Monthly Archives: januar 2014

Novelle om en båtflukt

Bøker om egen flukt fra Vietnam som er skrevet av vietnamesiske båtflyktninger, finnes få av på norsk. Til min glede oppdaget jeg at Gyldendal nettopp har utgitt novellesamlingen «Båten», skrevet av Nam Le og oversatt av Mona Lange.

Forlaget skriver om boken:

En forbløffende oppfinnsom, dypt rørende skjønnlitterær debut som tar oss til kjernen av hva det vil si å være menneske.

Novellene i Nam Les Båten tar oss fra slummen i Colombia til Teherans gater; fra New York City til Iowa City; fra en liten fiskelandsby i Australia til en tumlende farkost i Sørkinahavet, i en mesterlig oppvisning i litterær virtuositet og følsomhet.

Novellesamling Båten av Nam Le

Novellesamling Båten av Nam Le

I åpningsnovellen, «Kjærlighet og ære og medynk og stolthet og barmhjertighet og oppofrelse», blir en ung forfatter oppfordret av vennene sine til å bruke farens erfaringer fra Vietnam – og det som først synes som en satire over å gjøre sitt liv om til kommersiell litteratur, blir en enestående utforskning av hjemland, og båndene mellom far og sønn. «Cartagena» byr på et rått innblikk i livet i Colombia ved å gå inn i hodet på en fjorten år gammel leiemorder som blir stilt overfor den ultimate testen. I «Møte med Elise» sørger en aldrende New York-maler over kroppens forfall idet han forbereder seg på å treffe datteren sin kvelden før hun skal debutere i Carnegie Hall. Med elegant symmetri vender vi i den siste fortellingen, som gir boka tittel, tilbake til Vietnam, til en fisketråler fylt med flyktninger, der en ung kvinnes tilknytning til en mor og hennes lille sønn tvinger begge kvinnene til å foreta et rystende valg.

Dristige Båten med sin mangfoldige bruk av stemme og synsvinkel, en usedvanlig skjønnlitterær bok som tar oss til kjernen av det det vil si å være menneske, og viser en forbløffende begavet forfatter.

Les også: Lærebøker og anbefalt litteratur om Vietnamkrigen

Legg igjen en kommentar

Filed under vietnam

Nyttår i Kinas skygge

Politisk har lederne i Vietnam fulgt Kinas oppskrift ved å forby enhver opposisjon. Likevel er forholdet mellom de to landene alt annet enn tillitsfullt….
Les resten av Torbjørn Færøviks artikkel om Vietnam i Dagsavisen.

Sjøslaget mellom Sør-Vietnam og Kina, som er omtalt av her for noen dager siden («Minnet om slaget ved Paracel-øyene«), er også nevnt av Færøvik.

Følg også Torbjørn Færøviks blogg om Kina.

Legg igjen en kommentar

Filed under Hanoi-regimet

30. januar 1950: Sovjet anerkjente DRV

På denne dag: I dag for 64 år siden anerkjente Sovjetunionen «Den demokratiske republikken Vietnam» (DRV), ledet av Ho Chi Minh. Anerkjennelsen kom to uker etter at Kina hadde gjort det samme den 18. januar 1950.

Debatten om Vietnamkrigen har i mange år fokusert på USAs rolle og tonet ned hvor mye våpenhjelp Nord-Vietnam fikk fra Sovjet og Kina.

Som kjent var Sovjet og Kina allierte med USA under andre verdenskrig. Etter krigens slutt i 1945 begynte de å skli fra hverandre, og den kalde krigen ble til på slutten av 1940-tallet. Da kommunist-Kina tok kontrollen over hele Kina i 1949, valgte Mao å stå sammen med Stalin mot USA og de allierte. I begynnelsen av 1950 sendte de vietnamesiske kommunistene en delegasjon til Kina for å be om våpenhjelp for å kjempe mot Bao Dai. Kina lovte hjelp til sine ideologiske kamerater i Vietnam. Delegasjonen fra kommunistpartiet i Vietnam reiste videre til Sovjetunionen og fikk 30.01.1950 både diplomatisk anerkjennelse og løfter om våpenhjelp.

Tsjekkoslovakia og Ungarn anerkjente DRV tre dager etterpå, den 2.2.1950.

Dermed valgte kommunistene i Vietnam å være med kommunistblokken i den kalde krigen.

Bøker og artikler om Sovjetunionens rolle i Vietnamkrigen:

  • Gaiduk, I. V. Containing the warriors: Soviet policy toward the Indochina conflict, 1960-65 (pp. S.58-76.). College Station: Texas A & M university press.
  • Gaiduk, I. V. The Vietnam war and Soviet-American relations, 1964-1973: new Russian evidence (Vol. 1995/96 :6-7, pp. S.232,250-258.). Washington.
  • Gaĭduk, I. V. (2003). Confronting Vietnam: Soviet policy toward the Indochina Conflict, 1954-1963. Washington, D.C. : Stanford, Calif.: Woodrow Wilson Center Press; Stanford University Press
  • Mehta, H. C. (2012). Soviet Biscuit Factories and Chinese Financial Grants: North Vietnam’s Economic Diplomacy in 1967 and 1968*. Diplomatic History, 36(2), 301-335. doi: 10.1111/j.1467-7709.2011.01024.x
  • Olsen, M. (2006a). Forging a new relationship: the Soviet Union and Vietnam, 1955. In P. M. Roberts (Ed.), Behind the Bamboo Curtain: China, Vietnam, and the World Beyond Asia (pp. S.97-126.). Washington, D.C.: Woodrow Wilson Center Press.
  • Olsen, M. (2006b). Soviet-Vietnam relations and the role of China, 1949-64: changing alliances. New York: Routledge.

 

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien

Opptrappingen i 1964

Hva skjedde i Vietnam for 50 år siden?

1964 kan ses på som et vendepunkt i Nord-Vietnams krigføring for å vinne over Sør-Vietnam. I januar 1964 publiserte tidsskriftet Hoc Tap, som var kommunistpartiets talerør, en artikkel som kritiserte sovjetlederen Khrusjtsjovs politikk om fredelig samesistens mellom kommunist- og kapitalistblokken. Aritkkelen i Hoc Tap-tidsskriftet oppfordret folket i sør til å gjøre opprør gjennom væpnet kamp for å få til «frigjøring». Her ser man tydelig at nordvietnameserne fulgte Maos linje om omfattende revolusjon.

I spissen for Nord-Vietnams opptrapping av krigføringen var Le Duan. Han rensket partiet for moderate medlemmer. Kina var hans største støttespiller utenfra. Han fortalte Mao i 1964 at «støtten fra Kina er uunnværlig, den er knyttet til skjebnen til vårt fedreland … De sovjetiske revisjonistene bruker oss som forhandlingskort» (Chen Jian, i Westad 1998).

I tråd med beslutningen i Nord trappet kommunistene opp sine militære aktiviteter mot sørvietnamesiske styrker i Sør. Generalstaben i Nord fikk ordre om å forberede sending av batallioner og regimenter fra Nord til Sør.

Analyser av opptrappingen av vietnamkrigen har vært overfokusert på hendelsen i Tonkinbukten i august 1964. En ny bok legger nå vekt på nordvietnamesernes opptrapping lenge før. Les: Asselin, Pierre (2013). Hanoi’s Road to the Vietnam War, 1954-1965. University of California Press. Her kan du lese et utdrag av boken som handler om kommunistpartiets 9. plenumsmøte.

Les også Tidslinjen.

Kilde:

  • Asselin, Pierre (2013). Hanoi’s Road to the Vietnam War, 1954-1965. University of California Press.
  • Westad et al 1998. 77 conversations between chinese and foreign leaders on the wars in
    Indochina, 1964-1977.
  •  Zhai, Q. (2000). China and the Vietnam wars 1950-1975. Chapel Hill: University of North Carolina, s. 122-9.

1 kommentar

Filed under Sør-Vietnam

19. januar: Minnet om slaget ved Paracel-øyene

På denne dag: I dag er det 40 år siden sjøslaget mellom Sør-Vietnam (Republikken Vietnam) og Kina fant sted ved Paracel-øyene, i havet østenfor Vietnams kyst. Havsområdet kalles Sør-Kinahavet i vesten, men vietnameserne kaller det Østhavet, og kineserne Sørhavet.

I mange år gjorde både Vietnam og Kina territorielle krav på de ubebodde Paracel-øyene. Begge land har lagt vekt på historiske begrunnelser.

I 1974 sto Sør-Vietnam overfor en rekke utfordringer i kampen for å bevare sitt territorie. Fredsavtalen i Paris hadde blitt undertegnet året før, som gjorde at amerikanerne hadde trukket alle sine soldater ut av Vietnam. Imens fortsatt Nord-Vietnam å sende tropper og sovjetiske/kinesiske våpen til Sør med mål å knekke Sør-Vietnam.

I begynnelsen av januar 1974 påsto kineserne at Sør-Vietnam hadde okkupert Paracel-øyene. Republikken Vietnams sjøforsvar sendte avgårde fire krigsskip til Paracel, for å bli møtt med overlegne kinesiske sjøstyrker. I slaget som fant sted 19. januar 1974,senket sørvietnameserne kinesisk korvette #271 og påførte tre andre korvetter store skader. Kineserne nektet selv at noen av deres korvette sank.

Kaptein Ngụy Văn Thà sank med sitt skip HQ-10 i slaget om Paracel-øyene 1974

Kaptein Ngụy Văn Thà sank med sitt skip HQ-10 i slaget om Paracel-øyene 1974

På Sør-Vietnams siden sank minesveiperen HQ-10 Nhut Tảo. Kapteinen Ngụy Văn Thà valgte å gå ned med skipet. Tre andre sørvietnamesiske fregatter fikk skade, men kom seg ut av området. Se ellers beskrivelsen av slaget i wikipedia: Battle of the Paracel Islands.

Slaget minnes

Selvsagt minnes sørvietnamesere soldatene som deltok i slaget om Paracel-øyene som helter. Hvordan er det med kommunistene?

I 1974 valgte Nord-Vietnam å være på Kinas side, siden Kina støttet Nord-Vietnam i kampen om Sør-Vietnam. Men i år ser det ut som flere med bakgrunnen i kommunistpartiet ønsker å hedre de sørvietnamesiske soldatene som deltok i slaget om Paracel. Tidligere nordvietnamesisk oberst Bui Tin, som nå bor i Paris, skriver i sin blogg at «jeg synes det er flaut å huske at jeg for 40 år siden støttet Le Duc Thos og partiets forklaring om at det var bedre at Paracel-øyene var i hendene til kinesiske kamerater enn i lakeiers hender …» (Bui Tins blogg 9. januar 2014 på vietnamesisk).

Også BBC melder om kommunistpartiets rehabilitering av tidligere fiender. Tilsynelatende. Kommunistpartiet står i år overfor massive beskyldninger om korrupsjon og for ettergivelsen overfor kinesernes krav om å ta hele «Østhavet» i sin eiendom. «Rehabiliteringen» kan derfor også tolkes som en løsning av et innenriks- og utenrikspolitisk problem.

Kinas krav på havet utenfor Vietnam

Vedlegg:
Erklæring fra Republikken Vietnam den 14. februar 1974:

Proclamation by the Government of the Republic of Vietnam

The noblest and most imperative task of a Government is to defend the sovereignty, independence and territorial integrity of the Nation. The Government of the Republic of Vietnam is determined to carry out this task, regardless of difficulties it may encounter and regardless of unfounded objections wherever they may come from.

In the face of the illegal military occupation by Communist China of the Paracels Archipelago which is an integral part of the Republic of Vietnam, the Government of the Republic of Vietnam deems it necessary to solemnly declare before world opinion, to friends and foes alike, that:

The Hoang Sa (Paracel) and Truong Sa (Spratly) archipelagoes are an indivisible part of the territory of the Republic of Vietnam. The Government and People of the Republic of Vietnam shall not yield to force and renounce all or part of their sovereignty over those archipelagoes.

As long as one single island of that part of the territory of the Republic of Vietnam is forcibly occupied by another country, the Government and People of the Republic will continue their struggle to recover their legitimate rights.

The illegal occupant will have to bear all responsibility for any tension arising therefrom.

On this occasion, the Government of the Republic of Vietnam also solemnly reaffirms the sovereignty of the Republic of Vietnam over the islands off the shores of Central and South Vietnam, which have been consistently accepted as a part of the territory of the Republic of Vietnam on the basis of undeniable geographic, historical and legal evidence and on account of realities.

The Government of the Republic of Vietnam is determined to defend the sovereignty of the Nation over those islands by all and every means.

In keeping with its traditionally peaceful policy, the Government of the Republic of Vietnam is disposed to solve, through negotiations, international disputes which may arise over those islands, but this does not mean that it shall renounce its sovereignty over any part of its national territory.

(Proclamation by the Government of the Republic of Vietnam dated February 14, 1974)

1 kommentar

Filed under I dag i historien, Militærhistorie, Sør-Vietnam