Tag Archives: Kommunismen

Samarbeidet med Stasi

«Min onkel har studert politifaget i Øst-Tyskland, og det østtyske politiet er det beste i verden.» Omtrent slik husker jeg at min medelev fortalte meg en gang rundt 1976-77 i Saigon. Han virket stolt, og jeg fikk frysninger på ryggen. Ikke fordi jeg den gangen visste om Stasis brutale overvåking av borgerne som jeg vet nå, men fordi jeg, som mange vietnamesere den gangen, hadde hørt om tyskernes effektivitet og gjennomføringsevne. Og politiets effektivitet i et kommunistisk regime betydde mer undertrykkelse.

Medeleven kom rett fra Nord-Vietnam. Faren hans var blant de mange på seiersherrenes side som flyttet til Sør for å overta de viktigste stillingene i statsapparatet etter «gjenforeningen» i 1975. Sønner og døtre av vinnerne – kommunistene – og taperne – slik som min far, på den antikommunistiske siden, gikk i samme klasse, og det gikk en ideologisk Berlinmur mellom oss.

Hvorfor tapte sørvietnameserne etter en langvarig kamp mot invasjonen fra Nord? Delvis fordi Sør etter min mening ikke klarte å stoppe kommunistenes infiltrasjon i det sørvietnamesiske samfunnet. En giftig infiltrasjon, godt hjulpet av østtyske Stasi.

Erich Mielkes konferanserom i Stasis hovedkvarter - privat foto

Erich Mielkes konferanserom i Stasis hovedkvarter – privat foto

Studier i Stasi-arkivet avslører Stasis betydelige rolle i modernisering av det kommunistiske statspolitiet i Vietnam i perioden 1965-1989. I 1965 reiste nordvietnameserne til Øst-Berlin og hadde møte med Stasi-sjefen Erich Mielke. Møtet resulterte i en årelang teknologi- og kompetanseoverføring fra Stasi til Nord-Vietnam, som ikke bare omfattet avlytting og overvåking av egne borgere, men også å lage falske ID-kort og rekruttering av angivere, rettet mot Sør-Vietnam.

Mens Stasi opphørte i 1989 etter Berlinmurens fall, ble deres overvåkingsmetoder antakelig videreutviklet hos det vietnamesiske sikkerhetspolitiet. Les Human Rights Watchs rapport som ble utgitt i forrige uke om offentlig usikkerhet i dagens Vietnam.

Se: Stasi Aid and the Modernization of the Vietnamese Secret Police

1 kommentar

Filed under Hanoi-regimet

Vekkelsen som hjemsøkte vårt land

I romjulen for 90 år siden tok Det franske sosialistpartiet en viktig beslutning. Flertallet stemte, etter flere dagers debatt på landsmøtet, for å danne Det franske kommunistpartiet (FKP) og akseptere Lenins betingelser for opptak i Komintern (den 3. internasjonale). Opptaksbetingelsene kalles ofte som Moskvatesene på norsk.

Dette møtet i romjulen 1920 har en stor betydning for Vietnams historie. Hvorfor?

Blant dem som tok til orde for innmelding i Komintern var Nguyen Ai Quoc, som var møtets eneste deltaker med bakgrunn fra Asia. Hans bekjennelse til kommunismen brøt med den mer fredelige reformlinjen som hans landsmenn i Paris, inkludert den kjente reformisten Phan Chu Trinh, sluttet seg til. Phan Chu Trinh forsøkte forgjeves å få Quoc til å velge reformer framfor revolusjonsvold. Nguyen Ai Quocs valg av leninismen skulle bli skjebnesvangert for Vietnam.

Lenin, Stalin og Mao ble ledestjerne for Ho Chi Minh

Nguyen Ai Quoc ble senere kjent som Ho Chi Minh. Han ble i 1920 så betatt av Lenins ”Teser om nasjonale og koloniale spørsmål” at han skrev om dem: ”Hvilken følelse, begeistring, klarsyn og tillit de har vekket hos meg”. Med denne ”vekkelsen” reiste han videre til Moskva i 1924 og viet hele sitt liv til uavhengighet og kommunisme i Vietnam. Lenin, Stalin og Mao ble ledestjerne. Vietnameserne som kjempet for uavhengighet uten leninismen ble ryddet av veien. Som for eksempel trotskisten Ta Thu Thau og hans kamerater som ble fanget og drept av Ho Chi Minhs tropper i 1945 (Courtois 1999: 565-575).

Samtidig flørtet også Det norske arbeiderpartiet (DNA) med kommunismen. Den store agitatoren Martin Tranmæl fikk partiet til å melde seg inn i Komintern i 1919. Et par år senere kom presset fra Kominterns 4. verdenskongress om at DNA skulle gjennomføre alle Kominterns vedtak. Men flertallet i partiet sa nei. Mindretallet stormet ut av årsmøtet og dannet Norges kommunistpartiet (NKP) i 1923 (Olstad 2010: 62-63).

Med et rungende nei til Komintern reddet DNA muligens seg selv og sikkert Norge fra de Lenin- og Stalin-inspirerte voldsbølgene som rammet befolkningen i kommunistlandene i det 20. århundre.

Kilde:

2 kommentarer

Filed under Militærhistorie

Pol Pot og parallelle historier

Røde Khmer-fengselssjef Kaing Guek Eav, alias Kamerat Duch, fikk nylig en dom på 35 års fengsel for å ha stått bak mordet på nær 15.000 personer. Duch er antakeligvis blant verdenshistoriens verste massemordere, sier folkemordseksperten Bernt Hagtvet til Dagbladet.

Sammenheng mellom Røde Khmer og Hanoi

Det løper en rød tråd mellom Røde Khmer og Hanoi-regimet. Men sammenhengen er ikke nevnt i noen av de 35 norske avisoppslagene om dommen denne uken. Allerede i 1978 overrasket den Hanoi-vennlige franske avisen Le Monde med en kritisk artikkel om sammenhengen etter avsløringen om folkemordet i Kambodsja:

«Det som skjer i Vietnam, skjer i Laos og naturligvis i Kambodsja. Mellom folkemordet på khmerene og undertrykkelsen av vietnameserne er det riktignok en betydelig gradsforskjell, men motivet er dessverre det samme. I begge tilfeller dreier det seg om å nivellere og eliminere enhver variasjon».

Det er kjent at vietnameserne invaderte Kambodsja i 1978 og styrtet Røde Khmer under Pol Pot. Men den vietnamesiske invasjonen ble først satt i gang etter at Hanoi forgjeves forsøkte å få til en fredelig løsning med nabolandet. Hanoi gikk så langt som å tilby hjemsending av kambodsjanske flyktninger som hadde flyktet fra Røde Khmer til Vietnam!

Nødvendig allianse

Kambodsja var uunnværlig for de vietnamesiske kommunistene. Allerede i 1930-årene brukte Ho Chi Minh og hans indokinesiske kommunistparti Kambodsja som hovedpulsåre for å få smuglet våpen fra Thailand til Vietnam. Under Vietnamkrigen gjemte Hanoi-soldatene seg i jungelen i Kambodsja for å angripe Sør-Vietnam.

Men brorskapet var gjensidig. Hanoi-soldatene gav Røde Khmer militær trening og forsyninger under Vietnamkrigen, og deltok selv i mange kamper mot de ikke-kommunistiske styrkene i Kambodsja. I mars 1970 deltok 40.000 Vietcong og nordvietnamesiske soldater i angrep sammen med Røde Khmer mot den kambodsjanske hovedstaden Phnom Penh. De var så nær som tre mil utenfor hovedstaden før de ble jaget vekk. Faktisk sto nordvietnameserne bak mesteparten av kampene i Kambodsja i 1970-71. Det var ikke Røde Khmer, men den vietnamesiske elitebrigaden Dac Cong som stormet flyplassen utenfor Phom Penh. (Short, side 203, 221)

Felles ideologisk bakgrunn

Ideologisk vises den røde tråden mellom Pol Pot og Ho Chi Minh enda tydeligere. Mens den eldre Ho Chi Minh var med og dannet det franske kommunistpartiet (PCF) i 1920, meldte unge Pol Pot seg inn i det samme PCF i 1951. For begge var Stalins og Maos tanker om utrensking av opposisjon og konkurrenter et hovedprinsipp. Mao og Ho Chi Minh utgav Stalins verk på henholdsvis kinesisk og vietnamesisk. (Short, side 66-67)

Dermed skjedde parallele folkemord bak bambusteppet i Kambodsja og Vietnam etter at Pol Pot vant krigen i Kambodsja den 17. april 1975, og Hanoi vant over Saigon to uker etterpå. Folkemordene er godt nok dokumentert. Det er bra at en hovedansvarlig ble dømt. Når kommer det neste oppgjøret?

Kilde:

  • Le Monde 5. oktober 1978, referert i Frank Bjerkholts bok «Vietnam – det store bedraget»,  side 105
  • Philip Short. Pol Pot. The history of a nightmare. John Murray (Publishers), London 2004.

Legg igjen en kommentar

Filed under Hanoi-regimet

Antall sivile drept under Vietnamkrigen

Den amerikanske statsviteren R.J. Rummel er den som mest systematisk har forsket på folkemord i det 20. århundre. Han refereres ofte av bl.a. professor Bernt Hagtvedt, en norsk ekspert på folkemord- og totalitære regimer.

Rummel opererer med en liste over 15 megamordere. Vietnam er med på listen.

Ifølge ham ble nesten 1,7 millioner sivile personer drept av regimet i nord, vs. 90.000 drept av regimet i sør. De største folkemordene skjedde i Nord-Vietnam i forbindelse med jordreformen. Der ble mange tusen antatte jordeiere dømt vilkårlig og henrettet raskt etter dommene etter modellen fra Kina. Overgrepene i forbindelse med jordreformen er lite kjent ute i verden.

Folkemord (democid) begått av Antall død (i tusen)
Nord-Vietnam 1 669
Sør-Vietnam 90
USA 6
Kambodsja 35
Sør-Korea 3
Frankrike 10

Democid defineres som mord begått av myndighetene.

Rummels oversikt over folkemordene er de mest systematiske statistikkene som undertegnede kjenner til. Han viser åpent hvordan han kom til tallene.

Se andre statistikker i Fakta om Vietnamkrigen i bloggen.

Kilde:

Legg igjen en kommentar

Filed under Militærhistorie

Sørkoreanske soldater i Vietnamkrigen

Det er kjent at mange amerikanske soldater kjempet i Vietnam sammen med sørvietnameserne. Mindre kjent er at 300.000 sørkoreanske soldater også deltok i sørvietnamesernes kamp mot kommunistene. Mens andre land som Thailand, Australia, Filippinene og New Zealand sendte sine soldater til Sør-Vietnam, utgjorde de sørkoreanske soldatene den største ikke-amerikanske allierte gruppen i Sør-Vietnam.

De første 150 soldatene fra Sør-Korea kom til Vietnam i 1964. Antallet sørkoreanske soldater økte raskt til 20.620 i 1965, nådde toppen i 1968 med 50.003, og gikk ned til 36.790 i 1972. Fra 1973 var det ingen soldater fra Korea i Sør-Vietnam. Totalt mistet Sør-Korea 4.650 soldater i kamp i Vietnam.

De mest kjente sørkoreanske styrkene var Tiger-divisjonen og ”Blue Dragon”-marinedivisjonen. De var angivelig tøffe krigere, noe som ikke var så rart siden de tilhørte elitedivisjonen som hadde kjempet mot kineserne og nordkoreanerne i den koreanske krigen.  Ryktene forteller også om deres tøffe behandling av krigsfanger.

Hvorfor deltok sørkoreanerne i Vietnamkrigen?  Politisk ville sørkoreanerne gi bidrag i Sør-Vietnam av sikkerhets hensyn, for å sikre USAs militære støtte til Sør-Korea. Men den økonomiske effekten er også stor. Sør-Korea fikk mer hjelp fra USA for sin deltakelse i Vietnamkrigen. Det er estimert at Sør-Korea fikk krigsrelatert inntekt på rundt en milliard USD i perioden 1965-73. Den sørkoreanske industrien, med bl.a. Huyndai og Daewoo i spissen, tok av under Vietnamkrigen.

Hvorfor er sørkoreanernes deltakelse i Vietnamkrigen mindre kjent i Vesten? Svaret finnes nok i den amerikanske kulturnarcissismen. Amerikanerne er mest opptatt av å fremheve sin egen rolle og ignorerer dermed andre involverte. Og norske media importerer stort sett de amerikanske fremstillingene.

Kilde: Sheila Miyoshi Jager (Editor), Rana Mitter (Editor). Ruptured Histories: War, Memory, and the Post-Cold War in Asia (Paperback). Harvard University Press 2007. Kapittel 12: Doubly forgotten. Charles K. Armstrong. http://www.amazon.com/gp/product/0674024710

3 kommentarer

Filed under Militærhistorie

Vietnamkrigen er ingen frigjøring

«Jeg er forbauset over at en stor hendelse som Hue-massakren i 1968, der flere enn 5.000 sivile ble drept av Nord-Vietnam, ikke ble nevnt i historiebøkene. Man burde ha nevnt brutaliteten fra alle sider – ikke bare fra USA. »

«På lik linje med Korea-krigen, var Vietnamkrigen en krig mellom kommunisme og ikke-kommunisme. Den har ikke noe med nasjonal frigjøring å gjøre, fordi Sør-Vietnam på lik linje med Sør-Korea ikke trengte det.»

Slik skriver Nhat Xuan Dinh i Aftenposten den 10. mai 2010. Les artikkelen her.

1 kommentar

Filed under Norsk holdning til Vietnamkrigen

Etterlyser norsk oppgjør om Vietnamkrigen

«Nær 8000 båtflyktninger fra Vietnam er blitt til 20 000 norskvietnamesere som gjerne skulle se at man i Norge ble klar over hvorfor de flyktet. De opplever jo at norsk opinion i sin tid mente at Syd-Vietnam ble befridd i 1975. Hvorfor da flykte?

Det var flere hundre tusen, nærmere en million sydvietnamesere som tok til havs i usikre båter etter denne «befrielsen» i håp om å bli reddet av et fremmed skip og tatt med til et annet land. Hvor mange som omkom, vet vi ikke.

I Norge skjønte man ikke hva som foregikk og fant på forklaringen at det måtte dreie seg om «økonomiske» flyktninger. Men det var ikke mange kapitalister i Syd-Vietnam den gang. Norskvietnameserne vil gjerne ha sannheten frem. Det var ingen befrielse. Det var det kommunistiske Nord-Vietnam som erobret den sydlige del, med de tradisjonelle følger der det røde diktaturet fikk makten.»

Og videre:

«Det er ingen tvil om at USAs intervensjon i Vietnam var misforstått. Men motivet var jo det samme som i Korea – en ren parallell. Begge steder brøt den nordlige delen en internasjonal avtale om deling – i påvente av frie valg begge steder. Den kommunistiske delen ville sikre seg hele landet. I Korea klarte USA å hindre det, men ikke i Vietnam. I begge de sydlige deler var det utbredt misnøye med regimene, men kommunisme var dog verre.»

«Man undres også over statsminister Stoltenbergs tale til den vietnamesiske president på besøk i Oslo i fjor, da han bekjente sin ungdoms engasjement for FNL. Da måtte vel Hanoi-presidenten smile i skjegget over at Norge fortsatt syntes å godta fiksjonen. Det vietnamesiske forbundet i Norge ble forbauset og sendte Stoltenberg en forespørsel.

Det som gjenstår ut over dialogen om menneskerett, er en norsk erkjennelse av vår misforståtte holdning under Vietnamkrigen. Når kommer den?»

Les resten av Frank Bjerkholts artikkel i Morgenbladet om Vietnamkrigen, John Lyng, Arbeiderpartiet og menneskerettigheter. Frank Bjerkholt var utenriksredaktør i Morgenbladet og deltok aktivt i mange NRK-debatter om Vietnamkrigen.

Legg igjen en kommentar

Filed under Media og Vietnamkrigen, Norsk holdning til Vietnamkrigen