11. mars: Historiens elementære kjensgjerninger

I dag for femti år siden sto denne artikkelen i lederen i Arbeiderbladet.

… Men vi er også bekymret over å se det grovt ensidige og forenklede bilde av konflikten som nå om dagen legges til grunn for demonstrasjoner av forskjellig art mot USAs politikk i Vietnam.

Om man har aldri så vanskelig for å godta den amerikanske vurdering av konflikten og de skritt denne vurdering fører til, burde man kunne holde fast på noen elementære kjensgjerninger.

Bombetoktene mot Nord-Vietnam er bare en av mange «fronter» i denne krigen. De er langt fra uprovoserte angrep på en uskyldig utenforstående. Det kommunistiske regimet i den nordlige av de to vietnamesiske statene har i alle år gitt aktiv støtte til de kommunistiske-kontrollerte opprørsstyrkene mot regjeringen i Sør-Vietnam, og har vært med på å utvide krigen der til en konflikt mellom stater. Om Vietcong-styrkene i Sør er så avhengige av forsyninger og forsterkninger og instrukser nordfra som USA påstår, kan være tvilsomt, men om Nord-Vietnams uopphørlige aggresjon mot Sør-Vietnam med sikte på å legge det under kommunist-herredømme, rår ingen tvil. Det er for å hindre en slik kommunistisk erobring USA har garantert Sør-Vietnams eksistens som stat.

Vi ønsker alle denne konflikten – som alle andre konflikter – løst ved forhandlinger. Men det trengs to parter til å forhandle, og de må være villige til å forhandle om det samme. Uten at partene har et visst minimum av felles grunn til å stå på, er det ikke noe å forhandle om. Dette ser dessverre ut til å være situasjonen i dag – det grunnlag hver av partene vil forhandle på, er helt uantakelig for motparten. Under slike forhold å protestere ensidig mot de amerikanske bombeangrepene ved å se dem løsrevet fra hele den kompliserte konflikten, og å framstille situasjonen som om krigen fortsetter bare fordi USA ikke vil gå til forhandlingsbordet, det tror vi ikke er noe bidrag til å bane vei for en forhandlingsløsning.

I dag vet vi mer enn den gangen. Selv om Arbeiderbladet skrev den gangen at «[om]m Vietcong-styrkene i Sør er så avhengige av forsyninger og forsterkninger og instrukser nordfra som USA påstår, kan være tvilsomt«, vet vi nå at Vietcong var styrt fra Nord. Vi vet nå, som jeg skrev i tidligere innlegg om Sovjets forpliktelser til å gi moderne våpen til Nord-Vietnam, noe Arbeiderbladet ikke tok med i lederartikkelen. Les 10. februar: Vennskapsbåndet med Sovjet styrket.

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien, Sør-Vietnam, USAs engasjement

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s