Monthly Archives: oktober 2014

Vår holdning til overgriperne

At man har sympati med overgriperne istedenfor ofrene, gjelder ikke bare Vietnamkrigen, men også andre konflikter. Den rådende norske historieskrivingen om Vietnamkrigen tar seierherrenes side og undertrykker båtflyktningenes stemmer. Jeg fant et dikt som passer med situasjonen, selv om poeten Øyvind Berg refererer til Bosniakrigen:

Mange tror
at det er viktigere å vise nestekjærlighet
overfor overgriperne
enn overfor ofrene.

Mange tror
at det først er i vår holdning til morderne
at vår menneskelighet
kommer til syne.

Mange tror
at ofrene må tvinges
til å tilgi
før sann forsoning kan finne sted.

Av Øyvind Berg, i «Gjennom mørketida«, Forlaget Oktober 2014

Legg igjen en kommentar

Filed under Sør-Vietnam

13. oktober 1964: Khrusjtsjov avsettes

På denne dag: I morgen for 50 år siden ble partiformann Khrusjtsjov avsatt som Sovjetunionens toppleder. Han hadde vært på ferie ved Svartehavet da han den 12. oktober 1964 ble kalt tilbake til et møte i Moskva. På møtet den 13. og 14. oktober ble han avsatt, angivelig fordi han hadde ført en sterkt personlig preget politikk, hans landbrukspolitikk hadde vært forfeilet og han hadde skadet forholdet til Kina (ifølge SNL). Som Sovjetunionens toppsjef tok han mange beslutninger som hadde betydning for verdenssamfunnet den gangen og for nåtiden. For eksempel besluttet han å gi Krim-halvøya til Ukraina i 1954, et vedtak som Putin nå prøver å omgjøre.

Hvor mye betydde Khrusjtvjov for Nord-Vietnam og Vietnamkrigen?

Tydeligvis ikke så mye som hans forgjenger Stalin, som ga Ho Chi Minh en varm velkomst til kommunistsiden i den kalde krigen. Av Stalin lærte Ho Chi Minh terror mot rivaliserende grupper og folk som sto i veien for revolusjonen. Etter Stalins død i 1953 ble befolkningen i Vietnam som var under Ho Chi Minhs kontroll, beordret til å arrangere landesorg.

Og Khrusjtsjov var ikke så spandabel overfor Nord-Vietnam som etterfølgeren Leonid I. Bresjnev, som i 1970-75 supplerte  nordvietnameserne med moderne stridsvogner og missiler som var avgjørende for seieren over Sør.

Faktisk var forholdet mellom Sovjet og Vietnam ganske lunkent under Khrusjtsjovs ledelse. Han besøkte mange land (bl.a. Norge i 1964), men var aldri i Nord-Vietnam.

Mens Nord-Vietnam ønsket å erobre Sør med militære midler, talte Khrusjtsjov om «fredelig sameksistens» mellom kommunistiske og kapitalistiske land. Ikke fordi han ikke ville at kommunistene skulle knuse kapitalismen, men han ville vinne ved hjelp av økonomisk konkurranse. Han fridde til land som satt på gjerdet. Derfor mottok Indonesia, et «alliansefritt land», mer sovjetisk hjelp enn Nord-Vietnam gjorde fra 1959 til 1965. Se mitt tidligere innlegg om den kalde krigen i Asia.

Khrusjtsjov mislikte at Nord-Vietnam brøt Genève-avtalen i Laos og at Nord-Vietnam støttet kommunistene i Sør (Gaiduk 2003, s. 210). Til gjengjeld fordømte haukene i Nord-Vietnam «revisjonismen» – som Khrusjtsjov representerte – fordi de såkalte revisjonistene «ikke tør å oppmuntre og støtte revolusjonære kriger som hadde som mål å svekke imperialismen og kapitalismen» (Asselin 2013, side 165). Krusjtsjovs «fredelige sameksistens» var heller ikke populær i Cuba. Fidel Castro stemplet sovjetlederen som «homo» fordi Khrusjtsjov ikke ville sende atomraketter mot USA. Nordvietnameserne trappet opp krigen mot Sør i perioden 1963/64 på tross av, og ikke på grunn av Khrusjtsjov.

På grunn av splittelsen mellom Kina og Sovjet gjorde begge land sine hoser grønne hos kameratene i Nord-Vietnam, som endte opp med å få krigsstøtte fra begge storebrødre. Selv mente Khrusjtsjov at nordvietnameserne viste utakknemlighet overfor Sovjet ved å nedtone sovjeternes våpenhjelp. Les 25. februar: Khrusjtsjovs syn på Vietnamkrigen.

 Kilder:

  • Asselin, P. (2013). Hanoi’s Road to the Vietnam War, 1954-1965 (1. utg.). Berkeley and Los Angeles, California: University of California Press.
  • Gaĭduk, I. V. (2003). Confronting Vietnam: Soviet policy toward the Indochina Conflict, 1954-1963. Washington, D.C. : Stanford, Calif.: Woodrow Wilson Center Press; Stanford University Press
  • Nistad, Bjørn (2013). Sovjetunionens utenrikspolitikk 1917-1991. [Oslo]: Vidarforlaget. Side 288-291.

1 kommentar

Filed under Hanoi-regimet, I dag i historien

KOMMITTÉN FÖR ETT FRITT ASIEN OCH VIETNAMKRIGET

I 1968 hevdet Olof Palme at «skal man snakke om demokrati i Vietnam, er det åpenbart at den i betydelig høyere grad representeres av FNL enn av de Forente Stater og juntaen deres». Det viste seg at Palme tok feil, fordi FNL, som ble skapt av kommunistene i Nord-Vietnam, innførte et autoritært regimet da den kom til makten.

Olof Palmes engasjement for å støtte FNL og Hanoi overskygget et faktum at det fantes svensker som arbeidet for det motssatte synet. Det har vært skrevet for lite om svenskene som støttet Sør-Vietnam. Derfor mener jeg at innlegget «Kommittén för ett fritt Asien och Vietnamkriget» er interessant.

Världsinbördeskriget

Det pågående motståndet i oktober 2014 i Hongkong mot Pekingregimen har ökat behovet av dokumentation på svenska om annan motståndskamp mot kommunismen i Asien sedan andra världskriget.

Några av dessa var kampen mot kommunismen i dåvarande Malaya (numera Malaysia), försvaret av frihet i Korea i början av 1950-talet, notstpndet mot kommunistiskt maktövertagande i Indonesien under 1960-talet, försvaret i Thailand mot de kommunistiska rebellerna, den laotiska och kambodjanska motståndskampen mot marxist-leninistiska försök till maktövertagande.

Här nedan ges en kort historik över svenska borgerliga antikommunisters arbete för att upplysa om kampen mot kommunismen i Vietnam under åren 1965 – 1975.

Liksom i USA kom Vietnamkriget i Sverige att sammanfalla med ökande aktiviteter från yttersta vänsterns sida och vänstermotståndet mot USA:s stöd till Sydvietnam kom att bli mer intensivt i Sverige än i något annat land i Europa.

Gatudemonstrationerna i Europa ledde till en väpnad kamp i dåvarande Västtyskland och framväxten av en…

View original post 481 more words

Legg igjen en kommentar

Filed under Sør-Vietnam