Monthly Archives: januar 2016

Båtflyktninger i norsk politikk

I januar 2016 gikk to kjente kulturpersonligheter i Norge bort: tidligere historie- og teologiprofessor Berge Furre (1937-2016) og kulturminister Lars Roar Langslet (1936-2016). Begge var skriveføre og utga viktige bøker. Begge satt som representanter i Stortinget. Mens Furre agerte på den radikale siden, var Langslet kjent som en konservativ ideolog. Langslet studerte marxismen i sin avhandling for mag. art-graden. Furre omfavnet marxismen som veiviser i politikk og historiefaget.

Om Berge Furre fremhever SV-politikeren Kristin Halvorsen hans raushet og innsikt overfor andre. Historikeren Knut Kjeldstadli ved Universitetet i Oslo karakteriserer Berge Furre som en strengt arbeidende  og empirisk historiker. Kjeldstadli hevder videre at han ikke har sett noen feil av empirisk art i noen av Furres framstillinger.

Langslet har også satt dype spor i norsk kulturliv. Nekrologene minnet meg om at det var ham som opphevet NRK-monopolet. Videre hevder direktør Knut Olav Åmås i Stiftelsen Fritt Ord at Langslet var en usedvanlig kunnskapsrik rikspolitiker, og Rune Slagstad omtaler ham som «en intellektuell politikertype av kontinentalt, europeisk format.»

I januar 2016 er flyktningspørsmålet på dagsorden i mange, om ikke alle europeiske land. Det minnet meg om at både Furre og Langslet hadde tatt opp spørsmålet om båtflyktninger i Stortinget på 1970-tallet. Jeg har tidligere skrevet om Furres holdning til båtflyktninger fra Vietnam, men har ikke omtalt Høyre-politikeren Lars Roar Langslet. Langslet oppfordret faktisk i interpellasjonen i desember 1977 at Norge burde ta imot enda flere flyktninger fra Vietnam, selv om mottaksapparatet allerede var overbelastet etter å ha tatt imot 250 flyktninger siden Vietnamkrigens slutt! (Aftenposten 15.12.1977) Langslet har fortjent en varm takk fra båtflyktningene.

4 kommentarer

Filed under I dag i historien

Musikk under krigen

På denne dag: I januar for 45 år siden dømte folkedomstolen i Hanoi, Nord-Vietnams hovedstad, en gruppe musikere til lange fengselsstraffer. Hovedpersonen, gitaristen Phan Thắng Toán, fikk en 15 års dom, mens hans bandmedlem Nguyễn Văn Lộc fikk 10 år. Deres «forbrytelse» var ifølge domstolen «å spre imperialistisk kultur og antirevolusjonær propaganda» og «å forgifte den yngre generasjonen med pessimistiske og reaksjonære sanger og å fremme en antiprogressiv og sex-orientert livsstil». Selv hevdet musikerne i retten i januar 1971 at de kun sang gamle sanger om kjærlighet.

De hadde dannet bandet i 1965 og spilte på oppdrag i brylluper. De sang det myndighetene kalte «nhạc vàng», eller «gul musikk», i motsetning til rød musikk som hedret partiets væpnede kamp for å «frigjøre» Sør-Vietnam.

I mars 1968 ble gruppen arrestert. I mai samme år kom den amerikanske forfatteren Susan Sontag på besøk i Hanoi, som æresgjest. Der fortalte den lokale forfatterforeningen henne at «we are very interested in American literature», slik regimet ønsket at de skulle fremstå. Det hørtes som musikk i hennes ører. Men tonen var annerledes når regimet kneblet sine egne artister. Sontag ble neppe fortalt om musikeren Toán og hans bandmedlemmer som satt bak lås og slå fordi de sang kjærlighetssanger. Slik var et totalitært regime slik Hannah Arendt beskrev det. Bandlederen Toán slapp ut av fengselet først i 1980 etter å ha sonet i 12 år. Han døde i 2004.

Å synge om kjærlighet var altså den store synden i Nord-Vietnam under krigen. I Sør-Vietnam, under et regime som norske lærebøker har stemplet som diktatorisk, var det derimot fritt fram å skrive, dikte og synge rett fra hjertet.

Hva skjedde med kjærlighetssangene etter Sør-Vietnams fall i 1975? Kjærlighet varer lengst, hvis vi skal låne uttrykket fra Giske Wildenvey. De sørvietnamesiske kjærlighetssangene ble sunget i smug under det nye regimet og fant til og med veien til Nord-Vietnam, selv de ble forbudt av kommunistene.

På nettet kan du lese mer om musikk fra Sør-Vietnam i bloggen til Hoàng Anh Tuấn, f.eks. Song of war #1 – Một Mai Giã Từ Vũ Khí (Farewell to Arms).

Turister som i dag kommer til Hanoi, kan forhåpentligvis besøke caféen «Cà phê Lộc Vàng», eller Caféen Gylden Lộc. Bandmedlemmet  Lộc overlevde 10 års fengsel og 4 års husarrest. Nå eier han caféen der «gul/gylden musikk», i tillegg til kaffe, serveres gjestene.

Referanser:

 

 

 

1 kommentar

Filed under I dag i historien