Tag Archives: Indokina

Phan Boi Chaus tur til Vietnam 1905

I august for 110 år siden tok den vietnamesiske revolusjonæren Phan Bội Châu sjøreisen fra Tokyo til havnebyen Hai Phong i Vietnam. Med i bagasjen hadde han et titalls eksemplarer av boken «Việt Nam vong quốc sử» (越南亡國史), som på norsk kan oversettes som «Historien om tapet av Vietnam«.

Phan Bội Châu (1867 - 1940)

Phan Bội Châu (1867 – 1940)

Phan Bội Châu (1867 – 1940) er blant Vietnams mest kjente revolusjonærer i begynnelsen av 1900-tallet. Som en av initiativtakerne til Phong trao Dong Du, som kan oversettes som Østerled-bevegelsen, oppfordret han vietnamesiske ungdommer til å dra til Japan for å lære teknologi og militærteknikker slik at de en dag skulle vende hjem for å frigjøre Vietnam fra fransk dominans.

Det er lite kjent hvordan Phan Bội Châu kom på tanken om å finne løsninger i Japan. Riktignok var Japan på vei til å bli en stormakt i 1905 da Japan seiret over Russland. Men Japan kunne kanskje ha inspirert Phan Boi Chau gjennom andre tenkere. I sine memoarer mange år senere skrev Phan at han hadde lest tekster som var forfattet av den vietnamesiske tenkeren Nguyễn Lộ Trạch og den kinesiske politiske filosofen Liang Qichao (1873-1929, på vietnamsisk: Lương Khải Siêu). Liang Qichao var som kjent en av de fremste elevene til den kinesiske tenkeren Kang Youwei (1858-1927, på vietnamesisk Khang Hữu Vi). Kang Youwei kjempet for et konstitusjonelt monarki, slik Phan også gjorde. Kang Youwei var også blant de kinesiske intellektuelle som søkte å modernisere Kina etter Japans modell i siste halvdel av 1800-tallet. Slik beskrives i den nylig utgitte boken East meets east: Chinese discover the modern world in Japan, 1854-1898 av Reynolds & Reynolds (2014, Ann Arbor, Michigan: Association for Asian Studies).

Endelig bestemte Phan Bội Châu for å dra til Japan. Første tur var i 1904. I Tokyo traff han Liang Qichao. De diskuterte situasjonen i Vietnam som fransk koloni. Phan fortalte at han ville søke hjelp fra japanerne for å kaste franskmennene ut av Vietnam. Liang frarådet tanken om å søke hjelp fra en fremmedmakt, men oppfordret Phan til å skrive ned historien om Vietnam. Dermed ble «Historien om tapet av Vietnam» forfattet i Japan og fraktet til Tonkin, Nord-Vietnam.

Jeg har selv ikke lest «Historien om tapet av Vietnam», men etter sigende kaster boken lange skygger i Vietnams moderne historie. Blant annet brukte Phan betegnelsen «Viet Nam» for landet istedenfor Annam, Indokina, etc. som franskmennene brukte. Phan innførte en moderne forståelse av slike begrep som nasjon og patriotisme («ái quôc»), i motsetning til lojaliteten til keiserdømmet slik det var vanlig den gangen. På en måte har Vestens forståelse av nasjonalisme funnet vei til Vietnam. Ifølge Phan var Vietnams historie en fortelling om kontinuerlig kamp mot fremmede makter. Slike fortellinger ser vi nå som en selvfølge i de fleste, om ikke alle historiebøker om Vietnam. I dag ser jeg nasjonen Vietnam, patriotismen mot nasjonen som selvfølgeligheter. Jeg konkluderer dermed at Phan Bội Châu hadde lykkes med boken «Historien om tapet av Vietnam».

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien, vietnam

1915: Indokina og første verdenskrig

På denne dag: I dag for 100 år siden fikk vietnameseren François-Bertrand Can ordre om at han skulle forlate Saigon for å dra til Frankrike. I Europa ventet skyttergravskrigen i første verdenskrig. En halv million franske soldater hadde allerede mistet livet i krigen.

Historikerne har tradisjonelt fokusert på de store landene som Frankrike, Storbritannia og Tyskland som engasjerte seg i første verdenskrig. Men det fantes tusenvis av unge menn og kvinner fra mindre land som også deltok i krigen.

Hvor mange dro for eksempel fra Norge og Indokina til Frankrike under første verdenskrig? Hvorfor dro de? Og hva var konsekvenser av deres deltakelse i krigen?

Fra Norge kjempet ifølge Brandal, Brazier og Teige et sted mellom 14.000 og 16.000 menn og kvinner i krigen. «Hvor mange av dem som døde kan vi ikke si helt sikkert, men mest trolig snakker vi om et sted mellom 1000 og 2000» (Brandal, Brazier, & Teige, 2014, s. 394).

Fra Indokina, som besto av Vietnam, Kambodsja og Laos og var under fransk styring, reiste også mange unge menn til Europa for å erstatte plassen til de mange falne på Frankrikes side. François-Bertrand Can noterte følgende den 25. mars 1915:

Sai Gon
I just received the order to leave for Europe. My ship is the Louqsor. It will leave Sai Gon in a few days. Yet, I do not have the courage to tell my mother that news. My heart sinks at the thought that I finally have to disclose my secret to my mother. I cannot imagine what her reactions will be when she learns that this child of hers, the child she loves above all others, will soon leave the security of her arms to venture into an unknown world …. (Vu-Hill, 2011, s. 58)

Coolies into Rebels. Boken om Indokina og første verdenskrig.

Coolies into Rebels. Boken om Indokina og første verdenskrig.

Ifølge historikeren Oddbjørn Melle ble 100.000 vietnamesere «tvangsrekrutterte av franskmennene» til å delta i krigen (Melle, 2008, s. 256). Men et mer nyansert bilde er foreslått av Kimloan Vu-Hill, som har skrevet en bok om temaet, basert på grundig arkivarbeid i Frankrike i forbindelse med sitt doktorarbeid. Hun mener at de aller fleste meldte seg som frivillige, hvorav halvparten som soldater og halvparten som arbeidere i Frankrike. Mange av de som fikk nei fra rekrutteringskontoret, forsøkte å komme seg ombord på andre måter. De ble motivert av betingelsene som ble tilbudt dem av myndighetene, av drømmer om eventyr og ønsket om å komme seg bort fra fattigdommen og økonomiske kriser i Indokina (Vu-Hill, 2011, s. 10). Deres motiver var altså sammensatte. Motivene til de norske soldatene som deltok i krigen, var også sammensatte, som f.eks. den norske Willy Heinemann, som ifølge sin far «under påvirkning av fransk patriotisme og i «et øiebliks begeistring» hadde latt seg engasjere i fransk krigstjeneste.» (Brandal, Brazier, & Teige, 2014, s. 41).

Hva skjedde med veteranene etter krigen? I den norske historieskrivingen har forfatterne konsentrert seg om traumene som soldatene pådro seg, og at disse var usynlige i samfunnet etter krigen.

Den ferske boken om de hjemvendte vietnameserne har en annen vinkling.

Da kolonimakten i Indokina sendte vietnameserne til metropolen, fikk de samtidig overført store summer fra metropolen. Den franske kolonimakten i Indokina håpet også at mennene etter krigen skulle komme tilbake til Vietnam som lojale tjenere. Men slik skjedde det ikke. Riktig nok dro de fleste tilbake til Vietnam etter krigen. Men isteden for å være lydige tjenere til kolonimakten, begynte de repatrierte soldatene å kreve større rettigheter. I Europa ble de behandlet mer likeverdig som soldater og arbeidere enn i Indokina. Nå ville de ha den samme behandlingen i hjemlandet. Mange dannet eller sluttet seg til bevegelser som utfordret kolonimakten.

Første verdenskrig ble derfor et vendepunkt i Vietnams historie i det 20. århundre.

Tilbake til vår mann François-Bertrand Can. Han deltok i strid den 30. september 1915. Allerede den 4. oktober ble han såret (Vic, 1923). Senere fikk han gitt ut en bok om sin reise fra Vietnam til Frankrike i 1915: «Carnet de route d’un petit marsouin cochinchinois, impressions et souvenirs de la grande guerre».

Kilder:

  • Brandal, N., Brazier, E. C., & Teige, O. (2014). De ukjente krigerne: nordmenn i første verdenskrig. Oslo: Humanist.
  • Melle, O. (2008). Supermakter og kald krig-arenaer: Vestens globale hegemoni i møte med kommunisme, nasjonalisme og islamisme. Oslo: Abstrakt forlag.
  • Vic, J. (1923). La littérature de guerre. Manuel méthodique et critique des publications de langue française. Préf. de Gustave Lanson: Les presses francaises.
  • Vu-Hill, K. (2011). Coolies into Rebels : Impact of World War I on French Indochina. Paris: Les Indes savantes.
  • Statistikk over antall falne i første verdenskrig: Historum

Andre kilder om Vietnam og første verdenskrig:

  • Mireille Le Van Ho (née Favre). ‘Un milieu porteur de modernisation: travailleurs et tirailleurs vietnamiens en France pendant la première guerre mondiale’. Thèse d’école des Chartes, Paris, 1986.
  • Mireille Le Van Ho (née Favre). Article in Revue francaise d’histoire d’outre-mer en 1986 (ou 1988).
  • Henri Eckert, ‘Les militaires indochinois au service de la France, 1859-1939’. Ph.D. thesis, University of Paris IV, November 1998 (facsimile reprint, Paris: Presses universitaires du Septentrion, 2000)
  • Kimloan Thi Vu Hill, ‘A Westward Journey, An Enlightened Path: Vietnamese Linh Tho, 1915-1930’. D. Phil. dissertation, University of Oregon, 2001.
  • Indochinese Workers in France (Indochina)

Om Norge i første verdenskrig

2 kommentarer

Filed under I dag i historien, Militærhistorie

4. april: Marguerite Duras i Indokina

På denne dag: Den franske forfatteren Marguerite Duras ville ha fylt 100 år 4. april i år. Hun ble født i Saigon og vokste opp i Vietnam. Hun hevdet at hun lekte mer med vietnamesiske enn med franske barn, og at hun snakket vietnamesisk bedre enn fransk.

http://saigon-vietnam.fr/saigon_13/lycee-chasseloup-laubat.jpg

Marguerite Duras gikk på Lycée Chasseloup Laubat i 1930

Hun forlot Vietnam 18 år gammel, men «årene der ble en brønn hun kunne øse av hele livet» (Elisabeth Aasen 2011). Hennes bøker gir noen innblikk i kolonitidens Indokina. For eksempel skrev hun i den selvbiografiske romanen «Elskeren», som ble hedret med Goncourt-prisen i 1984, at «jeg bor på en statlig pensjonatskole i Saigon. Jeg sover og spiser der, men jeg går på skole ute i byen, på det franske gymnaset» (Gyldendal Pocket, s. 7). Pensjonatet var École de Sainte-Enfance, drevet av St. Paul de Chartres-søstrene. Gymnaset var Lycée Chasseloup Laubat, som nå heter Le Quy Don skole. Boken «Elskeren» ble filmatisert med Jane Marsh i hovedrollen og Jean-Jacques Annaud som regissør.

Ifølge litteraturprofessor Ragnhild Evang Reinton er nøkkelord for hennes verk Auschwitz og Hiroshima. Hun ble født tre måneder før utbruddet av første verdenskrig. Under andre verdenskrig deltok hun i motstandsarbeidet mot tyskerne.  (I Vietnam samarbeidet den franske kolonimakten med japanerne.) Hun meldte seg inn i det franske kommunistpartiet, ble kastet ut i 1950 på grunn av «små-borgerlig oppførsel». Kjærlighet er et annet nøkkelord i hennes bøker.

Les mer om Duras’ litterære verk: Kronikk i Aftenposten: Den legendariske Duras. Marguerite Duras har gitt oss et stort europeisk forfatterskap med dype asiatiske røtter. Det fortjener nye lesere ….  Eller Reintons artikkel i Morgenbladet: Den umulige kjærlighetens språk.

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien