10. februar: Vennskapsbåndet med Sovjet styrket

10. februar er det 50 år siden Nord-Vietnam og Sovjetunionen skrev under en historisk kommuniké i Ha Noi. Partene ble enige om «tiltak som skal gjennomføres for å styrke forsvarskapasiteten til Den demokratiske republikken Vietnams [Nord-Vietnam] » (Ginsburgs 1981, s. 289). Kommikéen avsluttet et 5 dagers besøk av Sovjetunionens statsminister Alexei Kosygin i Nord-Vietnam. Samtidig åpnet den en ny æra i Vietnamkrigen, der Sovjetunionens rolle som leverandør av våpen til Nord-Vietnam stadig ble viktigere.

Hvorfor var Alexei Kosygins besøk i Ha Noi i perioden 6. til 10. februar 1965 et vendepunkt i Vietnamkrigen?

Chicago Tribune om Kosygins besøk i Kina i 1965

Chicago Tribune om Kosygins besøk i Kina i 1965

I forrige blogginnlegg skrev jeg om Ho Chi Minhs valfart til Kina og Sovjet i 1950 for å be om anerkjennelse og hjelp. Mao hadde nettopp vunnet krigen mot de kinesiske nasjonalistene. Han var først ute med å gi diplomatisk anerkjennelse til Ho. Stalin nølte, men endte med å anerkjenne Ho av hensyn til Mao. Men Stalin delegerte til Mao oppgaven å gi Ho militær hjelp. Tidspunktet var perfekt for Ho, for som seierherre hadde Mao  mye militær ekspertise og våpen som kunne overføres til Ho.

I 1953 døde Stalin. Hans etterfølger Khrusjtsjov støttet ikke Nord-Vietnams ambisjon om å ta Sør-Vietnam med militær makt, og han besøkte aldri Nord-Vietnam. Under hans ledelse var hjelpen fra Sovjet til Nord-Vietnam beskjeden. Den sovjetiske hjelpen nådde sitt laveste nivå i 1964, slik det er bekreftet i arbeidet til den norske historikeren Mari Olsen. Sovjeterne manet om tilbakeholdenhet, men nordvietnameserne ville slåss – for å «frigjøre» folket i Sør. Det gikk ikke så bra mellom de sosialistiske brødrene, så det endte med at Nord-Vietnam i slutten av 1964 ba sovjetiske rådgivere om å dra hjem.

Kineserne støttet derimot krigerne i Nord-Vietnam og forsynet dem rikelig med våpen. Som jeg tidligere skrev i «Tall og fakta om Vietnamkrigen«, pøste formann Mao  i perioden 1955 til 1963 240.000 geværer, 2.730 artillerikanoner, 15 fly, 28 krigsskip samt 175 millioner våpenmagasiner til Nord-Vietnam (Zhang 1996). Bare i 1962 sendte Beijing 90.000 rifler og maskingeværer til Nord-Vietnam, nok utstyr til 230 infanteribataljoner. Men det kom enda mer! I desember 1964 skrev Kina og Nord-Vietnam under en avtale der Kina lovet å sende 300.000 kinesiske soldater til Nord-Vietnam, slik at Nord-Vietnam kunne sende sine til Sør (Gaiduk 1996, s. 16). 1964 var et opptrappingsår, slik jeg har skrevet i et tidligere innlegg.

Sovjetunionen kunne selvsagt ikke forholde seg likegyldig til den militære opptrappingen i Sørøst-Asia i 1964. Sovjeterne sto overfor et dilemma: de ville ha en fredelig sameksistens med USA, men ønsket samtidig ingen kritikk fra rivalen Kina for å svikte sosialistiske brødre. I tillegg ville ikke sovjeterne at nøytrale land som Thailand, Indonesia, … skulle komme ned fra gjerdet for å vandre mot USA. Kinas dominans i området skulle dempes.

Sovjetunionen fridde derfor til Nord-Vietnam, med tilbud om mer moderne våpen enn det kineserne kunne gi. CIA rapporterte allerede 3. februar 1965 at sovjetisk luftvernvåpen ble sett i Nord-Vietnam (Gaiduk s. 24). Kosigyns besøk i Hanoi i februar 1965 styrket vennskapsbåndene mellom våpenbrødrene. Nye forsendelser fra Sovjet fant sted i mars som følge av den underskrevne avtalen mellom Kosygin og Nord-Vietnam. I mai ble 15 sovjetiske krigsfly av typen MIG 15/17 observert i Nord-Vietnam (ibid s. 40).

Sovjetisering av Vietnamkrigen ble et faktum. Nord-Vietnams forsvarskapasitet var blitt styrket. Etter noen år ble Sovjets militære hjelp til Nord-Vietnam større enn Kinas.

Sør-Vietnam ble truet. Sørvietnamesiske soldater var dårligere utstyrt enn sine fiender. I mars 1965 kom de første amerikanske kampsoldater til Sør-Vietnam. For å matche kommunistenes overlegne våpen begynte amerikanerne i 1968 å gi sørvietnameserne automatrifler av type M-16.

Vietnamesiske ledere fra begge sider var etter min mening dyktige til å skaffe seg moderne effektive våpen fra sine stormakter. Det kostet det vietnamesiske folket 3-4 millioner liv. Nord-Vietnams sponsorer holdt ut litt lengre enn Sør-Vietnams. Det forklarer delvis krigens utfall.

Kilder:

  • Ginsburgs G, Slusser RM. A calendar of Soviet treaties: 1958-1973. Alphen aan den Rijn: Sijthoff & Noordhoff; 1981.
  • Olsen M. Solidarity and national revolution: the Soviet Union and the Vietnamese communists 1954-1960. Oslo, 1997.
  • Xiaoming Zhang. The Vietnam War, 1964-1969: A Chinese Perspective. The Journal of Military History, Vol. 60, No. 4 (Oct., 1996), 731-762.
  • Trần Gia Phụng: Hồ Chí Minh cầu viện năm 1950 (vietnamesisk)

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien, Militærhistorie, Sør-Vietnam

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s