Monthly Archives: mars 2015

1915: Indokina og første verdenskrig

På denne dag: I dag for 100 år siden fikk vietnameseren François-Bertrand Can ordre om at han skulle forlate Saigon for å dra til Frankrike. I Europa ventet skyttergravskrigen i første verdenskrig. En halv million franske soldater hadde allerede mistet livet i krigen.

Historikerne har tradisjonelt fokusert på de store landene som Frankrike, Storbritannia og Tyskland som engasjerte seg i første verdenskrig. Men det fantes tusenvis av unge menn og kvinner fra mindre land som også deltok i krigen.

Hvor mange dro for eksempel fra Norge og Indokina til Frankrike under første verdenskrig? Hvorfor dro de? Og hva var konsekvenser av deres deltakelse i krigen?

Fra Norge kjempet ifølge Brandal, Brazier og Teige et sted mellom 14.000 og 16.000 menn og kvinner i krigen. «Hvor mange av dem som døde kan vi ikke si helt sikkert, men mest trolig snakker vi om et sted mellom 1000 og 2000» (Brandal, Brazier, & Teige, 2014, s. 394).

Fra Indokina, som besto av Vietnam, Kambodsja og Laos og var under fransk styring, reiste også mange unge menn til Europa for å erstatte plassen til de mange falne på Frankrikes side. François-Bertrand Can noterte følgende den 25. mars 1915:

Sai Gon
I just received the order to leave for Europe. My ship is the Louqsor. It will leave Sai Gon in a few days. Yet, I do not have the courage to tell my mother that news. My heart sinks at the thought that I finally have to disclose my secret to my mother. I cannot imagine what her reactions will be when she learns that this child of hers, the child she loves above all others, will soon leave the security of her arms to venture into an unknown world …. (Vu-Hill, 2011, s. 58)

Coolies into Rebels. Boken om Indokina og første verdenskrig.

Coolies into Rebels. Boken om Indokina og første verdenskrig.

Ifølge historikeren Oddbjørn Melle ble 100.000 vietnamesere «tvangsrekrutterte av franskmennene» til å delta i krigen (Melle, 2008, s. 256). Men et mer nyansert bilde er foreslått av Kimloan Vu-Hill, som har skrevet en bok om temaet, basert på grundig arkivarbeid i Frankrike i forbindelse med sitt doktorarbeid. Hun mener at de aller fleste meldte seg som frivillige, hvorav halvparten som soldater og halvparten som arbeidere i Frankrike. Mange av de som fikk nei fra rekrutteringskontoret, forsøkte å komme seg ombord på andre måter. De ble motivert av betingelsene som ble tilbudt dem av myndighetene, av drømmer om eventyr og ønsket om å komme seg bort fra fattigdommen og økonomiske kriser i Indokina (Vu-Hill, 2011, s. 10). Deres motiver var altså sammensatte. Motivene til de norske soldatene som deltok i krigen, var også sammensatte, som f.eks. den norske Willy Heinemann, som ifølge sin far «under påvirkning av fransk patriotisme og i «et øiebliks begeistring» hadde latt seg engasjere i fransk krigstjeneste.» (Brandal, Brazier, & Teige, 2014, s. 41).

Hva skjedde med veteranene etter krigen? I den norske historieskrivingen har forfatterne konsentrert seg om traumene som soldatene pådro seg, og at disse var usynlige i samfunnet etter krigen.

Den ferske boken om de hjemvendte vietnameserne har en annen vinkling.

Da kolonimakten i Indokina sendte vietnameserne til metropolen, fikk de samtidig overført store summer fra metropolen. Den franske kolonimakten i Indokina håpet også at mennene etter krigen skulle komme tilbake til Vietnam som lojale tjenere. Men slik skjedde det ikke. Riktig nok dro de fleste tilbake til Vietnam etter krigen. Men isteden for å være lydige tjenere til kolonimakten, begynte de repatrierte soldatene å kreve større rettigheter. I Europa ble de behandlet mer likeverdig som soldater og arbeidere enn i Indokina. Nå ville de ha den samme behandlingen i hjemlandet. Mange dannet eller sluttet seg til bevegelser som utfordret kolonimakten.

Første verdenskrig ble derfor et vendepunkt i Vietnams historie i det 20. århundre.

Tilbake til vår mann François-Bertrand Can. Han deltok i strid den 30. september 1915. Allerede den 4. oktober ble han såret (Vic, 1923). Senere fikk han gitt ut en bok om sin reise fra Vietnam til Frankrike i 1915: «Carnet de route d’un petit marsouin cochinchinois, impressions et souvenirs de la grande guerre».

Kilder:

  • Brandal, N., Brazier, E. C., & Teige, O. (2014). De ukjente krigerne: nordmenn i første verdenskrig. Oslo: Humanist.
  • Melle, O. (2008). Supermakter og kald krig-arenaer: Vestens globale hegemoni i møte med kommunisme, nasjonalisme og islamisme. Oslo: Abstrakt forlag.
  • Vic, J. (1923). La littérature de guerre. Manuel méthodique et critique des publications de langue française. Préf. de Gustave Lanson: Les presses francaises.
  • Vu-Hill, K. (2011). Coolies into Rebels : Impact of World War I on French Indochina. Paris: Les Indes savantes.
  • Statistikk over antall falne i første verdenskrig: Historum

Andre kilder om Vietnam og første verdenskrig:

  • Mireille Le Van Ho (née Favre). ‘Un milieu porteur de modernisation: travailleurs et tirailleurs vietnamiens en France pendant la première guerre mondiale’. Thèse d’école des Chartes, Paris, 1986.
  • Mireille Le Van Ho (née Favre). Article in Revue francaise d’histoire d’outre-mer en 1986 (ou 1988).
  • Henri Eckert, ‘Les militaires indochinois au service de la France, 1859-1939’. Ph.D. thesis, University of Paris IV, November 1998 (facsimile reprint, Paris: Presses universitaires du Septentrion, 2000)
  • Kimloan Thi Vu Hill, ‘A Westward Journey, An Enlightened Path: Vietnamese Linh Tho, 1915-1930’. D. Phil. dissertation, University of Oregon, 2001.
  • Indochinese Workers in France (Indochina)

Om Norge i første verdenskrig

2 kommentarer

Filed under I dag i historien, Militærhistorie

Ytringsfrihetsprisen 2014 til vietnamesisk forfatter, journalist og blogger

Den norske Forfatterforeningens ytringsfrihetspris 2014 gikk til den vietnamesiske forfatteren, journalisten og bloggeren Nguyen Xuan Nghia.

Nguyen Xuan Nghia ble arrestert i september 2008 – for å ha ”fornærmet det vietnamesiske kommunistpartiet og dermed det vietnamesiske folk” – og fikk en dom på seks år, som også inneholdt to tremåneders perioder i fullstendig isolasjon. Han ble satt fri fra fengselet i september 2014, men ble samtidig idømt tre års husarrest, som han nå soner i sitt hjem.

Les resten i Den norske Forfatterforeningens nettsted.

Legg igjen en kommentar

Filed under Sør-Vietnam

11. mars: Historiens elementære kjensgjerninger

I dag for femti år siden sto denne artikkelen i lederen i Arbeiderbladet.

… Men vi er også bekymret over å se det grovt ensidige og forenklede bilde av konflikten som nå om dagen legges til grunn for demonstrasjoner av forskjellig art mot USAs politikk i Vietnam.

Om man har aldri så vanskelig for å godta den amerikanske vurdering av konflikten og de skritt denne vurdering fører til, burde man kunne holde fast på noen elementære kjensgjerninger.

Bombetoktene mot Nord-Vietnam er bare en av mange «fronter» i denne krigen. De er langt fra uprovoserte angrep på en uskyldig utenforstående. Det kommunistiske regimet i den nordlige av de to vietnamesiske statene har i alle år gitt aktiv støtte til de kommunistiske-kontrollerte opprørsstyrkene mot regjeringen i Sør-Vietnam, og har vært med på å utvide krigen der til en konflikt mellom stater. Om Vietcong-styrkene i Sør er så avhengige av forsyninger og forsterkninger og instrukser nordfra som USA påstår, kan være tvilsomt, men om Nord-Vietnams uopphørlige aggresjon mot Sør-Vietnam med sikte på å legge det under kommunist-herredømme, rår ingen tvil. Det er for å hindre en slik kommunistisk erobring USA har garantert Sør-Vietnams eksistens som stat.

Vi ønsker alle denne konflikten – som alle andre konflikter – løst ved forhandlinger. Men det trengs to parter til å forhandle, og de må være villige til å forhandle om det samme. Uten at partene har et visst minimum av felles grunn til å stå på, er det ikke noe å forhandle om. Dette ser dessverre ut til å være situasjonen i dag – det grunnlag hver av partene vil forhandle på, er helt uantakelig for motparten. Under slike forhold å protestere ensidig mot de amerikanske bombeangrepene ved å se dem løsrevet fra hele den kompliserte konflikten, og å framstille situasjonen som om krigen fortsetter bare fordi USA ikke vil gå til forhandlingsbordet, det tror vi ikke er noe bidrag til å bane vei for en forhandlingsløsning.

I dag vet vi mer enn den gangen. Selv om Arbeiderbladet skrev den gangen at «[om]m Vietcong-styrkene i Sør er så avhengige av forsyninger og forsterkninger og instrukser nordfra som USA påstår, kan være tvilsomt«, vet vi nå at Vietcong var styrt fra Nord. Vi vet nå, som jeg skrev i tidligere innlegg om Sovjets forpliktelser til å gi moderne våpen til Nord-Vietnam, noe Arbeiderbladet ikke tok med i lederartikkelen. Les 10. februar: Vennskapsbåndet med Sovjet styrket.

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien, Sør-Vietnam, USAs engasjement

THE GEOPOLITICS OF THE VIETNAM WAR

Interessant å lese om spådommene om utfallet av Vietnamkrigen mens denne pågikk.

Världsinbördeskriget

In 2015 it is 50 years since the United States provided an increased number of troops for the defense of South Vietnam against communist aggression. The Diplomat on February 10, 2015, published an article by geopolitician Francis P. Sempa on the Vietnam War strategic insights of Professor James Burnham, a leading political realist thinker. Excerpts below:

On April 30, 1975, as North Vietnamese troops captured Saigon, helicopters rescued the last remaining Americans from the roof of their embassy in South Vietnam – an unforgettable manifestation of the ignominious U.S. defeat in the war in Southeast Asia that cost more than 58,000 American lives. Between 1962 and 1975, James Burnham frequently devoted his fortnightly column in National Review to a geopolitical analysis of the war in the context of the larger struggle between the West and the Soviet Union. Looking back at those columns forty years after the end of the…

View original post 1 908 more words

Legg igjen en kommentar

Filed under Sør-Vietnam

9. mars: Napalm over Tokyo

På denne dag: I dag for 70 år siden slapp amerikanerne over 1.000 tonn napalmbomber  over Tokyo. Vi var i 1945, på slutten av andre verdenskrig. I Europa var Hitlers styrker på retrett. De allierte hadde gjenerobret Frankrike. I Asia ytet japanerne fortsatt motstand mot de allierte.

Det var flere grunner til at amerikanerne, under ledelsen av general LeMay, valgte Tokyo som målet for napalmbombingene: bl.a. fordi byen utelukkende besto av lett antennbare trehus og befolkningstettheten var høy. I løpet av én time slapp amerikanerne 690.000 pund napalmbomber over de sivile som bodde i Tokyo. Av 325 amerikanske bombefly som brakte napalmbombene til Tokyo denne natten, var det kun 14 som ikke kom tilbake – på grunn av teknisk feil. Fra Washington sendte general Arnold gratulasjon til general LeMay: «Congratulations. This mission shows your crews have the guts for anything«.

For japanernes tapstall var svimlende høyt: Anslagsvis ble 100.000 japanere drept i løpet av natten, 50.000 såret og en million mistet sitt hjem. De aller fleste var sivile.

Men amerikanerne stoppet ikke der. Fra mars til august la amerikanerne 65 japanske byer i ruiner etter oppskriften fra raiden over Tokyo. I løpet av fem måneder mottok sivilbefolkningen i de største japanske byene 15 millioner kilo napalm. Flere japanere ble drept av napalm enn av de to atombombene.

Den amerikanske pressen rapporterte om ødeleggelsene av byene, ikke om sivile japanere som ble drept. Amerikanernes likegyldighet over den løsslupne bruken av napalm over sivile japanere var i tråd med deres stilletiende samtykke til at USA buret inn alle amerikanske statsborgere av japansk opprinnelse i USA under andre verdenskrig. Amerikanerne av tysk opprinnelse ble ikke utsatt for samme behandling.

Jeg lurer på hvorfor amerikanernes umenneskelige behandling av japanerne har fått lite oppmerksomhet. Jeg har noen hypoteser. Kanskje fordi amerikanerne var seierherrer etter andre verdenskrig. Seierherrene  skriver historien der det er lite plass til selvransakelse. Eller på grunn av rasismen.

Språklig lurer jeg på om hvorfor den samme bomben har to navn: under andre verdenskrig het den brannbombe, i Vietnamkrigen napalm.

Kilder:

Legg igjen en kommentar

Filed under Militærhistorie