Tag Archives: Læreverk i historie

Bøker og kilder om Vietnamkrigen

En leser sendte inn et spørsmål om hvilke kilder og bøker som jeg har brukt, eller om jeg har skrevet innleggene basert på egne opplevelser.

Jeg takker for spørsmålet. Mine egne opplevelser har motivert meg til å skrive, først og fremst fordi jeg har funnet at mye av det som er skrevet om Vietnamkrigen på norsk, svensk, dansk og engelsk, ikke stemmer med mine opplevelser.

Samtidig legger jeg vekt på at mine innlegg skal baseres på pålitelige kilder.

Her er et utvalg av bøkene som jeg har brukt som kilder. Men jeg er ikke alltid enig i alt som står der. Jeg oppfordrer leserne til å være kildekritiske, og det gjelder selvsagt også mine innlegg.

Sentrale bøker

  • Bjerkholt, F. (1980). Vietnam – det store bedraget. Oslo: Gyldendal.
  • Bjerkholt, F. (2011). Da Norge snudde i Vietnam. [Oslo]: Kolofon.
  • Bùi, D., & Chanoff, D. (1987). In the Jaws of History: Indiana University Press.
  • Bùi, T. (2002). From enemy to friend : a North Vietnamese perspective on the war / Bùi Tin; translated from the Vietnamese by Nguyen Ngoc Bich: Naval Institute Press.
  • Bùi, T., Do, V., & Stowe, J. (1995). Following Ho Chi Minh : the memoirs of a North Vietnamese colonel / Bui Tin ; translated from the Vietnamese and adapted by Judy Stowe and Do Van ; with an introduction by Carlyle A. Thayer: Crawford House Publishing.
  • Lâm, Q. T. (2001). The twenty-five year century: a South Vietnamese general remembers the Indochina War to the fall of Saigon. Denton, TX: University of North Texas Press.
  • Lâm, Q. T. (2009). Hell in An Loc: the 1972 Easter Invasion and the battle that saved South Viet Nam. Denton, Tex.: University of North Texas Press.
  • Nguyen, C. L. (2012a). Nationalist in the Viet Nam Wars: Memoirs of a Victim Turned Soldier: Indiana University Press.
  • Nguyen, G. T. H., & Schecter, J. L. (1986). The palace file : [the remarkable story of the secret letters from Nixon and Ford to the President of South Vietnam and the American promises that were never kept]. New York: Harper & Row.
  • Nguyen, L.-H. T. (2012b). Hanoi’s War: an international history of the war for peace in Vietnam. Chapel Hill: The University of North Carolina Press.
  • Nguyen, V. C., & Cooper, E. (1985). Vietnam under communism, 1975-1982: Hoover Press.
  • Truong, N. T., Chanoff, D., & Doan, V. T. (1985). A Vietcong memoir. San Diego: Harcourt Brace Jovanovich.

Andre bøker:

  • Asselin, P. (2013). Hanoi’s Road to the Vietnam War, 1954-1965 (1. utg.). Berkeley and Los Angeles, California: University of California Press.
  • Behnke, J. E. (1992). Dai-uy: Behnke Books.
  • Braestrup, P. (1994). Big story: how the American press and television reported and interpreted the crisis of Tet 1968 in Vietnam and Washington. Novato: Presidio.
  • Brocheux, P. (2007). Ho Chi Minh: a biography. Cambridge: Cambridge university press.
  • Brocheux, P., Hémery, D., Dill-Klein, L. L., Jennings, E., & Taylor, N. A. (2011). Indochina: An Ambiguous Colonization, 1858-1954: University of California Press.
  • Chapman, J. M. (2006). Staging Democracy: South Vietnam’s 1955 Referendum to Depose Bao Dai. Diplomatic History, 30(4), 671-703. doi: 10.1111/j.1467-7709.2006.00573.x
  • Chapman, J. M. (2013). Cauldron of Resistance: Ngo Dinh Diem, the United States, and 1950s Southern Vietnam: Cornell University Press.
  • Christopher, R. (1995). The Viet Nam War/the American war: images and representations in Euro-American and Vietnamese exile narratives. Amherst, Mass.: University of Massachusetts Press.
  • Demery, M. B. (2013). Finding the dragon lady: the mystery of Vietnam’s Madame Nhu. New York: PublicAffairs.
  • Fall, B. B. (1972). Street without joy. New York: Schocken Books.
  • Gaiduk, I. V. (1996). The Soviet Union and the Vietnam war. Chicago: Ivan R. Dee.
  • Guillemot, F. (2009). Death and Suffering at First Hand: Youth Shock Brigades during the Vietnam War (1950–1975). Journal of Vietnamese Studies, 4(3), 17-60. doi: 10.1525/vs.2009.4.3.17
  • Guillemot, F. (2010). Autopsy of a Massacre On a Political Purge in the Early Days of the Indochina War (Nam Bo 1947). European Journal of East Asian Studies, 9(2), 225-265. doi: doi:10.1163/156805810X548757
  • Guillemot, F. (2012). Dai Viêt, indépendance et révolution au Viêt-Nam. L’échec de la troisième voie, 1938-1955: Les Indes Savantes.
  • Hammer, E. J. (1966). The struggle for Indochina 1940-1955. Stanford, Calif.: Stanford University Press.
  • Hunt, I. A. (2013). Losing Vietnam: how America abandoned Southeast Asia. Lexington, Kentucky: University Press of Kentucky.
  • Jennings, P. (2010). Politically Incorrect Guide to the Vietnam War. Berkeley, CA, USA: Regnery Publishing.
  • Krall, Y. (1995). A thousand tears falling : the true story of a Vietnamese family torn apart by war, communism, and the CIA. Atlanta, Ga: Longstreet Press.
  • Larsen, B. (2011). Idealistene: den norske venstresidens reise i det autoritære. Oslo: Civita.
  • Margolin, J.-L., Courtois, S., Werth, N., Panné, J.-L., Paczkowski, A., Bartosek, K., & Margolin, J.-L. (1999). The Black Book of Communism. Crimes, Terror, Repression: Harvard University Press.
  • McKenna, T. P. (2011). Kontum: The battle to save South Vietnam. Lexington, Kentucky: University Press of Kentucky.
  • Miller, E. (2013). Misalliance: Ngo Dinh Diem, the United States, and the Fate of South Vietnam. Massachusetts: Harvard University Press.
  • Mohn, A. H. (1965). Vietnam. Oslo: Gyldendal.
  • Moyar, M. (2006). Triumph Forsaken: The Vietnam War, 1954-1965. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Pike, D. (1966). Viet Cong: The Organization and Techniques of the National Liberation Front of South Vietnam (B. 7): MIT Press Cambridge, MA.
  • Qiang, Z. (2000). China and the Vietnam Wars 1950–1975: The University of North Carolina Press
  • Sorley, L. (1999). A better war: the unexamined victories and final tragedy of America’s last years in Vietnam. New York: Harcourt Brace & Co.
  • Sorley, L. (2004). Vietnam chronicles: the Abrams tapes, 1968-1972. Lubbock: Texas Tech University Press.
  • Sorley, L. (2010). The Vietnam War: An Assessment by South Vietnam’s Generals. New York: Texas Tech University Press; 1 edition.
  • Sorley, L. (2012). Westmoreland: the general who lost Vietnam. Boston: Mariner books.
  • Taylor, K. W. (2013). A history of the Vietnamese. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Turley, W. S. (2009). The second Indochina War: a concise political and military history. Lanham, Md.: Rowman & Littlefield Publishers.
  • Veith, G. J. (2012). Black April: the fall of South Vietnam, 1973-75. New York: Encounter Books.
  • Wiest, A. (2003). The Vietnam War, 1956-1975. New York, NY: Routledge.
  • Willbanks, J. H. (2005). The Battle of An Loc: Indiana University Press.
  • Willbanks, J. H. (2007). The Tet Offensive: a concise history. New York: Columbia University Press.
  • Willbanks, J. H. (2008). Abandoning Vietnam: How America Left and South Vietnam Lost Its War: University Press of Kansas.

5 kommentarer

Filed under Media og Vietnamkrigen

Den nøytrale skoleboken

Pensumbøkene i samfunnsfag i Norge er nyanserte, mener Rød Ungdom ifølge Aftenposten 7. mai 2013. Tvert imot, synes andre ungdomspartier som den liberale tankesmien Civita hentet meningene fra. Senterungdommen mener at bøkene er venstreorienterte. Unge Høyres Paul Joakim Sandøy hevder at «venstresiden har blitt beskrevet slik den ønsker å framstå».

Når det gjelder pensumbøkenes beskrivelser av Vietnamkrigen, deler jeg de borgerlige ungdomspartienes syn. For i lærebøkene leser vi stort sett stemmen fra dem som var imot at USA hjalp sørvietnameserne som kjempet for sitt land – mot kommunistene fra Nord. Eksempelsvis viser lærebøkene følgende skjevheter:

  • Diktaturet i Nord-Vietnam (på samme måte som i Sovjet, Kina og Nord-Korea) er nedtonet
  • Sør-Vietnams friere regime er oversett (selv om Sør-Vietnam ikke var like demokratisk som mange land i Vesten)
  • Ofrene av Nord-Vietnams krigføring er nedtonet

I tillegg til skjevheten langs venstre- og høyreaksen i politikken, har skolebøkene i Norge også en skjevhet som Civitas undersøkelse ikke har avdekket. Det er ubalansen mellom vestens versus restens stemmer. Lærebøkene har et vestlig syn på verdenen. I dette synet er det stort sett vesten som handler, mens resten er passiv. For eksempel kjempet de fleste sørvietnamesiske menn på Sør-Vietnams side, og de var mange ganger flere enn amerikanerne, mens pensumbøkene overfokuserer på amerikanernes handlinger.

Temaet har vært omtalt i flere innlegg i denne bloggen.

Legg igjen en kommentar

Filed under Sør-Vietnam

Skrive oppgave om Vietnamkrigen?

Gratulerer! Har du valgt å skrive skole- eller semesteroppgave, temaoppgave om Vietnamkrigen, eller fikk du oppgaven til eksamen, kommer du til å oppdage mange interessante sider ved striden. Problemstillinger er mange. Jeg ønsker å gi deg noen tips, selv om jeg verken er historiker eller lærer. Men jeg er opptatt av Vietnamkrigen. Du kan evt. diskutere tipsene her med din lærer. Her er tipsene:

1. Vis at du kan pensumet

Historien: Du vet hva som står i pensumet. Går du på videregående skole består pensumet ofte av Historie (Cappelen), Tidslinjer (Aschehoug) eller Portal (Det norske samlaget).

Årstall og tall knyttet til amerikanerne (antall soldater, rådgivere, tonn bomber) er ofte riktige. Men ikke alt som står i pensumet gir et korrekt bilde (jeg kommer tilbake til det i neste punkt). Forlaget Cappelen har innrømmet feil i sin omtale av Vietnamkrigen.

2. Sett spørsmålstegn ved det som presenteres som fakta i deler av pensumet

Se etter skråsikkerheten i pensumet. Leksikon og wikipedia kan vise samme skråsikkerhet. Av og til ser det ut som forfatterne er mer skråsikkre når forholdene de beskriver er fjernere fra norske forhold. Hvorfor?

Lærebøkene skriver for eksempel skråsikkert at det sørvietnamesiske regimet var et korrupt diktatur uten støtte fra befolkningen. Det hevdet også Nord-Vietnam som angrep Sør-Vietnam. Stemmer det?

Et korrupt diktatur må være det verste regimet som finnes. Norske lærebøker mener Sør-Vietnam var slik. Men spør du 100 båtflyktninger i Norge, vil du kanskje finne ut at 80-99 av dem støttet det sørvietnamesiske regimet. Det er bare min gjetning, for ingen har gjort en slik undersøkelse før.

Korrupsjon finnes overalt, og gjett om den finnes i Norge og!

Ble Sør-Vietnam sammenliknet med Nord-Vietnam når det gjelder diktaturskala? Hva tror du resultatet er?

Jeg har kun sett én undersøkelse som sammenliknet demokrati/diktatur i over hundre land. I følge undersøkelsen var Sør-Vietnam et delvis fritt land, og ikke et diktatur.

«70 prosent av alle landsbyer ble ødelagt» (av massiv bombing) (Aschehoug). Hvordan telte man landsbyene? Jeg vet ikke, og jeg har ikke sett noen undersøkelse på det.

Styret i sør «manglet bred støtte i befolkningen» (Cappelen). Spørsmål: i hvilken tidsperiode? Hvordan målte man støtten i sør? Betyr det at de fleste i sør ville ha kommunismen? Jeg tror ikke det. Selv tror jeg de fleste sørvietnamesere foretrakk et ikke-kommunistisk regime.

3. Etterspør det som ikke er nevnt i pensumet

Lærebokforfatterne måtte utelate mange fakta og perspektiver. Sikkert på grunn av plassmangel, og det forstår jeg. Men det finnes noen vesentlige mangler som du kan oppdage selv og kommentere. Dine lærere kan være mest formet av det media ønsker å fremstille: Rolling Thunder, tunneler, musikk, tortur, sammenlikning med Iraq. Du kan stille sjelden stilte spørsmål:

Hvor var sørvietnamesiske soldater?  Om de var der, hvorfor skriver ikke forfatterne om dem? Alle tre lærebøkene skriver om antall amerikanske soldater som var der og antallet falne, men ingen av bøkene nevner sørvietnamesiske soldater. Det er mulig at lærebokforfatterne ikke kjenner til dem, eller ikke synes det er verdt å nevne dem. Du kan stille spørsmål. For fakta er at 250.000 soldater fra sør falt og en million ble skadet i kampen for Sør-Vietnam.

– Var det flest amerikanere eller sørvietnamesere som kjempet for Sør-Vietnam? Svaret finner du i Fakta om Vietnamkrigen.

Diktatur? Lærebøkene mener at Sør-Vietnam var diktatur, noe som ikke stemmer den mer nøytrale internasjonale undersøkelsen. Men lærebøkene skriver ingenting om Nord-Vietnams diktatur (eller kanskje demokrati?). Hvorfor?

Paralleler? Lærebøkene skjuler ikke at Nord-Vietnam var kommunistisk. Ho Chi Minh var kamerater med Stalin, Mao og Pol Pot. Finnes det folkemord begått av Nord-Vietnam som liknet på folkemordene under Pol Pot, Stalin og Mao? Hvis ja, hvorfor ville ikke forfatterne nevne det? Selv kan jeg nevne jordreformen i Nord-Vietnam og massakren i Hue.

Båtflyktninger? Vi vet at båtflyktningene ikke flyktet fra Vietnamkrigen, men fra freden som kom etter krigens slutt. Stemmer båtflyktningenes beretninger med lærebøkene? Jeg tror ikke det.

Svarthvitt eller nyansert framstilling?

Presentasjonen din bør være nyansert. Unngå svarthvitt fremstilling. Tegn på svarthvitt fremstilling er at den ene parten kun har gode egenskaper mens den andre kun onde. Synes du fremstillingen i din lærebok er svarthvitt eller nyansert? Hvordan passer teksten med det faktum at millioner sørvietnamesere flyktet fra hjemlandet etter at Nord-Vietnam vant?

Konklusjon

Historieskriverne er ofte selektive. Du kan ha mye moro ved å leke detektiver når du leser historiebøker. Hva ønsker forfatterne å fremheve? Passer det med virkeligheten? Få den i powerpoint-presentasjonen din, eller i stiloppgaven.

Jeg håper at du finner nyttig informasjon om Vietnamkrigen i bloggen min. Lykke til med oppgaven.

Legg igjen en kommentar

Filed under Militærhistorie

Lærebøker og anbefalt litteratur om Vietnamkrigen

Kan du hjelpe meg som skriver denne bloggen?

Hvilke lærebøker og anbefalt litteratur brukes på norsk skole i dag? Det lurer jeg på.

Hvis du er elever, studenter eller lærere kjenner du sikkert til hvilke lærebøker, filmer og annen litteratur som anbefales på din skole. Informasjonen kan du dele med meg og andre lesere ved å klikke på knappen «Legg igjen en kommentar». Skriv gjerne hvilken skole du er på og evt. hva du synes om den anbefalte litteraturen.

Takk for hjelpen.

Norske bøker som utfordrer din læreboks fremstilling av Vietnamkrigen:

Fra bokomslaget: Når norskvietnameserne leser norske lærebøker i historie om Vietnamkrigen, blir de forskrekket over å se alle misforståelsene. Det var ikke slik. Det kraftige norske engasjementet mot USAs intervensjon, også i vår regjering, markeres ved et totalt skifte i opinionen midt på 60-tallet, drevet av idealisme. Men idealisme kan ta feil. FNL som ble støttet i god tro, var ingen reell aktør.

Fra bokomslaget: Ru betyr ”vuggesang” eller  ”å vugge” på vietnamesisk, i tillegg til ”bekk” på fransk. Det er også tittelen på Kim Thúys lovpriste selvbiografiske roman som kan beskrives som en liten bekk av minner som slynger seg frem fra barndommen i Sør-Vietnam til livet i eksil i Canada. Hun forteller oss om flukten i båt over Sinaibukten, tiden i flyktningleiren i Malaysia, tilbakekomsten til Vietnam som voksen, samt mamma rollens gleder og sjelekvaler.

Alt skildres både med humor og alvor, og med et ufravikelig blikk for hverdagens små detaljer – som i ettertid kan vise seg å være livsavgjørende. Fortellingen er egenartet og har en spontan rytme som leseren vugges inn i. Thúy tar ikke hensyn til kronologi, men følger sin indre logikk der avslutnings avsnittet i hvert minnefragment gir opptakten til neste.

Når du har lest denne boken, har du besøkt verdener du ikke visste eksisterte.

Fra bokomslaget: IDEALISTENE handler om politiske pilegrimer, klakører for totalitære og autoritære regimer, den radikale venstresidens svart-hvite verdenssyn og svermeriet for autoritære og totalitære stater. Ikke minst handler den om moralsk selvrettferdighet og en manglende toleranse for annerledes tenkende. Venstresidens lefling med kommunistiske stater var ikke bare en avstandslek med ord og symboler: Regimene eksisterte i virkeligheten, og ofrene var mennesker av kjøtt og blod. Venstreorienterte medløpere valgte bort friheten til fordel for dogmene. Men de valgte aldri bort sin egen frihet.

Se også: Filmer fra Vietnamkrigen

3 kommentarer

Filed under Militærhistorie

Cappelen innrømmer feil om bildet fra Hue-massakren

Bruker du historielærebok fra Cappelen bør du bli oppmerksom på feil i forbindelse med omtalen av Vietnamkrigen. Feilen ble påpekt i en kronikk i Aftenposten: Vietnamisering 2.0 i april 2010.

På bakgrunn av kronikken undersøkte Cappelen saken og konkluderte med at kronikkforfatterne hadde rett. Bildeteksten er korrigert på internett og vil komme med neste bokopplag.

Hue-massakre

Cappelen har etter kritikken endret bildeteksten.

Hue-massakren krevde visstnok ti ganger flere ofre enn My Lai. Nåde Hue- og My Lai-massakren skjedde i 1968, og det ser ut som hendelsen i Hue var mer systematisk og planlagt.

Cappelen skriver:
Kritikk av vår framstilling av Vietnamkrigen.

Kronikken i Aftenposten 21. april, «Vietnamisering 2.0», påpeker at bildet på side 289 sannsynligvis er fra byen Hué. Etter å ha undersøkt med bildebyrået, har vi funnet ut at det er riktig. En ny bildetekst står nedenfor. Den vil bli satt inn i boka når vi trykker nytt opplag.

Ny bildetekst:
En kvinne i den sørvietnamesiske byen Hué sørger etter at levningene av hennes mann ble funnet i en massegrav etter Tet-offensiven i 1968. Nordvietnamesiske styrker og FNL gikk i januar 1968 (under det vietnamesiske nyttår – Tet) til angrep på den sørvietnamesiske hæren og amerikanske styrker i flere byer i Sør-Vietnam. De erobret Hué og henrettet flere tusen sivile som de mente samarbeidet med amerikanerne eller på andre måter var fiender av kommunistene.

Feil om Vietnamkrigen i læreboka

Andre artikler om Hue-massakren

Time Magazine 31. oktober 1969:

«At first the men did not dare step into the stream,» one of the searchers recalled. «But the sun was going down and we finally entered the water, praying to the dead to pardon us.» The men who were probing the shallow creek in a gorge south of Hue prayed for pardon because the dead had lain unburied for l9 months; according to Vietnamese belief, their souls are condemned to wander the earth as a result. In the creek, the search team found what it had been looking for–some 250 skulls and piles of bones. «The eyeholes were deep and black, and the water flowed over the ribs,» said an American who was at the scene.

The gruesome discovery late last month brought to some 2,300 the number of bodies of South Vietnamese men, women and children unearthed around Hue. All were executed by the Communists at the time of the savage 25-day battle for the city during the Tet offensive of 1968. The dead in the creek in Nam Hoa district belonged to a group of 398 men from the Hue suburb of Phu Cam. On the fifth day of the battle, Communist soldiers appeared at Phu Cam cathedral, where the men had sought refuge with their families, and marched them off. The soldiers said that the men would be indoctrinated and then allowed to return, but their families never heard of them again. At the foot of the Nam Hoa mountains, ten miles from the cathedral, the captives were shot or bludgeoned to death.

Workers unearth mass grave containing victims of a Vietcong massacre of civilians performed during the Tet offensive in February, 1968. Photographer: Larry Burrows

Shallow Graves. When the battle for Hue ended Feb. 24, 1968, some 3,500 civilians were missing. A number had obviously died in the fighting and lay buried under the rubble. But as residents and government troops began to clean up, they came across a series of shallow mass graves just east of the Citadel, the walled city that shelters Hue’s old imperial palace. About 150 corpses were exhumed from the first mass grave, many tied together with wire and bamboo strips. Some had been shot, others had apparently been buried alive. Most had been either government officials or employees of the Americans, picked up during a door-to-door hunt by Viet Cong cadres who carried detailed blacklists. Similar graves were found inside the city and to the southwest near the tombs where Viet Nam’s emperors lie buried. Among those dug out were the bodies of three German doctors who had worked at the University of Hue. …

Kilde: http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,839103,00.html

1 kommentar

Filed under Militærhistorie

Oppgjør med FNL-tilhengere

Med den nye boka «Idealistene» tar historiker Bård Larsen et oppgjør med deler av den norske venstresiden som flørtet med totalitære regimer. AKP-ml fikk sin mørke fortid gransket for noen år siden. Nå får også SV og Ap gjennomgå. Felles for dem var beundring av slike tyranner som Stalin, Mao, Ho Chi Minh og Pol Pot.

Bård Larsen under lansering av boken «IDEALISTENE – Venstresidens reise i det autoritære». Privat foto.

Bokens mest interessante og banebrytende del finner jeg i kapitlene om Vietnamkrigen. Så vidt jeg vet er Bård Larsen den første norske historikeren som tok opp norsk medløperi med kommunistene under Vietnamkrigen. Fra før har vi Frank Bjerkholts «Vietnam – det store bedraget» (Gyldendal Norsk Forlag 1980).

Ikke uventet hagler det kritikk mot Larsen fra venstresiden. Noen av kritikerne har lest boka, men mange andre hopper rett ned i skyttergraven og fyrer løs. De mener at han bagatelliserer krigens lidelser.

Men Bård Larsen hyller overhodet ikke amerikanernes krigføring. Han var kritisk mot den. Samtidig stiller han et viktig spørsmål:

Den enes urett,  den andres rett? (side 223)

Han dokumenterer hvordan Ho Chi Minh og kameratene allerede fra 1945 drev med likvidisjoner av rivalene. Ho sto senere bak jordreformen i Nord-Vietnam som tok livet av femti tusen mennesker etter formann Maos mønster.

Her i Norge har vi AUF-leder og formann i Sosialdemokratisk Ungdom Ola Teigen, Thorvald og Jens Stoltenberg, Reiulf Steen, og avisen Ny Tid som ble nevnt som idealistiske medløpere. «Motstanden mot USA var viktigere enn lidelsene til vietnameserne«. Jens’ tale til den vietnamesiske presidenten Nguyen Minh Triet var «forunderderlig ukritisk og ureflektert».

«Vi trodde ikke, vi visste at Vietnams folk var samlet og enhetlig. Så kom båtflyktningene.» (TittaFroskens minnebok)

Raddissenes syn på Vietnamkrigen påvirker klart deres oppfatning av båtflyktningene: «Det var ikke alle som innrømmet båtflyktningene integritet«, hevder Bård Larsen (side 234). Jeg synes det er flott at historiker Larsen tok opp et tema som berører mange båtflyktninger. Raddissene tror de vet bedre enn båtflyktningene selv hva som skjedde i Vietnam, hvem var helter og hvem var skurker. Nå bør fasiten være klarere for flere og kan finnes i boka «Idealistene».

«vi ble grenseløst skuffet av det som skjedde etter at FNL og Nord-Vietnam vant krigen i 1975 … man kan si at vi hadde visse illusjoner » (Rune Gerhardsen til Aftenposten 20.02.2010)

Bård Larsen har derfor rett når han mener at den norske venstresiden har «…en mørk historie som handler om et uavklart forhold til demokratiet. På det verste har venstresiden holdt døren åpen for vold og drap på egne borgere for å nå sine mål. …. Mange på venstresiden har gitt sitt bifall til diktaturer og, enda verre, til regimer som begikk folkemord.» (Larsen, Bård. Idealistene: 59)

Boka er velskrevet,  provoserer og har derfor skapt sterke reaksjoner. Jeg anbefaler den sterkt.

Les ellers:

Legg igjen en kommentar

Filed under Norsk holdning til Vietnamkrigen

Årsaker til den kalde krigen og Vietnamkrigen

Hvorfor oppsto Vietnamkrigen? Årsakene er sammensatte, og historikerne strides om dem. Men er det slik at det ene synet er mer riktig enn andre? Uansett ser det ut som synene ofte endrer seg over tid. Vi kan for eksempel trekke paralleller til den kalde krigen.

Den kalde krigens årsaker

Ifølge SNL er den kalde krigen en betegnelse på den spenningstilstand som oppstod mellom USA og Sovjetunionen, senere mellom øst og vest, etter den annen verdenskrig. Uttrykket ble antakelig første gang brukt av president Trumans rådgiver Bernard Baruch i 1947. Den kalde krigen kjennetegnes ved at det aldri kom til militærkonfrontasjon mellom supermaktene, selv om det var nære på enkelte ganger, som ved Berlinblokaden (1948/49), i begynnelsen av Koreakrigen og under Cubakrisen (1962). I stedet ble den kalde krigen preget av oppbygging av militærallianser, opprustning, trusler om krig og ideologiske motsetninger.

Årsaker til og drivkreftene bak den kalde krigen finnes det tre hovedsyn på:

 1. Tradisjonalistene (de ortodokse) ser på USA som den passive parten som kjempet mot Sovjetunionen og Kina. USA forsvarte demokratiet mot kommunismen. Les også innlegget Trumandoktrinen og oppdemmingspolitikken.

2. Revisjonistene mener derimot at det var USA som var aggressive imperialister som ville sikre tilgang til råvarer og andre ressurser i verden. Sovjetunionen hadde i følge dette synet en legitim rett til å beskytte Øst-blokken og andre kommunistland mot imperialistene.

3. Postrevisjonistene har et sammensatt syn. De mener at både USA og Sovjetunionen hadde sikkerhetspolitiske, økonomiske og ideologiske motiver ved deltakelsen i den kalde krigen.

Hvordan asiatiske land deltok i den kalde krigen, har vært et forsømt område i historieskrivingen. Les mitt korte innlegg om den kalde krigen i Asia her.

Ideologiene bak den kalde krigen.

Hvordan kan årsakene til den kalde krigen settes i sammenheng med ideologi, sikkerhetspolitikk og økonomi?

Riktignok hevdet USA og Sovjetunionen at de kjempet for hver sin samfunnsmodell: amerikanerne sverget til friheten eller liberalismen, mens sovjeterne organiserte seg som et sosialistisk samfunn, med marxismen og leninismen som ideologien. USA støttet landene som var liberalt organisert mens Sovjetunionen de kommunistiske landene.

Men var det så enkelt? Var ideologien den viktigste drivkraften bak Sovjetunionens okkupasjon av østeuropeiske land som Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, osv.? Det finnes historikerne som mener at Sovjetunionen brukte disse landene som en buffersone eller et sikkerhetsbelte rundt seg. I så fall spilte sikkerhetspolitikken en viktig rolle for sovjeterne i Øst-Europa.

På 1950-tallet mottok den vietnamesiske kommunistlederen Ho Chi Minh beskjeden hjelp fra Sovjet selv om Ho Chi Minh ville bygge opp et kommunistisk samfunn slik som Stalin gjorde. Både Stalin og hans etterfølger Khrusjtsjov hadde en lunken holdning vietnamesiske kommunister fram til midten av 1960-tallet. Først etter at Kina brøt med Sovjet og at begge disse kommunistiske stormaktene konkurrerte om lederrollen i den kommunistiske verdenen, økte Sovjet hjelpen til Nord-Vietnam.

Den bitre striden mellom Sovjet og Kina under Mao tyder på at disse to ideologiske brødrene kunne komme i krig mot hverandre. Senere på 1970-tallet, da Nixon klarte å opprette diplomatiske forbindelser med Kina og Sovjet, la disse tydeligvis ideologien til side for å kunne samhandle med USA.

I USA ved opptakten til den kalde krigen mente mange at USA ga Marshallhjelpen til Europa av ideologisk motiv, for å forsvare Europas frihet. Det var mulig. Samtidig la amerikanerne vekt på at hvis Vest-Europa lå nede med havarerte økonomier etter den andre verdenskrig, kunne det føre til en ustabil verden som igjen ville true USAs sikkerhet. Ideologien ble i dette tilfelle brukt som retorikk for å mobilisere innbyggerne i USA til å støtte Marshallhjelpen. (Les f.eks. Stephanson A. Liberty or death – the Cold War as American ideology. In: Westad OA, ed. Reviewing the cold war: approaches, interpretations, theory. London: Frank Cass). Det var også liknende argumenter som USAs ledere brukte for å søke om innenriks støtte da de engasjerte seg i Vietnam.

Forholdet mellom ideologien og sikkerhetspolitikk som bakgrunnen for den kalde krigen er komplisert. Ofte spilte begge en rolle. Min private hypotese er at det er geografien som bestemte om ideologien eller sikkerhetspolitikk skulle veie tyngst. For nærområdene spilte sikkerhetshensynet mer enn ideologien. Men i innenrikspolitikk spilte ideologien tungt i retorikken for å mobilisere befolkningens støtte. Jeg lar historikerne teste hypotesen.

Vietnamkrigen ble startet da Nord-Vietnam sendte soldater og ammunisjon til Sør-Vietnam gjennom Laos og Kambodsja og ved hjelp av sjøtransport.

Vietnamkrigen

Kort fortalt handlet Vietnamkrigen (1955-1975) om kampen om hvem som skulle ha kontroll over Sør-Vietnam. Krigen kan betraktes som en konflikt i flere plan. I det ene planet skjedde en borgerkrig mellom to vietnamesiske parter med ulike visjoner for landets fremtid. Disse visjonene ble hovedsakelig basert på nordlige versus sørlige pespektiver på ideologi, økonomi, samfunn og politikk. Nordvietnameserne valgte en sosialistisk/kommunistisk samfunnsmodell, mens sørvietnameserne prøvde å bygge opp et liberalt samfunn. I det neste planet var striden en mellomstatlig krig, siden både Nord og Sør var egne selvstendige stater på samme måte som Nord- versus Sør-Korea og Øst- vs. Vest-Tyskland. I det tredje laget var konflikten en arena der Sovjet og Kina versus USA og de allierte engasjerte seg for å ta vare på sine globale interesser. Nord- og Sør-Vietnam inviterte stormaktene inn i striden, og krigens utfall var resultatet av deres engasjement.

Vietnam ble i 1954 delt i to på samme måte som Nord- og Sør-Korea og Øst- versus Vest-Tyskland. På samme måte som i disse landene kunne Nord- og Sør-Vietnam ha levd side ved side uten krig. Nordvietnameserne kunne ha konsentrert seg om å bygge opp sosialismen i Nord, men nøyde seg ikke med halvparten av Vietnam. De var besatt av tanken å overta Sør-Vietnam med politiske og militære midler. Deres uttalte intensjon var å gjenforene landet og ”frigjøre” sørvietnameserne.

Parallelt med militær oppbygging spilte Nord-Vietnam et politisk kort med å invitere Sør til en konferanse om felles valg for hele landet. Sørvietnameserne gikk ikke med på det, og begrunnet det med at man ikke kunne drive demokratisk valgkamp og arrangere valg i områder under kommunistenes kontroll. Siden har kommunistene aldri hatt noen demokratiske valg i Vietnam, så det er mulig at president Diem hadde rett når det gjaldt skepsisen mot kommunistenes løfte om demokratiske valg.

Krigen startet da nordvietnamesiske soldater trosset delingen av Vietnam og infiltrerte Sør-Vietnam fra 1956. Sørvietnameserne måtte derfor forsvare seg mot nordvietnameserne for å kunne bygge opp sitt liberale, ikke-kommunistiske samfunn. Både Nord- og Sør-Vietnam arbeidet aktivt for å få hjelp fra sine allierte, hhv. Sovjet og Kina versus USA og ikke-kommunistiske land.

Historikerne endret synet på Vietnamkrigen over årene, på samme måte historieskrivingen om den kalde krigen:

1. Kommunistenes aggresjon: På 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet hadde mange i vesten et bilde av Vietnamkrigen hvor det var kommunistenes aggresjon som skulle stoppes, på samme måte som i Koreakrigen. Vietnam skulle være bastion for den frie verden. Det offisielle Norge støttet dette synet og anerkjente Republikken Vietnam (Sør-Vietnam) som et selvstendig land. Det er flere holdepunkter for dette synet: kommunistenes infiltrasjon til Sør-Vietnam allerede fra 1956, deres mål om å ta hele Sør-Vietnam med makt. Sør-Vietnam hadde ingen intensjon om å overta Nord-Vietnam.

2. Imperialistenes aggresjon: Ut på 1960-tallet vant det motsatte synet fram: at det var amerikanerne som invaderte et samlet Vietnam som ønsket uavhengighet og frihet. Riktignok kjempet mange amerikanske soldater mot Viet Cong i perioden 1965-70. Amerikanerne tenkte kun på sin egen interesse (hvem gjør ikke det?) og brukte Sør-Vietnam både som bastion og for å bruke opp overskuddslageret av gamle våpen fra andre verdenskrig og teste nye bomber.

Det ser ut som norske lærebokforfattere holder seg til denne forklaringen og overser nyere forskning som er nevnt i neste punkt.

Fokuset på amerikanernes krigføring gjør at man overser det som virkelig foregikk i Vietnam. De fleste sørvietnameserne ønsket ikke kommunismen. Derfor måtte de kjempe mot invasjonsstyrkene fra Nord.

3. Revisjonistene begynte å bli flere fra 1990-tallet. Med tilgang til nyåpne historiearkiver, spesielt etter Berlinmurens fall, finner historikerne mer bevis på massiv støtte til Nord-Vietnam fra Sovjetunionen og Kina, og bevis på Nord-Vietnams intensjon om å samle hele Vietnam under kommunismen. I tillegg modifiserer en ny generasjon historikere (Ed Miller, Chapmann, Moyar, Andrew Wiest, og flere) vestlige journalisters nedlatende syn på Sør-Vietnam. Norske lærebokforfattere har ikke revidert sin skriving fra 1970- og 80-tallet.

Mange sørvietnamesere støttet regimet i sør som et godt alternativ til kommunistregimet i nord. Sørvietnamsernes store bidrag til nasjonsbyggingen er endelig synlig for mange historikere. Les Sammendrag om Vietnamkrigen.

Lik men ulik

Hensynet til ideologien (kapitalismen vs. kommunismen) er derfor et felles trekk i ulike syn på den kalde krigen vs. vietnamkrigen. Men det finnes også en vesentlig forskjell. I den kalde krigen var Vest-Europa allierte med amerikanerne, mens i Vietnamkrigen var sørvietnameserne deres nærmeste allierte. Vestens syn på østen påvirket dermed synet på krigen.

Mange i vesten tillegger handlinger fra vesten større vekt enn fra østen: vesten handler, østens folk oppfattes som passive ofre om ikke mistenkelige skurker. Derfor betraktes amerikanerne enten som helter som reddet Sør-Vietnam, eller som brutale krigførere. Det blir ikke lett etter årsaker til krigen hos vietnameserne.

For å forstå vietnamkrigens historie, bør man derfor holde ideologien og etnosentrismen på en armlengdes avstand.

Et raskt blikk på norske historiebøker gir meg et inntrykk av at de fortsatt beholder synet fra 1960-tallet. Med denne bloggen håper jeg å vise et syn som er mer oppdatert med nyere historieforskning, som stemmer med sørvietnamesernes opplevelse av krigen.

For oppsummering av historikernes strid over vietnamkrigen kan du se på disse to nylig publiserte bøker:

Om den kalde krigen:

15 kommentarer

Filed under Sør-Vietnam, USAs engasjement