Category Archives: Sør-Vietnam

14. juni: 70 år siden Staten Vietnam ble dannet

På denne dag:

Den 14. juni 1949 ble Staten Vietnam dannet. Det skjedde da den tidligere keiseren Bảo Đại ankom Saigon for å overta Sør-Vietnam som inntil denne dagen hadde vært en del av Frankrike. Bakgrunnen var Halong Bay-avtalen, eller Accords de la baie d’Along på fransk, fra 5. juni 1948, da Frankrike anerkjente Vietnams uavhengighet som en stat i den franske unionen.

Problemet med Halong Bay-avtalen var at den ikke inkluderte Sør-Vietnam. Etter at avtalen ble undertegnet, insisterte Bảo Đại på at Frankrike skulle gi fra seg Sør-Vietnam. Det gikk et år før han fikk ønsket oppfylt. Som statssjef dannet han Staten Vietnam i dag for 70 år siden. Han valgte flagget som senere ble kjent som Republikken Vietnams (Sør-Vietnams) flagg, med tre røde striper på gul bakgrunn.

Betydningen av Staten Vietnam har vært underkommunisert av mange vestlige historikere. Vietnameserne som ikke aksepterte kommunistregimet under Hồ Chí Minhs ledelse, så på Staten Vietnam som sin egen stat. Staten Vietnam heter Quốc Gia Việt Nam på vietnamesisk. Ordet “Quốc Gia” bruker vietnamesere senere som motparten til «cộng sản», eller kommunistene.

Selv om Frankrike på papiret anerkjente vietnamesernes selvstendighet, gikk det tregt med realiseringen. Men vietnameserne ga seg aldri. Først under president Ngô Đình Diệm at sørvietnameserne klarte å sparke ut franskmennene som hadde klamret seg til makten over Sør-Vietnam.

Staten Vietnam hevdet kontroll over hele Vietnam i konkurransen med Hồ Chí Minhs stat. Etter Geneve-avtalen i 1954 fikk Ho Nord-Vietnam, mens «phe Quốc Gia » fikk Sør-Vietnam og omdøpte landet til Republikken Vietnam under president Ngô Đình Diệm . Kommunistene vant dessverre Vietnamkrigen i 1975 og la hele landet under et diktatur.

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien, Sør-Vietnam

Identitet og transnasjonal orientering hos vietnamesere i nytt hjemland

Viet Thanh Nguyens bok Flytkningene ble nylig utgitt på norsk. Boken fikk stort sett god anmeldelse i norske medier. Selv liker jeg godt hans bøker.

Pulitzerprisvinneren skrev nylig en artikkel i Time Magazine der han reflekterer over det å være vietnamesisk og amerikansk. Hvordan forholder han seg til sitt gamle hjemland Vietnam der han bodde i fire år? Artikkelen anbefales:

I Love America. That’s Why I Have to Tell the Truth About It.

I was made in America but born in Vietnam, and my origins are inseparable from three wars: the one the Vietnamese fought against the French; the one the Vietnamese fought against each other; and the one the U.S. fought in Vietnam.

eller

My first name is that of the Vietnamese people, whose patriotic mythology says we have suffered for centuries to be independent and free. And yet today Vietnam, while being independent, is hardly free. I could never go back to Vietnam for good, because I could never be a writer there and say the things I say without being sent to prison. So I choose the freedom of America, even at a time when “love it or leave it” is no longer just rhetorical.

Flyktningene av Viet Thanh Nguyen, oversatt til norsk av Hilde Lyng

Les anmeldelsene av boken:

3 kommentarer

Filed under Sør-Vietnam

Sør-Vietnam i glemselens og erindringens politikk

Når historien om Vietnamkrigen skal fortelles, hvem skal erindres, hvem skal nevnes og hvem skal glemmes?

Dagens pensumbøker på skolen viser en klar trend. Selv uten hjelp fra Donald Trump har vestlige historikere satt Amerika først i fortellingen om Vietnamkrigen. De følger amerikanernes blikk og gjenforteller deres versjon. Amerika som årsaken til krigen, og som skaperen av freden. Vietnamesernes rolle er nedtonet. Sør-Vietnams tøffe kamp for demokrati er altfor ofte glemt. Glemselens politikk gjelder ikke bare i norske lærebøker, men også i noen amerikanske lærebøker som jeg har kikket på.

Et lite håp ble nettopp tent i det solfylte California. Der godkjente delstatens guvernør Brown i helgen lovforslaget Senate Bill 895 (SB 895) som handler om pensumet i grunnskolen og videregående skole. Loven krever at delstaten skal inkludere vietnamesiske båtflyktningers perspektiver i skolepensumet.

Senator Nguyen

Californias senator Janet Nguyen sto bak lovforslaget om å inkludere sørvietnameseres perspektiver i pensumet i Californias skoler. Bildet fra http://www.janet2018.com

Senatet i California anerkjenner viktigheten av historien og erfaringen av mer enn 250.000 medlemmer av de sørvietnamesiske styrkene som ble sendt til «omskoleringsleirer» der over 20.000 mistet livet.

Opphavet til SB 895 hører til senator Janet Nguyen fra Garden Grove, en by i Orange County sør for Los Angeles. Lovforslaget ble introdusert i januar 2018 og endelig vedtatt den 22. september 2018. Loven gjelder ikke bare vietnamesere, men også kambodsjaneres folkemordshistorie og  historien til Hmong-folket.

Kan Norge følge etter?

Referanser:

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Sør-Vietnam

FN søkte fakta om Sør-Vietnam i 1963

I 1963 gikk det rykter om manglende respekt for menneskerettigheter i Sør-Vietnam. FN sendte i oktober 1963 en delegasjon til Sør-Vietnam for å undersøke situasjonen. Gjestene ankom Saigon en uke før kuppet som veltet Ngo Dinh Diems regime. Men FN-delegasjonen fikk snakke med Diem og Nhu før brødrene ble drept i kuppet.

Her kan man lese rapporten Report of the United Nations Fact-Finding Mission to South Viet-Nam. Den er også oversatt til vietnamesisk og kan finnes på nettet: Bản Tường Trình (BTT) của Phái Bộ LHQ Đi Tìm Sự Thật tại Nam Việt Nam – 1963 (Toàn Văn) Nguyễn Văn Thực dịch. Jeg vet ikke om FN var like ivrig på å undersøke situasjonen for menneskerettigheter i Nord-Vietnam på samme måte.

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Sør-Vietnam

Fire ledende historikere diskuterer lærdommen fra Tet-offensiven

I anledning 50 år siden Tet-offensiven brøt ut, diskuterer fire ledende amerikanske historikere hva som skjedde både i Vietnam og i USA. Jeg synes det var en interessant diskusjon. Håper at du også liker den:

Legg igjen en kommentar

Filed under Militærhistorie, Sør-Vietnam, USAs engasjement

Flyktninger fra Sør-Vietnam bak to av fem Bill Gates’ årets bøker 2017

Milliardæren og gründeren Bill Gates er mest kjent som mannen bak min uunnværlige verktøykasse Microsoft. Mindre kjent er at han også er en bokorm. Jeg vet ikke hvor mange bøker han leste i 2017, men han har plukket ut sine fem årets bøker. To av dem ble skrevet av sørvietnamesiske flyktninger som er bosatt i USA.

Den første boken er The Best We Could Do av Thi Bui som jeg ikke har lest. Den andre boken, The Sympathizer, av Viet Thanh Nguyen, liker jeg godt. Jeg har skrevet om den i et annet innlegg.

Bill-Gates_Dec-2017-Books-1200x800

Bill Gates med sine årets bøker. Kilde: https://www.gatesnotes.com/

Her er Bill Gates’ omtaler av bøkene:

The Best We Could Do, by Thi Bui. The graphic novel, which Gates calls “gorgeous,” starts in the delivery room where the author is giving birth; her mother, unable to watch, walks out. The daughter of Vietnam refugees who fled to the U.S. in 1978, she is prompted by the birth of her own child to understand more about her parents’ childhood growing up in a country torn apart by foreign occupiers. Gates finds the novel to be a great amalgamation of universalist themes (“when it comes to raising our kids, we simply do the best we can do” he writes) and the author’s personal experiences: “It’s clear that a lot of the dysfunction surrounding her childhood is a direct result of what happened in Vietnam.”

The Sympathizer, by Viet Thanh Nguyen. Another Pulitzer Prize winner, a debut novel, this time in the fiction category. The book tells the story of a North Vietnamese communist double agent embedded with the South Vietnamese Army and their American allies. After being evacuated after the fall of Saigon, he ends up, like many Vietnamese, in California where he spies on fellow refugees and sends reports written in invisible ink to his handler back in Vietnam. The book left a deep impression on Gates (who first visited Vietnam in 2006) in the fact that it offered “a much-needed Vietnamese perspective on the war.”

Bill Gates’ omtaler av bøkene:

Kilde: 5 amazing books I read this year

Legg igjen en kommentar

Filed under Sør-Vietnam

6. desember: landsby i brann

På denne dag:

I dag for 50 år siden rapporterte Time Magazine at kommunistene satte den sørvietnamesiske landsbyen Dak Son i brann. Dak Son var en liten landsby i Dak Lak-provinsen med 2.000 sivile innbyggere. I landsbyen bodde montagnardere, dvs. et minoritetsfolkeslag som bodde i fjellet i Sør-Vietnam. Av landsbyens 2.000 innbyggere var de fleste kvinner og barn. Landsbyen hadde også 800 montagnardere som hadde søkt tilflukt der etter at de måtte forlate sine hjemsteder pga. kommunistenes stadige trakasseringer.

Terror. Natt til 6. desember omringet 600 Vietcong-soldater landsbyen. Bevæpnet med 60 flammekastere brente Vietcongsoldatene alt: hus, trær, gjerder, høner, kornlagre, … Folk skrek og løp, men de revolusjonære flammene sparte verken kvinner eller barn. Vietcong-soldatene tvang de 160 overlevende personene ut av gjemmestedene, skjøt ned og drepte 60 av dem på stedet og bortførte de gjenværende 100. Dagen etter fant man 252 døde, mens 500 var savnet. Det er ikke overraskende at Dak-Son-massakren ikke er nevnt i den pretensiøse dokumentaren om Vietnamkrigen av Ken Burns og Lynn Novick som vises i NRK i høst.

Krigsforbrytelse? Hvorfor var sivile montagnardere målet for overgrepet i en slik planlagt aksjon? Angivelig ville kommunistene advare montagnardene mot å søke beskyttelse hos det sørvietnamesiske regimet. Vel en måned etter Dak-Son-overgrepet kom flere Viet Congs overfall mot sivilbefolkningen i forbindelse med Tet-offensiven og Hue-massakren.

Vietcongs angrep på sørvietnamesiske landsbyer var på den tiden blitt vanligere da vietnamkrigen hadde vart i 10-12 år. Til tross for kommunistenes terrorisering fikk de sympati fra mange i Vesten. I mai 1967 klarte Arne Kokkvoll og kolleger til å få Arbeiderpartiets landsmøte til å fatte et vedtak som lød at «… [FNL] representerer en nasjonal og sosial reisning med oppslutning fra de store folkemasser i Vietnam … Arbeiderpartiet tar avstand fra den amerikanske regjeringens politikk i Vietnam …»  (Godbolt s. 134). Arbeiderpartiet tok altså parti med de revolusjonære flammene i Vietnam, og ikke med de sivile innbyggerne som søkte beskyttelse hos det sørvietnamesiske regimet.

Kilder:

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien, Sør-Vietnam