Category Archives: Sør-Vietnam

Identitet og transnasjonal orientering hos vietnamesere i nytt hjemland

Viet Thanh Nguyens bok Flytkningene ble nylig utgitt på norsk. Boken fikk stort sett god anmeldelse i norske medier. Selv liker jeg godt hans bøker.

Pulitzerprisvinneren skrev nylig en artikkel i Time Magazine der han reflekterer over det å være vietnamesisk og amerikansk. Hvordan forholder han seg til sitt gamle hjemland Vietnam der han bodde i fire år? Artikkelen anbefales:

I Love America. That’s Why I Have to Tell the Truth About It.

I was made in America but born in Vietnam, and my origins are inseparable from three wars: the one the Vietnamese fought against the French; the one the Vietnamese fought against each other; and the one the U.S. fought in Vietnam.

eller

My first name is that of the Vietnamese people, whose patriotic mythology says we have suffered for centuries to be independent and free. And yet today Vietnam, while being independent, is hardly free. I could never go back to Vietnam for good, because I could never be a writer there and say the things I say without being sent to prison. So I choose the freedom of America, even at a time when “love it or leave it” is no longer just rhetorical.

Flyktningene av Viet Thanh Nguyen, oversatt til norsk av Hilde Lyng

Les anmeldelsene av boken:

3 kommentarer

Filed under Sør-Vietnam

Sør-Vietnam i glemselens og erindringens politikk

Når historien om Vietnamkrigen skal fortelles, hvem skal erindres, hvem skal nevnes og hvem skal glemmes?

Dagens pensumbøker på skolen viser en klar trend. Selv uten hjelp fra Donald Trump har vestlige historikere satt Amerika først i fortellingen om Vietnamkrigen. De følger amerikanernes blikk og gjenforteller deres versjon. Amerika som årsaken til krigen, og som skaperen av freden. Vietnamesernes rolle er nedtonet. Sør-Vietnams tøffe kamp for demokrati er altfor ofte glemt. Glemselens politikk gjelder ikke bare i norske lærebøker, men også i noen amerikanske lærebøker som jeg har kikket på.

Et lite håp ble nettopp tent i det solfylte California. Der godkjente delstatens guvernør Brown i helgen lovforslaget Senate Bill 895 (SB 895) som handler om pensumet i grunnskolen og videregående skole. Loven krever at delstaten skal inkludere vietnamesiske båtflyktningers perspektiver i skolepensumet.

Senator Nguyen

Californias senator Janet Nguyen sto bak lovforslaget om å inkludere sørvietnameseres perspektiver i pensumet i Californias skoler. Bildet fra http://www.janet2018.com

Senatet i California anerkjenner viktigheten av historien og erfaringen av mer enn 250.000 medlemmer av de sørvietnamesiske styrkene som ble sendt til «omskoleringsleirer» der over 20.000 mistet livet.

Opphavet til SB 895 hører til senator Janet Nguyen fra Garden Grove, en by i Orange County sør for Los Angeles. Lovforslaget ble introdusert i januar 2018 og endelig vedtatt den 22. september 2018. Loven gjelder ikke bare vietnamesere, men også kambodsjaneres folkemordshistorie og  historien til Hmong-folket.

Kan Norge følge etter?

Referanser:

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Sør-Vietnam

FN søkte fakta om Sør-Vietnam i 1963

I 1963 gikk det rykter om manglende respekt for menneskerettigheter i Sør-Vietnam. FN sendte i oktober 1963 en delegasjon til Sør-Vietnam for å undersøke situasjonen. Gjestene ankom Saigon en uke før kuppet som veltet Ngo Dinh Diems regime. Men FN-delegasjonen fikk snakke med Diem og Nhu før brødrene ble drept i kuppet.

Her kan man lese rapporten Report of the United Nations Fact-Finding Mission to South Viet-Nam. Den er også oversatt til vietnamesisk og kan finnes på nettet: Bản Tường Trình (BTT) của Phái Bộ LHQ Đi Tìm Sự Thật tại Nam Việt Nam – 1963 (Toàn Văn) Nguyễn Văn Thực dịch. Jeg vet ikke om FN var like ivrig på å undersøke situasjonen for menneskerettigheter i Nord-Vietnam på samme måte.

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Sør-Vietnam

Fire ledende historikere diskuterer lærdommen fra Tet-offensiven

I anledning 50 år siden Tet-offensiven brøt ut, diskuterer fire ledende amerikanske historikere hva som skjedde både i Vietnam og i USA. Jeg synes det var en interessant diskusjon. Håper at du også liker den:

Legg igjen en kommentar

Filed under Militærhistorie, Sør-Vietnam, USAs engasjement

Flyktninger fra Sør-Vietnam bak to av fem Bill Gates’ årets bøker 2017

Milliardæren og gründeren Bill Gates er mest kjent som mannen bak min uunnværlige verktøykasse Microsoft. Mindre kjent er at han også er en bokorm. Jeg vet ikke hvor mange bøker han leste i 2017, men han har plukket ut sine fem årets bøker. To av dem ble skrevet av sørvietnamesiske flyktninger som er bosatt i USA.

Den første boken er The Best We Could Do av Thi Bui som jeg ikke har lest. Den andre boken, The Sympathizer, av Viet Thanh Nguyen, liker jeg godt. Jeg har skrevet om den i et annet innlegg.

Bill-Gates_Dec-2017-Books-1200x800

Bill Gates med sine årets bøker. Kilde: https://www.gatesnotes.com/

Her er Bill Gates’ omtaler av bøkene:

The Best We Could Do, by Thi Bui. The graphic novel, which Gates calls “gorgeous,” starts in the delivery room where the author is giving birth; her mother, unable to watch, walks out. The daughter of Vietnam refugees who fled to the U.S. in 1978, she is prompted by the birth of her own child to understand more about her parents’ childhood growing up in a country torn apart by foreign occupiers. Gates finds the novel to be a great amalgamation of universalist themes (“when it comes to raising our kids, we simply do the best we can do” he writes) and the author’s personal experiences: “It’s clear that a lot of the dysfunction surrounding her childhood is a direct result of what happened in Vietnam.”

The Sympathizer, by Viet Thanh Nguyen. Another Pulitzer Prize winner, a debut novel, this time in the fiction category. The book tells the story of a North Vietnamese communist double agent embedded with the South Vietnamese Army and their American allies. After being evacuated after the fall of Saigon, he ends up, like many Vietnamese, in California where he spies on fellow refugees and sends reports written in invisible ink to his handler back in Vietnam. The book left a deep impression on Gates (who first visited Vietnam in 2006) in the fact that it offered “a much-needed Vietnamese perspective on the war.”

Bill Gates’ omtaler av bøkene:

Kilde: 5 amazing books I read this year

Legg igjen en kommentar

Filed under Sør-Vietnam

6. desember: landsby i brann

På denne dag:

I dag for 50 år siden rapporterte Time Magazine at kommunistene satte den sørvietnamesiske landsbyen Dak Son i brann. Dak Son var en liten landsby i Dak Lak-provinsen med 2.000 sivile innbyggere. I landsbyen bodde montagnardere, dvs. et minoritetsfolkeslag som bodde i fjellet i Sør-Vietnam. Av landsbyens 2.000 innbyggere var de fleste kvinner og barn. Landsbyen hadde også 800 montagnardere som hadde søkt tilflukt der etter at de måtte forlate sine hjemsteder pga. kommunistenes stadige trakasseringer.

Terror. Natt til 6. desember omringet 600 Vietcong-soldater landsbyen. Bevæpnet med 60 flammekastere brente Vietcongsoldatene alt: hus, trær, gjerder, høner, kornlagre, … Folk skrek og løp, men de revolusjonære flammene sparte verken kvinner eller barn. Vietcong-soldatene tvang de 160 overlevende personene ut av gjemmestedene, skjøt ned og drepte 60 av dem på stedet og bortførte de gjenværende 100. Dagen etter fant man 252 døde, mens 500 var savnet. Det er ikke overraskende at Dak-Son-massakren ikke er nevnt i den pretensiøse dokumentaren om Vietnamkrigen av Ken Burns og Lynn Novick som vises i NRK i høst.

Krigsforbrytelse? Hvorfor var sivile montagnardere målet for overgrepet i en slik planlagt aksjon? Angivelig ville kommunistene advare montagnardene mot å søke beskyttelse hos det sørvietnamesiske regimet. Vel en måned etter Dak-Son-overgrepet kom flere Viet Congs overfall mot sivilbefolkningen i forbindelse med Tet-offensiven og Hue-massakren.

Vietcongs angrep på sørvietnamesiske landsbyer var på den tiden blitt vanligere da vietnamkrigen hadde vart i 10-12 år. Til tross for kommunistenes terrorisering fikk de sympati fra mange i Vesten. I mai 1967 klarte Arne Kokkvoll og kolleger til å få Arbeiderpartiets landsmøte til å fatte et vedtak som lød at «… [FNL] representerer en nasjonal og sosial reisning med oppslutning fra de store folkemasser i Vietnam … Arbeiderpartiet tar avstand fra den amerikanske regjeringens politikk i Vietnam …»  (Godbolt s. 134). Arbeiderpartiet tok altså parti med de revolusjonære flammene i Vietnam, og ikke med de sivile innbyggerne som søkte beskyttelse hos det sørvietnamesiske regimet.

Kilder:

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien, Sør-Vietnam

10. november: Toppmøter i Øst og Vest

Kong vinter daler i år ned i Oslo den 10. november. Isteden for tykke regndråper som plasker på frontruten, slipper himmelen ned mer og mer slaps og snø i løpet av ettermiddagen. Den nordlige hemisfæren går definitivt inn i den kalde årstiden. Jeg lengter etter sommeren.

Samme dag  kan NATO-sjef Jens Stoltenberg mimre om tøværet etter den (forrige) kalde krigen sammen med forsvarsministrene som møttes i Brussel. Etter Berlinmurens fall sendte NATO hjem mesteparten av personellet og la ned mange kommandosentre. Nå maner Stoltenberg til mer penger til forsvaret hos NATO-land. Han vil også under toppmøtet 10.11.2017 sikre militær hjelp fra USA ved å opprette et kommandosenter som skal sørge for fri passasje over Atlanterhavet.

For egen sikkerhet trenger Europa assistanse fra USA. Norge visste det allerede i slutten av 1940. Før dette hadde Norge holdt seg nøytralt og håpet at Tyskland ville la Norge være i fred. Men tyskernes invasjon gjorde at kong Haakon ble båtflyktning i juni 1940.

At Norges sikkerhet var avhengig av mektigere nasjoner over Atlanterhavet, ble konstatert i talen utenriksminister Trygve Lie holdt den 15. desember 1940 i London. Han understreket viktigheten av samarbeidet med Storbritannia og USA for å hindre «angrep fra tyranniske aggressorer». Han kastet dermed nøytralitetspolitikken på båt, til tross for protesten fra statsminister Nygaardsvold. Trygve Lie ble etter krigen den første FN-generalsekretæren.

Hans tale fra 1940 markerte starten på den norske atlanterhavspolitikken. Mens Norge ba, nølte USA. Først et år senere ble USA dratt inn i verdenskrigen fordi japanerne desember 1941 angrep Pearl Harbor på Stillehavet. Siden har USA måttet forholde seg til både Øst og Vest, både Atlanterhavet og Stillehavet.

Samme dag som NATO har sitt toppmøte i Brussel, deltar lederne fra landene rundt Stillehavet i det årlige toppmøtet i APEC (Asia-Pacific Economic Cooperation). Organisasjonens formål er fri handel over Stillehavet. Men USAs president Donald Trump slår fast sin «Amerika først»-linje i toppmøtet i Da Nang, Vietnam. For øvrig ser vi ingen ny substans eller strategi i hans tale.

Ved siden av fri handel er Øst-Asias sikkerhet noe som opptar lederne. Regionen har mange pågående konflikter. Trusselen fra Nord-Korea er alvorlig nok. Men kinesernes annektering av øyene øst for Vietnam forstyrrer også freden i regionen. Det er ikke vanskelig for Trump å skjelle ut Nord-Korea, men han må trå forsiktig overfor mektige Kina. Det er ingen lett oppgave for Vietnam heller. I forhold til en aggressiv Kina er Vietnam som gresshoppen som prøver å velte vognen. Historiebøkene forteller oss at gresshoppen har klart å velte den kinesiske vognen før. Kommunistene i Hanoi som annekterte Sør-Vietnam i 1975, følger nå sørvietnamesernes tidligere strategi ved å invitere USA inn som noen som kan hindre aggresjonen fra naboen.

Nguyễn văn Thiệu Der Spiegel 1979 TTT_spiegel1-900x682

Sør-Vietnam hadde sine dilemmaer den gangen. Ikke bare i krigen mot den tyranniske aggressoren fra Nord. Faktisk hadde Sør-Vietnam i 1972 lyktes med å slå tilbake den største invasjonen fra Nord hittil. Påskeoffensiven kostet kommunistene dyrt – kanskje 80.000 til 100.000 falne og sårede. Sør-Vietnam vant, men betalte også med titusener soldater.

Men et stort dilemma for Sør-Vietnam var i forholdet til sin største allierte – USA. Den 10. november for 45 år siden troppet den amerikanske generalen Alexander Haig opp hos Sør-Vietnams president Nguyen Van Thieu. Haig var en ideell budbringer, ikke bare fordi han og Thieu begge hadde vært generaler som nå var i sivil tjeneste. Haig hadde også kjennskap til Sør-Vietnam da han i mars 1967 hadde ledet en bataljon som slo tilbake kommunistene i et slag i Sør-Vietnam. Fem år senere var han assistent til den nasjonale sikkerhetsrådgiveren Henry Kissinger.

Haig kom til Saigon den 10. november 1972 for å overrekke Nixons brev til Thieu. Nixon hadde flere seire bak seg i 1972. Den diplomatiske seieren kom etter besøkene i Beijing og Moskva. På hjemmebanen ble han nettopp gjenvalgt som president. I flere uker hadde Nixon presset Thieu til å skrive under «fredsavtalen» som Kissinger hadde forhandlet fram med Nord-Vietnam. Kanskje skjønte nordvietnameseren Le Duc Tho og amerikaneren Kissinger allerede den gangen at «fredsavtalen» var en bløff. I ettertid er det ikke vanskelig å se slik. «Fredsavtalen» lovet ikke bare fred, men også at sørvietnameserne selv skulle bestemme over sin egen fremtid. Men Thieu gjennomskuet det den gangen og nektet å skrive under avtalen som betød tap av Sør-Vietnam.

Nixons brev til Thieu, datert den 8. november 1972, inneholdt bl.a. Nixons frustrasjoner over situasjonen. Hvis Thieu ikke gjorde som Nixon sa, ville det bli en «katastrofe» for det sørvietnamesiske folket, truet Nixon. Men hvis Thieu var medgjørlig, lokket Nixon med fagre løfter (1). Nok en gang hadde Nixon lovet velgerne at han skulle fikse fred i Vietnam. Vi vet ikke om han og Kissinger lå våken om natten og vred seg. Men de virket desperate. I et senere brev til Thieu, datert 14. november 1972, kom Nixon med mer konkrete løfter samtidig som han bagatelliserte avtaleteksten:

But far more important than what we say in the agreement on this issue is what we do in the event the enemy renews its aggression. You have my absolute assurance that if Hanoi fails to abide by the terms of this agreement it is my intention to take swift and severe retaliatory action.

Henry Kissinger and Nguyen Van Thieu

Gjennomskuet president Nguyễn Văn Thiệu rådgiveren Henry Kissinger da de snakket sammen på Uavhengighetspalasset (Dinh Độc Lập) i Saigon august 1972? Foto: Corbis

Thieu trodde kanskje på Nixons tomme garantier. Om Thieu hadde gjennomskuet Kissingers og Le Duc Thos «fredsavtale»-bløff, måtte han likevel velge mellom Nixons trussel om øyeblikkelig stans av USAs hjelp til Sør-Vietnam eller utsettelse av tilbaketrekningen for å kjøpe tid. Thieu hadde ikke færre soldater med stridserfaring enn NATO, men var minst like avhengig av USAs våpenhjelp som NATO-landene er. Thieu måtte til slutt skrive under avtalen som viser seg å være som han trodde, en dødsdom over Sør-Vietnam. Men Norge æret Tho og Kissinger med fredsprisen, og Nobelkomiteens leder Aase Wind Lionæs prøvde å berge avtalen i sin tale:

Avtaler om våpenhvile mellom stater må ikke betviles, må ikke oppfattes bare som papirbestemmelser – men som en moralsk og ufravikelig forpliktelse mellom de stater som har undertegnet dem. (Den möysommelige vei til full fred, Tildeling av Nobels fredspris til Henry Kissinger og Le Duc Tho Oslo, 10. desember 1973)

Om Nixon fortsatt ville engasjere seg i verden, insisterte flere og flere amerikanere den gangen på at USA skulle abdisere fra rollen som verdenspoliti. Og den amerikanske kongressens resolusjon om krigsmakter (War Powers Resolution) fra 1973 satte en effektiv hindring for amerikanske presidenter som ønsket å føre krig uten grønt lys fra kongressen. Amerikanernes lyst til å trekke seg fra verdenen, ser vi nå hos Trump og hans velgere.

Om USA ikke er nølende nå, virker Trump mindre lovende enn sine forgjengere. Jeg ønsker likevel USA lykke til med havområdet østenfor Vietnam, for rettferdighetens skyld. Jeg ønsker NATO lykke til, for vår egen sikkerhet. Og jeg ser frem til sommeren.

(1) Original tekst i Nixons brev til Thieu: «I must first of all express my deep disappointment over what I consider to be a dangerous drift in the relationship between our two countries», og «I would like to work with you and your government in my second term to defend freedom in South Vietnam in peacetime as we have worked during my first term to defend it in conflict.»

Se også andre innlegg: 27. januar: Paris-avtalen 1973 og Kissinger om Paris-avtalen

Kilder:

  • The Palace File by Nguyen Tien Hung and‎ Jerrold L. Schecter
  • Alexander Haig
  • Defence Ministers agree to upgrade NATO Command Structure – NATO
  • Trump delivers ‘America first’ speech at Asia-Pacific economic summit (CNN)

2 kommentarer

Filed under I dag i historien, Sør-Vietnam, USAs engasjement