Monthly Archives: februar 2012

25. februar: Khrusjtsjovs syn på Vietnamkrigen

I dag er det 56 år siden Khrusjtsjov holdt en hemmelig tale og fordømte Stalin. Se mitt tidligere innlegg: 25. februar: Khrusjtsjov fordømte Stalin.

Som leder i Sovjetunionen i perioden 1953-1964 var Nikita Khrusjtsjov (1894-1971) dypt involvert i Vietnamkrigen. I hans lederperioden ble Genève-avtalen undertegnet og infiltrasjonen fra Nord- til Sør-Vietnam satt i gang. Hva tenkte han så om Vietnamkrigen?

Sovjetunionens rolle er lite anerkjent

Historien om Vietnams tilknytning til Sovjetunionen kan dateres tilbake til 1923, da Ho Chi Minh dro fra Paris til Moskva for å bli en ordentlig kommunist. (Samme år sa det norske arbeiderpartiet nei til å være med på den kommunistiske internasjonalen.) Ho Chi Minh dannet det indokinesiske kommunistpartiet i Hongkong i 1930. Selv om Stalin var mer opptatt av Europa enn Asia, var han beundret av både kinesiske Mao og vietnamesiske Ho.

Bildene fra Vietnamkrigen gir ofte et inntrykk av en krig mellom vietnameserne med primitive våpen mot amerikanerne med sofistikert teknologi. I virkeligheten kriget nordvietnameserne mot sør, og i denne krigen fikk begge parter massiv hjelp, inkludert effektive våpen, fra stormaktene. Nord-Vietnam fikk våpen fra Kina og Sovjet. Inntil 1968 kom mesteparten av våpnene fra Kina, men fra 1968 til 1975 var Sovjetunionen hovedleverandøren.

Under krigen var det taktisk viktig for Nord-Vietnam å fremstille kampen som om det var lokale opprør i Sør-Vietnam og som om Nord-Vietnam, Sovjet og Kina sto utenfor. Men Khrusjtsjov likte dårlig at Ho Chi Minh ikke anerkjente Sovjetunionens hjelp til Nord-Vietnam i sitt testament. Khrusjtsjov skrev:

«I Ho Chi Minhs testament er det ikke sagt noen ting om den enorme, uselviske hjelp som Sovjetunionen har ytet Vietnam. Vår støtte har hatt avgjørende betydning, for uten materiell hjelp fra Sovjetunionen ville det vært umulig for Vietnam å overleve under de forhold en moderne krig skaper (…) For å få tilstrekkelig våpen og utstyr, hadde ikke Vietnam noe annet valg enn å stole på Sovjetunionen. For å seire må de ha ordentlige våpen, og disse våpnene kan de bare få fra Sovjetunionen. Kina kan ikke gi Vietnam det landet trenger i dag. (…)»

Våpnene ble ikke laget i jungelen …

Krusjtsjov hevdet videre:

«Ta for eksempel kunngjøringen om at den nord-vietnamesiske frigjøringshær har foretatt et rakkettangrep mot en amerikansk flybase. Disse rakettene ble naturligvis ikke laget i jungelen i Vietnam. De kom fra fabrikker i Sovjetunionen. Sovjetunionen, uten minste anstrøk av kremmeraktive motiver, er besluttet på å støtte alle de krefter og alle de folk som kjemper for sin selvstendighet, som kjemper for økonomisk og politisk frihet, og som kjemper mot imperialistisk aggresjon..»

Problemstillingen er beskrevet ut fra sovjetisk perspektiv. Vi ser hvordan stormaktene er involvert i Vietnamkrigen, som en varm utvidelse av den kalde krigen. Sovjetunionen var villig til å støtte «alle de krefter og alle de folk» som kjemper mot «imperialistisk aggresjon».

Kilde:

Khrustsjov, Nikita Sergejevitsj og Talbott, Strobe. Krusjtsjov minnes / redigert av Strobe Talbott. Cappelen, Oslo 1971. Side 447-453.
Khrustjovs tale den 25. februar 1956 om Stalins forbrytelser

Bøker og artikler om Sovjetunionens rolle i Vietnamkrigen:

  • Gaiduk, I. V. Containing the warriors: Soviet policy toward the Indochina conflict, 1960-65 (pp. S.58-76.). College Station: Texas A & M university press.
  • Gaiduk, I. V. The Vietnam war and Soviet-American relations, 1964-1973: new Russian evidence (Vol. 1995/96 :6-7, pp. S.232,250-258.). Washington.
  • Gaĭduk, I. V. (2003). Confronting Vietnam: Soviet policy toward the Indochina Conflict, 1954-1963. Washington, D.C. : Stanford, Calif.: Woodrow Wilson Center Press; Stanford University Press
  • Mehta, H. C. (2012). Soviet Biscuit Factories and Chinese Financial Grants: North Vietnam’s Economic Diplomacy in 1967 and 1968*. Diplomatic History, 36(2), 301-335. doi: 10.1111/j.1467-7709.2011.01024.x
  • Olsen, M. (2006a). Forging a new relationship: the Soviet Union and Vietnam, 1955. In P. M. Roberts (Ed.), Behind the Bamboo Curtain: China, Vietnam, and the World Beyond Asia (pp. S.97-126.). Washington, D.C.: Woodrow Wilson Center Press.
  • Olsen, M. (2006b). Soviet-Vietnam relations and the role of China, 1949-64: changing alliances. New York: Routledge.

Comments Off on 25. februar: Khrusjtsjovs syn på Vietnamkrigen

Filed under I dag i historien, Militærhistorie

24. februar: Hue ble gjenerobret

24. februar 1968 klarte sørvietnamesiske soldater å gjenerobre keiserbyen Hue etter at kommunistene hadde okkupert deler av byen under Tet-offensiven.

Se mitt tidligere innlegg: 24. februar: Sør-Vietnams flagg heises i Hue.

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien, Militærhistorie, Sør-Vietnam

21. februar: Vietnam-demonstrasjonen i Berlin

På denne dag:

Den 21. februar 1968 tok 150.000 berlinere til gata for å markere sin holdning til Vietnamkrigen. De støttet faktisk USAs hjelp til Sør-Vietnam og tok avstand til raddisene som hedret Marx, Lenin og Ho Chi Minh. Demonstrantene samlet seg utenfor Schöneberger Rådhus og brente et rødt flagg. På plakatene hadde de følgende tekster: «Uten Amerika ingen frihet for Berlin», «Radikalismen er død i vår by» og «Vi behøver ingen kulturrevolusjon».

«Wir lassen uns unser freiheitliches Berlin nicht zertrampeln»
Berlin borgermester Klaus Schütz

Borgermester Klaus Schütz understreket i sin tale at Vest-Berlin ikke tolererte at amerikanerne skulle utsettes for spott og spe. Vietnam angår oss alle, og ensidige fordømmelser skaper ingen fred, sa han.

Slike demonstrasjoner er sjelden omtalt i media og lærebøker i ettertid.

Demonstrasjonen foregikk i Berlin mens sørvietnameserne var i ferd med å jage kommunistene ut av byene under Tet-offensiven.

Kilde:

Der Spiegel 26. februar 1968: Berlin/demonstration

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien

15. februar: Aksjon mot Sør-Vietnams representant i Oslo

På denne dag:

I dag for 40 år siden ble Sør-Vietnams diplomatiske representant i Norge utsatt for en ulovlig protestaksjon. Aktivistene (det var mellom 300 og 400 av dem) stormet den 15. februar 1972 hagen til huset der den sørvietnamesiske legasjonen (ambassadeavdeling) hadde kontor. Legasjonen ble bemannet av en chargé d’affaires tilknyttet Sør-Vietnams ambassade til Bonn.

Aktivistene ropte slagord og leste opp kampdikt med støtte til Hanoi-regimet og dets organisasjon FNL i Sør. Aksjonen var høyst ulovlig og ble derfor planlagt for ikke å vekke politiets oppmerksomhet. Politiet kom for sent, men jaget effektivt aktivistene vekk fra området, som var ved Vikingmuseet på Bygdøy. Aktivistene påsto at de ble utsatt for politiets hardhendt metode. Dette ble fortalt av aktivistene Dag Nicolaisen og Roar Huseby til historiker James Godbolt, og omtalt i Godbolts bok Den norske vietnambevegelsen (Unipub 2010).

Mens den ulovlige aksjonen pågikk i Oslo, planla Hanoi en stor offensiv (påskeoffensiven) hvor de sendte 200.000 tropper, støttet av sovjetiske tanks T-54 og sofistikerte våpen, for å invadere Sør-Vietnam. Offensiven ble kjent som påskeoffensiv på norsk. I Sør-Vietnam hadde de fleste amerikanske soldater pakket sakene sine og dratt hjem. Sør-Vietnam fikk stadig mindre støtte, mens Sovjet og Kina fortsatt pøset inn moderne gevær og ammunisjon til Hanoi.

Selv synes jeg det er trist å høre historien om hvordan Sør-Vietnams diplomatiske representant ble trakassert i Oslo. Hvis aktivistene hadde tatt en tur til Saigon og kjøpt ti aviser på kiosken og deretter til Hanoi og kjøpt den eneste statsavisen der, hadde de kanskje sett at Sør-Vietnam var 100 ganger friere enn Nord-Vietnam.

Kilde: James Godbolt. Den norske vietnambevegelsen (Unipub 2010).

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien, Norsk holdning til Vietnamkrigen

6. februar: Brent jords taktikk

På denne dag:

Den 6. februar 1947 – for 65 år siden – oppfordret Ho Chi Minh, lederen for kommunistgruppen Viet Minh, til den største vandalismen i Vietnam. Hans logikk er enkel: Folk måtte brenne sine hus og matlagre, for ellers ville franskmennene komme og ødelegge dem likevel!

Året før, i 1946, inngikk Ho avtale med Frankrike hvor han lot franske styrker komme til Nord-Vietnam mot at franskmennene ikke ville angripe kommunistene. Disse brukte freden med Frankrike til å eliminere rivaliserende vietnamesiske nasjonalister. I Hanoi brøt Viet Minhs politistyrker seg inn i lokalet til avisen Viet Nam (med adresse 80 pho Quan Thanh, Ha Noi), ødela kontormaskinene og bortførte 20 personer, inkludert den kjente forfatteren Khai Hung, som senere ble likvidert.

Hammerfest i brann

Hammerfest i brann i februar 1945 etter at tyskerne brukte den brente jords taktikk. To år etterpå brukte Ho Chi Minh samme taktikken. Aftenposten/Scanpix

Det brøt ut krig mellom franskmennene og Viet Minh i desember 1946. På denne bakgrunnen oppfordret Ho Chi Minh til «tiêu thổ kháng chiến» (brent jords taktikk). Han sa «… (franskmennene) vil brenne ned eller ødelegge våre hus og templer. … Vi må beskytte vårt land … Vi må gjennomføre ødeleggelser …».  Og han lovet å bygge penere hus etter seieren. Mine foreldre fortalte at folk i landsbyen ble presset til å ta ned tak- og murstenene, legge dem pent i hauger med håp om gjenbruk senere. Deretter måtte folk jevne hus og møbler med jorda. For mange var det siste gang i livet de eide et hus.

Den brente jords taktikk førte til at franskmenne kom til ødemark, og vietnamesiske kvinner og barn mistet matkildene og tak over hodet. Før Ho Chi Minh hadde Stalin brukt taktikken i juli 1941. Hitler anvendte den i Nord-Norge i 1944-45. Overalt var det den sivile befolkningen som måtte lide mest.

Heldigvis er denne taktikken forbudt ifølge Genève-konvensjonens bestemmelse fra 1977.

Kilde:

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien