Monthly Archives: mars 2014

30. mars: Berlinmuren og påskeoffensiven

På denne dag:

Tøvær i Norge og verdenen. I dag for 42 år siden var det skjærtorsdag. Stillheten senket seg over norske byer. Vi var i 1972, og det var tegn til tøvær i den kalde krigen. President Nixon hadde i februar 1972 avlagt det historiske besøket i Kina. Om tre måneder skulle han lande i Moskva på et tilsvarende besøk hos Sovjetunionens toppsjef Leonid Bresjnev. I Berlin sto en halv million vesttyskere 30. mars 1972 i timevis kø for å besøke sine slektninger i Øst-Berlin. For første gang på mange år åpnet DDR grensekontrollene og lot vestberlinere komme på dagsbesøk i Øst-Berlin.

En ildrød sommer i Vietnam. Samme dag innledet Nord-Vietnam en storstilt offensiv mot Sør. Flere infanteridivisjoner fra Nord-Vietnam krysset Ben Hai-elven som siden 1954 hadde delt Vietnam i to etter Genève-avtalen. De hadde som mål å utslette de sørvietnamesiske styrkene.

Kart over angrepene mot Quang Tri, Kontum og An Loc

Kart over angrepene mot Quang Tri, Kontum og An Loc

Tidspunktet for offensiven var ikke helt tilfeldig. Kommunistene hadde styrket sin selvtillit, først og fremst fordi de hadde påført sørvietnameserne store tap under operasjonen i Sør-Laos i 1971. I tillegg hadde nordvietnameserne fått forsynt moderne stridsvogner av type T-54, haubitser i 130 mm kaliber, bærbare missiler av type AT-3 Sagger og varmesøkende luftvernsmissiler SA-7 ”Strela” som sørvietnameserne ikke kunne matche. Kommunistlederne regnet også med at Sør-Vietnams forsvar i 1972 hadde blitt kraftig svekket, fordi det var få amerikanske soldater igjen i Vietnam etter av-amerikaniseringen – som amerikanerne kalte vietnamisering.

Grenseoverskridende. Kommunistene åpnet tre frontavsnitt under offensiven: det første i Sør-Vietnams nordligste provins Quang Tri, det andre i høylandet Kontum som kunne kutte Sør-Vietnam i to, og det tredje ved Binh Long som var kun 10 mil fra Sør-Vietnams hovedstad Saigon. Totalt kastet Nord-Vietnam inn 10 divisjoner, som hadde mange nye rekrutter på 16-17 års alder.

Sørvietnameserne kjempet på vikende front. De klamret seg fast til Quang Tri – med arealet på størrelsen med Østfold fylke. Etter en måned måtte de forlate provinsen. På frontavsnittet Kontum og Binh Long ble sørvietnamesiske styrker i mai omringet. De mottok daglig tusener granater fra kommunistene.

Det er forståelig at kommunistene fra Nord-Vietnam ville tvinge sørvietnameserne i kne. Men det er ikke like forståelig at ungdomsorganisasjonen AUF i Norge oppfordret alle til ”å bidra til det vietnamesiske folks seier” og betegnet det sørvietnamesiske regimet som et ”fascistisk styre”. For befolkningen i Sør hadde grunn til å kjempe mot kommunistene fra Nord. Minnet om Tet-offensiven i 1968 var fortsatt ferskt. Under Tet-offensiven viste kommunistene sin brutalitet overfor sivilbefolkningen i de «frigjorte» områder. Bare i keiserbyen Hue ble 3000 – 6000 sivile bortført og henrettet av kommunistene. Sørvietnameserne ville kjempe. Men hvordan?

Motangrep. Sør-Vietnams president Thieu satte inn de dyktige lederne: general Ngo Quang Truong i det nordlige frontavsnittet og oberst Ly Tong Ba i Kontum. I slutten av mai klarte Ly Tong Bas styrker å drive fienden ut av Kontum. I juni lyktes sørvietnameserne å jage kommunistene ut av Binh Long, og i september klarte general Truongs tropper å gjenerobre gamlebyen Quang Tri.

Ngo Quang Truong, en av de beste sørvietnamesiske generaler. "He could command a US division", sa den amerikanske øverstekommanderende i Vietnam om general Truong.

Sør-Vietnams general Ngo Quang Truong ledet frontavsnittet mot Quang Tri. «He could command a US division», sa den amerikanske øverstekommanderende i Vietnam om general Truong.

«Påskeoffensiven» (sørvietnameserne kaller den Mua he do lua – den ildrøde sommeren) dabbet av i oktober. Nord-Vietnam oppnådde ikke målet, og mistet 85.000 soldater. Til sammenlikning falt 15.000 – 40.000 menn på Sør-Vietnams side, mens amerikanerne mistet 200 menn.

Tre myter. Historien om påskeoffensiven bør bidra til å avlive tre myter om Vietnamkrigen. Ifølge den første myten var Vietnamkrigen en amerikansk krig. Men som tidligere nevnt var det hovedsakelig vietnamesere som kjempet mot hverandre – en kamp om hvem som skulle kontrollere Sør-Vietnam. Den andre myten dreier seg om kommunistenes primitive våpen som bambusstokker. I virkeligheten var kommunistene utstyrt med mer avanserte våpen enn sørvietnameserne under hele krigen.

Den tredje myten laget amerikanerne selv: myten om at sørvietnamesiske soldater ikke ville kjempe. Det er feil. Sørvietnameserne ville og kunne kjempe, selv om det fantes dem som ville løpe fra når det smalt. Slike fantes antakelig i alle hærer.

Selvsagt spilte amerikanerne en stor rolle i Vietnam. Under påskeoffensiven benyttet de vietnamesiske bakkestyrkene også amerikanske bombefly. Men som den amerikanske generalen Abrams sa: Hvis sørvietnameserne ikke hadde kjempet, hadde det ikke hjulpet med ti ganger mer luftstøtte.

Det har vært fokusert lite på svakheter blant amerikanerne. Den amerikanske majoren Williamson sa følgende om amerikanske rådgivere til magasinet Time etter tre turer til Vietnam: ”Disse [sørvietnamesiske] karene trengte egentlig ikke råd. Vi var stort sett der ute for å prate med FAC [observasjonsfly] og koordinere flyangrep” (Time 29. mai 1972). En sint amerikansk marinesoldat fortalte TIMEs journalist DeVoss at ”Quang Tri hadde ikke falt hvis det hadde vært anstendige [amerikanske] rådgivere der”.

Les:

Ngo Quang Truong. The Easter Offensive of 1972.  MilitaryBookshop.co.uk

 

1 kommentar

Filed under I dag i historien, Militærhistorie

Ekstremister

Professor Bernt Hagtvet skrev i juni 2013 om «skrotvenstre». Det er betegnelsen på

den illiberale, diktaturvennlige venstresiden, omlandet til venstre for SV. De som reiser til tyrannstater og hilser sleskt på massemordere. De som hevder de står for et «dypere» demokrati og vil ha ettpartistyre i folkets navn her hjemme. De som ikke er fremmede for bruk av vold dersom volden tjener den rette doktrinen. De frelsesvisse totalitære.

Hagtvet ramset opp tre navn: Jan Myrdal, Eric Hobsbawm og Johan Galtung.

Jan Myrdal var i 1978 på reise til Demokratisk Kambodsja, som han kalte landet. Han så ikke og hørte ikke Røde Khmers mord på 1,8 millioner mennesker.

Hva med historikeren Eric Hobsbawm? Han fikk i 1994 spørsmål fra historikeren Michael Ignatieff i BBC: «Hvis det hadde lyktes å skape det perfekte framtidssamfunnet, ville da et tap av femten, tjue millioner menneskers liv vært verdt det?» Umiddelbart svarte Hobsbawm ja.

Og Galtung «forsto» de kinesiske myndigheters fengsling av nobelprisvinneren Liu Xiaobo.

Les artikkelen Den store tankeløsheten i Dagbladet.

LES OGSÅ TERJE SVABØS KONMENTAR: DIKTATURETS LØPEGUTT I AFTENPOSTEN.

Ifølge Terje Svabø er Erik Solheim «er en av Kinas kommunistpartis ivrigste talspersoner i Norge. I side opp og side ned avslører han en både naiv og skremmende sløv holdning til det autoritære ettpartisystemet. Han hyller den økonomiske fremgang, men bagatelliserer den sosialt og voksende totalt uakseptable kløft mellom fattig og rik. Han ser seg blind på i og for seg positive reformer i styringen av landet, men omtaler ikke med ett ord at det er forbudt å utfordre kommunistpartiets rett til å styre landet.

Det sitter tusener av samvittighetsfanger i fengsler og arbeidsleirer som Solheim burde ha lyttet til

Legg igjen en kommentar

Filed under Sør-Vietnam

Napalm

Ifølge Store norsk leksikon er napalmbombe

brannbombe hvor brannstoffet (napalm) består av polystyren, benzen og bensin, blandet til en geléaktig masse og innesluttet i en beholder. Det er forsynt med en tennsats som tenner ved anslag, hvoretter det brennende innholdet slynges utover. Det kleber seg fast der det treffer, brenner med meget høy temperatur og forholdsvis lenge. Vanskelig å slokke.

Napalmbombe er ofte forbundet med Vietnamkrigen. Men amerikanerne hadde brukt napalmbomber allerede under andre verdenskrig. Den 9. mars 1945 slapp amerikanerne napalmbomber over Tokyo i Japan og drepte nær 100.000 japanere. «Operation Meetinghouse» som den het den gangen, fikk en fjerdedel av Tokyos bygninger til å gå opp i røyk. Napalmbombene forårsaket faktisk mer skader i Japan enn atombombene gjorde. Amerikanerne applauderte over bruken av napalm i Japan og senere i Koreakrigen.

En amerikansk marinesoldat i Koreakrigen ga en makaber beskrivelse av synet på napalm: «a spectacle of great beauty: orange flames and billowing black smoke against the snow» (sitert i Hunt 2012, side 148).

Mitt spørsmål er: når bruken av napalm var så utbredt i andre verdenskrig og i Koreakrigen, hvorfor var det så lite protest mot det før Vietnamkrigen?

Jeg har ikke noe svar, men har noen hypoteser. Skyldes det rasismen mot asiatere? Ellers skyldes det at andre verdenskrig og Koreakrigen var ansett som gode kriger, der man ikke kunne kritisere våre allierte?

Avisen Dagens Næringsliv hevdet forresten at tusenvis av tonn magnesium fra Norsk Hydro inngikk i napalmbomber brukt av USA i Koreakrigen. Norsk Hydro klaget avisen til Pressen faglige utvalg, som 31. mai 2005 konkluderte med at Dagens Næringsliv har ikke brutt god presseskikk.

Ifølge historikeren og forfatteren Robert M. Neer (Napalm: An American Biography) ble napalm oppfunnet på Harvard Universitet. Kjemikeren Louis Fieser hadde utført utallige eksperimenter før han fant ut at naftenat kunne forårsake brann som ga mye ekstremt mye varme. Han klarte deretter å hefte på aluminiumpalmitrat som hadde evnen til å klebe seg på gjenstander. Kombinasjonen naftenat og palmitrat (dermed navnet napalm) ble en grusom brannbombe.

Les også: Napalm-jenta.

Eller: 100,000 People Perished, but Who Remembers? i New York Times

Kilde:

  • Hunt, M. H., & Levine, S. I. (2012). Arc of Empire: America’s Wars in Asia from the Philippines to Vietnam: University of North Carolina Press.
  • Neer, R. M. (2013). Napalm: an American biography.

2 kommentarer

Filed under Militærhistorie

Asia og den kalde krigen

Hva skjedde i landene i Sørøst-Asia i den kalde krigen? I 2012 kom boken «Cold War Southeast Asia» av Malcolm Murfett, som har 12 kapitler som belyser situasjonen i landene i Sørøst-Asia. Her gir jeg en ultrakort oppsummering:

Vietnam 1948: Når ble Vietnam med i den kalde krigen? Ifølge Ang Cheng Guan skjedde det i 1948. Forfatteren argumenterer for at frigjøringskrigen mot kolonimakten i Vietnam 1948 ble omdannet til en krig mellom kommunistene og antikommunistene.

Malaya 1948: Samme år brøt et kommunistopprør ut, og Malaysia ble satt under unntakstilstand inntil 1960. Kommunistlederen Chin Peng levde i eksil i Thailand inntil han døde i 2013.

Asia i den kalde krigen

Asia i den kalde krigen

Filippinene: Filippinene ble uavhengig fra USA i 1946. I perioden 1946 til 1957 hadde Filippinene en utenrikspolitisk linje som innebar nære forbindelser med USA. Fra 1957 skiftet filippinerne sitt utenrikspolitiske fokus fra total avhengighet av USA til en mer asiatisk og filippinsk politikk under president Garcia, men deres holdning var fortsatt sterkt antikommunistisk. Etter at Ferdinand Marcos ble president i 1965, fortsatte han nært samarbeid med USA. Han sendte en militær gruppe til Sør-Vietnam. På slutten av 1960-tallet økte uro i landet på grunn av kommunistpartiet og militante muslimer. Marcos satte landet under militær unntakstilstand i 1972.

Singapore: kommunistene dannet en opposisjon internt i People’s Action Party (PAP) ledet av Lee Kuan Yew. I februar 1963 gjennomførte Lee Kuan Yew et kupp som fjernet kommunistene fra partiet. Singapore fikk sin uavhengighet i 1963, men ble skilt fra Malaysia i 1965. Bekymringen for kommunistenes opprør preget politikken i Singapore i den kalde krigen.

Thailand: Med 2000 kilometers grense mot Indokina var Thailand en aktive deltaker i Vietnamkrigen. Thailand hadde mange militære baser for amerikanere og hadde en militær divisjon som kjempet mot kommunistene i Sør-Vietnam.

Kambodsja og Laos: begge land ble brukt som militære baser for kommunistene fra Nord-Vietnam, men offisielt forsøkte landene å være nøytrale.

Indonesia: I begynnelsen av 1960-tallet var kommunistpartiet i Indonesia (PKI) det største utenfor Sovjetunionen og Kina. Indonesia var den største mottakeren av hjelp fra Sovjet og fikk mer sovjetisk hjelp enn Nord-Vietnam (Boden 2008).I perioden 1958 til 1965 kjøpte Indonesia masse våpen fra Sovjet, som f.eks. 123 MIG-jagerfly, 12 ubåter og 24 bombefly. I 1963 lanserte Indonesias president Sukarno en «knus Malaysia«-kampanje siden Indonesia så på Malaysia-Singapore-unionen som en trussel fra imperialistene. Den væpnede konflikten med Malaysia varte til 1966 da Suharto overtok makten i Indonesia. I motsetning til Sukarno som følte seg truet av imperialistene utenfra, ville Suharto konsentrere seg om å bli kvitt kommunistene i landet. De som ble mistenkt for å være medlem i PKI, ble drept. Estimatene varierte fra 250.000 til en million drepte. Se filmen «The act of killing«, en dokumentar av Joshua Oppenheimer og Christine Cynn.

Se også:

  • Wade, G. (2009). The beginnings of a ‘Cold War’ in Southeast Asia: British and Australian perceptions. Journal of Southeast Asian Studies, 40(Special Issue 03), 543-565. doi: doi:10.1017/S0022463409990063
  • “Asian Cold War Symposium,” Journal of Southeast Asian Studies 40 (October 2009): 441-565. (2010). H-Diplo Roundtable Reviews, XI(30).
  • Guan, A. C. The Cold War in Southeast Asia The Oxford Handbook of the Cold War Oxford University Press.
  • McMahon, R. J. (1988). The Cold War in Asia: Toward a New Synthesis? Diplomatic History, 12(3), 307-327. doi: 10.1111/j.1467-7709.1988.tb00478.x
  • Boden, R. (2008). Cold War Economics: Soviet Aid to Indonesia. Journal of Cold War Studies, 10(3), 110 – 128.

Legg igjen en kommentar

Filed under Sør-Vietnam