30. januar: Tet-offensiven 1968

På denne dag:

I dag for 44 år siden startet Tetoffensiven i Vietnam. Kommunistene gikk til angrep på 44 byer og provinshovedsteder i Sør-Vietnam. Natt til 30. januar stormet de Qui Nhon, Kontum, Pleiku, Darlac og Nha Trang. Tjuefire timer etterpå gikk de løs på den sørvietnamesiske hovedsstaden Saigon og mange andre byer. Sørvietnameserne ble tatt på senga, men slo effektivt tilbake i de fleste byer. I løpet av noen dager fikk Sør-Vietnam kontroll over neste alle byer, bortsett fra Hue.

Hvorfor ble sørvietnameserne tatt på senga? Som avledningsmanøver annonserte kommunistene 3 dagers våpenhvile i forbindelse med Tet. Tet er vietnamesisk nyttår. Vietnameserne feirer Tet på samme måte som nordmenn feirer jul: alle har langfri fra jobb og skole, familier skal samles og folk går på besøk hos slektninger og venner. Sørvietnameserne trodde at kommunistene skulle respektere den hellige tradisjonen og gikk på limpinnen. Amerikanerne og sørvietnameserne trodde ikke at kommunistene skulle slå til – på samme måte: den norske regjeringen trodde ikke at tyskerne ville invadere Norge 9. april 1940. Svikt i koordinering av etterretningsinformasjon var også en medvirkende årsak, ikke helt ulikt den norske svikten i forbindelse med 22. juli.

Levninger etter Hue-massakren begått av Hanois styrker under Tet-offensiven

På kommunistenes side var forberedelser i gang allerede sommeren 1967. De smuglet våpen og ammunisjon til sørvietnamesiske byer samtidig som de annonserte at de ville delta i fredsforhandlinger. Men de begikk en fatal feil: de tolket altfor optimistisk rapportene fra sine geriljasoldater i Sør. De trodde at folket skulle slutte seg til geriljasoldatene når disse kom. Men folkelig støtte uteble der kommunistene slo til.

De 80.000 kommunistsoldatene angrep hovedsakelig de sørvietnamesiske styrkene, men amerikanske journalister kun rapporterte angrepet på den amerikanske ambassaden der 19 kommunistsoldater utførte en tilnærmet selvmordsaksjon. I Saigon prøvde kommunistene å storme 1. Sørvietnamesisk hærs hovedkvartert (Bo Tong Tham Muu), 2. Presidenpalasset, 3. Sjøforsvarets hovedkvarter, 4. Tan Son Nhut-flyplassen, 5. Saigon kringkastingsstasjon, 6. Den filippinske ambassaden, og til slutt den amerikanske ambassaden. Denne var den eneste amerikanske installasjonen som ble angrepet i Saigon, men fikk mest mediaomtale.

Overalt ble kommunistene slått tilbake. Selv om de fleste sørvietnamesiske soldater var på Tet-permisjon, kom motangrepet raskt. Saigon radiostasjon ble frigjort av den 1. fallskjermsbataljonen, mens den 8. fallskjermbataljonen reddet Bo Tong Tham Muu. Den 5. rangersbrigaden og marinejegere kastet seg inn i motangrepet.

I Hue varte kampen helt til den 24. februar. Under kommunistenes okkupasjon av Hue begikk kommunistene en av de største massakrene i Vietnamkrigen. Det er beregnet at ca. 6.000 sivile personer ble henrettet fordi kommunistene trodde at de hadde samarbeidet med eller hatt sympati for det sørvietnamesiske regimet. Hue-massakren er dermed et kjent begrep blant sørvietnameserne, men mindre kjent i Vesten.

Fra seier til tap

Selv som sørvietnameserne klarte å jage bort kommunistene fra byene i løpet av kort tid, har Tet-offensiven blitt fremstilt som kommunistenes seier i vestlig media. Grunnen til det er bl.a. at krigsprotesten var på vei opp i USA og Europa. Proteststemningen snudde derfor seier til tap. La oss se på tallenes tale:

I perioden februar-mars 1968 påførte krighandlingene følgende tap hos de militære og sivile:

  • Sør-Vietnam: 5.000 falne, 15.000 sårede og 900 savnede
  • Allierte (USA og andre): 4.000 falne og 19.000 sårede
  • Sivile: 14.300 drepte og 24.000 sårede
  • Kommunistene: 59.000 falne og 9.000 sårede, samt 9.300 krigsfanger (Kilde: Pham Van Son 1968)

Etter Tetoffensiven merket myndighetene i Sør-Vietnam økende støtte fra befolkningen. Folket så hva kommunistene brakte med seg i Hue og andre byer. Flere ble immune mot kommunistene.

Det finnes mye litteratur om slaget om Hue:

Vietnamesisk:

Engelsk:

Norsk:

Biografi:

2 kommentarer

Filed under I dag i historien

2 responses to “30. januar: Tet-offensiven 1968

  1. Hei,
    Mange takk for interessant stoff. Du skriver et sted om Tet-offensiven mot Hue at amerikanerne ikke kom med før etter syv dager. Jeg kan ikke finne dette igjen, men om jeg har lest riktig, har jeg en liten kommentar.

    Hue beskrives som to byer eller bydeler: gamle eller nordre by og nye eller søndre by. Det store festningsverket Citadellet ligger i gamle by. Den sydvietnamesiske 1.infanteridivisjon under ledelse av general Ngo Quang Truong hadde sitt hovedkvarter i Mang Ca fortet nordvest i Citadellet. I søndre by holdt den allierte rådgiverkommandoen til sammen med ca. 200 allierte soldater.
    I løpet av natten før 31-januar ble angrepet innledet med en kraftig rakettbeskytning. Deretter gikk to styrker, hver på fire bataljoner sammen med en bataljon sappører inn i den gamle byen. Samtidig gikk to fiendtlige bataljoner fra 4.regiment til angrep på den allierte rådgivningskommandoens base flere ganger, men ble slått tilbake. Tre Viet Cong bataljoner angrep nå søndre by og 1.februar hadde kommunistiske styrker kontroll over søndre by bortsett fra rådgivningskommandoens base. Slik jeg har oppfattet det, er det tale om to samtidige angrep på to bydeler.

    Nå gjør general Hoang Xuan Lam, sjef for I militærdistrikt som omfatter Hue, og sjefsrådgiver Robert Cushman en avtale. De sydvietnamesiske styrkene inne i Citadellet skal frigjøre nordre by, mens de amerikanske styrkene skal frigjøre søndre by. Dette resulterte i at kampene fant sted samtidig i to adskilte krigssoner.

    For øvrig kom begynner enheter fra 1.US.cavalry divisjon 2.februar å innta stillinger rundt Hue for å blokkere fiendtlige forsterkninger. Dette resulterte i harde kamper, men det lyktes de allierte å hindre forsyninger av personell, mat og ammunisjon inn til de kommunistiske styrkene i Hue.

    Det er ellers riktig som du skriver at etter syv dager kom amerikanske tropper med i kampene i nordre by. Men da hadde allerede styrkene fra 1.divisjon og fallskjermsoldatene sikret så å si hele byen bortsett fra Citadellet. De nordvietnamesiske tapene var store.

    Det som har opprørt meg i reportasjene fra kamphandlingene i Hue, er at de utelukkende handler om de amerikanske marineinfanteristenes kamper i søndre by. Nå gjorde disse soldatene en fantastisk jobb, men det sjokkerende er at de sydvietnamesiske stridsvogn- og infanterisoldatene fra 1.divisjon, spesielt Hac Bao bataljonen, og fallskjermsoldatene fra 1.flybårne divisjon så å si ikke nevnes.

    Den beste fremstillingen synes pussig nok å være Jack Shulinson et al. : U.S.Marines In Vietnam: The Defining Year, 1968. Jeg synes for øvrig både Wilbanks, Robbins og Oberdorfer delvis ignorerer innsatsen fra de sydvietnamesiske styrkene.

    Tom Cato

    • Takk for konstruktiv og grundig kommentar. Jeg omtalte Tetoffensiven i bl.a. «24. februar: Sør-Vietnams flagg heises i Hue«. Der skrev jeg : «Ifølge løytnant Nguyen Phuc Lien Thanh (NPLT: 75) deltok ikke amerikanske styrker i kamp de første syv dagene av offensiven.» Referatet er fra side 75 i boken «Bien Dong Mien Trung». Der står det på vietnamesisk: «Luc luong Hoa Ky hoan toan at binh bat dong trong 7 ngay dau Viet cong tan cong Hue». Dvs.at amerikanske styrker sto stille i de første syv dagene. Forfatteren nevnte MAC-V-hovedkvarteret som overhodet ikke ble angrepet av forbipasserende kommunister. Om dette er riktig, utelukker det ikke at amerikanere var engasjert i kamp andre steder i Hue. I så fall er jeg enig med deg. Uansett setter jeg pris på kommentaren.

      Nesten samme tekst finnes på internett:
      BẢY NGÀY ĐẦU VC TẤN CÔNG HUẾ, LỰC LƯỢNG HOA KỲ KHÔNG THAM CHIẾN.

      Điều cần nói rõ là ba cơ quan an ninh và quân sự quan trọng Việt – Mỹ đóng sát nhau: Bộ Chỉ Huy Tiểu Khu Thừa Thiên, MACV, và Bộ Chỉ Huy Cảnh Sát Quốc Gia Thừa Thiên-Huế. Đặc biệt cổng chính của Bộ Chỉ Huy MACV đối diện với cổng chính của BCH/CSQG/Thừa Thiên-Huế, chỉ cách nhau mặt đường Trần Cao Vân. Lưng của Bộ Chỉ Huy Tiểu khu Thừa Thiên đối diện xéo với cổng chính của BCH/MACV. Ba cơ quan trọng yếu nằm sát nhau như vậy, nhưng Việt Cộng chỉ tấn công 2 cơ quan của chính phủ VNCH, còn cơ quan MACV thì vẫn bình an vô sự

      Theo tôi, cộng quân không dám tấn công lực lượng Hoa Kỳ vì sợ vi phạm hưu chiến đối với phía Hoa Kỳ. Nếu bọn chúng tấn công lực lượng Hoa kỳ trong lúc này, thì vì tự vệ, phía Hoa Kỳ sẽ đáp trả mạnh lại ngay, như vậy hậu quả sẽ vô cùng bất lợi cho chúng về cả hai phương diện quân sự lẫn dư luận quốc tế, nhất là đối với đám phản chiến và báo chí phản chiến, những kẻ hiện đang hổ trợ cho cuộc xâm lăng của bọn chúng. Còn về phía Hoa Kỳ, cũng chỉ vì tôn trọng thỏa hiệp ngưng chiến mà không có hành động.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s