Monthly Archives: august 2015

Agnews rundreise i Asia i august 1970

USAs visepresident Spiro Agnew er et mindre kjent navn i historien om Vietnamkrigen, i hvert fall for undertegnede. Men denne uken for 45 år siden hadde han en viktig oppgave på rundreisen gjennom en rekke land i Asia. Hva ville han med besøkene i august 1970?

Visepresidentene Nguyen Cao Ky og Spiro Agnew på Tan Son Nhut lufthavn i august 1970. Foto: JACK FULLER/STARS AND STRIPES

Visepresidentene Nguyen Cao Ky og Spiro Agnew på Tan Son Nhut lufthavn i august 1970. Foto:Jack Fuller, Stars and Stripes

Den historiske konteksten kan kort oppsummeres som følgende. Richard Nixon vant presidentvalget i 1968. Innenrikspolitisk var han under et stort press for å innfri valgløftet om å trekke amerikanske soldater ut av Vietnam. Løsningen var den såkalte vietnamiseringen, som etter min mening burde hete «av-amerikanisering», av krigen i Vietnam. Planen ble offentliggjort i 1969 og gikk ut på å trekke ut hundretusener amerikanske soldater ut av Vietnam i løpet av et par år. Det bekymret selvsagt lederne i Sør-Vietnam. Også andre USAs allierte i Asia, slik som Sør-Korea, Thailand og Kambodsja var i tvil om hva Nixon ville. Ville han også av-amerikanisere Asia? For de asiatiske lederne var «dominoteorien» ikke en teori, men en beskrivelse av reelle trusler.

På denne bakgrunnen ble visepresident Spiro Agnew sendt på rundreisen for å forklare USAs intensjoner. Den 27. august 1970 landet han på militærflyplassen Bien Hoa, og fløy to mil videre i helikopter direkte til presidentpalasset i Saigon. Etter besøket i Saigon gikk turen videre til Phnom Penh og deretter Bangkok.

Jeg vet ikke i hvilken grad Agnew lyktes med besøkene. Hans budskap til de asiatiske allierte var at det var vanskelig å overtale USAs kongress til å bevilge like mye penger til engasjementene i Asia som før. Han var tydeligvis åpen på dette punktet. Men Nixon og Agnew skjulte godt at de parallelt holdt hemmelige samtaler med Kinas Mao. Det er ikke sikkert at de asiatiske lederne følte seg mer beroliget etter hans besøk.

I en doktoravhandling fra Universitet i Nottingham fra 2010 hevder Sue Peng Ng at det var tilnærmingene til Kina som var bakgrunnen for Nixons nedtrapping av militære styrker i Asia. Basert på notatene fra Agnews besøk i august 1970 fant Sue Peng Ng uttrykk for forvirring blant de asiatiske lederne.

Kilder:

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien, USAs engasjement

Phan Boi Chaus tur til Vietnam 1905

I august for 110 år siden tok den vietnamesiske revolusjonæren Phan Bội Châu sjøreisen fra Tokyo til havnebyen Hai Phong i Vietnam. Med i bagasjen hadde han et titalls eksemplarer av boken «Việt Nam vong quốc sử» (越南亡國史), som på norsk kan oversettes som «Historien om tapet av Vietnam«.

Phan Bội Châu (1867 - 1940)

Phan Bội Châu (1867 – 1940)

Phan Bội Châu (1867 – 1940) er blant Vietnams mest kjente revolusjonærer i begynnelsen av 1900-tallet. Som en av initiativtakerne til Phong trao Dong Du, som kan oversettes som Østerled-bevegelsen, oppfordret han vietnamesiske ungdommer til å dra til Japan for å lære teknologi og militærteknikker slik at de en dag skulle vende hjem for å frigjøre Vietnam fra fransk dominans.

Det er lite kjent hvordan Phan Bội Châu kom på tanken om å finne løsninger i Japan. Riktignok var Japan på vei til å bli en stormakt i 1905 da Japan seiret over Russland. Men Japan kunne kanskje ha inspirert Phan Boi Chau gjennom andre tenkere. I sine memoarer mange år senere skrev Phan at han hadde lest tekster som var forfattet av den vietnamesiske tenkeren Nguyễn Lộ Trạch og den kinesiske politiske filosofen Liang Qichao (1873-1929, på vietnamsisk: Lương Khải Siêu). Liang Qichao var som kjent en av de fremste elevene til den kinesiske tenkeren Kang Youwei (1858-1927, på vietnamesisk Khang Hữu Vi). Kang Youwei kjempet for et konstitusjonelt monarki, slik Phan også gjorde. Kang Youwei var også blant de kinesiske intellektuelle som søkte å modernisere Kina etter Japans modell i siste halvdel av 1800-tallet. Slik beskrives i den nylig utgitte boken East meets east: Chinese discover the modern world in Japan, 1854-1898 av Reynolds & Reynolds (2014, Ann Arbor, Michigan: Association for Asian Studies).

Endelig bestemte Phan Bội Châu for å dra til Japan. Første tur var i 1904. I Tokyo traff han Liang Qichao. De diskuterte situasjonen i Vietnam som fransk koloni. Phan fortalte at han ville søke hjelp fra japanerne for å kaste franskmennene ut av Vietnam. Liang frarådet tanken om å søke hjelp fra en fremmedmakt, men oppfordret Phan til å skrive ned historien om Vietnam. Dermed ble «Historien om tapet av Vietnam» forfattet i Japan og fraktet til Tonkin, Nord-Vietnam.

Jeg har selv ikke lest «Historien om tapet av Vietnam», men etter sigende kaster boken lange skygger i Vietnams moderne historie. Blant annet brukte Phan betegnelsen «Viet Nam» for landet istedenfor Annam, Indokina, etc. som franskmennene brukte. Phan innførte en moderne forståelse av slike begrep som nasjon og patriotisme («ái quôc»), i motsetning til lojaliteten til keiserdømmet slik det var vanlig den gangen. På en måte har Vestens forståelse av nasjonalisme funnet vei til Vietnam. Ifølge Phan var Vietnams historie en fortelling om kontinuerlig kamp mot fremmede makter. Slike fortellinger ser vi nå som en selvfølge i de fleste, om ikke alle historiebøker om Vietnam. I dag ser jeg nasjonen Vietnam, patriotismen mot nasjonen som selvfølgeligheter. Jeg konkluderer dermed at Phan Bội Châu hadde lykkes med boken «Historien om tapet av Vietnam».

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien, vietnam

13. august: Sør-Korea deltok i Vietnamkrigen

På denne dag:

For 50 år siden var situasjonen i Vietnam usikker, i kaoset etter at president Ngo Dinh Diem hadde blitt styrtet i 1963. Rett etter kuppet så den krigerske fløyen i Nord-Vietnam en gylden anledning til å være på offensiv for å vinne krigen over Sør. Kommunistene i Nord trappet opp krigen til et høyere nivå i 1964. Som mottiltak sendte USA kampstyrker til Sør-Vietnam i 1965. Optimismen var antakelig like stor på begge sider av 17. breddegrad.

Etter utallige kupp og regjeringer i Sør dannet general Nguyen Van Thieu sammen med general Nguyen Cao Ky en militær regjering i mai 1965. De ble spådd en levetid på 3 måneder, i lik linje med tidligere regjeringer. Hvor lenge ville deres regjering overleve? Jeg kommer til å skrive flere innlegg om 1965, så følg med!

Men det var i dag for 50 år siden (13. august 2015)  at den sørkoreanske nasjonale forsamlingen fattet vedtaket som tillot Sør-Korea å sende sine kampsoldater til Sør-Vietnam. Jeg har skrevet om temaet i et tidligere blogginnlegg: Sørkoreanske soldater i Vietnamkrigen

Den sørkoreanske Tiger-divisjonen ankom Sør-Vietnam i september 1965. De stasjonerte seg i Binh Dinh-provinsen. Bl.a. hadde de ansvar for å sikre riksvei 19 som var hovedveien mellom fjellbyen Pleiku og kystbyen Qui Nhon. Sørkoreanere var dyktige i små «søk og ødelegg»-operasjoner. I 1972 ble deres base ved An Khe-fjellovergangen angrepet, og sørvietnamesiske soldater ble sendt dit for å redde dem.

I perioden 1965 – 1973 kjempet over 300.000 sørkoreanske soldater på Sør-Vietnams side. Sør-Korea mistet over 4.000 soldater, men økonomisk fikk sørkoreanere store beløp fra USA som kompensasjon for deltakelsen.

Les videre:

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien

6. august: Atomvåpen, Øverland og å forandre mening

På denne dag:

I forrige uke var det 70 år siden amerikanerne droppet atombombene over Hiroshima og Nagasaki. Bombene tok livet av over 100.000 japanere, hvorav de aller fleste var sivile. Den såkalte atomalderen ble født. Når denne fyller 70 år i 2015, har verden ifølge Federation of American Scientists over 15.000 atomstridshoder, hvert av dem kan legge en hel by i ruin. Jeg er derfor blant dem som mener at antallet atomstridshoder skal drastisk ned. Selv om antallet hadde vært redusert til en prosent av dagens nivå, hadde det resterende arsenalet nok sprengkraft til å ødelegge kloden vår.

På denne bakgrunnen er det interessant å lese om vår dikter Arnulf Øverlands støtte til atomvåpen tidlig på 1950-tallet:

dersom vi blir angrepet nytter det ikke å forsvare seg med «humane» våpen, det måtte bety våpen som ikke gjør noe vondt. Skal vi forsvare oss, må det være med effektive våpen. Og jeg begriper ikke hvorfor man i det hele tatt beslutter seg til å lage vannstoff-bomben, dersom det ikke er for å bruk den hvis det skulle vise seg å være nødvendig. Men man griper ikke til dette våpen uten i ytterste nød. (Arbeiderbladet 16.02.1950, referert i Sundvall, 2015, s. 235)

Fra før kjente jeg til, og jeg har likt, Øverlands oppfordring til engasjement for en mer rettferdig verden:

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!

Diktet har siden 1936 blitt brukt for å fremme vidt forskjellige saker. Skribenten og kommunisten Steigan har eksempelsvis skrevet «Du må ikke sove 2.0» der han påpekte opprustningen fra USAs side. Men hvilken «urett» refererte Øverland opprinnelig til, i diktet «Du må ikke sove» fra 1936? Han siktet til Hitler-tilhengere: «du vet, han vil vifte med sabel og flag!/ Og så skal han ut i en skur av stål/ og henge igjen i en piggtrådsvase/ og råtne for Hitlers ariske rase!«.

Allerede i 1935 advarte Øverland mot nazismen i essayboken «Den frie ord». Årstallet 1935 minner meg om filmsnutt av dronning Elizabeth i England som gjorde nazihilsen. Filmen var angivelig fra perioden 1933-34 da dronningen var et 7 år gammelt barn. Hun kan ikke klandres for handlingen, men på det tidspunktet burde de voksne i kongehuset ha kjent til Hitlers skumle planer.

Det er kanskje ikke så sjeldent at mennesker gir støtte til revolusjonære grupper som viser seg å tyrannisere folket etter at de kommer til makten. I bloggen har jeg skrevet en del om folk som støttet kommunistene i Vietnam under Vietnamkrigen, som f.eks. Joan Baez. Nå vil jeg tilbake til Øverland. Mens dikteren kanskje forut for sin tid protesterte mot Hitlers bokbål og krenkelse av ytringsfrihet, forsvarte han samtidig Stalin. I boken «Den frie ord» fra 1935 viste Øverland sympati for proletariatets diktatur:

Vi skal heller ikke la oss by sammenligningen mellem Hitlers diktatur og proletariatets diktatur. Det ene har til hensikt å holde folket i slaveri under den private kapital. Det annet har til hensikt å avskaffe den private kapital og gi folket den økonomiske frihet, som er det nødvendige grunnlag for all åndelig frihet. Og det er ikke akkurat det samme!

Det ene er en enkelt kapitalistgruppes diktatur, det annet er arbeiderklassens diktatur, som skal bestå, inntil klasseforskjellen er ophevet. Det er slett ikke det samme!

Men allerede i 1937, året «Du må ikke sove» ble utgitt, holdt Øverland talen «Moskva-processene» på et NKP-møte i Oslo, der han påpekte at «nu er vi vidne til, at det russiske folk, som blev befridd av Lenin, Trotzki, og dem som nu er henrettet, under Stalins ledelse er på vei tilbake til eneveldet.» Øverland meldte seg ut av kommunistpartiet med det samme. I en tale han holdt i Göteborg i februar 1940, to måneder før tyskernes overfall av Norge, advarte han like mye mot Hitler som mot Stalin:

I Moskva innleder Stalin en serie av processer mot alle sine gamle medarbeidere, hele den gamle garde, og lar henrette alle dem som på en eller annen måte har utmerket sig, alle dem hvis navn var blitt kjent. (…) Og nu innfører den store Stalin, vår frelser og far, vår geniale fører og videnskapsmann – han innfører et erkereaksjonært despoti, slutter forbund med Hitler, faller inn i Polen, …

Året etter arresterte tyskerne ham og sendte ham til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Han satt bak lås og slå inntil krigens slutt.

Med krigens slutt i 1945 ble nazistene overvunnet. Men Stalin besto. I 1949 prøvesprengte sovjeterne atomvåpen. Samme år overtok kommunistene i Kina hele fastlandet og drev Chiang Kai-shek til Taiwan. Øverland må ha opplevd kommunistenes ekspansjon som truende, noe som antakelig var bakgrunnen for hans støtte til atomvåpen i 1950.

Ville Øverland endret sin mening om atomvåpen fra 1950 hvis han hadde levd i dag? Det er mulig, for han har selv skrevet at «Hva vi mente for femti år siden, og hva vi mener idag, det lar seg vanskelig sammenligne» i essayet «Om å forandre mening» fra 1960 (Øverland, 1963). I samme essayet har han flere påstander som jeg mener fortsatt gjelder i dag, som for eksempel:

Radikalisme er et ungdommelig anlegg, og den har ikke så meget å gjøre med kritisk vurdering som med protestholdning overfor autoritær myndighet.

Eller om mellomkrigstiden som rystet ham:

Der har hendt ting som vi ikke trodde var mulig. To verdenskriger. I mellem dem to blodige revolusjoner, påfulgt av fascistisk og stalinistisk reaksjon, undertrykkelse av ytringsfriheten, utryddelse og deportasjon av store folkegrupper, ja, hele folk.

At disse begivenheter virket på meg, slik at jeg var nødt til å forandre mening om mange ting, det innrømmer jeg så gjerne.

Øverlands helomvendinger gjorde at historiker Eirik Wig Sundvall sammenlikner dikteren med den ungarske forfatteren Arthur Koestler, som forandret seg fra en troende kommunist på 1930-tallet til å bli en anti-kommunist på slutten av 1940-tallet. I Vietnam har vi også mange eksempler på unge menn og kvinner som sluttet seg opp om Ho Chi Minhs bevegelse i 1945 og som senere forlot bevegelsen, spesielt etter 1949 da Staten Vietnam ble dannet under ledelsen av den tidligere keiseren Bao Dai. Under Vietnamkrigen forlot titusener kommunisttilhengere FNL/Hanoi for å gå over til Sør-Vietnam, noe som er lite skrevet om i historiebøkene.

Virkeligheten er ikke svart/hvitt. Historien bør heller ikke være det. Følg gjerne med denne bloggen.

Litteraturliste

  • Steigan: Du må ikke sove 2.0
  • Sundvall, E. W. (2015). Dikteren og atombomben – Arnulf Øverlands vei mot en provestlig antitotalitarisme. I Ø. Sørensen, B. Hagtvet & N. Brandal (Red.), Demokratisk beredskap: intellektuell motstand mot totalitære fristelser (s. 328 s.). Oslo: Dreyer.
  • Øverland, A. (1935). Det frie ord. Oslo: Fram.
  • Øverland, A. (1963). I tjeneste hos ordene: foredrag og artikler. Oslo: Aschehoug.

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien