Monthly Archives: mai 2016

COMMITTEE FOR A FREE ASIA (KOMMITTÈN FÖR ETT FRITT ASIEN) – DEFENDING FREEDOM IN VIETNAM 1965 TO 1975

Världsinbördeskriget

As in the United States the Vietnam War coincided with the rise of the so called New Left in Sweden and extreme leftist ideas were an important theme in the pro-Hanoi activities in the Swedish context as well.

The pro-Hanoi street demonstrations in Europe evolved into a violent terrorist struggle from which a number of terrorist organizations emerged like the Baader-Meinhof Gang (Rote Armee Fraktion) in West Germany and similar terrorist groups in France, England, and Italy.

Sweden was (and is) a special case. At the beginning of the increased American military and civilian support for South Vietnam the government in Stockholm was led by moderate social democrats. After Olof Palme took over as prime minister,an ”anti-imperialist” and anti-American course became even more radical. The Swedish government willingly provided the regimes in Tanzania, Zimbabwe, Angola, Mozambique, Guinea-Bissau, Ethiopia, Somalia and not least North Vietnam with extensive aid, although these regimes…

View original post 995 more words

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien

16. mai: Kulturrevolusjonen

I dag for 50 år siden gikk startskuddet for den såkalte kulturrevolusjonen i Kina. Kommunistlederen Mao Zedong erklærte i sentralkomiteens møte den 16. mai 1966 krig mot dem han stemplet som «representanter for borgerskapet».  Disse hadde ifølge formann Mao sneket seg inn i partiet, regjeringen, hæren og ulike kultursfærer, og:

«… er en gjeng kontrarevolusjonære revisjonister. Når forholdene er modne, vil de gripe politisk makt og snu proletariatets diktatur over til borgerskapets diktatur. Noen av dem har vi allerede avslørt, andre har vi ikke. Noen stoler vi fortsatt på og vi trener dem til å bli våre etterfølgere, folk som Khrusjtsjov for eksempel, som fortsatt er dununger ved siden av oss»

Mao ville på vegne av proletariatet renske partiet for kontrarevolusjonære. I virkeligheten siktet han mot betrodde partimedlemmer som tvilte på visse deler i hans politikk. Som virkemidler mobiliserte han ungdommer, døpte dem som «rødegardister» – Hong Weibing på kinesisk – og fikk dem til å trakassere og drepe eldre kadre som ikke var revolusjonære nok. Revolusjonen herjet landet i 10 år fram til Maos død i 1976.

Kronologisk delte den franske historikeren Jean-Louis Margolin dette tiåret i tre distinkte perioder: først kom volden mot de intellektuelle og politiske kadre i 1966-67, så stupte ulike fraksjoner av rødegardister inn i kampen mot hverandre i 1967-68, og endelig satte folkehæren i gang den brutale undertrykkelsen av befolkningen i 1968 for å gjenvinne stabiliteten (Margolin, 1999)

Minnene og glemselen. Så vidt jeg vet, har to norske aviser omtalt 50 års markering av kulturrevolusjonen. Med tittelen «Den røde terrorens arr» fokuserte Kina-eksperten Inger Bentzrud i Dagbladet på konsekvensene av dette kaotiske tiåret: «Nesten 20 millioner var tvangsflyttet fra by til land for å lære av bøndene. Opp til 1,5 millioner var henrettet eller drevet til selvmord. Titusener av historiske monumenter, templer og minner etter den 5000 år gamle kulturen var slått i stykker, revet eller knust.»

Aftenpostens korrespondent Jørgen Lohne er like opptatt av den menneskelige tragedien som følge Maos påfunn i artiklen «De tok med seg alt, til og med bleiene til babyen» i Aftenposten 14. mai 2016.

Ønsker du å lese mer om kulturrevolusjonens konsekvenser, vil jeg anbefale kapitlet China: A Long March into Night i boken The Black Book of Communism. Crimes, Terror, Repression (I S. Courtois, N. Werth, J.-L. Panné, A. Paczkowski, K. Bartosek & J.-L. Margolin.)

Aftenpostens Lohne tok også opp temaet om manglende oppgjør med Maos tyranni hos dagens ledere i Kina. Mangelen på oppgjør, eller «amnesi» som noen kaller det, er også temaet i avisen The Financial Times. Avisen siterte professor Kerry Brown ved King’s College:

“The Cultural Revolution has always sat uneasily in Chinese popular memory, partly because there has never really been a credible historical assessment of this bizarre period,” … “The issue is that of accountability . . . It is deemed best just to paper over the cracks and pretend everything is forgotten. The tactic now is amnesia.”

Utenrikspolitisk kontekst. Selv om både norsk og utenlandsk media etter min mening har behandlet den kinesiske kulturrevolusjonen som en innenrikssak, tyder visse ord i Maos «Rundskriv fra sentralkomiteen i Kinas kommunistiske parti» av 16. mai 1966 også på en utenrikspolitisk kontekst.

Ordtet «revisjonistene» peker mot Sovjetunionen. Sovjetiske marxister før Mao hadde en lang tradisjon i ordbruken. Denne kunne være illevarslende, som da sovjetlederne stemplet Trotsky for å være revisjonist, eller da Stalin ville bli kvitt kommunistene som sådde tvil om hans satsing på tungindustrien og den sosialistiske internasjonalismen. Som kjent måtte både Trotsky og mange millioner av Stalins revisjonister bøte med livet i utrenskningene.

Hvorfor var Mao imot «folk som Khrusjtsjov»? Jo, fordi Khrusjtsjov i 1956 tok avstand fra Stalins persondyrkelse. Mao var muligens engstelig for at noen kinesiske ledere også trakk paralleller til tilbedelsen av Mao i Kina. Mao mislikte Khrusjtsjov også fordi den sovjetiske lederen ikke lenger ville anvende den revolusjonære volden. Han trodde fortsatt på kommunismen, men han ville bruke fredelige midler for å spre kommunismen. Mao tok derimot til orde for væpnet kamp mot kapitalismen. Problemet er at både Khrusjtsjov og Mao så på seg selv om den naturlige lederen av verdens kommunister. Det førte dem til bitre rivaler på den internasjonale scenen.

Uten tvil ga Maos slagord som kulturrevolusjon og væpnet kamp gjenklang utenfor Kina. I Norge ble kulturrevolusjonen ifølge NRK viktig for den norske venstresiden og utviklingen av m-l-bevegelsen. Pål Steigan bekreftet det til NRK:

– Utvilsomt. Vi regnet oss som kulturrevolusjonære, sier Pål Steigan som var 17 år da kulturrevolusjonen braket løs i 1966.

Eller som forfatteren Dag Solstad beskrev det på en mer litterær måte i romanen Gymnaslærer Pedersen:

Vi var barn av kulturrevolusjonen i Kina, og forsøkte vel aldri å nekte for det. Kulturrevolusjonen i Kina blei jo en umåtelig inspirasjon over hele verden, også i de rike landene i Europa, blant de intellektuelle først og fremst. Hele vår arbeidsstil, alle våre forestillinger om framtida, hele vårt livssyn, ja hele vår omgangsform, forholdet til andre, til partikamerater så vel som til massene, var preget av dette. For oss betydde det at kommunismen for første gang framsto som noe attraktivt, noe stort, noe som var viktig å strekke seg etter, det ble det reelle alternativet i livet vårt.

Det var som kjent ingen væpnet kamp for kommunismen i Norge. Men i Vietnam var det blodig alvor i 1966.

Vietnamkrigen og Mao. Hvilke forhold i Vietnam var av betydning for Mao da han startet kulturrevolusjonen? Nord-Vietnam trappet i 1964 opp militære aktiviteter i Sør-Vietnam og hadde som mål å styrte det sørvietnamesiske regimet innen kort tid. Det passet godt med Maos voldelige holdning til kapitalistene. Mao brukte situasjonen i Vietnam for å minne sitt eget folk om truslene fra imperialistene og for å mobilisere den kinesiske massen mot de interne revisjonistene (Zhai, 2000, s. 152).

Problemet for Mao er at Nord-Vietnam også ville være venner med Sovjetunionen. Den 10. februar 1965 skrev den sovjetiske statsministeren Alexei Kosygin  under en historisk kommuniké i sitt besøk i Hanoi der sovjeterne lovet  «tiltak som skal gjennomføres for å styrke forsvarskapasiteten til Den demokratiske republikken Vietnams [Nord-Vietnam] » (Ginsburgs 1981, s. 289). Selv om dette irriterte Mao, var nordvietnameserne kloke nok til å velge seg en mellomstilling å kunne ta imot mest mulig våpenhjelp fra begge sosialistiske brødre. Mao matchet sovjetisk hjelp til Nord-Vietnam ved å sende 320.000 kinesiske soldater til Vietnam.

Mens sovjeterne oppfordret nordvietnameserne til å forhandle med amerikanerne, var Mao sterkt imot forhandlinger. Nordvietnameserne fortalte Mao at forhandlingene var bare en taktikk for å vinne krigen, og de mente det, men Mao tvilte på sine naboer i Sør. Til tross for kaoset i eget land fortsatte Mao likevel å prioritere hjelpen til Nord-Vietnam, først og fremst for å konkurrere med Sovjetunionen. Men sovjeterne klaget over at deres våpenforsyning til Nord-Vietnam ble hindret av kineserne. I virkeligheten var det først og fremst de rivaliserende fraksjoner av rødegardister som hindret våpentransporten fra Sovjetunionen til Vietnam.

Nordvietnameserne tok imot våpenhjelp fra Sovjet, men innad kjørte de en kulturrevolusjonsliknende utrenskning av sovjetvennlige kadre. Disse tok til orde for prioritering av oppbygging av sosialismen i Nord. De ble satt bak lås og slå av Le Duan og Le Duc Tho, som ville «frigjøre» Sør-Vietnam til enhver pris. Disse haukene vant den interne striden i Nord-Vietnam i 1967, og vant krigen i 1975.

Hva har vi lært? Flere media har pekt på glemselen eller mangelen på oppgjør hos de kinesiske lederne. Det er jeg enig i. Men hva med nordmenn? Fantes det nordmenn på 1960-tallet som syntes det var fristende med den maoitiske volden hvis målet var å skape et bedre samfunn? Hvis ja, hva fikk dem til å gjøre det? Hva kan vi lære av det? Radikalisering og aksept av voldelige midler gjelder muligens ikke bare utlendinger med en annen religion, men også norske nordmenn i en ikke så fjern fortid.

Referanser

  • Financial Times: China deploys amnesia on 50th anniversary of Cultural Revolution.
  • Ginsburgs G, Slusser RM. A calendar of Soviet treaties: 1958-1973. Alphen aan den Rijn: Sijthoff & Noordhoff; 1981.
  • Margolin, J.-L. (1999). China: A Long March into Night (J. Murphy & M. Kramer, Overs.). I S. Courtois, N. Werth, J.-L. Panné, A. Paczkowski, K. Bartosek & J.-L. Margolin (Red.), The Black Book of Communism. Crimes, Terror, Repression. Cambridge, Massachusett: Harvard University Press.
  • Zhai, Q. (2000). China and the Vietnam wars 1950-1975. Chapel Hill: University of North Carolina.

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien

30. april: Saigons fall eller frigjøring?

Pulitzerprisvinneren Viet Thanh Nguyen var 4 år gammel da han forlot Vietnam i april 1975. I forbindelse med minnedagen 30. april for fallet av Saigon, har han skrevet ned noen refleksjoner om denne dagen. Jeg synes teksten er leseverdig.

Today is what many Vietnamese in the diaspora call “Black April.” For them it is the anniversary of the Fall of Saigon. I understand their feelings. I grew up in a Vietnamese community in San Jose, and I absorbed their memories and their unspoken trauma. My own family was marked by separation and division, by people and property left behind. And yet, I could never wholeheartedly endorse this sense of loss and grievance, could never bring myself to say “Black April” (not least of all because if we were to to speak of mourning, we should say “White April,” but that would not go over so well in a white America). Like my narrator in The Sympathizer, I see every issue from both sides, and so I see that for some Vietnamese people this is not a day of mourning but one of celebration. The Fall is for some the Liberation.

Les resten av teksten på Diacritics: April 30.

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien

Bøker og kilder om Vietnamkrigen

En leser sendte inn et spørsmål om hvilke kilder og bøker som jeg har brukt, eller om jeg har skrevet innleggene basert på egne opplevelser.

Jeg takker for spørsmålet. Mine egne opplevelser har motivert meg til å skrive, først og fremst fordi jeg har funnet at mye av det som er skrevet om Vietnamkrigen på norsk, svensk, dansk og engelsk, ikke stemmer med mine opplevelser.

Samtidig legger jeg vekt på at mine innlegg skal baseres på pålitelige kilder.

Her er et utvalg av bøkene som jeg har brukt som kilder. Men jeg er ikke alltid enig i alt som står der. Jeg oppfordrer leserne til å være kildekritiske, og det gjelder selvsagt også mine innlegg.

Sentrale bøker

  • Bjerkholt, F. (1980). Vietnam – det store bedraget. Oslo: Gyldendal.
  • Bjerkholt, F. (2011). Da Norge snudde i Vietnam. [Oslo]: Kolofon.
  • Bùi, D., & Chanoff, D. (1987). In the Jaws of History: Indiana University Press.
  • Bùi, T. (2002). From enemy to friend : a North Vietnamese perspective on the war / Bùi Tin; translated from the Vietnamese by Nguyen Ngoc Bich: Naval Institute Press.
  • Bùi, T., Do, V., & Stowe, J. (1995). Following Ho Chi Minh : the memoirs of a North Vietnamese colonel / Bui Tin ; translated from the Vietnamese and adapted by Judy Stowe and Do Van ; with an introduction by Carlyle A. Thayer: Crawford House Publishing.
  • Lâm, Q. T. (2001). The twenty-five year century: a South Vietnamese general remembers the Indochina War to the fall of Saigon. Denton, TX: University of North Texas Press.
  • Lâm, Q. T. (2009). Hell in An Loc: the 1972 Easter Invasion and the battle that saved South Viet Nam. Denton, Tex.: University of North Texas Press.
  • Nguyen, C. L. (2012a). Nationalist in the Viet Nam Wars: Memoirs of a Victim Turned Soldier: Indiana University Press.
  • Nguyen, G. T. H., & Schecter, J. L. (1986). The palace file : [the remarkable story of the secret letters from Nixon and Ford to the President of South Vietnam and the American promises that were never kept]. New York: Harper & Row.
  • Nguyen, L.-H. T. (2012b). Hanoi’s War: an international history of the war for peace in Vietnam. Chapel Hill: The University of North Carolina Press.
  • Nguyen, V. C., & Cooper, E. (1985). Vietnam under communism, 1975-1982: Hoover Press.
  • Truong, N. T., Chanoff, D., & Doan, V. T. (1985). A Vietcong memoir. San Diego: Harcourt Brace Jovanovich.

Andre bøker:

  • Asselin, P. (2013). Hanoi’s Road to the Vietnam War, 1954-1965 (1. utg.). Berkeley and Los Angeles, California: University of California Press.
  • Behnke, J. E. (1992). Dai-uy: Behnke Books.
  • Braestrup, P. (1994). Big story: how the American press and television reported and interpreted the crisis of Tet 1968 in Vietnam and Washington. Novato: Presidio.
  • Brocheux, P. (2007). Ho Chi Minh: a biography. Cambridge: Cambridge university press.
  • Brocheux, P., Hémery, D., Dill-Klein, L. L., Jennings, E., & Taylor, N. A. (2011). Indochina: An Ambiguous Colonization, 1858-1954: University of California Press.
  • Chapman, J. M. (2006). Staging Democracy: South Vietnam’s 1955 Referendum to Depose Bao Dai. Diplomatic History, 30(4), 671-703. doi: 10.1111/j.1467-7709.2006.00573.x
  • Chapman, J. M. (2013). Cauldron of Resistance: Ngo Dinh Diem, the United States, and 1950s Southern Vietnam: Cornell University Press.
  • Christopher, R. (1995). The Viet Nam War/the American war: images and representations in Euro-American and Vietnamese exile narratives. Amherst, Mass.: University of Massachusetts Press.
  • Demery, M. B. (2013). Finding the dragon lady: the mystery of Vietnam’s Madame Nhu. New York: PublicAffairs.
  • Fall, B. B. (1972). Street without joy. New York: Schocken Books.
  • Gaiduk, I. V. (1996). The Soviet Union and the Vietnam war. Chicago: Ivan R. Dee.
  • Guillemot, F. (2009). Death and Suffering at First Hand: Youth Shock Brigades during the Vietnam War (1950–1975). Journal of Vietnamese Studies, 4(3), 17-60. doi: 10.1525/vs.2009.4.3.17
  • Guillemot, F. (2010). Autopsy of a Massacre On a Political Purge in the Early Days of the Indochina War (Nam Bo 1947). European Journal of East Asian Studies, 9(2), 225-265. doi: doi:10.1163/156805810X548757
  • Guillemot, F. (2012). Dai Viêt, indépendance et révolution au Viêt-Nam. L’échec de la troisième voie, 1938-1955: Les Indes Savantes.
  • Hammer, E. J. (1966). The struggle for Indochina 1940-1955. Stanford, Calif.: Stanford University Press.
  • Hunt, I. A. (2013). Losing Vietnam: how America abandoned Southeast Asia. Lexington, Kentucky: University Press of Kentucky.
  • Jennings, P. (2010). Politically Incorrect Guide to the Vietnam War. Berkeley, CA, USA: Regnery Publishing.
  • Krall, Y. (1995). A thousand tears falling : the true story of a Vietnamese family torn apart by war, communism, and the CIA. Atlanta, Ga: Longstreet Press.
  • Larsen, B. (2011). Idealistene: den norske venstresidens reise i det autoritære. Oslo: Civita.
  • Margolin, J.-L., Courtois, S., Werth, N., Panné, J.-L., Paczkowski, A., Bartosek, K., & Margolin, J.-L. (1999). The Black Book of Communism. Crimes, Terror, Repression: Harvard University Press.
  • McKenna, T. P. (2011). Kontum: The battle to save South Vietnam. Lexington, Kentucky: University Press of Kentucky.
  • Miller, E. (2013). Misalliance: Ngo Dinh Diem, the United States, and the Fate of South Vietnam. Massachusetts: Harvard University Press.
  • Mohn, A. H. (1965). Vietnam. Oslo: Gyldendal.
  • Moyar, M. (2006). Triumph Forsaken: The Vietnam War, 1954-1965. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Pike, D. (1966). Viet Cong: The Organization and Techniques of the National Liberation Front of South Vietnam (B. 7): MIT Press Cambridge, MA.
  • Qiang, Z. (2000). China and the Vietnam Wars 1950–1975: The University of North Carolina Press
  • Sorley, L. (1999). A better war: the unexamined victories and final tragedy of America’s last years in Vietnam. New York: Harcourt Brace & Co.
  • Sorley, L. (2004). Vietnam chronicles: the Abrams tapes, 1968-1972. Lubbock: Texas Tech University Press.
  • Sorley, L. (2010). The Vietnam War: An Assessment by South Vietnam’s Generals. New York: Texas Tech University Press; 1 edition.
  • Sorley, L. (2012). Westmoreland: the general who lost Vietnam. Boston: Mariner books.
  • Taylor, K. W. (2013). A history of the Vietnamese. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Turley, W. S. (2009). The second Indochina War: a concise political and military history. Lanham, Md.: Rowman & Littlefield Publishers.
  • Veith, G. J. (2012). Black April: the fall of South Vietnam, 1973-75. New York: Encounter Books.
  • Wiest, A. (2003). The Vietnam War, 1956-1975. New York, NY: Routledge.
  • Willbanks, J. H. (2005). The Battle of An Loc: Indiana University Press.
  • Willbanks, J. H. (2007). The Tet Offensive: a concise history. New York: Columbia University Press.
  • Willbanks, J. H. (2008). Abandoning Vietnam: How America Left and South Vietnam Lost Its War: University Press of Kansas.

5 kommentarer

Filed under Media og Vietnamkrigen