Tag Archives: Filmer fra Vietnamkrigen

Dokumentarfilm om krigens siste dager

Mandag 25. mai 2015, andre pinsedag, viser Sveriges TV en ny dokumentarfilm om Vietnamkrigens siste dager. Regissøren var Rory Kennedy, datter til Robert Kennedy og niese til JFK. Filmen ble tidligere i år nominert til Oscar for dokumentarfilmer. Filmen «Last Days in Vietnam» handler om hvordan amerikanerne evakuerte seg selv og noen tusen sørvietnamesere ut av Saigon den 29. april 1975. Både amerikanske og vietnamesiske tidsvitner ble intervjuet. Intervjuene er innklippet med arkivfilmer og gjør filmen spennende å se på.

Som i andre amerikanske filmer fra Vietnamkrigen fokuseres på amerikanernes handlinger. Men det er muligens et lite brudd i filmsjangeren at noen sørvietnamesere i «Last Days in Vietnam» blir fremstilt som aktører og ikke bare statister i eget land.

I omtalen av filmen skriver TV-kanalen SVT at «Över en halv miljon sydvietnameser flyr mot Saigon i hopp om att räddas av amerikanerna» (min kursiv). I filmen sa Frank Snepp: «We are now in a crisis. We had a wave of humanity. 500,000 refugees rolling, rolling south towards Saigon. And 160,000 North Vietnamese troops moving right behind them.» Han sa ingenting om at de 500.000 vietnameserne flyktet i håp om å bli reddet av amerikanerne. Her ser vi nok et eksempel på hvordan svensker overvurderer amerikanernes betydning i Vietnam. Jeg tror de fleste sørvietnamsere flyktet mot Saigon for å unngå kommunistene. Jeg tror ikke de hadde amerikanerne i tanken, slik som SVT tror. Kanskje bør noen svensker i SVT frigjøres fra USA-avhengigheten?

I 1975 utgjorde amerikanerne et par promille av Sør-Vietnams befolkning på 17 millioner. De fleste av de 130.000 vietnamesere som klarte å flykte fra Vietnam i 1975, gjorde det på egen hånd. Et par tusen fikk hjelp av amerikanere. Det er denne historien som blir vist i filmen. Jeg anbefaler den på SVT: Sista dagarna i Vietnam

Se også: http://www.pbs.org/wgbh/americanexperience/features/trailer/lastdays-trailer/

samt PBS’ nettressurser for lærere: http://www.pbs.org/wgbh/americanexperience/features/teachers-resources/lastdays-teachers/

Andre meninger om filmen:

1 kommentar

Filed under Militærhistorie, Sør-Vietnam, USAs engasjement

24. februar: Hue og Full Metal Jacket

På denne dag:

Kommunistenes Tet-offensiv ble endelig slått ned for 45 år siden da keiserbyen Hue ble gjenerobret den 24. februar 1968. Slaget om Hue hadde da foregått i over 3 uker under Tet-offensiven da kommunistene fra Nord og FNL slo til mot en rekke sørvietnamesiske byer. Slaget er delvis gjengitt i filmen Full Metal Jacket, som kun viser amerikanerne in actions. I virkeligheten deltok minst like mange sørvietnamesiske soldater i kampen mot kommunistene.

Myten om at det var bare amerikanerne som kjempet for Sør-Vietnam, ble sannsynligvis skapt allerede da de første amerikanske soldatene kom til Vietnam. Etter 50 år lever den fortsatt i beste velgående. Andre myter om Tet-offensiven ble bl.a. brukt av den norske forfatteren Herman Willis i tidsskriftet Samtiden, 1/2013 («Ich bin ein Amerikaner»). Willis skriver at «den nord-vietnamesiske general Giap 30. januar 1968 innledet det som ble Vietnam-krigens vendepunkt, Tet-offensiven.(…)» Den viser at kommunistene «faktisk kunne vinne over verdens mektigste militærmakt.»

Etter min mening inneholder Willis’ korte avsnitt minst tre myter om Tet-offensiven.

Den første myten gjelder general Giaps rolle.  Tilgjengelige kilder tilsier at Giap faktisk hadde blitt parkert i 1967, mens haukene Le Duan og Le Duc Tho (kjent som fredsprisvinner i 1973) i Hanoi planla og ga ordre om den dristige offensiven, som kostet dem titusener soldater før offensiven ble slått ned. Ho Chi Minh og general Giap var blant dem som advarte mot overmotet. Dermed er vi kommet til den andre myten om at det var kommunistene som vant Tet-offensiven. Kommunistene hadde håpet på støtte fra folket, men folket vendte «befrierne» ryggen. Kommunistene ble drevet ut av de aller fleste byene innen et par dager – noe tegn til seier er det ikke lett å se.

Den tredje myten gjelder krigens vendepunkt. Med det mener Willis sikkert et vendepunkt i opinionen mot USA og Sør-Vietnam. Men både i USA og Europa kom vendepunktet allerede i 1967. I Norge vedtok Arbeiderpartiet en protest mot USAs støtte til Sør-Vietnam i mai 1967. Dessverre, mener jeg, siden flere og flere i USA og Europa heiet på styrkene som ville dytte et kommunistisk diktatur på Sør-Vietnam.

Men Tet-offensiven skapte et vendepunkt i Sør-Vietnam. Befolkningen i byene som fikk kortvarige visitter fra kommunistene, opplevde deres brutalitet, som f.eks. i forbindelse med massakrene i Hue. De som hadde sittet på gjerdet, fant ut at det sørvietnamesiske regimet var et bedre alternativ etter Tet-offensiven. Mange unge menn meldte seg til tjeneste for å forsvare Sør-Vietnam mot inntrengerne fra Nord.

Les tidligere innlegg om Tet-offensiven.

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien, Norsk holdning til Vietnamkrigen

Filmer fra Vietnamkrigen

I helgen så jeg videoen «Full Metal Jacket» (1987 i regi av Stanley Kubrick). Den er en av de mest kjente filmene om Vietnamkrigen. Filmatisk er den godt laget og gir en levende skildring av amerikanske soldater som tjenestegjorde i Vietnamkrigen. Men hvordan oppleves filmen av en båtflyktning som meg?

Amerikansk opplevelse i «Full Metal Jacket»

Både i treningsleiren i USA (filmens første halvdel) og i slaget om Hue i 1968 (filmens siste halvdel) ser vi tilværelsens kompleksitet for amerikanske soldater som Joker (hovedperson): ulike bakgrunner, motiver og personligheter. Joker har «Born to kill» skrevet på hjelmen og bærer fredsknappen på skjorten, for å vise menneskets dualisme («the duality of man»). Det er forståelig. Men er vietnameserne skildret med samme kompleksitet?

Representasjon av vietnameserne

Vietnameserne opptrer stort sett som skygger og kulisser i filmen. Kun tre ganger står soldaten Joker ansikt til ansikt med vietnamesere, og disse er enten prostituert, hallik, lommetyv eller treffsikker snikskyter.

Replikkene i filmen supplerer beskrivelsen av vietnameserne, med bruk av nedlatende uttrykk som «gooks» om sørvietnameserne, eller «they took away our freedom and gave it to the gooks. They don’t want it». Skildringen av vietnameserne er flat, endimensjonal og nedlatende. Men er skildringen riktig?

Det som virkelig skjedde i Vietnam

Riktig nok hadde Sør-Vietnam, som i Norge og andre land, både lommetyver, prostituerte og halliker. Disse var kanskje de eneste sivile vietnameserne mange amerikanske soldater hadde kontakt med og senere fortalte om hjemme i USA.

Men de fleste sivile sørvietnamesere var lovlydige anstendige mennesker, med familie, jobb, og drømmer. Filmen gir dermed helt feil inntrykk av sørvietnameserne. Hva er forklaringen?

Kulturell imperialisme

Forklaringen kan finnes i boka «The Viet Nam war. The American War» av litteraturprofessor Renny Christopher. I følge henne har amerikanerne en 150 års tradisjon med utbredt rasisme overfor asiatene. Den først fasen skjedde i perioden 1848-1941 i forbindelse med immigrasjonsbølgen av kinesere og japanere i USA og fram til den amerikanske okkupasjonen av Filippinene. Den andre fasen skjedde i Koreakrigen, etterfulgt av den tredje fasen i Vietnamkrigen.

Det er dermed den amerikanske rasismen som gir grobunn til slike nedlatende holdninger til vietnameserne i filmen. Amerikanerne skaper ofte umenneskelige portretter av fiender. Men overfor asiatene er det kanskje overraskende at ikke bare fiender blir umenneskeliggjort, men også allierte, som for eksempel sørvietnameserne og sørkoreanere.

Norsk publikum gjennomskuer muligens det. Men utfordringen er at slike nedlatende holdninger passer godt med venstresidens antiamerikanske holdninger. Når venstresiden var imot amerikanernes bombing, er det lett å sluke rått rasistiske holdninger overfor sørvietnameserne som amerikanernes allierte.

Kamphandlinger i Hue

I «Full Metal Jacket» foregår kampen i slaget om Hue i forbindelsen med Tet-offensiven. Riktig nok deltok amerikanske soldater der. Men de kom først inn den 7. februar 1968, over en uke etter kommunistenes offensiv. Det var sørvietnamesiske soldater (ARVN) som kjempet fra første dagen til siste dagen da byen ble gjeninntatt, og det var ARVN som sto for mesteparten av kampene.

Vietnamesernes keiserby blir i filmen omdannet til en metaforisk «Heart of darkness»-jungel, slik at det passer med amerikanernes fantasi. Det er amerikanerne som er i sentrum, som redder sørvietnameserne. I filmen som i litteratur er det slik at «mesteparten av litteraturen om Vietnamkrigen er en øvelse i amerikansk kulturnarsissisme» (Timothy Lomperis, Duke Universtity Press 1987).

Orientalisme og Vietnamkrigen

Filmer og litteratur om Vietnamkrigen passer dermed godt inn under begrepet Orientalisme som Edward Said lanserte i 1978. Man har en nedarvet imperialisme som «bestandig lokaliserer kilden til alle signifikante handlinger og liv i Vesten, hvis representanter har friheten til å besøke sine fantasier og filantropier på den mentalt døde Tredje verden. Uten Vesten har verden utenfor verken liv, historie eller kultur å snakke om, ingen uavhengighet eller integritet som er verdt å representere«. Det stemmer med «Full Metal Jacket», og trolig med mesteparten av vestlige filmer om Vietnamkrigen.

Mitt håp

Jeg vil ikke frata noen for gode filmopplevelser. Jeg setter pris på filmens svarte humor og drama, og jeg respekterer selvfølgelig amerikanernes behov for å skildre sin egen erfaring. Men jeg håper at det norske publikum gjennomskuer amerikanernes holdninger overfor sørvietnameserne og klarer å skille fantasi fra virkelighet.

For gode bøker om Vietnam, både sakprosa og litteratur, se blogginnlegget: Skjønnlitteratur og sakprosa.

Forskning på filmer fra Vietnamkrigen:

2 kommentarer

Filed under Media og Vietnamkrigen, Militærhistorie