Tag Archives: Filmer fra Vietnamkrigen

Ukritisk vurdering av Ken Burns’ USA-sentriske dokumentar

I forrige innlegg Kritikk mot USA-sentrisk dokumentar skrev jeg om en båtflyktning og sørvietnamesiske veteran som ikke var enig i Dagsavisens redaktør West Johnsens applaus til Ken Burns’ dokumentar om Vietnamkrigen. West Johnsen mener at dokumentaren er «den store, utfyllende historien».

Lars West Johnsen er ikke alene om å gi TV-serien en udelt positiv vurdering. Andre norske anmeldere glir i samme spor.

Dagbladets En dokumentarisk bragd av Christopher Pahle. Han hevder at «Dette er historieundervisning på sitt mest medrivende, opprivende og akutt relevante. Må sees. » Videre mener han at «I likhet med idioter, har historien en tendens til å gjenta seg selv.» Jeg vet ikke om han antyder at de som ikke er enig i Ken Burns’ «historieundervisning», er idioter.

Klassekampens Storserien om Vietnamkrigen av Guri Kulås. Hun synes serien er pedagogisk uten å bli kjedelig eller reduksjonistisk. Hun anbefaler spesielt serien til ungdommer. Hun hevder videre at serien er «eit kjærkomme, detaljert og breittfemnande bidrag til den populære historieskrivinga om krigen.»

Vårt Lands I krig tier loven av Olav Rune Ekeland Bastrup. Han mener at serien faktisk beskriver det som skjedde – «Den forteller ikke historien som fjern realitet, men forbinder det som skjedde i Vietnam med parallelle hendelser i USA og Europa, og fører linjene derfra og frem til i dag.» Om Sør-Vietnam har Bastrup lært kun én ting – «hvor korrupt og gjennområtnet regimet i sør faktisk var.»

KenBurns-anmeldelser

Når de norske anmelderne er så skråsikre om en konflikt som er så fjern fra Norge, kan det tolkes som noe annet også. Det kan vitne om deres manglende kunnskap om temaet de skriver om.

Hva slags konklusjon kan jeg trekke av de fire anmeldelsene hittil? Først og fremst vitner det om at Ken Burns og Lynn Novick er dyktige som filmskapere. De får den våkne, velutdannede kultureliten i Norge til å oppfatte TV-serien som et nøytralt, utfyllende, pedagogisk, «kjærkomme, detaljert og breittfemnande» bidrag til historieundervisningen. De overser hvordan historiefortellernes fordommer kan ha påvirket den fortalte historien.

Men når de norske anmelderne er så skråsikre om en konflikt som er så fjern fra Norge, kan det tolkes som noe annet også. Det kan avsløre deres manglende kunnskap om temaet de skriver om.

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Media og Vietnamkrigen, Norsk holdning til Vietnamkrigen

Kritikk mot USA-sentrisk dokumentar

En båtflyktning og sørvietnamesiske veteran er ikke enig i Dagsavisens redaktør West Johnsens applaus til Ken Burns’ dokumentar om Vietnamkrigen. Veteranen tjenestegjorde i en stridsenhet i 10 år.

Fra Dagsavisen 1. november 2017:

Ikke en ABC for Vietnam, men en USA for dummies
I sin anmeldelse av Ken Burns’ TV-serie om Vietnamkrigen på NRK hevder Dagsavisens redaktør Lars West Johnsen at dokumentaren er «den store, utfyllende historien». Det er jeg helt uenig i.

Les resten av debattinnlegget:

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/ikke-en-abc-for-vietnam-men-en-usa-for-dummies-1.1048285

Legg igjen en kommentar

Filed under Media og Vietnamkrigen, Militærhistorie

Ken Burns’ helvete på jord

Tirsdag 31. oktober viser NRK 3. episode av Ken Burns’ TV-serie om Vietnamkrigen. De som har lest om Vietnamkrigen eller sett amerikanske filmer om emnet, kjenner igjen mange detaljer. Noen synes til og med at filmen ikke har noe nytt å vise. Det kan de ha rett i. Her er noen eksempler på slitte temaer fra Vietnamkrigen i amerikanske filmer.

Det første temaet gjelder nærportretter av amerikanske Vietnam-soldater. I TV-serien blir vi fortalt at de var helt vanlige gutter, med foreldre, søsken, hobby og skolegang. Mogie Crocker, født i 1947, var en av dem. Han meldte seg frivillig til tjenesten i Vietnam slik de fleste av amerikanske Vietnam-soldater gjorde. Vi blir godt kjent med ham, forstår ham mer som individ og har medfølelse for hans familie.

Det andre temaet handler om hendelsen ved Tonkinbukta utenfor Nord-Vietnam i august 1964. Nordvietnamesiske torpedobåter og amerikansk krigsskip Maddox skjøt mot hverandre. Ken Burns’ TV-serie gir oss et innblikk i omstendighetene. Hendelsen var bakgrunnen for at president Johnson ba om og fikk godkjenning fra kongressen for å trappe opp militære styrker til Sør-Vietnam – den såkalte Tonkin-resolusjonen. Det er ikke uvanlig at noen misforstår at dette var opptakten til Vietnamkrigen. Det skapes av og til en forestilling om at Vietnam var et fredelig land før amerikanerne sendte sine soldater dit i 1965. Ken Burns gjentar en vanlig påstand om at «Le Duan og hans kamerater i Hanoi svarte med å øke krigsinnsatsen.» Men faktisk hadde krigen herjet Vietnam lenge før Tonkin-resolusjonen.

BietDongQuan-03Det tredje temaet er amerikanernes fremstilling av sørvietnamesiske soldater som katastrofalt dårlige som kjempet mot dyktige kommunister. Burns hevder at «i mai [1965] nedkjempet Vietcong, støttet av 5000 nordvietnamesiske soldater, én sørvietnamesisk bataljon i uken.» Jeg finner ikke belegg for påstanden. Men Ken Burns befester den feilaktige persepsjonen. Denne illustrerte han ved å vise til slaget ved Binh Gia der fortellerstemmen oppgir at «32 Vietcong-soldater lå igjen på slagmarken, 200 sørvietnamesiske soldater ble drept, og 200 var skadet.» Historikeren Mark Moyar mener at kommunistenes tap må ha vært ganske stort selv om de ikke oppga tallet (Triumph forsaken, Cambridge 2006, side 339). Jeg kommer tilbake til dette slaget.

TV-serien tar samtidig med andre hendelser som er lite omtalt i amerikanske filmer og lærebøker, selv om de lenge har vært kjent blant forskere om Vietnamkrigen. Den niende partikongressen i Nord-Vietnams hovedstad Hanoi i november 1963 er et eksempel. På denne kongressen bestemte kommunistene at de skulle trappe opp krigen og angripe Sør-Vietnam. Hvorfor akkurat i november 1963? Fordi de ville utnytte kaoset i Sør etter kuppet mot president Diem. Nordvietnameserne trappet dermed opp krigen allerede fra slutten av 1963, og ikke som følge av Tonkin-resolusjonen som Ken Burns hevder i serien.

TV-serien stikker hull på to seiglivede myter fra Vietnamkrigen: at hele «folket» sto bak kommunistpartiets beslutning om å invadere Sør-Vietnam, og at Ho Chi Minh hadde en suverene posisjon i Nord-Vietnam. Faktisk var det krigsmotstand blant kommunistene i Nord også, men disse ble effektivt satt ut av spill av Le Duan. Og Ho Chi Minhs posisjon ble svekket etter at han ikke klarte å hindre de krigerske kameratene fra å kjøre sitt eget løp i partiet.

Mot normalt viser den amerikanske TV-serien den sørvietnamesiske soldaten Tran Ngoc Toan som deltok i slaget ved Binh Gia. Som nevnt trappet Nord-Vietnam opp infiltrasjonen med titusener av soldater sørover i 1964. De begynte med mange små slag. På tampen av 1964 var deres styrker store nok til å engasjere på regimentnivået, dvs. flere tusen soldater. I desember 1964 valgte kommunistene å slå til og okkupere en liten landsby ved navn Bình Gia øst for Saigon.

nd-va-dan

Binh Gia-innbyggerne var pålitelige informanter for Sør-Vietnam (illustrasjon, bildet ble ikke tatt på Binh Gia)

I dokumentarens tidligere episode gir Ken Burns strykkarakter til strategiske landsbyer som president Diem opprettet. Regissøren hevder at «det viste seg at Vietcong rekrutterte folk rett fra de strategiske landsbyene. Hele prosjektet raknet.» Men Bunrs fortalte ikke at den strategiske landsbyen Binh Gia var en suksess, ikke en fiasko. Her bodde flere tusen flyktninger fra Nord-Vietnam. De visste om kommunistenes brutalitet og bygget derfor forsvarsgjerdet mot dem. Binh Gia-innbyggerne var pålitelige informanter for Sør-Vietnam. De organiserte selv et kompani med væpnede ungdommer. Selv om de hadde flyktet fra kommunistene i Nord, kom disse etter dem i Sør. I desember 1964 oversvømmet flere tusen velutstyrte kommunistsoldater landsbyen. Derfra ventet kommunistene på sørvietnamesiske soldater som kom landsbyen til unnsetning for å påføre dem store tap.

I TV-serien virket den sørvietnamesiske veteranen Tran Ngoc Toans bakgrunn ikke så interessant for filmregissøren. Fra kilder utenfor filmen vet vi at han ble født og vokste opp i opplandet Da-Lat. Etter fullført gymnas søkte han om plass og fikk komme inn på krigsakademiet i Da-Lat. Der gjennomgikk kadettene flere års utdanning for å bli profesjonelle offiserer. Toan ble ferdig i slutten av 1962 og fikk ytterligere utdanning i marinen før han ble troppssjef i marinens 4. bataljon. Han avanserte til kompanisjef da hans kompani ble sendt til Binh Gia, angivelig som «forsterkninger» ifølge fortellerstemmen i NRK.

Her oppdaget jeg en forskjell mellom den forkortede versjon som NRK sender, versus den lengre versjonen som vises i USA. I den amerikanske versjonen fortelles det om at et helikopter med fire amerikanere ble skutt ned ved Binh Gia. Tran Ngoc Toans kompani på 100 menn ble sendt inn – ikke som «forsterkninger» som i NRKs versjon – men for å spore opp vraket. De møtte kraftig ild fra fienden og mistet ytterligere tolv soldater mens de kjempet hele veien til vraket. Toans soldater la de tolv sørvietnamesiske likene sammen med de fire amerikanske. Et amerikansk helikopter fløy inn, plukket opp de fire amerikanske likene, dro sin vei. Toan protesterte, men amerikanerne ga blaffen og lot de vietnamesiske likene bli igjen. Den amerikanske «body count» var tydeligvis ikke helt fargeblind. NRK viser ikke dette. NRK viser ikke det Toan sa til sin amerikanske «rådgiveren»: du er ikke min rådgiver, du er min støttespiller. Toan hadde mye mer stridserfaring enn sin «rådgiver».

Tilbake til Toan. Han fikk mangfoldige skudd på seg, og krabbet flere døgn tilbake til sørvietnamesisk side. Ble han krigsinvalid? Nei, han fikk medisinsk behandling, kom tilbake til marinen og kjempet i ytterligere 10 år helt inntil Sør-Vietnam tapte i 1975. Da han var bataljonssjef. Han tilbrakte ni år i kommunistenes fangenskap før han ble løslatt og flyktet fra Vietnam.

Det er fint at regissøren Ken Burns ga Toan anledning til å fortelle om sin kamp for overlevelse på Binh Gia. Men det er synd at Burns lot kommunistlederen Tong, og ikke noen fra Sør-Vietnams side, kommentere slagets betydning.

I episode 2 forteller Ken Burns om slaget ved Ap Bac, og i episode 3 ved Binh Gia. I begge slagene led sørvietnameserne store tap. I begge slag deltok amerikanske rådgivere. Etter tap skyldte disse på sørvietnameserne, men etter seire la de vekt på amerikansk ildkraft. Her kan våkne TV-tittere oppdage et mønster i Burns’ fortelling – å velge slagene som sørvietnameserne gjennomførte mindre bra, og la være å nevne deres seire.

Det er regissørens privilegier, og det er opp til oss publikummere å vurdere filmens verdi som en pålitelig informasjonskilde.

Her kan du se intervjuet med Tran Ngoc Toan etter at TV-serien ble vist i USA. Han er antakelig ikke klar over at NRK-versjonen kuttet ut mye av hans fortelling som er vist i USA.

Tran Ngoc Toan Interview

TranNgocToan-YouTube

2 kommentarer

Filed under Media og Vietnamkrigen, Militærhistorie, Sør-Vietnam

Sørvietnameserne fraværende i dokumentaren om Vietnam

Den amerikanske historikeren drøfter her fraværet av vietnameserne i dokumentaren «Vietnam» av Ken Burns, som NRK viser i oktober-november 2017. Filmen handler egentlig om USA, ikke om Vietnam.

The Absence of South Vietnam in “The Vietnam War” and in the American Consciousness

Han skriver videre:

ND024_ThienThanMuDoDapXuongDatUltimately, this is a movie about “America” rather than “Vietnam.” What Burns and Novick try to demonstrate is that the deep divides in American society today can be traced back to the time of the Vietnam War.

In exploring how America became divided at that time, Burns and Novick try not to privilege any single person or group in/from America by showing the complexity of each person or group, and by doing so they change how these years are often presented. For instance, almost every time that Burns and Novick discuss a famous event in the history of the anti-war movement, they follow that by noting that polls at that time showed that Americans favored the actions of the police/the establishment rather than the anti-war protestors.

og

However, in their effort to look at the complexity of the diverse views of Americans, there is one topic that is conspicuously absent – South Vietnam and the South Vietnamese. In this 18-hour long documentary, the Americans who are interviewed, and the narrator, say almost nothing about South Vietnam and the South Vietnamese.

The Absence of South Vietnam in “The Vietnam War” and in the American Consciousness

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien, Media og Vietnamkrigen, Sør-Vietnam

NRK viser Ken Burns’ dokumentar om Vietnamkrigen

Den 17. oktober 2017 begynte NRK å vise en lang dokumentar om Vietnamkrigen. Bak dokumentarfilmen sto den ikke ukjente Ken Burns, som blant annet har laget  The Civil War (1990), Baseball (1994), Jazz (2001) og The War (2007).

Dokumentaren The War fra 2007 handlet om den amerikanske borgerkrigen fra 1700-tallet. Etterfølgeren som kom ut i år, tar opp USAs største splittelse siden borgerkrigen – Vietnamkrigen. Det kreves derfor mer arbeid, penger og sendetid: 30 millioner dollar, 10 års jobb og 18 timers film. Tiden det tok å lage filmen kan forklares med at Vietnamkrigen er så kontroversiell og filmmakerne prøvde å få med mange stemmer som ikke har vært tatt hensyn til tidligere. Burns håpet at alle involverte i krigen ville føle seg hørt i filmen.

NRK mener at filmen viser historien om «Vietnamkrigen slik den aldri har blitt fortalt før.» Det kan jeg være litt enig i. Ken Burns’ dokumentar er bedre enn dokumentarene om Vietnamkrigen som ble laget rett etter krigens slutt i 1975. Burns fikk intervjue vietnamesere som representerte både Nord- og Sør-Vietnam. Min innvending mot intervjuene er at det ser ut som Burns har plukket ut svarene som passet med hans fortelling.

Her kan leserne som er interessert, se hva andre har ment om filmen:

Se episode 2: Vietnam. 2. Ulmende krise

Her er det et annet innlegg jeg har skrevet om en annen dokumentar: Dokumentarfilm om krigens siste dager

 

2 kommentarer

Filed under USAs engasjement, vietnam

Dokumentarfilm om krigens siste dager

Mandag 25. mai 2015, andre pinsedag, viser Sveriges TV en ny dokumentarfilm om Vietnamkrigens siste dager. Regissøren var Rory Kennedy, datter til Robert Kennedy og niese til JFK. Filmen ble tidligere i år nominert til Oscar for dokumentarfilmer. Filmen «Last Days in Vietnam» handler om hvordan amerikanerne evakuerte seg selv og noen tusen sørvietnamesere ut av Saigon den 29. april 1975. Både amerikanske og vietnamesiske tidsvitner ble intervjuet. Intervjuene er innklippet med arkivfilmer og gjør filmen spennende å se på.

Som i andre amerikanske filmer fra Vietnamkrigen fokuseres på amerikanernes handlinger. Men det er muligens et lite brudd i filmsjangeren at noen sørvietnamesere i «Last Days in Vietnam» blir fremstilt som aktører og ikke bare statister i eget land.

I omtalen av filmen skriver TV-kanalen SVT at «Över en halv miljon sydvietnameser flyr mot Saigon i hopp om att räddas av amerikanerna» (min kursiv). I filmen sa Frank Snepp: «We are now in a crisis. We had a wave of humanity. 500,000 refugees rolling, rolling south towards Saigon. And 160,000 North Vietnamese troops moving right behind them.» Han sa ingenting om at de 500.000 vietnameserne flyktet i håp om å bli reddet av amerikanerne. Her ser vi nok et eksempel på hvordan svensker overvurderer amerikanernes betydning i Vietnam. Jeg tror de fleste sørvietnamsere flyktet mot Saigon for å unngå kommunistene. Jeg tror ikke de hadde amerikanerne i tanken, slik som SVT tror. Kanskje bør noen svensker i SVT frigjøres fra USA-avhengigheten?

I 1975 utgjorde amerikanerne et par promille av Sør-Vietnams befolkning på 17 millioner. De fleste av de 130.000 vietnamesere som klarte å flykte fra Vietnam i 1975, gjorde det på egen hånd. Et par tusen fikk hjelp av amerikanere. Det er denne historien som blir vist i filmen. Jeg anbefaler den på SVT: Sista dagarna i Vietnam

Se også: http://www.pbs.org/wgbh/americanexperience/features/trailer/lastdays-trailer/

samt PBS’ nettressurser for lærere: http://www.pbs.org/wgbh/americanexperience/features/teachers-resources/lastdays-teachers/

Andre meninger om filmen:

1 kommentar

Filed under Militærhistorie, Sør-Vietnam, USAs engasjement

24. februar: Hue og Full Metal Jacket

På denne dag:

Kommunistenes Tet-offensiv ble endelig slått ned for 45 år siden da keiserbyen Hue ble gjenerobret den 24. februar 1968. Slaget om Hue hadde da foregått i over 3 uker under Tet-offensiven da kommunistene fra Nord og FNL slo til mot en rekke sørvietnamesiske byer. Slaget er delvis gjengitt i filmen Full Metal Jacket, som kun viser amerikanerne in actions. I virkeligheten deltok minst like mange sørvietnamesiske soldater i kampen mot kommunistene.

Myten om at det var bare amerikanerne som kjempet for Sør-Vietnam, ble sannsynligvis skapt allerede da de første amerikanske soldatene kom til Vietnam. Etter 50 år lever den fortsatt i beste velgående. Andre myter om Tet-offensiven ble bl.a. brukt av den norske forfatteren Herman Willis i tidsskriftet Samtiden, 1/2013 («Ich bin ein Amerikaner»). Willis skriver at «den nord-vietnamesiske general Giap 30. januar 1968 innledet det som ble Vietnam-krigens vendepunkt, Tet-offensiven.(…)» Den viser at kommunistene «faktisk kunne vinne over verdens mektigste militærmakt.»

Etter min mening inneholder Willis’ korte avsnitt minst tre myter om Tet-offensiven.

Den første myten gjelder general Giaps rolle.  Tilgjengelige kilder tilsier at Giap faktisk hadde blitt parkert i 1967, mens haukene Le Duan og Le Duc Tho (kjent som fredsprisvinner i 1973) i Hanoi planla og ga ordre om den dristige offensiven, som kostet dem titusener soldater før offensiven ble slått ned. Ho Chi Minh og general Giap var blant dem som advarte mot overmotet. Dermed er vi kommet til den andre myten om at det var kommunistene som vant Tet-offensiven. Kommunistene hadde håpet på støtte fra folket, men folket vendte «befrierne» ryggen. Kommunistene ble drevet ut av de aller fleste byene innen et par dager – noe tegn til seier er det ikke lett å se.

Den tredje myten gjelder krigens vendepunkt. Med det mener Willis sikkert et vendepunkt i opinionen mot USA og Sør-Vietnam. Men både i USA og Europa kom vendepunktet allerede i 1967. I Norge vedtok Arbeiderpartiet en protest mot USAs støtte til Sør-Vietnam i mai 1967. Dessverre, mener jeg, siden flere og flere i USA og Europa heiet på styrkene som ville dytte et kommunistisk diktatur på Sør-Vietnam.

Men Tet-offensiven skapte et vendepunkt i Sør-Vietnam. Befolkningen i byene som fikk kortvarige visitter fra kommunistene, opplevde deres brutalitet, som f.eks. i forbindelse med massakrene i Hue. De som hadde sittet på gjerdet, fant ut at det sørvietnamesiske regimet var et bedre alternativ etter Tet-offensiven. Mange unge menn meldte seg til tjeneste for å forsvare Sør-Vietnam mot inntrengerne fra Nord.

Les tidligere innlegg om Tet-offensiven.

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien, Norsk holdning til Vietnamkrigen