Ytringsfriheten i krig og fred

Skuddene mot ansatte i det franske ukemagasinet Charlie Hebdo minner meg på verdien av ytringsfriheten i vårt land. De fører også mine tanker til ytringsfrihetens kår i Vietnam under og etter krigen.

Sør-Vietnam var som kjent mindre demokratisk enn Norge. Men til tross for sensuren fremmet massemedia i Sør-Vietnam, ifølge den amerikanske forfatteren Neil L. Jamieson, mangfoldige syn i sosiale, økonomiske, militære og politiske spørsmål. I 1967 hadde den sørvietnamesiske hovedstaden Saigon ca. 27 vietnamesisk-språklige dagsaviser, samt 10 ukemagasiner og 10-20 magasiner som ble utgitt hver 14. dag eller månedlig (Jamieson 1993, side 290-1).

Sørvietnamesiske aviser fikk så vidt jeg vet, ingen pressestøtte som i Norge. Avishusene levde derfor i frykt for at avisen måtte legges ned på grunn av krav fra kreditorer eller sensur fra myndighetene.

Mange sørvietnamesiske journalister ble i tillegg truet på livet av kommunistene. Et eksempel på kommunistenes vold mot journalistene i Sør var mordet på generalsekretæren Tu Chung i avisen Chinh Luan i romjulen 1965. Tu Chung var kjent for artikler som var kritiske mot kommunismen. Han fikk stadig trusler fra kommunistene. Istedenfor å gi etter, valgte han å trykke trusselbrevene i avisen. Dette var antakelig bakgrunnen for at han den 30. desember 1965 ble skutt ned og drept utenfor sitt hjem. Hans 12 år gamle sønn så de to attentatmennene på en Goebel-moped.

Hvem drepte Tu Chung, journalist og økonom utdannet fra Universitetet i Fribourg, Sveits? Mens journalisten Trung Duong prøvde å finne ut hvem som sto bak det mislykkede drapsforsøket på journalist Chu Tu i 1967, fant hun «Captured Documents (CDEC): Report of Viet Cong Plan of Assassination and Terrorist Action in Saigon City (4 pages) 15 May 1967». Basert på dokumentet konkluderte Trung Duong med at det var kommunistene som sto bak mordet på ham. Morderen ble angivelig dekorert med medalje fra FNL.

Avisen Chinh Luan

30. april 1975 var et kjent tidsskille. Kommunistene vant krigen i Vietnam. Undertrykkere av ytringsfriheten var ikke lenger attentatmenn, men ble myndighetenes representanter med loven i hånden. De satte sørvietnamesiske forfattere og journalister bak lås og slå og plasserte deres verk på utstilling på Museet for USAs forbrytelser. Å oppbevare litteratur fra Sør-Vietnam ble kriminalisert.

Den 20. august 1975 utstedte Informasjons- og kulturdepartementet en offentliggjøring som forbød sirkulering av «politisk reaksjonære og sexfikserte bøker». I Saigon krevde myndighetene i mai 1977 at befolkningen skulle tilintetgjøre eller levere inn trykksaker fra det tidligere regimet. Straffeloven fra 17.7.1985 forbød f.eks. «produksjon, oppbevaring og sirkulering av kulturprodukter med innhold mot sosialismen».

Straffeloven er i dag fortsatt brukt for å kneble skribenter i Vietnam. Organisasjonen «Reporters Without Borders» rangerte i 2014 Vietnam som nr. 174 av 180 land med hensyn til pressefriheten.

Jeg tar ikke ytringsfriheten for gitt.

Kilder:

Om Vietnams tilsynelatende demokrati:

Artikler på vietnamesisk:

Legg igjen en kommentar

Filed under Sør-Vietnam

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s