fra byene i løpet av kort tid, har Tet-offensiven blitt fremstilt som kommunistenes seier i vestlig media. Grunnen til det er bl.a. at krigsprotesten var på vei opp i USA og Europa. Proteststemningen snudde derfor seier til tap. La oss se på tallenes tale:

I perioden februar-mars 1968 påførte krighandlingene følgende tap hos de militære og sivile:

  • Sør-Vietnam: 5.000 falne, 15.000 sårede og 900 savnede
  • Allierte (USA og andre): 4.000 falne og 19.000 sårede
  • Sivile: 14.300 drepte og 24.000 sårede
  • Kommunistene: 59.000 falne og 9.000 sårede, samt 9.300 krigsfanger (Kilde: Pham Van Son 1968)

Etter Tetoffensiven merket myndighetene i Sør-Vietnam økende støtte fra befolkningen. Folket så hva kommunistene brakte med seg i Hue og andre byer. Flere ble immune mot kommunistene.

Det finnes mye litteratur om slaget om Hue:

Vietnamesisk:

Engelsk:

Norsk:

Biografi:

2 kommentarer

Filed under I dag i historien

27. januar: Paris-avtalen 1973

På denne dag: I dag for 39 år siden ble Paris-avtalen undertegnet.

NÅR: Den 27. januar 1973 i Paris

HVEM: Avtalen ble signert i to forskjellige versjoner. Den første versjonen ble signert av USA og Nord-Vietnam (kalt Den demokratiske republikken Vietnam (DRV). Den andre versjonen ble signert av fire parter: USA, Sør-Vietnam (Republikken Vietnam), DRV og Den provisoriske revolusjonsregjeringen (PRG).

HVA: Paris-avtalen er ofte kalt fredsavtalen eller våpenhvileavtalen, men dens egentlige navn var “Avtalen om slutten på krigen og gjenoppretting av fred i Viet Nam”. Den gikk ut på at våpenhvile ble innført kl. 08.00 den 28. januar 1973. Etter dette tidspunktet beholdt partene sitt territorium de hadde ved tidspunktet. Alle amerikanske styrker og deres utenlandske allierte skulle trekkes ut av Sør-Vietnam. Avtalen sier ingenting om hundretusener nordvietnamesiske styrker som fortsatt befant seg i Sør-Vietnam. Ingen fikk lov å innføre nye våpen, ammunisjoner og materiell til Sør-Vietnam. Unntaket var når det gjaldt en-mot-en-bytte.

Den demilitariserte sonen (DMZ) som delte Vietnam i to skulle respekteres (ifølge Genève-avtalen fra 1954). Alle fremmede militære aktiviteter i Laos og Kambodsja skulle opphøre, og fremmede militære styrker og utstyr skulle tas ut av Laos og Kambodsja. Det innebærer at Nord-Vietnam kun fikk lov å frakte våpen og ammunisjon til sør gjennom sjøveien.

Den franske journalisten Olivier Todd kaller fredsavtalen i Paris “århundrets mest morderiske fredsavtale” (“la plus meurtrière trêve du siècle”)

Alle krigsfanger skulle utleveres tilbake. En internasjonal komité som skulle overvåke realiseringen av fredsavtalen, ble dannet og besto av Ungarn, Polen, Canada og Indonesia.

Henry Kissinger fra USA og Le Duc Tho fra Nord-Vietnam ble tildelt Nobel fredspris i 1973 på grunn av denne såkalte fredsavtalen. Le Duc Tho nektet å ta imot prisen. Kissinger kom ikke til Oslo. Senere leverte han prisen tilbake.

Diskusjon

Veien til «fredsavtalen» var brolagt med ulike politiske intensjoner og noen trusler. USAs intensjon var å få tilbake sine krigsfanger som var i Nord-Vietnams fangenskap og å komme seg ut av Vietnam. Med andre ord, en slags «Peace with Honor». Nord-Vientam ville bruke avtalen for å få amerikanerne ut av Sør-Vietnam slik at Nord-Vietnam kunne fullføre kampen om å ta hele Sør-Vietnam med makt.

Den sørvietnamesiske presidenten Nguyen Van Thieu hadde motsatt seg avtalen. Først fordi han mente at PRG ikke var en selvstendig regjering, men fungerte som et verktøy for Nord-Vietnam. I tillegg mente president Thieu at avtalen ikke ville gi varig fred når Nord-Vietnam fikk beholde sine hundretusen soldater i Sør-Vietnam. Thieu trodde ikke på at Nord-Vietnam ville slutte å sende våpen og soldater til Sør. For Thieu innebar «fredsavtalen» at sørvietnameserne risikerte å tape kampen mot kommunistene. Det viser seg i ettertid at president Thieu hadde rett på alle punkter, og Sør-Vietnam tapte til slutt.

President Nixon hadde både lokket og truet Thieu til avtalen. Nixon skrev til Thieu at «we must trust each other fully» (brev datert 31. august 1972, fra Berman 2001, s. 146). Thieu nølte, så kom Nixon med trusselen om å kutte ut all støtte til Sør-Vietnam og nekte å garantere for Thieus sikkerhet. Thieu hadde protestert, men ble nødt til å undertegne avtalen som ga fredsprisen.

Hvem brøt avtalen?

Avtalens to punkter om tilbaketrekning av amerikanske soldater og utlevering av krigsfanger ble stort sett fulgt.

Når det gjaldt våpenhvile kom beskyldninger fra både Nord- og Sør-Vietnam om brudd på avtalen allerede fra første dag. Et kanadisk medlem i kontrollkommisjonen sa i mars 1973 “… vi har ingen indikasjoner på at amerikanerne er involvert i stridigheter, men vi har fått klar informasjon om at alle tre vietnamesiske partene fortsatt er involvert i fiendtlige aktiviteter for å utvide sine kontrollområder.” (Asselin: 182) Året etter (i 1974) er 80.000 personer drept i krigen. Dette er det blodigste året i krigen. Den franske journalisten Olivier Todd kaller fredsavtalen i Paris “århundrets mest morderiske fredsavtale” (“la plus meurtrière trêve du siècle”, Cruel Avril, s. 27)

Nixon hadde vært forberedt på at Nord-Vietnam ville bryte avtalen. Men nordvietnameserne fraktet etter «fredsavtalen» store mengder våpen og ammunisjon til Sør-Vietnam uten å bli stoppet, siden Nixon måtte slutte som president etter Watergate-affæren. Sør-Vietnam fikk stadig mindre våpenforsyning, og tapte til slutt i 1975. Hele Vietnam har siden vært under et kommunistdiktatur.

På en historiekonferanse som fant sted i september 2010 ga Kissinger interessante tilbakeblikk på forhandlingene mellom ham og Hanoi. Kissingers oppsummering er at “Amerika ønsket kompromiss, Hanoi ønsket seier“, og “det meste som gikk galt gjorde vi [USA] selv“.

Kilde:

Les Kissingers tale på historie-konferansen om den amerikanske erfaringen i Sørøst-Asia, september 2010.

2 kommentarer

Filed under I dag i historien

22. januar: General Ngo Quang Truong

På denne dag:

Den sørvietnamesiske generalen Ngo Quang Truong døde for fem år siden, den 22. januar 2007 i Virginia, USA. Han var en av de mest kjente generalene som kjempet på Sør-Vietnams side under Vietnamkrigen. Som militær leder var han ærlig og dyktig. Den amerikanske generalen Creighton Abrams, USAs øverstkommenderende for amerikanske styrker i Vietnam, sa en gang at general Truong kunne lede en amerikansk divisjon.

General Truong ledet motstanden mot Vietcongs beleiring av Hue under Tet-offensiven i 1968. Fire år senere ledet han den første militærsonen som omfattet provinsene rett sør for demarkasjonslinjen (17. breddegrad). Der koordinerte han gjenerobringen av Quang Tri og forsvaret av Hue.

Les mer om ham her:
‘The Most Brilliant Commander’: Ngo Quang Truong

1 kommentar

Filed under I dag i historien, Militærhistorie, Sør-Vietnam

Gjensyn etter 41 år

Soan Ngo og Jim Milstead var bokstavelig talt i samme båt. Begge befant seg i en 60-fots Tangobåt (en pansret personelltransportbåt) den 4. januar 1971 da båten ble angrepet av Viet Cong nær Cau Lon-elven. Soan Ngo tilhørte det sørvietnamesiske sjøforsvaret, mens Milstead var militærrådgiver i båten.

Soan Ngo ble truffet og fikk på seg 70 splintre. Da Jim Milstead hjalp Soan opp helikoteret, trodde ikke Milstead at Ngo skulle overleve. I virkeligheten ble Ngo operert i to døgn på et militært sykehus. Selv om de tenkte på hverandre, visste de ikke om hverandre inntil nylig da en venn hjalp Soan til å spore opp Milstead.

Les resten av historien her:

Navy officer, Vietnamese crew member reunite

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Militærhistorie

Hva gjorde CIA i Vietnam?

CIA har offentliggjort seks historiedokumenter, skrevet av Thomas L. Ahern, Jr., som beskriver CIAs aktiviteter i Indokina. Dokumentene (totalt 1.600 sider) kan lastes ned her:

  • CIA and the Generals (13.2 MB PDF)
    Covert Support to Military Government in South Vietnam
  • CIA and the House of Ngo (13.1 MB PDF)
    Covert Action in South Vietnam, 1954-63
  • CIA and Rural Pacification(71.3 MB PDF)
  • Good Questions, Wrong Answers (2.7 MB PDF)
    CIA’s Estimates of Arms Traffic through Sihanoukville, Cambodia, During the Vietnam War.
  • The Way We Do Things (7.1 MB PDF)
    Black Entry Operations into Northern Vietnam
  • Undercover Armies (29.2 MB PDF)
    CIA and Surrogate Warfare in Laos

Legg igjen en kommentar

Filed under Militærhistorie, Sør-Vietnam, USAs engasjement