Båtflyktninger i norsk politikk

I januar 2016 gikk to kjente kulturpersonligheter i Norge bort: tidligere historie- og teologiprofessor Berge Furre (1937-2016) og kulturminister Lars Roar Langslet (1936-2016). Begge var skriveføre og utga viktige bøker. Begge satt som representanter i Stortinget. Mens Furre agerte på den radikale siden, var Langslet kjent som en konservativ ideolog. Langslet studerte marxismen i sin avhandling for mag. art-graden. Furre omfavnet marxismen som veiviser i politikk og historiefaget.

Om Berge Furre fremhever SV-politikeren Kristin Halvorsen hans raushet og innsikt overfor andre. Historikeren Knut Kjeldstadli ved Universitetet i Oslo karakteriserer Berge Furre som en strengt arbeidende  og empirisk historiker. Kjeldstadli hevder videre at han ikke har sett noen feil av empirisk art i noen av Furres framstillinger.

Langslet har også satt dype spor i norsk kulturliv. Nekrologene minnet meg om at det var ham som opphevet NRK-monopolet. Videre hevder direktør Knut Olav Åmås i Stiftelsen Fritt Ord at Langslet var en usedvanlig kunnskapsrik rikspolitiker, og Rune Slagstad omtaler ham som «en intellektuell politikertype av kontinentalt, europeisk format.»

I januar 2016 er flyktningspørsmålet på dagsorden i mange, om ikke alle europeiske land. Det minnet meg om at både Furre og Langslet hadde tatt opp spørsmålet om båtflyktninger i Stortinget på 1970-tallet. Jeg har tidligere skrevet om Furres holdning til båtflyktninger fra Vietnam, men har ikke omtalt Høyre-politikeren Lars Roar Langslet. Langslet oppfordret faktisk i interpellasjonen i desember 1977 at Norge burde ta imot enda flere flyktninger fra Vietnam, selv om mottaksapparatet allerede var overbelastet etter å ha tatt imot 250 flyktninger siden Vietnamkrigens slutt! (Aftenposten 15.12.1977) Langslet har fortjent en varm takk fra båtflyktningene.

4 kommentarer

Filed under I dag i historien

4 responses to “Båtflyktninger i norsk politikk

  1. Takk for mange interessante artikler. Selv om jeg har forsøkt å holde meg orientert, er mye nytt for meg. Jeg har lagt til en ny artikkel på min hjemmeside VIRDAMIKILS.COM ‘Kampen om høylandet – Ban Me Thuot faller.’ To år etter fredsavtalen var Sydvietnams ressurser nær uttømt siden militærhjelpen hadde vært skåret ned til en tredjedel. Hadde Hanoi ønsket fred, kunne de ikke hatt en bedre mulighet enn nå. Men beretningen om slaget om Ban Me Thuot er ikke bare en beretning om nederlag, det er også en beretning om fåtallige sydvietnamesiske styrker som slåss med ukuelighet og dødsforakt mot en materielt overlegen fiende.

  2. I anledning vietnamesisk nyttår forsøkte jeg enda en gang å få inn et leserbrev om Sydvietnam i pressen. Heller ikke denne gang lyktes det. Pressen har tydeligvis større interesse av å skrive om My Lai og Agent Orange enn kommunistenes krigføring. Jeg kalte innlegget Dødsapens År. Det ligger på min hjemmeside VIRDAMIKILS.COM

  3. Jeg har nettopp lagt inn et nytt notat på min hjemmeside VIRDAMIKILS. Det handler om de første årene av Ngo Dinh Diems regjeringstid.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s