Tag Archives: Kambodsja

17. april: «Kambodsja er fri»

På denne dag:

17. april 1975 vant Kina-vennlige Pol Pot over det USA-vennlige regimet i Kambodsja. Jeg har tidligere skrevet om hendelsen i flere innlegg, f. eks. «17. april: hagleskur og år null» fra 2012.

Mange «antiimperialister» i Vesten jublet, mens Pol Pot-regimet satte i gang en «renselse» som kostet 1,7 millioner kambodsjanere livet i de fire årene regimet hadde makten.

En norsk hyllest til Pol Pot er f. eks. sangen «Kambodsja er fri» av Hans og Stein (Hans Robertsen, Stein Borgersen). Ifølge Anders Giæver i VGs kommentar «Da VG skulle brennes» er sangen med i kulturorganisasjonen Profils Barnevisebok 1976.

Sitat fra cover: «Vennskapssambandet Norge-Kambodsja vart skipa på massemøtet etter demonstrasjonen for det frie Kambodsja i Oslo 17. april. Kontigenter førebels sett til 10 kroner året. Alle antiimperialister og vener av det kambodsjanske folket bør teikne seg som medlem snøggt!»

Les andre innlegg om Kambodsja.

 

1 kommentar

Filed under I dag i historien

Asia og den kalde krigen

Hva skjedde i landene i Sørøst-Asia i den kalde krigen? I 2012 kom boken «Cold War Southeast Asia» av Malcolm Murfett, som har 12 kapitler som belyser situasjonen i landene i Sørøst-Asia. Her gir jeg en ultrakort oppsummering:

Vietnam 1948: Når ble Vietnam med i den kalde krigen? Ifølge Ang Cheng Guan skjedde det i 1948. Forfatteren argumenterer for at frigjøringskrigen mot kolonimakten i Vietnam 1948 ble omdannet til en krig mellom kommunistene og antikommunistene.

Malaya 1948: Samme år brøt et kommunistopprør ut, og Malaysia ble satt under unntakstilstand inntil 1960. Kommunistlederen Chin Peng levde i eksil i Thailand inntil han døde i 2013.

Asia i den kalde krigen

Asia i den kalde krigen

Filippinene: Filippinene ble uavhengig fra USA i 1946. I perioden 1946 til 1957 hadde Filippinene en utenrikspolitisk linje som innebar nære forbindelser med USA. Fra 1957 skiftet filippinerne sitt utenrikspolitiske fokus fra total avhengighet av USA til en mer asiatisk og filippinsk politikk under president Garcia, men deres holdning var fortsatt sterkt antikommunistisk. Etter at Ferdinand Marcos ble president i 1965, fortsatte han nært samarbeid med USA. Han sendte en militær gruppe til Sør-Vietnam. På slutten av 1960-tallet økte uro i landet på grunn av kommunistpartiet og militante muslimer. Marcos satte landet under militær unntakstilstand i 1972.

Singapore: kommunistene dannet en opposisjon internt i People’s Action Party (PAP) ledet av Lee Kuan Yew. I februar 1963 gjennomførte Lee Kuan Yew et kupp som fjernet kommunistene fra partiet. Singapore fikk sin uavhengighet i 1963, men ble skilt fra Malaysia i 1965. Bekymringen for kommunistenes opprør preget politikken i Singapore i den kalde krigen.

Thailand: Med 2000 kilometers grense mot Indokina var Thailand en aktive deltaker i Vietnamkrigen. Thailand hadde mange militære baser for amerikanere og hadde en militær divisjon som kjempet mot kommunistene i Sør-Vietnam.

Kambodsja og Laos: begge land ble brukt som militære baser for kommunistene fra Nord-Vietnam, men offisielt forsøkte landene å være nøytrale.

Indonesia: I begynnelsen av 1960-tallet var kommunistpartiet i Indonesia (PKI) det største utenfor Sovjetunionen og Kina. Indonesia var den største mottakeren av hjelp fra Sovjet og fikk mer sovjetisk hjelp enn Nord-Vietnam (Boden 2008).I perioden 1958 til 1965 kjøpte Indonesia masse våpen fra Sovjet, som f.eks. 123 MIG-jagerfly, 12 ubåter og 24 bombefly. I 1963 lanserte Indonesias president Sukarno en «knus Malaysia«-kampanje siden Indonesia så på Malaysia-Singapore-unionen som en trussel fra imperialistene. Den væpnede konflikten med Malaysia varte til 1966 da Suharto overtok makten i Indonesia. I motsetning til Sukarno som følte seg truet av imperialistene utenfra, ville Suharto konsentrere seg om å bli kvitt kommunistene i landet. De som ble mistenkt for å være medlem i PKI, ble drept. Estimatene varierte fra 250.000 til en million drepte. Se filmen «The act of killing«, en dokumentar av Joshua Oppenheimer og Christine Cynn.

Se også:

  • Wade, G. (2009). The beginnings of a ‘Cold War’ in Southeast Asia: British and Australian perceptions. Journal of Southeast Asian Studies, 40(Special Issue 03), 543-565. doi: doi:10.1017/S0022463409990063
  • “Asian Cold War Symposium,” Journal of Southeast Asian Studies 40 (October 2009): 441-565. (2010). H-Diplo Roundtable Reviews, XI(30).
  • Guan, A. C. The Cold War in Southeast Asia The Oxford Handbook of the Cold War Oxford University Press.
  • McMahon, R. J. (1988). The Cold War in Asia: Toward a New Synthesis? Diplomatic History, 12(3), 307-327. doi: 10.1111/j.1467-7709.1988.tb00478.x
  • Boden, R. (2008). Cold War Economics: Soviet Aid to Indonesia. Journal of Cold War Studies, 10(3), 110 – 128.

Legg igjen en kommentar

Filed under Sør-Vietnam

7. januar: Demokratisk Kambodsjas fall

På denne dag:

I dag for 34 år siden falt «Demokratisk Kampuchea» under ledelsen av Pol Pot. Han ledet Khmer Rouge (Røde Khmer) og var, på samme måte de vietnamesiske kommunistene, inspirert av maoismen, det franske kommunistpartiet og marxismen og leninismen. Under «Demokratisk Kampuchea»sitt korte liv (1975-79) ble anslagsvis 1,7 millioner kambodsjanere drept. Dette utgjorde 21 prosent av befolkningen.

Pol Pot sammen med nord-vietnamesiske Le Duan

Pol Pot sammen med nord-vietnamesiske Le Duan

Mange fremhever at Vietnam burde anerkjennes for utryddelsen av Pol Pot-regimet ettersom det var de vietnamesiske styrkene som styrtet Pol Pot. Det er jeg enig i. Samtidig er det viktig å tenke symbiosen mellom Pol Pot og de vietnamesiske kommunistene under Vietnamkrigen.

Kambodsja var uunnværlig for de vietnamesiske kommunistene. Allerede i 1930-årene brukte Ho Chi Minh og hans indokinesiske kommunistparti Kambodsja som hovedpulsåre for å få smuglet våpen fra Thailand til Vietnam. Under Vietnamkrigen gjemte Hanoi-soldatene seg i jungelen i Kambodsja for å angripe Sør-Vietnam.

Som gjengjeld fikk Røde Khmer militær trening og forsyninger fra Hanoi-soldatene under Vietnamkrigen. Hanois soldater deltok selv i mange kamper mot de ikke-kommunistiske styrkene i Kambodsja. I mars 1970 utgjorde 40.000 Vietcong og nordvietnamesiske soldater hovedstyrken i angrep mot den kambodsjanske hovedstaden Phnom Penh. De var så nær som tre mil utenfor hovedstaden før de ble jaget vekk. Faktisk sto nordvietnameserne bak mesteparten av kampene i Kambodsja i 1970-71. Det var ikke Røde Khmer, men den vietnamesiske elitebrigaden Dac Cong som stormet flyplassen utenfor Phom Penh. (Short, side 203, 221)

I Norge fantes forsvarere av Pol Pot, en av dem var Pål Steigan. Han besøkte Pol Pots Kambodsja i 1978 uten å rapportere ondskapen hos regimet. Til sitt forsvar sa Steigan at “som kortvarig gjest i et land er det vanskelig å avsløre dystre hemmeligheter” (Aftenposten 11. oktober 2010). Men Steigan, med fortid som leksikonredaktør i Cappelens Forlag og tidligere sentrale verv i Sosialistisk Ungdomsforbund, RV og AKP(m-l), reiste 1.000 kilometer og stakk innom 10 av de 18 provinsene i landet. Han burde sett mer enn de fleste (Aftenposten 31. oktober 1978).

Kilde:

Les også andre artikler om Kambodsja i bloggen.

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien

17. april: hagleskur og år null

På denne dag:

Sommeren kom tidlig i år, tenkte vi i mars da skogen prydet seg med hvitveis og hagen slapp krokus fram. Men i dag dro snøværet og hagleskuren oss tilbake til vinteren. Kulda skapte store problemer for vår nabo i øst.  ”13 trafikolyckor inträffade i Göteborgsområdet och Västsverige under tisdagsmorgonen, med långa köer som följd”, leste vi i GP-tidningen.

På denne dag i 1975 inntraff en større ulykke i Kambodsja. Kambodsjanerne ble også dratt tilbake i tid. Ikke bare med en måned, men tilbake til år null, bestemte Pol Pot. Krigen tok slutt da Pol Pots svartkledde menn inntok Kambodsjas hovedstad Phnom Penh, den 17. april 75.

Pol Pot sammen med vietnamesiske Le Duan

Pol Pot sammen med vietnamesiske Le Duan

Den franske misjonæren Ponchaud pustet lettet ut. ”No more rockets to fear. No more compulsory military service. No more of this rotten, loathed regime”, skrev han. Men det tok ikke lang tid før ”frigjørerne” sendte sitt eget folk til dødsmarkene.

Lurer du kanskje på hvem denne Pol Pot var?

På samme måte som vietnamesiske Ho Chi Minh fant Pol Pot kommunismen i Frankrike. Begge tok denne ideologien med hjem, angivelig som et middel for å jage vekk imperialister. Formann Mao forsynte herrene med våpen. Med denne teknologioverføringen kom også oppskriften for å renske sitt eget folk, på Maos vis. Ho Chi Minh gjennomførte det i forbindelse med jordreformen i Nord-Vietnam i perioden 1953-56, og Pol Pot på dødsmarkene i 1975-79.

Pol Pots svartkledde menn mottok militær trening fra og outsourcet kommandoangrep til nordvietnameserne som befant seg i Kambodsja. De ideologiske frendene vant til slutt i 1975. Pol Pot den 17. april, og Ho Chi Minhs etterfølgere nesten to uker senere, den 30. april.

Vi trenger ikke å reise ut av Norge for å finne levende vitner fra den tiden. Norske Sivun Pen  har gitt ut en bok der han i detalj beskriver livet i Kambodsja før og under Pol Pot. Og norsk-vietnamesiske båtflyktninger har med seg minner fra et skjørt men blomstrende Sør-Vietnam før kommunistene kom og skrudde klokka tilbake med noen tiår.

Kilde:

4 kommentarer

Filed under I dag i historien

Kambodsjas mørke år

Geografisk er Vietnam og Kambodsja nærmeste naboer på samme måte som Norge og Sverige, men jeg kjenner altfor lite til Kambodsjas historie og kultur. Derfor setter jeg pris på boka ”Overleve. En beretning fra Kambodsjas mørke år” av Marit O. Bromark og Sivun Pen (Cappelen Damm 2010).

Boka handler om norsk-kambodsjaneren Sivun Pen som vokste opp i idylliske Kambodsja i den såkalte vietnamkrigens periode. Men harmonien varte ikke lenge da de kambodsjanske kommunistene i januar 1965 bestemte å gjennomføre ”væpnet revolusjon”, med støtte fra Peking og Hanoi. Den militære symbiosen mellom Pol Pot og Hanoi ble synlig i april 1970 da 40.000 soldater fra Nord-Vietnam angrep Lon Nols styrker i Kambodsja. (Philip Short: 160, 203). Samme år ble Sivun Pen vitne til geriljasoldatenes mishandling av sin bror.

Mye av det Sivun Pen opplevde i Kambodsja er gjenkjennbart for vietnamesiske lesere.

Sivun Pen var byråkrat i Lon Nols regjering da Pol Pot-styrkene erobret Phnom Penh i april 1975. Dermed startet de mørke årene med folkemord som vi i dag kjenner til. Marit O. Bromark og Sivun Pen forteller på en usentimental måte hvordan det kambodsjanske folket ble utsatt for Røde Khmers vilkårlige straff og paranoide forfølgelse.

Mye av det Sivun Pen opplevde i Kambodsja er gjenkjennbart for vietnamesiske lesere. Under krigen dukket geriljasoldater opp fra den vietnamesiske jungelen og straffet folk som ble mistenkt for å samarbeide med Saigon-regimet. I Sør-Vietnams mørkeste år (1975-1980) fantes det også tusener i fangeleirer, tvangsflytting, og forsøk på utsletting av sivilisasjonen som tilhørte det forrige regimet.

Hanoi-obersten Bui Tin som bodde i Kambodsja i tre år etter invasjonen i 1978 har fortalt det samme som Sivun Pen om vietnamesernes arroganse i Kambodsja etter invasjonen. Ved flere anledninger så han Le Duc Tho kjefte på kambodsjanske kadre som om disse var slemme barn. (Bui Tin 1995: 123)

Selv om Bromark og Pen gir en detaljert skildring av livet til det kambodsjanske folket gjennom Sivun Pen, savner jeg i boka en kambodsjaners synspunkter på konflikten i Kambodsja. Sivun Pen var byråkrat i finansdepartementet. Hva synes han om Sihanouks vinglete politikk, om Lon Nols kupp mot Sihanouk og kampen mot Pol Pot, og om Pol Pots strategi og veien til makten? Har kambodsjanerne, på samme måte som europeerne, samme frykt for Amerika?

Har kambodsjanerne, på samme måte som europeerne, samme frykt for Amerika?

Kambodsjas historie er altfor ofte skrevet av vestlige journalister og historikere. De fleste av dem forteller hvor mange tonn bomber amerikanerne droppet over Kambodsja. Men de færreste forteller hva kambodsjanerne tenker. En kambodsjansk stemme, selv om den er subjektiv, kan gi oss bedre forståelse av hva som skjedde.

Uansett er boka et viktig bidrag til allmenn kunnskap om Kambodsja i Norge.

Kilde:

  • Philip Short. Pol Pot.  The history of a nightmare. 2004
  • Bui Tin. Following Ho Chi Minh. 1995

Legg igjen en kommentar

Filed under Militærhistorie

Naiv, han? Et besøk hos Pol Pot

Marit O. Bromark har gitt ut en bok om en kambodsjaners liv under Pol Pot. Hun mener at Pål Steigan burde sett ondskapen under sitt besøk hos Røde Khmers Pol Pot i 1978. Nei, mener Steigan, for «som kortvarig gjest i et land er det vanskelig å avsløre dystre hemmeligheter.» (Aftenposten 11. oktober 2010)

Steigan håndhilser på Pol Pot

Steigan har muligens noe rett. Han skrev selv i Aftenposten at han var i Kambodsja i en uke. Han kunne ikke ett ord kambodsjansk. Men han så smilene fra dem som møtte ham. Og smiler fra fremmede kan som kjent dempe ens kritiske sans.

Men Steigan reiste tross alt 1.000 kilometer og stakk innom 10 av de 18 provinsene i landet. Burde ikke han sett litt mer enn det han rapporterte (Aftenposten 31. oktober 1978)?

Mange varsellamper hadde blinket allerede før han dro til Kambodsja og håndhilste på Pol Pot. Året før besøket hadde 80.000 kambodsjanske flyktninger klart å komme seg ut sitt hjemland. Aftenposten skrev den 18. april 1977 at en million mennesker allerede var blitt drept av Pol Pots kommunistregime etter at han tok makten i 1975.

For meg som i dag sitter i stua i Norge er det ikke lett å si hva Steigan burde sett, Men jeg kan konstatere at det finnes paralleller til Steigans reiseskildringer. Mange trodde ikke på Hitlers konsentrasjonsleirer før bevisene kom.

Vietnam-reiser på Steigans vis …

Flere velmenende nordmenn har besøkt Vietnam på Steigans vis. Thorvald Stoltenberg fløy til Hanoi i 1970 og så ikke poeten Nguyen Chi Thien eller andre dissidenter som hadde sittet i fengselet over 10 år under kommunistregimet.

Ti år senere reiste Ole Bjerke rundt i Vietnam, i 1980. I en fangeleir utenfor Hanoi spurte han en fange og eks-offiser fra sør om han angret. Et spørsmål som fangevokterne hadde stilt eks-offiseren hundre ganger før. Nei, sa han. Ole Bjerke trakk raskt parallell til norske landssvikere etter annen verdenskrig. Men sørvietnameserne kjempet for demokrati, mot kommunistene, og har ingen grunn til å angre. Bjerke syntes fangevokternes sjef så snill ut at han fikk «lyst til å bli i leiren for å få litt omskolering«. Og han forsvarte kommunistenes Vietnam: «det er eit faktum at vietnamesarane gjekk meir humant fram enn det vart gjort her i landet«.  En studie av professor Desbarat fra Universitet i Berkeley estimerte at 100.000 vietnamesere ble drept av kommunistregimet etter krigens slutt. Med andre ord, ikke helt humant!

Steigan eller Bjerke gjorde muligens et forsøk, men ingen av dem klarte å se mørke gjerninger bak smilet til Pol Pot og fangevokterne. Men den franske avisen Le Monde knyttet Vietnam og Kambosja sammen i en kritisk artikkel etter avsløringen om folkemordet i Kambodsja:

“Det som skjer i Vietnam, skjer i Laos og naturligvis i Kambodsja. Mellom folkemordet på khmerene og undertrykkelsen av vietnameserne er det riktignok en betydelig gradsforskjell, men motivet er dessverre det samme. I begge tilfeller dreier det seg om å nivellere og eliminere enhver variasjon”. (Le Monde 5. oktober 1978)

I mai 1979 samlet tidligere antikrigsaktivist Joan Baez 80 underskrifter, publiserte et opprop i fire store aviser i USA og krevde myndighetene i Vietnam å slutte med trakasseringer av dissidenter. Joan Baez så altså det Bjerke ikke så.

Avslutningsvis ønsker jeg å sitere den afghanske flyktningen Maryam Azimi (nedtegnet av Inger Elisabeth Hansen): «Øynene kan ikke jobbe alene, det er mennesket som må se».

Kilde:

Legg igjen en kommentar

Filed under Militærhistorie

Pol Pot og parallelle historier

Røde Khmer-fengselssjef Kaing Guek Eav, alias Kamerat Duch, fikk nylig en dom på 35 års fengsel for å ha stått bak mordet på nær 15.000 personer. Duch er antakeligvis blant verdenshistoriens verste massemordere, sier folkemordseksperten Bernt Hagtvet til Dagbladet.

Sammenheng mellom Røde Khmer og Hanoi

Det løper en rød tråd mellom Røde Khmer og Hanoi-regimet. Men sammenhengen er ikke nevnt i noen av de 35 norske avisoppslagene om dommen denne uken. Allerede i 1978 overrasket den Hanoi-vennlige franske avisen Le Monde med en kritisk artikkel om sammenhengen etter avsløringen om folkemordet i Kambodsja:

«Det som skjer i Vietnam, skjer i Laos og naturligvis i Kambodsja. Mellom folkemordet på khmerene og undertrykkelsen av vietnameserne er det riktignok en betydelig gradsforskjell, men motivet er dessverre det samme. I begge tilfeller dreier det seg om å nivellere og eliminere enhver variasjon».

Det er kjent at vietnameserne invaderte Kambodsja i 1978 og styrtet Røde Khmer under Pol Pot. Men den vietnamesiske invasjonen ble først satt i gang etter at Hanoi forgjeves forsøkte å få til en fredelig løsning med nabolandet. Hanoi gikk så langt som å tilby hjemsending av kambodsjanske flyktninger som hadde flyktet fra Røde Khmer til Vietnam!

Nødvendig allianse

Kambodsja var uunnværlig for de vietnamesiske kommunistene. Allerede i 1930-årene brukte Ho Chi Minh og hans indokinesiske kommunistparti Kambodsja som hovedpulsåre for å få smuglet våpen fra Thailand til Vietnam. Under Vietnamkrigen gjemte Hanoi-soldatene seg i jungelen i Kambodsja for å angripe Sør-Vietnam.

Men brorskapet var gjensidig. Hanoi-soldatene gav Røde Khmer militær trening og forsyninger under Vietnamkrigen, og deltok selv i mange kamper mot de ikke-kommunistiske styrkene i Kambodsja. I mars 1970 deltok 40.000 Vietcong og nordvietnamesiske soldater i angrep sammen med Røde Khmer mot den kambodsjanske hovedstaden Phnom Penh. De var så nær som tre mil utenfor hovedstaden før de ble jaget vekk. Faktisk sto nordvietnameserne bak mesteparten av kampene i Kambodsja i 1970-71. Det var ikke Røde Khmer, men den vietnamesiske elitebrigaden Dac Cong som stormet flyplassen utenfor Phom Penh. (Short, side 203, 221)

Felles ideologisk bakgrunn

Ideologisk vises den røde tråden mellom Pol Pot og Ho Chi Minh enda tydeligere. Mens den eldre Ho Chi Minh var med og dannet det franske kommunistpartiet (PCF) i 1920, meldte unge Pol Pot seg inn i det samme PCF i 1951. For begge var Stalins og Maos tanker om utrensking av opposisjon og konkurrenter et hovedprinsipp. Mao og Ho Chi Minh utgav Stalins verk på henholdsvis kinesisk og vietnamesisk. (Short, side 66-67)

Dermed skjedde parallele folkemord bak bambusteppet i Kambodsja og Vietnam etter at Pol Pot vant krigen i Kambodsja den 17. april 1975, og Hanoi vant over Saigon to uker etterpå. Folkemordene er godt nok dokumentert. Det er bra at en hovedansvarlig ble dømt. Når kommer det neste oppgjøret?

Kilde:

  • Le Monde 5. oktober 1978, referert i Frank Bjerkholts bok «Vietnam – det store bedraget»,  side 105
  • Philip Short. Pol Pot. The history of a nightmare. John Murray (Publishers), London 2004.

Legg igjen en kommentar

Filed under Hanoi-regimet