Brekkes biografi om Tron Øgrim

Bo Brekke har gitt ut en sympatisk biografi om Tron Øgrim (1947-2007), en av grunnleggerne av den norske marxist-leninistiske bevegelsen (ml-bevegelsen).  Spør man mennesker under 45, vil man få lite mer enn tomme blikk til svar, hevder Harald Skjønsberg i Aftenposten i artikkelen «Bo Brekke: Tron Øgrim Et glemt ikon får biografi» fra 13. juni 2015. Leser man om norske holdninger til Vietnamkrigen, dukker navnet Tron Øgrim stadig opp. Hvem var da Tron Øgrim?

Valget mellom Sovjet og Kina. Ifølge Wikipedia tok Tron Øgrim i ung alder avstand fra Norges Kommunistiske Parti fordi han mente at partiet viste en underdanig holdning til Sovjetunionen. Han kalte seg maoist allerede fra 1965.

Historien om Øgrims skepsis til Sovjetunionen til tross for at han var kommunist, fører oss tilbake til splittelsen mellom de to kommunistiske stormaktene. Det begynte med at den sovjetiske lederen Khrusjtsjov i 1956 tok et kraftig oppgjør med Stalins politikk. I motsetning til Stalin som velsignet Nord-Koreas mislykkede invasjon av Sør-Korea i 1950, trodde Khrusjtsjov på «fredelig sameksistens» som veien til en fremtidig seier for den globale kommunismen. Kinas leder Mao Zedong var ikke enig. Han oppfordret til væpnet revolusjon i verden.

Kommunistene i verden, inkludert de norske, måtte ta stilling til leirene. Tron Øgrim sa ja til Mao. I Nord-Vietnam var holdningen splittet blant kommunistlederne. Noen av dem ville prioritere oppbygging av sosialismen i Nord, altså etter «fredelig sameksistens»-prinsippet, mens andre gikk inn for væpnet overtakelse av Sør-Vietnam. De siste vant den interne striden og var årsaken til Vietnamkrigen. Men nordvietnameserne kunne ikke offentlig ta side på samme måte som norske Øgrim, for de var, på samme måte som kameratene i Nord-Korea, avhengige av våpenhjelp fra både Kina og Sovjet.

Sympatisk biografi eller en tragisk heltefortelling? Hvorfor mener jeg at Bo Brekke skrev en sympatisk biografi om Tron Øgrim? Jo, fordi biografien tegner et bilde av Tron Øgrim som et varmt, sjenert og familiekjært menneske. Oppveksten på Hellerud i Oslo og tiden på Bryn folkeskole og Teisen gymnas er fortalt med varme og nærhet. Visuelle virkemidler peker i samme retning, med familiefotografi fra 1956-57 samt bildet av Tron sammen med andre elever bak skoleavisen. Fremstillingen av Tron Øgrim som et varmt og vennlig menneske var tydeligvis Bo Brekkes prosjekt slik han har uttalt seg: «Jeg forsøker å avdemonisere Tron Øgrim», skal Brekke ha sagt.

Men Brekkes biografi om Tron Øgrim har møtt mye kritikk siden den kom ut tidligere i år. Harald Skjønsberg hevdet at Bo Brekke «i altfor liten grad går inn på den ideologien Øgrim sluttet seg til», og at «Brekke er blitt glad i mannen han skriver om». John Olav Egeland fra Dagbladet mente at Brekke var «ivrig opptatt med å glatte ut og fargelegge med pastell», mens Tron Øgrim var «brutal, upålitelig, manipulerende, løgnaktig eller hånlig» overfor avvikere eller politiske motstandere. Ifølge Egeland er Tron Øgrim «det fremste eksemplet i vår tid på en intellektuell som slukte den totalitære sosialismen med hud og hår. På høyden av sin makt var han like hard som en aktor i Moskva-prosessene […]». Den tidligere Klassekampen- og NRK-journalisten Bo Brekke  svarte med at biografien «mangler ikke kritikk verken av han eller ml-ideologien, men den forsøker å forstå hvordan Øgrim tenkte og hvorfor hans prosjekt endte som en gresk tragedie.»

Øgrims og Brekkes forhold til Vietnamkrigen? Den første setningen på bokomslaget lyder slik: «På 1960-tallet bidro USAs krigføring i Vietnam til en kraftig radikalisering blant vestlig ungdom.» Her signaliserer biografen den sentrale plassen Vietnamkrigen har i Øgrims liv. Hvilken holdning hadde Tron Øgrim til Vietnamkrigen? Har biografen vurdert hans syn angående Vietnamkrigen?

I en tale for Studentersamfundet i 1970 talte Øgrim varmt om proletariatets diktatur. Han siterte den nordvietnamesiske ideologen Truong Chinh. Samtidig mente han at Sør-Vietnam var «under fascistisk okkupasjon» og at folket der var «slaver for amerikanerne». Har Tron Øgrim tatt noe oppgjør med synet på Vietnamkrigen etter krigens slutt? I beste fall kun i forbifarten:

Her kom bevegelsen som skulle skape en ny mennesketype og en ny verden. Hva skjedde? Krise. Arbeidslaushet. Mer krig. Stadig hardere sosiale forhold. Narkotisering. Hungerkatastrofer i den 3. verden. Vietnams seier ender med båtflyktninger i Sørkinahavet. Det som er igjen er halvgamle tidligere radikalere med gode stillinger … (Den vestlige maoismens sammenbrudd og krisa i AKP(m-l), Forlaget Oktober (1982))

I boken Den vestlige maoismens sammenbrudd skrev Øgrim:

Mye av den prinsipielle kritikken som kunne rettes mot Stalin-tida, viste seg med et slag å ha relevans for Kina (for ikke å snakke om Albania og Vietnam!). Og hva med Kampuchea? Er maoismen en ideologi om at «hensikten helliger midlene»?

Hva mente Øgrim med at «Vietnams seier ender med båtflyktninger i Sørkinahavet», og med at kritikken mot Stalin-tida kunne ha relevans for Vietnam? Jeg vet ikke. Biografen Brekke gjorde ikke noe forsøk på å tolke det. Tvert imot er Vietnamkrigen flere ganger omtalt med biografens stemme. Brekkes syn på Vietnamkrigen er etter min mening fortsatt i tråd med ml-ernes syn på 1960-tallet.

Jeg mener at ml-ernes syn på Vietnamkrigen har vært preget av illusjoner. Det ser ut som både Tron Øgrim og hans biograf Bo Brekke har delt synet, og det har ikke vært noe ordentlig debatt på samme måte som oppgjør med Pol Pot. Derfor får ikke leserne noen dypere forståelse om og vurdering av Tron Øgrims holdning til Vietnamkrigen.

2 kommentarer

Filed under I dag i historien

2 responses to “Brekkes biografi om Tron Øgrim

  1. Det er interessant å lese din omtale av boka. Jeg er i enig i at perspektivet i hovedsak er «sympatisk». Det finnes mer litteratur, bl.a. Pål Steigans selvbiografi og kritiske omtaler som «Den store ml-boka».

    • Takk for kommentaren. Noen av ml-erne har «ryddet på loftet» etter tidligere tro på maoismen. Når det gjelder deres kritiske tilbakeblikk på eget engasjement om Vietnamkrigen, har jeg lett lenge, men ikke funnet noe stort. I «den store ml-boka» finner jeg heller ikke noen selvgransking av tidligere syn på Vietnamkrigen.
      Pål Steigan har riktignok tatt et oppgjør med maoismen i boken «På den himmelske freds plass : om ml-bevegelsen i Norge» fra 1985. På maoistisk vis beklaget han at Nord-Vietnam støttet Sovjetunionens invasjon i Tsjekkoslovakia i 1968 og at Vietnam invaderte Kambodsja. Han skrev også at:
      «Sjøl om Vietnam aldri blei det vi drømte om, og sjøl om landet i dag bruker en av verdens sterkeste armeer til å undertrykke nabofolkene, var frigjøringskampen mot USA en av de viktigste sakene som har skjedd de siste 30 åra.»
      I boken «Svar på tiltale: forsvar av marxismen» fra 1982, skrev han at «Det Vietnam vi trudde på har blitt et statsfengsel.» Det var alt jeg har funnet om Steigans «oppgjør» med tidligere syn på Vietnamkrigen. Jeg tror ml-erne egentlig var mer opptatt av amerikanerne enn vietnameserne. ML-erne har antakeligvis aldri hatt noen sympati for sørvietnamesernes kamp for et fritt samfunn uten kommunismen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s