Tag Archives: Historie

Problemstilling: Hvorfor USA blandet seg?

Historien om Vietnamkrigen interesserer mange. Flere av leserne av denne bloggen har lagt igjen spørsmål, kanskje i forbindelse med temaoppgaver, eksamen eller presentasjoner:

  • Hvorfor blandet USA seg inn i Vietnam?
  • Hva tror du hadde skjedd dersom de ikke hadde blandet seg inn i konflikten i Vietnam?
  • Var det egentlig noe positivt med at USA blandet seg inn?

Problemstillingene er viktige. Før jeg svarer på spørsmålene, la oss se på hvem som var aktører i krigen, dvs. de som handlet og påvirket krigens utfall.

Aktørene:

  • Selvsagt var og er USA en stormakt. Men hovedaktørene i Vietnamkrigen var vietnameserne selv: kommunistene i Nord og liberalistene (anti-kommunister) i Sør. Hva var deres motiver, og hva gjorde de?
  • I tillegg til USA kom andre land med penger, våpen og militærpersonell. Nord-Vietnam fikk betydelig hjelp fra Kina og Sovjet samt andre kommunistland, men Sør-Vietnam fikk mye hjelp fra USA, Australia, Sør-Korea og andre land. Hva var deres motiver, og hva gjorde de?
  • For å forstå konflikten, bør man forstå aktørenes motiver og handlinger. Lærebøkene fokuserer ofte på USA. USA var viktig, men man kan ikke forstå en konflikt ved å fokusere på én aktør. Kanskje skyldes det plassmangel i lærebøkene? Men lærebøkene bør etter min mening bidra til å stimulere elevene til å stille spørsmål som åpner flere perspektiver.

«Blandet seg»:

  • Uttrykket «å blande seg» kan virke negativt. Er det motsatte av «å blande seg» å isolere seg? Blandet Norge seg i Afghanistan, Irak-krigen, Kuwait-krigen, i kampen mot piratene, i Lybia? I lærebøkene brukes ordet «støtte». Når flere hundretusen amerikanske soldater stasjonerte seg i Vest-Tyskland, blandet de seg eller hjalp de vesttyskerne? Jeg tror vi i Norge har ulike syn på Norges militære operasjoner i andre land.
  • Historien bør først og fremst søke etter forståelsen av en konflikt: hva skjedde? Hvorfor skjedde det? Hva var aktørenes motiver og handlinger? Hva var konsekvenser av deres handlinger? Vi bør ikke begynne med å dømme. Er læreren i klassen bevisst på ordbruken?

Tilbake til spørsmålet: Hvorfor støttet USA det sørvietnamesiske regimet i krigen mot kommunistene?

Det korte svaret er at USA tok vare på sine interesser. Men hvilke interesser hadde USA? Var interessene innbyrdes motstridende? Vi må tilbake til verdenssituasjonen i tiden etter andre verdenskrig og på 1950-tallet.

1) Reaksjonen på trusselen fra kommunistlandene: USA oppfattet trusselen fra kommunistlandene som stadig økende. Sovjet (under Stalin) hadde etter andre verdenskrig tatt en del av Øst-Europa. Kommunistene mente at de før eller senere ville beseire kapitalismen. USA grep ikke inn da de kinesiske kommunistene under Maos ledelse tok over Kina i 1949. Året etter angrep Nord-Korea, med støtte fra Kina og Sovjet, sin nabo i Sør, for å «gjenforene landet». FN måtte gripe inn slik at krigen ble over og Korea fortsatt var delt i to (helt inntil i dag). Etter hvert slo kommunistene ned opprøret i Ungarn i 1956. Berlinblokaden kom og Berlinmuren ble reist fra 1961 da konflikten mellom Øst og Vest-Tyskland skjerpet seg. Selv i Amerika tok kommunistene over Cuba. Den kalde krigen var dermed i full gang.

2) Dominoteorien: USA var redd for at hvis Sør-Vietnam falt, ville andre asiatiske land falle under kommunismen. Kommunistene var en reell trussel i flere land på 1960-tallet: Filippinene, Indonesia, Malaysia, … Som nevnt ovenfor var kommunistene på offensiven, og vant, i Øst-Europa, Kina og Cuba. Sør-Korea klarte å slå tilbake med hjelp av FN, men måtte betale en høy pris. For USA var Vietnam den gangen et land som få hadde hørt om. Vietnam ble delt i to i 1954, året etter Koreakrigens slutt. På slutten av 1950-tallet bestemte Nord-Vietnam seg for å «gjenforene landet», dvs. å ta over Sør-Vietnam med militære midler. USA var redde for at det samme ville skje i Vietnam som i Korea i 1950. Det gjaldt å stoppe kommunistene i Vietnam. Sørvietnameserne ville selvsagt forsvare seg mot Nord, og ba om hjelp fra USA.

3) Egen troverdighet. USA ville ha mange land under sin innflytelse isteden for at de gikk til Sovjet. På 1950- og 60-tallet satt mange land på gjerdet, de hadde kontakt med både Sovjet, Kina og USA. USA ville skaffe seg allierte og ville vise sine allierte at disse kunne stole på USA. USA ville hjelpe dem, på samme måte som de hjalp Sør-Vietnam, hvis de ble angrepet av kommunistene.

I tillegg til de ovennevnte motivene, er det hensyn til bl.a. innenrikspolitikken, markedet, handel og våpenindustrien som var med og utformet USAs støtte til Sør-Vietnam. Sovjet møtte (nesten) aldri USA militært. Det sies at USA og Sovjetunionen stod mot hverandre i konflikter ved hjelp av stedfortredere.

Sørvietnameserne ville ha hjelp fra USA, men mange av dem var kritiske til måten USA ga støtten på.

Legg igjen en kommentar

Filed under USAs engasjement

Store hull i pensumet på UiO

Hva man forsker på og underviser studenter i på Universitetet i Oslo, er et resultat av forskernes interesse og universitetets vilje til å finansiere faget. Undervisningen i amerikansk politikk er ikke noe unntak:

«På en mastergradsforelesning høsten 2004 filosoferte Bernt Hagtvedt over hvorfor Institutt for statsvitenskap først nå kunne tilby et mastergrads- eller hovedfagsemne om amerikansk politikk. Hagvedts forklaring var norske intellektuelles negative holdning til USA, blant annet på grunn av Vietnamkrigen.»

Sitatet er fra masteroppgaven i statsvitenskap til Helge Magnus Stang Opsahl, Universitetet i Oslo 2005. Selv tror jeg at norske intellektuelles holdninger til Vietnamkrigen fortsatt påvirker hvilke problemstillinger som reises og hvordan man søker etter svar i mange fagdebatter innen humanoria i mange år fremover.

Legg igjen en kommentar

Filed under Norsk holdning til Vietnamkrigen