Tag Archives: Historieskriving

Nytt nettsted om Vietnamkrigen

En gang i vår snakket jeg med en norsk bekjent om Vietnamkrigen. Da jeg viste ham statistikken om at Sør-Vietnam mistet fem ganger flere soldater i krigen enn USA gjorde, ble han overrasket. Han tilhører antakelig flertallet her i Vesten som tror at det stort sett var amerikanere som kjempet mot kommunistene i Vietnam. Vi kan som vanlig trygt si at det er media som har skylda for feiloppfatningen. Men i motsetning til mange andre tilfeller der man finner korreksjoner i lærebøkene, gir disse ingen nyansering av fremstillingene i media.

Jeg setter derfor pris på skribenter som forsøker å korrigere misoppfatningen om Vietnamkrigen i media. Jeg ønsker derfor velkommen til nettsiden http://virdamikils.com . Der finner du velskrevede artikler som tar opp viktige temaer om Vietnamkrigen. Kildene er oppgitt slik jeg forventer i artikler som er publisert i fagfellevurderte tidsskrifter.

Forfatteren skriver følgende i kommentarfeltet:

En av grunnene til at jeg skriver, er at jeg synes Sydvietnams egen innsats på slagfeltet er blitt så uriktig og urettferdig fremstilt…

Den gloriøse fremstillingen av Nordvietnams hær og Viet Cong kontra den nedsettende og til dels infame fremstillingen av Sydvietnams forsvarere, man kunne møte i norske media, har gjort et sterkt inntrykk på meg. Jeg håper med det jeg skriver å kunne rette opp noe av den urett fra norsk side som ble begått mot Sydvietnam.

Det er jeg enig i.

Jeg er også enig i forfatterens beskrivelse av utfordringene som sørvietnameserne hadde i møtet med det massive angrepet mot dem her i Vesten:

Sydvietnam var et lite land og språklig isolert land, med få kontakter utad. Sydvietnameserne hadde kanskje derfor vanskelig for å forstå omfanget av den utenlandske propagandaen og forsvare seg mot den.

Mange båtflyktninger har, inkludert meg selv, bodd i Norge i flere tiår. Språket har for mange av oss alltid vært en viktig barriere når vi skulle legge frem vårt syn som strider imot de lærdes tro. Men språkbarrieren forklarer ikke alt. Selv om kommunistene fra Nord-Vietnam også hadde den samme språklige utfordringen, møtte de under krigen tilbedelse her i Vesten. Vesten så bort fra rapporter om kommunistenes brutale behandling av sitt eget folk.

Derfor er det viktig med slike artikler som for eksempel tar opp massakren i Hue som kan leses i http://virdamikils.com.

Derfor ønsker jeg http://virdamikils.com velkommen!

Legg igjen en kommentar

Filed under vietnam

Norges deltakelse i Vietnamkrigen

1814-2014 feires i år når grunnloven og den moderne norske staten fyller 200 år. Nasjonsbyggingen, demokratiseringen og den patriotiske kampen mot mørke krefter skal hedres.

Men overgrep har også skjedd i Norge, blant annet etnisk forfølgelse, offentlige henrettelser, lobotomering, tvangssterilisering, og fornorskning, ifølge den ferske boken «Skammens historie» av Sigmund Aas og Thomas Vestgården.

Norges deltakelse i Vietnamkrigen er også inkludert i kategorien «interessebaserte overgrep» i boken deres. Forfatterne mener at profitt og personlig vinning har vært motivet bak handlingene. Det kan jeg ikke uttale meg om.

Men jeg er ikke enig med Aas og Vestgården i at nordmenns støtte til sørvietnamesernes kamp mot kommunistene fra Nord-Vietnam skulle omtales som overgrep.

Forfatterne overforenkler historien om Vietnamkrigen, synes jeg.

Jeg er selvsagt for fred og demokrati. Jeg mener at Sør-Vietnam startet et prosjekt med nasjonsbygging og demokratisering. Men gjennomføringen av prosjektet møtte motstand fra Nord som ville ta Sør-Vietnam med makt. Som ville tvinge kommunismen på sørvietnameserne. Sørvietnameserne hadde rett til å forsvare seg selv. Etter 20 års kamp tapte de for kommunistene. Resultatet ble massive overgrep fra kommunistenes side. I Norge hadde mange engasjert seg for at Nord-Vietnam skulle vinne. Kanskje i denne ånden skrev Aas og Vestgården om Vietnamkrigen. De ga et svarthvitt bilde av krigen, ikke helt i tråd med intensjonen om kritiske tilbakeblikk. Mer nyansering hos Aas og Vestgården etterlyses herved. (1. juni 2014 skrev Sigmund Aas en kommentar til denne bloggen.)

Når man skriver om nordmennene som støttet Sør-Vietnam, bør man ta med historien om nordmennene som støttet Nord-Vietnam? Mitt svar er delvis ja. Et eksempel på norske organisasjoner som støttet Nord-Vietnam, var den norske Solidaritetskomite for Vietnam, forkortet som Solkom. Komiteen ble dannet i slutten av 1965. Allerede i september 1966 fattet komiteen en resolusjon om Vietnamkrigen. Resolusjonen inneholdt de samme argumentene som nordvietnameserne brukte for å invadere Sør-Vietnam. Ikke bare det, men i selve resolusjonsmøtet satt også representanter fra Nord-Vietnam. Dermed var Norge innblandet i Vietnamkrigen på flere måter.

Les også: Stoltenberg og Steen på propagandabesøk i Vietnam

2 kommentarer

Filed under Norsk holdning til Vietnamkrigen

Den forsømte journalistikken

Det er tankevekkende i hvor liten grad det sørøstasiatiske diktaturet som en gang sto i det politiske flomlys, er gjenstand for oppmerksomhet og debatt, skriver forlagsredaktør Anders Heger i helgens Dagsavisen («Det glemte diktaturet«, 26. november 2011).

Videre skriver han:

Seieren fra 1975 satte sitt preg på tre decenniers utenrikspolitikk, og selv etter båtlaster med flyktninger, stabler med Amnesty-rapporter og hyllemetere med dokumentasjon av kommunistiske overgrep, beholdt landet et slags romantikkens skjær over seg for sekstiåttegenerasjonen (som i Norge er en syttitallsgenerasjon).


Personlig ønsker jeg et slikt kritisk blikk på pressen velkommen. Spesielt når den kommer fra en gammel radikaler som Heger. Som trekker en linje mellom sekstiåtternes romantisering av Nord-Vietnams kamp for herredømme over Sør-Vietnam, og måten pressen ser mellom fingrene på når det gjelder Hanoi-regimets undertrykkelse av sine egen borgere.

Hegers oppgjør med medias rapportering om Vietnam minner meg om historiker Harald Skjønsbergs På parti med Stalin (Gyldendal Norsk Forlag 1990).  Han ble antikriger som guttunge da han så TV-bildet av amerikanske bombefly over Vietnam. Jeg har full forståelse for ham. Etter 1975 meldte han seg ut, og «den intellektuelle restaureringen var i gang» (side 186).

Skjønsberg forteller om en delegasjon fra SOLKOM (Solidaritetskomité for Vietnam) som besøkte Vietnam i 1977. Delegasjonens leder rapporterte reisen i Klassekampen (228/77). I artikkelen ser Skjønsberg «Ikke ett kritisk spørsmål. Ikke én negativ konklusjon. … Hun avslutter: «(…) tusenvis av smilende vietnamesere viser oss et nytt Vietnam som vokser fram«». Bare et drøyt år etterpå, etter at Vietnam hadde invadert «demokratisk Kampuchea«, har hun en annen fortelling fra den samme reisen: «Jeg har vært der og mener at de farer med løgn«, og «noen entusiasme over sosialismen var det umulig å finne spor av, både i nord og i sør«.

Det gikk 21 år fra Harald Skjønsbergs intellektuelle restaurering til Hegers mediakritikk. Nå er krigen passe fjern. Horisonten har åpnet seg. Da bør det være mulig å se hva som lå bak ideologiens tåke.

Legg igjen en kommentar

Filed under Media og Vietnamkrigen, Norsk holdning til Vietnamkrigen

Skjønnlitteratur og sakprosa

Moderne skjønnlitteratur, dokumentar og faglitteratur henviser noen ganger til Vietnamkrigen i forbifarten. Men Vietnamkrigen som eget tema har det vært lite litteratur som har tatt opp, inntil 2011 . I løpet av året er det kommet flere aktuelle bøker på norsk. Her er noen av dem:

Frank Bjerkholt 2011. Da Norge snudde i Vietnam. Kolofon, Oslo.

Boken du trenger å lese for å forstå nordmenns syn på Vietnamkrigen gjennom årene. Frank Bjerkholt var i mange år utenriksredaktør i Morgenbladet. Han reiste til Vietnam under krigen for å dekke konflikten.

Fra bokomslaget: Når norskvietnameserne leser norske lærebøker i historie om Vietnamkrigen, blir de forskrekket over å se alle misforståelsene. Det var ikke slik. Det kraftige norske engasjementet mot USAs intervensjon, også i vår regjering, markeres ved et totalt skifte i opinionen midt på 60-tallet, drevet av idealisme. Men idealisme kan ta feil. FNL som ble støttet i god tro, var ingen reell aktør.

En analyse og et oppgjør er derfor ønskelig. En nasjon bør ikke leve med en uoppgjort forgåelse. Det påvirker dagens holdninger.

Når det gikk annerledes i Vietnam enn i Korea, må det forklares. Her får vi da den uventede opplysning at Hanoi-regimet egentlig hadde tapt krigen i 1972 – men president Nixon ble passivisert av Watergate og amerikanerne var gått trett.

Så kom «befrielsen» med det tradisjonelle røde terrorstyre og en av historiens største flyktningebølger. Tusener av båtflyktninger i Norge venter at vi tar dramaet Vietnam alvorlig og går i oss selv. Denne boken kommer dem i møte.

Kim Thúy 2011. Ru. Perleblekk, Oslo.

En internasjonal kritikerrost debutant

Fra bokomslaget: Ru betyr ”vuggesang” eller ”å vugge” på vietnamesisk, i tillegg til ”bekk” på fransk. Det er også tittelen på Kim Thúys lovpriste selvbiografiske roman som kan beskrives som en liten bekk av minner som slynger seg frem fra barndommen i Sør-Vietnam til livet i eksil i Canada. Hun forteller oss om flukten i båt over Sinaibukten, tiden i flyktningleiren i Malaysia, tilbakekomsten til Vietnam som voksen, samt mamma rollens gleder og sjelekvaler.

Alt skildres både med humor og alvor, og med et ufravikelig blikk for hverdagens små detaljer – som i ettertid kan vise seg å være livsavgjørende. Fortellingen er egenartet og har en spontan rytme som leseren vugges inn i. Thúy tar ikke hensyn til kronologi, men følger sin indre logikk der avslutnings avsnittet i hvert minnefragment gir opptakten til neste.

Når du har lest denne boken, har du besøkt verdener du ikke visste eksisterte.

Bård Larsen 2011. Idealistene. Venstresidens reise i det autoritære. Civita, Oslo

Fra bokomslaget: IDEALISTENE handler om politiske pilegrimer, klakører for totalitære og autoritære regimer, den radikale venstresidens svart-hvite verdenssyn og svermeriet for autoritære og totalitære stater. Ikke minst handler den om moralsk selvrettferdighet og en manglende toleranse for annerledes tenkende. Venstresidens lefling med kommunistiske stater var ikke bare en avstandslek med ord og symboler: Regimene eksisterte i virkeligheten, og ofrene var mennesker av kjøtt og blod. Venstreorienterte medløpere valgte bort friheten til fordel for dogmene. Men de valgte aldri bort sin egen frihet.

Nam Le 2011. Båten.

Jeg vet at noen arbeider med å oversette Båten til norsk. Inntil videre finnes den på svensk og engelsk, samt noen andre fjernere språk. En bok man kan glede seg til å lese.

Bøker som ble utgitt før 2011

Monique Truong. Boken om salt. Dinamo forlag 2005.

Originaltittel: The book of salt. Oversatt av: Lorentzen, Peter A.

Paris, 1930-årene. Når det legendariske kunstnerparet Gertrude Stein og Alice B. Toklas avholder sine berømte teselskaper, er det eksil-vietnameseren Bình som serverer. Men først og fremst er Bình en iakttaker som utforsker det eksentriske livet i Paris’ litterære salonger og i byens mørke bakgater og kafeer, der menn med hans forbudte legning møtes. Han tar også leseren med til sin barndoms Saigon, til årene som byssegutt og inn på kjøkkenet det han tryller frem vidunderlige retter. Dette er forfatterens debutroman.

Omtale: Boken om salg

Bao Ninh. Krigens sorg. Norsk oversettelse.

Oversatt etter: The sorrow of war. Originaltittel: Thân phân cua tinh yêu

Omtalen av boken på svensk:
Plågsamt och vackert om minnet av kriget

Duong Thu Huong. De blindes paradis, Tone Formo (Oversetter)

Forbudt i sitt eget land. Den første vietnamesiske romanen på norsk – noensinne.

Omtale i denne bloggen:
De blindes paradis nyanserer krigsbildet

Dagbladet:
Romanene mine er smerteskrik
Fjernt om Vietnam

Ny Tid:
Politisk familiedrama

1 kommentar

Filed under Norsk holdning til Vietnamkrigen

Oppgjør med FNL-tilhengere

Med den nye boka «Idealistene» tar historiker Bård Larsen et oppgjør med deler av den norske venstresiden som flørtet med totalitære regimer. AKP-ml fikk sin mørke fortid gransket for noen år siden. Nå får også SV og Ap gjennomgå. Felles for dem var beundring av slike tyranner som Stalin, Mao, Ho Chi Minh og Pol Pot.

Bård Larsen under lansering av boken «IDEALISTENE – Venstresidens reise i det autoritære». Privat foto.

Bokens mest interessante og banebrytende del finner jeg i kapitlene om Vietnamkrigen. Så vidt jeg vet er Bård Larsen den første norske historikeren som tok opp norsk medløperi med kommunistene under Vietnamkrigen. Fra før har vi Frank Bjerkholts «Vietnam – det store bedraget» (Gyldendal Norsk Forlag 1980).

Ikke uventet hagler det kritikk mot Larsen fra venstresiden. Noen av kritikerne har lest boka, men mange andre hopper rett ned i skyttergraven og fyrer løs. De mener at han bagatelliserer krigens lidelser.

Men Bård Larsen hyller overhodet ikke amerikanernes krigføring. Han var kritisk mot den. Samtidig stiller han et viktig spørsmål:

Den enes urett,  den andres rett? (side 223)

Han dokumenterer hvordan Ho Chi Minh og kameratene allerede fra 1945 drev med likvidisjoner av rivalene. Ho sto senere bak jordreformen i Nord-Vietnam som tok livet av femti tusen mennesker etter formann Maos mønster.

Her i Norge har vi AUF-leder og formann i Sosialdemokratisk Ungdom Ola Teigen, Thorvald og Jens Stoltenberg, Reiulf Steen, og avisen Ny Tid som ble nevnt som idealistiske medløpere. «Motstanden mot USA var viktigere enn lidelsene til vietnameserne«. Jens’ tale til den vietnamesiske presidenten Nguyen Minh Triet var «forunderderlig ukritisk og ureflektert».

«Vi trodde ikke, vi visste at Vietnams folk var samlet og enhetlig. Så kom båtflyktningene.» (TittaFroskens minnebok)

Raddissenes syn på Vietnamkrigen påvirker klart deres oppfatning av båtflyktningene: «Det var ikke alle som innrømmet båtflyktningene integritet«, hevder Bård Larsen (side 234). Jeg synes det er flott at historiker Larsen tok opp et tema som berører mange båtflyktninger. Raddissene tror de vet bedre enn båtflyktningene selv hva som skjedde i Vietnam, hvem var helter og hvem var skurker. Nå bør fasiten være klarere for flere og kan finnes i boka «Idealistene».

«vi ble grenseløst skuffet av det som skjedde etter at FNL og Nord-Vietnam vant krigen i 1975 … man kan si at vi hadde visse illusjoner » (Rune Gerhardsen til Aftenposten 20.02.2010)

Bård Larsen har derfor rett når han mener at den norske venstresiden har «…en mørk historie som handler om et uavklart forhold til demokratiet. På det verste har venstresiden holdt døren åpen for vold og drap på egne borgere for å nå sine mål. …. Mange på venstresiden har gitt sitt bifall til diktaturer og, enda verre, til regimer som begikk folkemord.» (Larsen, Bård. Idealistene: 59)

Boka er velskrevet,  provoserer og har derfor skapt sterke reaksjoner. Jeg anbefaler den sterkt.

Les ellers:

Legg igjen en kommentar

Filed under Norsk holdning til Vietnamkrigen

Årsaker til den kalde krigen og Vietnamkrigen

Hvorfor oppsto Vietnamkrigen? Årsakene er sammensatte, og historikerne strides om dem. Men er det slik at det ene synet er mer riktig enn andre? Uansett ser det ut som synene ofte endrer seg over tid. Vi kan for eksempel trekke paralleller til den kalde krigen.

Den kalde krigens årsaker

Ifølge SNL er den kalde krigen en betegnelse på den spenningstilstand som oppstod mellom USA og Sovjetunionen, senere mellom øst og vest, etter den annen verdenskrig. Uttrykket ble antakelig første gang brukt av president Trumans rådgiver Bernard Baruch i 1947. Den kalde krigen kjennetegnes ved at det aldri kom til militærkonfrontasjon mellom supermaktene, selv om det var nære på enkelte ganger, som ved Berlinblokaden (1948/49), i begynnelsen av Koreakrigen og under Cubakrisen (1962). I stedet ble den kalde krigen preget av oppbygging av militærallianser, opprustning, trusler om krig og ideologiske motsetninger.

Årsaker til og drivkreftene bak den kalde krigen finnes det tre hovedsyn på:

 1. Tradisjonalistene (de ortodokse) ser på USA som den passive parten som kjempet mot Sovjetunionen og Kina. USA forsvarte demokratiet mot kommunismen. Les også innlegget Trumandoktrinen og oppdemmingspolitikken.

2. Revisjonistene mener derimot at det var USA som var aggressive imperialister som ville sikre tilgang til råvarer og andre ressurser i verden. Sovjetunionen hadde i følge dette synet en legitim rett til å beskytte Øst-blokken og andre kommunistland mot imperialistene.

3. Postrevisjonistene har et sammensatt syn. De mener at både USA og Sovjetunionen hadde sikkerhetspolitiske, økonomiske og ideologiske motiver ved deltakelsen i den kalde krigen.

Hvordan asiatiske land deltok i den kalde krigen, har vært et forsømt område i historieskrivingen. Les mitt korte innlegg om den kalde krigen i Asia her.

Ideologiene bak den kalde krigen.

Hvordan kan årsakene til den kalde krigen settes i sammenheng med ideologi, sikkerhetspolitikk og økonomi?

Riktignok hevdet USA og Sovjetunionen at de kjempet for hver sin samfunnsmodell: amerikanerne sverget til friheten eller liberalismen, mens sovjeterne organiserte seg som et sosialistisk samfunn, med marxismen og leninismen som ideologien. USA støttet landene som var liberalt organisert mens Sovjetunionen de kommunistiske landene.

Men var det så enkelt? Var ideologien den viktigste drivkraften bak Sovjetunionens okkupasjon av østeuropeiske land som Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, osv.? Det finnes historikerne som mener at Sovjetunionen brukte disse landene som en buffersone eller et sikkerhetsbelte rundt seg. I så fall spilte sikkerhetspolitikken en viktig rolle for sovjeterne i Øst-Europa.

På 1950-tallet mottok den vietnamesiske kommunistlederen Ho Chi Minh beskjeden hjelp fra Sovjet selv om Ho Chi Minh ville bygge opp et kommunistisk samfunn slik som Stalin gjorde. Både Stalin og hans etterfølger Khrusjtsjov hadde en lunken holdning vietnamesiske kommunister fram til midten av 1960-tallet. Først etter at Kina brøt med Sovjet og at begge disse kommunistiske stormaktene konkurrerte om lederrollen i den kommunistiske verdenen, økte Sovjet hjelpen til Nord-Vietnam.

Den bitre striden mellom Sovjet og Kina under Mao tyder på at disse to ideologiske brødrene kunne komme i krig mot hverandre. Senere på 1970-tallet, da Nixon klarte å opprette diplomatiske forbindelser med Kina og Sovjet, la disse tydeligvis ideologien til side for å kunne samhandle med USA.

I USA ved opptakten til den kalde krigen mente mange at USA ga Marshallhjelpen til Europa av ideologisk motiv, for å forsvare Europas frihet. Det var mulig. Samtidig la amerikanerne vekt på at hvis Vest-Europa lå nede med havarerte økonomier etter den andre verdenskrig, kunne det føre til en ustabil verden som igjen ville true USAs sikkerhet. Ideologien ble i dette tilfelle brukt som retorikk for å mobilisere innbyggerne i USA til å støtte Marshallhjelpen. (Les f.eks. Stephanson A. Liberty or death – the Cold War as American ideology. In: Westad OA, ed. Reviewing the cold war: approaches, interpretations, theory. London: Frank Cass). Det var også liknende argumenter som USAs ledere brukte for å søke om innenriks støtte da de engasjerte seg i Vietnam.

Forholdet mellom ideologien og sikkerhetspolitikk som bakgrunnen for den kalde krigen er komplisert. Ofte spilte begge en rolle. Min private hypotese er at det er geografien som bestemte om ideologien eller sikkerhetspolitikk skulle veie tyngst. For nærområdene spilte sikkerhetshensynet mer enn ideologien. Men i innenrikspolitikk spilte ideologien tungt i retorikken for å mobilisere befolkningens støtte. Jeg lar historikerne teste hypotesen.

Vietnamkrigen ble startet da Nord-Vietnam sendte soldater og ammunisjon til Sør-Vietnam gjennom Laos og Kambodsja og ved hjelp av sjøtransport.

Vietnamkrigen

Kort fortalt handlet Vietnamkrigen (1955-1975) om kampen om hvem som skulle ha kontroll over Sør-Vietnam. Krigen kan betraktes som en konflikt i flere plan. I det ene planet skjedde en borgerkrig mellom to vietnamesiske parter med ulike visjoner for landets fremtid. Disse visjonene ble hovedsakelig basert på nordlige versus sørlige pespektiver på ideologi, økonomi, samfunn og politikk. Nordvietnameserne valgte en sosialistisk/kommunistisk samfunnsmodell, mens sørvietnameserne prøvde å bygge opp et liberalt samfunn. I det neste planet var striden en mellomstatlig krig, siden både Nord og Sør var egne selvstendige stater på samme måte som Nord- versus Sør-Korea og Øst- vs. Vest-Tyskland. I det tredje laget var konflikten en arena der Sovjet og Kina versus USA og de allierte engasjerte seg for å ta vare på sine globale interesser. Nord- og Sør-Vietnam inviterte stormaktene inn i striden, og krigens utfall var resultatet av deres engasjement.

Vietnam ble i 1954 delt i to på samme måte som Nord- og Sør-Korea og Øst- versus Vest-Tyskland. På samme måte som i disse landene kunne Nord- og Sør-Vietnam ha levd side ved side uten krig. Nordvietnameserne kunne ha konsentrert seg om å bygge opp sosialismen i Nord, men nøyde seg ikke med halvparten av Vietnam. De var besatt av tanken å overta Sør-Vietnam med politiske og militære midler. Deres uttalte intensjon var å gjenforene landet og ”frigjøre” sørvietnameserne.

Parallelt med militær oppbygging spilte Nord-Vietnam et politisk kort med å invitere Sør til en konferanse om felles valg for hele landet. Sørvietnameserne gikk ikke med på det, og begrunnet det med at man ikke kunne drive demokratisk valgkamp og arrangere valg i områder under kommunistenes kontroll. Siden har kommunistene aldri hatt noen demokratiske valg i Vietnam, så det er mulig at president Diem hadde rett når det gjaldt skepsisen mot kommunistenes løfte om demokratiske valg.

Krigen startet da nordvietnamesiske soldater trosset delingen av Vietnam og infiltrerte Sør-Vietnam fra 1956. Sørvietnameserne måtte derfor forsvare seg mot nordvietnameserne for å kunne bygge opp sitt liberale, ikke-kommunistiske samfunn. Både Nord- og Sør-Vietnam arbeidet aktivt for å få hjelp fra sine allierte, hhv. Sovjet og Kina versus USA og ikke-kommunistiske land.

Historikerne endret synet på Vietnamkrigen over årene, på samme måte historieskrivingen om den kalde krigen:

1. Kommunistenes aggresjon: På 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet hadde mange i vesten et bilde av Vietnamkrigen hvor det var kommunistenes aggresjon som skulle stoppes, på samme måte som i Koreakrigen. Vietnam skulle være bastion for den frie verden. Det offisielle Norge støttet dette synet og anerkjente Republikken Vietnam (Sør-Vietnam) som et selvstendig land. Det er flere holdepunkter for dette synet: kommunistenes infiltrasjon til Sør-Vietnam allerede fra 1956, deres mål om å ta hele Sør-Vietnam med makt. Sør-Vietnam hadde ingen intensjon om å overta Nord-Vietnam.

2. Imperialistenes aggresjon: Ut på 1960-tallet vant det motsatte synet fram: at det var amerikanerne som invaderte et samlet Vietnam som ønsket uavhengighet og frihet. Riktignok kjempet mange amerikanske soldater mot Viet Cong i perioden 1965-70. Amerikanerne tenkte kun på sin egen interesse (hvem gjør ikke det?) og brukte Sør-Vietnam både som bastion og for å bruke opp overskuddslageret av gamle våpen fra andre verdenskrig og teste nye bomber.

Det ser ut som norske lærebokforfattere holder seg til denne forklaringen og overser nyere forskning som er nevnt i neste punkt.

Fokuset på amerikanernes krigføring gjør at man overser det som virkelig foregikk i Vietnam. De fleste sørvietnameserne ønsket ikke kommunismen. Derfor måtte de kjempe mot invasjonsstyrkene fra Nord.

3. Revisjonistene begynte å bli flere fra 1990-tallet. Med tilgang til nyåpne historiearkiver, spesielt etter Berlinmurens fall, finner historikerne mer bevis på massiv støtte til Nord-Vietnam fra Sovjetunionen og Kina, og bevis på Nord-Vietnams intensjon om å samle hele Vietnam under kommunismen. I tillegg modifiserer en ny generasjon historikere (Ed Miller, Chapmann, Moyar, Andrew Wiest, og flere) vestlige journalisters nedlatende syn på Sør-Vietnam. Norske lærebokforfattere har ikke revidert sin skriving fra 1970- og 80-tallet.

Mange sørvietnamesere støttet regimet i sør som et godt alternativ til kommunistregimet i nord. Sørvietnamsernes store bidrag til nasjonsbyggingen er endelig synlig for mange historikere. Les Sammendrag om Vietnamkrigen.

Lik men ulik

Hensynet til ideologien (kapitalismen vs. kommunismen) er derfor et felles trekk i ulike syn på den kalde krigen vs. vietnamkrigen. Men det finnes også en vesentlig forskjell. I den kalde krigen var Vest-Europa allierte med amerikanerne, mens i Vietnamkrigen var sørvietnameserne deres nærmeste allierte. Vestens syn på østen påvirket dermed synet på krigen.

Mange i vesten tillegger handlinger fra vesten større vekt enn fra østen: vesten handler, østens folk oppfattes som passive ofre om ikke mistenkelige skurker. Derfor betraktes amerikanerne enten som helter som reddet Sør-Vietnam, eller som brutale krigførere. Det blir ikke lett etter årsaker til krigen hos vietnameserne.

For å forstå vietnamkrigens historie, bør man derfor holde ideologien og etnosentrismen på en armlengdes avstand.

Et raskt blikk på norske historiebøker gir meg et inntrykk av at de fortsatt beholder synet fra 1960-tallet. Med denne bloggen håper jeg å vise et syn som er mer oppdatert med nyere historieforskning, som stemmer med sørvietnamesernes opplevelse av krigen.

For oppsummering av historikernes strid over vietnamkrigen kan du se på disse to nylig publiserte bøker:

Om den kalde krigen:

15 kommentarer

Filed under Sør-Vietnam, USAs engasjement

NRK med skjevt blikk på Vietnamkrigen

NRK Gull publiserte nylig et sammendrag om Vietnamkrigen i anledning av at det er 35 år siden krigens slutt.  Amerikanernes frykt for kommunismen og deres militære oppbygging i Sør-Vietnam sto i fokus. Det ble fortalt om Kennedy som sendte rådgivere og instruktører dit i 1961, og om en ny fase da marinesoldatene kom til Da Nang i 1965. Hjemme i USA steg krigsmotstanden i takt med økende antall amerikanske falne. Krigens slutt kom da amerikanerne evakuerte fra taket på ambassadebygget i 1975, etter å ha tapt nesten 60.000 soldater.

Det er få direkte feil i sammendraget. Men statskanalens oppsummering om Vietnamkrigen mangler det meste likevel. Hvorfor?

NRKs skjeve bilde av Vietnamkrigen

Artikkelen utelater nemlig hovedaktørene i Vietnamkrigen, dvs. vietnameserne. Riktignok ble vietnameserne nevnt i artikkelens siste avsnitt i forbindelse med antall døde. Men NRK betrakter vietnameserne som ofre for amerikanernes handlinger, og ikke som aktører. Muligens har NRK et humanistisk syn på krigens konsekvenser. Men tilsynelatende er NRK ikke særlig opptatt av vietnameserne som deltakerne i krigen. Hvem var de? Hvor mange av dem deltok på hver side? Hva var deres motiver, mål, strategi, taktikk og drømmer? Noe av svaret finnes i denne bloggens sammendrag om Vietnamkrigen.

Norsk fjernsyn resirkulerer amerikanske innslag

«Alle de nyheter om Vietnam som norsk fjernsyn presenterte som viktige, gjenfinner en som originalnyheter i amerikansk TV» (Bastiansen 1997:159)

Det lille sammendraget fra NRK Gull/Viten passer dermed inn i to velkjente journalistiske mønstre. Det ene dreier seg om NRKs USA-fokus. Verdensbildet er sett gjennom amerikanske øyne. Bak enhver NRK-reportasje om Vietnamkrigen fantes det et forutgående amerikansk innslag, hevder medieforsker Henrik G. Bastiansen ved Institutt for medier og kommunikasjon for nesten 15 år siden. Mediakrigen er fortsatt dagsaktuell da Halle Jørn Hanssen nylig beklaget at NRKs utenriksdekning er blitt enda mer USA-fiksert, og at norske medier anført av NRK i det meste holder «fast på et verdensbilde som stadig mer hører fortiden til.» (Dagsavisen, 4. august 2010)

Det andre mønsteret er beskrevet av Edward Said i 1978 som orientalisme, som er Vestens måte å betrakte Østen på. I følge dette synet er vestens folk rasjonelle, dynamiske og handlingsorienterte, mens Østen er statisk, mystisk og irrasjonell. Østen eksisterer kun der folk fra Vesten kommer. Vesten handler, Østen blir ofre. Derfor kan man bare legge skylda på dem som handler, dvs. Vesten.

Den orientalistiske historien om Vietnamkrigen eksisterer dermed kun der amerikanerne var tilstede, med sine handlinger og motiver. Vietnameserne var i følge dette synet stakkarslige ofre. Og kun ofrene av amerikanernes handlinger er verdt å nevne. Men vietnameserne er aldri betraktet som vanlige folk med intensjoner og handlinger.

Den orientalistiske historien om Vietnamkrigen eksisterer kun der amerikanerne var tilstede. Vietnameserne var i følge dette synet stakkarslige ofre. Og kun ofrene av amerikanernes handlinger er verdt å nevne.

Jeg håper at NRK snart forlater kolonimaktenes måte å se orienten på. Gi oss historien om Vietnamkrigen der hovedaktørene, både nord- og sørvietnameserne, er representert! Historien bør vietnamiseres! Denne bloggen tilbyr ikke et komplett bilde, men er forhåpentligvis en supplerende kilde til forståelsen av konflikten.

Kilde:

1 kommentar

Filed under Media og Vietnamkrigen