1915: Indokina og første verdenskrig

På denne dag: I dag for 100 år siden fikk vietnameseren François-Bertrand Can ordre om at han skulle forlate Saigon for å dra til Frankrike. I Europa ventet skyttergravskrigen i første verdenskrig. En halv million franske soldater hadde allerede mistet livet i krigen.

Historikerne har tradisjonelt fokusert på de store landene som Frankrike, Storbritannia og Tyskland som engasjerte seg i første verdenskrig. Men det fantes tusenvis av unge menn og kvinner fra mindre land som også deltok i krigen.

Hvor mange dro for eksempel fra Norge og Indokina til Frankrike under første verdenskrig? Hvorfor dro de? Og hva var konsekvenser av deres deltakelse i krigen?

Fra Norge kjempet ifølge Brandal, Brazier og Teige et sted mellom 14.000 og 16.000 menn og kvinner i krigen. «Hvor mange av dem som døde kan vi ikke si helt sikkert, men mest trolig snakker vi om et sted mellom 1000 og 2000» (Brandal, Brazier, & Teige, 2014, s. 394).

Fra Indokina, som besto av Vietnam, Kambodsja og Laos og var under fransk styring, reiste også mange unge menn til Europa for å erstatte plassen til de mange falne på Frankrikes side. François-Bertrand Can noterte følgende den 25. mars 1915:

Sai Gon
I just received the order to leave for Europe. My ship is the Louqsor. It will leave Sai Gon in a few days. Yet, I do not have the courage to tell my mother that news. My heart sinks at the thought that I finally have to disclose my secret to my mother. I cannot imagine what her reactions will be when she learns that this child of hers, the child she loves above all others, will soon leave the security of her arms to venture into an unknown world …. (Vu-Hill, 2011, s. 58)

Coolies into Rebels. Boken om Indokina og første verdenskrig.

Coolies into Rebels. Boken om Indokina og første verdenskrig.

Ifølge historikeren Oddbjørn Melle ble 100.000 vietnamesere «tvangsrekrutterte av franskmennene» til å delta i krigen (Melle, 2008, s. 256). Men et mer nyansert bilde er foreslått av Kimloan Vu-Hill, som har skrevet en bok om temaet, basert på grundig arkivarbeid i Frankrike i forbindelse med sitt doktorarbeid. Hun mener at de aller fleste meldte seg som frivillige, hvorav halvparten som soldater og halvparten som arbeidere i Frankrike. Mange av de som fikk nei fra rekrutteringskontoret, forsøkte å komme seg ombord på andre måter. De ble motivert av betingelsene som ble tilbudt dem av myndighetene, av drømmer om eventyr og ønsket om å komme seg bort fra fattigdommen og økonomiske kriser i Indokina (Vu-Hill, 2011, s. 10). Deres motiver var altså sammensatte. Motivene til de norske soldatene som deltok i krigen, var også sammensatte, som f.eks. den norske Willy Heinemann, som ifølge sin far «under påvirkning av fransk patriotisme og i «et øiebliks begeistring» hadde latt seg engasjere i fransk krigstjeneste.» (Brandal, Brazier, & Teige, 2014, s. 41).

Hva skjedde med veteranene etter krigen? I den norske historieskrivingen har forfatterne konsentrert seg om traumene som soldatene pådro seg, og at disse var usynlige i samfunnet etter krigen.

Den ferske boken om de hjemvendte vietnameserne har en annen vinkling.

Da kolonimakten i Indokina sendte vietnameserne til metropolen, fikk de samtidig overført store summer fra metropolen. Den franske kolonimakten i Indokina håpet også at mennene etter krigen skulle komme tilbake til Vietnam som lojale tjenere. Men slik skjedde det ikke. Riktig nok dro de fleste tilbake til Vietnam etter krigen. Men isteden for å være lydige tjenere til kolonimakten, begynte de repatrierte soldatene å kreve større rettigheter. I Europa ble de behandlet mer likeverdig som soldater og arbeidere enn i Indokina. Nå ville de ha den samme behandlingen i hjemlandet. Mange dannet eller sluttet seg til bevegelser som utfordret kolonimakten.

Første verdenskrig ble derfor et vendepunkt i Vietnams historie i det 20. århundre.

Tilbake til vår mann François-Bertrand Can. Han deltok i strid den 30. september 1915. Allerede den 4. oktober ble han såret (Vic, 1923). Senere fikk han gitt ut en bok om sin reise fra Vietnam til Frankrike i 1915: «Carnet de route d’un petit marsouin cochinchinois, impressions et souvenirs de la grande guerre».

Kilder:

  • Brandal, N., Brazier, E. C., & Teige, O. (2014). De ukjente krigerne: nordmenn i første verdenskrig. Oslo: Humanist.
  • Melle, O. (2008). Supermakter og kald krig-arenaer: Vestens globale hegemoni i møte med kommunisme, nasjonalisme og islamisme. Oslo: Abstrakt forlag.
  • Vic, J. (1923). La littérature de guerre. Manuel méthodique et critique des publications de langue française. Préf. de Gustave Lanson: Les presses francaises.
  • Vu-Hill, K. (2011). Coolies into Rebels : Impact of World War I on French Indochina. Paris: Les Indes savantes.
  • Statistikk over antall falne i første verdenskrig: Historum

Andre kilder om Vietnam og første verdenskrig:

  • Mireille Le Van Ho (née Favre). ‘Un milieu porteur de modernisation: travailleurs et tirailleurs vietnamiens en France pendant la première guerre mondiale’. Thèse d’école des Chartes, Paris, 1986.
  • Mireille Le Van Ho (née Favre). Article in Revue francaise d’histoire d’outre-mer en 1986 (ou 1988).
  • Henri Eckert, ‘Les militaires indochinois au service de la France, 1859-1939’. Ph.D. thesis, University of Paris IV, November 1998 (facsimile reprint, Paris: Presses universitaires du Septentrion, 2000)
  • Kimloan Thi Vu Hill, ‘A Westward Journey, An Enlightened Path: Vietnamese Linh Tho, 1915-1930’. D. Phil. dissertation, University of Oregon, 2001.
  • Indochinese Workers in France (Indochina)

Om Norge i første verdenskrig

2 kommentarer

Filed under I dag i historien, Militærhistorie

2 responses to “1915: Indokina og første verdenskrig

  1. Reblogged this on De ukjente krigerne and commented:
    Første verdenskrig var en global krig, som rammet mennesker fra over alt i verden. Både fra de krigførende landene, fra deres kolonier og fra nøytrale land som Norge.
    I denne interessante bloggposten omtales de 100 000 vietnameserne som tok del. Vi har allerede skrevet om deltagerne fra britisk India, som omfatter dagens India, Pakistan og Bangladesh. Så ganske sannsynlig, er det flere nordmenn av utenlandsk opprinnelse som har forfedre som deltok i «den store krigen» enn etniske nordmenn. ironiske er det også at de fleste nordmennene som deltok selv var innvandrere i USA, Canada, New Zealand, Australia og andre land.

  2. Takk for dette innlegget, det var virkelig opplysende!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s