Tag Archives: Litteratur

Novelle om en båtflukt

Bøker om egen flukt fra Vietnam som er skrevet av vietnamesiske båtflyktninger, finnes få av på norsk. Til min glede oppdaget jeg at Gyldendal nettopp har utgitt novellesamlingen «Båten», skrevet av Nam Le og oversatt av Mona Lange.

Forlaget skriver om boken:

En forbløffende oppfinnsom, dypt rørende skjønnlitterær debut som tar oss til kjernen av hva det vil si å være menneske.

Novellene i Nam Les Båten tar oss fra slummen i Colombia til Teherans gater; fra New York City til Iowa City; fra en liten fiskelandsby i Australia til en tumlende farkost i Sørkinahavet, i en mesterlig oppvisning i litterær virtuositet og følsomhet.

Novellesamling Båten av Nam Le

Novellesamling Båten av Nam Le

I åpningsnovellen, «Kjærlighet og ære og medynk og stolthet og barmhjertighet og oppofrelse», blir en ung forfatter oppfordret av vennene sine til å bruke farens erfaringer fra Vietnam – og det som først synes som en satire over å gjøre sitt liv om til kommersiell litteratur, blir en enestående utforskning av hjemland, og båndene mellom far og sønn. «Cartagena» byr på et rått innblikk i livet i Colombia ved å gå inn i hodet på en fjorten år gammel leiemorder som blir stilt overfor den ultimate testen. I «Møte med Elise» sørger en aldrende New York-maler over kroppens forfall idet han forbereder seg på å treffe datteren sin kvelden før hun skal debutere i Carnegie Hall. Med elegant symmetri vender vi i den siste fortellingen, som gir boka tittel, tilbake til Vietnam, til en fisketråler fylt med flyktninger, der en ung kvinnes tilknytning til en mor og hennes lille sønn tvinger begge kvinnene til å foreta et rystende valg.

Dristige Båten med sin mangfoldige bruk av stemme og synsvinkel, en usedvanlig skjønnlitterær bok som tar oss til kjernen av det det vil si å være menneske, og viser en forbløffende begavet forfatter.

Les også: Lærebøker og anbefalt litteratur om Vietnamkrigen

Legg igjen en kommentar

Filed under vietnam

Skjønnlitteratur og sakprosa

Moderne skjønnlitteratur, dokumentar og faglitteratur henviser noen ganger til Vietnamkrigen i forbifarten. Men Vietnamkrigen som eget tema har det vært lite litteratur som har tatt opp, inntil 2011 . I løpet av året er det kommet flere aktuelle bøker på norsk. Her er noen av dem:

Frank Bjerkholt 2011. Da Norge snudde i Vietnam. Kolofon, Oslo.

Boken du trenger å lese for å forstå nordmenns syn på Vietnamkrigen gjennom årene. Frank Bjerkholt var i mange år utenriksredaktør i Morgenbladet. Han reiste til Vietnam under krigen for å dekke konflikten.

Fra bokomslaget: Når norskvietnameserne leser norske lærebøker i historie om Vietnamkrigen, blir de forskrekket over å se alle misforståelsene. Det var ikke slik. Det kraftige norske engasjementet mot USAs intervensjon, også i vår regjering, markeres ved et totalt skifte i opinionen midt på 60-tallet, drevet av idealisme. Men idealisme kan ta feil. FNL som ble støttet i god tro, var ingen reell aktør.

En analyse og et oppgjør er derfor ønskelig. En nasjon bør ikke leve med en uoppgjort forgåelse. Det påvirker dagens holdninger.

Når det gikk annerledes i Vietnam enn i Korea, må det forklares. Her får vi da den uventede opplysning at Hanoi-regimet egentlig hadde tapt krigen i 1972 – men president Nixon ble passivisert av Watergate og amerikanerne var gått trett.

Så kom «befrielsen» med det tradisjonelle røde terrorstyre og en av historiens største flyktningebølger. Tusener av båtflyktninger i Norge venter at vi tar dramaet Vietnam alvorlig og går i oss selv. Denne boken kommer dem i møte.

Kim Thúy 2011. Ru. Perleblekk, Oslo.

En internasjonal kritikerrost debutant

Fra bokomslaget: Ru betyr ”vuggesang” eller ”å vugge” på vietnamesisk, i tillegg til ”bekk” på fransk. Det er også tittelen på Kim Thúys lovpriste selvbiografiske roman som kan beskrives som en liten bekk av minner som slynger seg frem fra barndommen i Sør-Vietnam til livet i eksil i Canada. Hun forteller oss om flukten i båt over Sinaibukten, tiden i flyktningleiren i Malaysia, tilbakekomsten til Vietnam som voksen, samt mamma rollens gleder og sjelekvaler.

Alt skildres både med humor og alvor, og med et ufravikelig blikk for hverdagens små detaljer – som i ettertid kan vise seg å være livsavgjørende. Fortellingen er egenartet og har en spontan rytme som leseren vugges inn i. Thúy tar ikke hensyn til kronologi, men følger sin indre logikk der avslutnings avsnittet i hvert minnefragment gir opptakten til neste.

Når du har lest denne boken, har du besøkt verdener du ikke visste eksisterte.

Bård Larsen 2011. Idealistene. Venstresidens reise i det autoritære. Civita, Oslo

Fra bokomslaget: IDEALISTENE handler om politiske pilegrimer, klakører for totalitære og autoritære regimer, den radikale venstresidens svart-hvite verdenssyn og svermeriet for autoritære og totalitære stater. Ikke minst handler den om moralsk selvrettferdighet og en manglende toleranse for annerledes tenkende. Venstresidens lefling med kommunistiske stater var ikke bare en avstandslek med ord og symboler: Regimene eksisterte i virkeligheten, og ofrene var mennesker av kjøtt og blod. Venstreorienterte medløpere valgte bort friheten til fordel for dogmene. Men de valgte aldri bort sin egen frihet.

Nam Le 2011. Båten.

Jeg vet at noen arbeider med å oversette Båten til norsk. Inntil videre finnes den på svensk og engelsk, samt noen andre fjernere språk. En bok man kan glede seg til å lese.

Bøker som ble utgitt før 2011

Monique Truong. Boken om salt. Dinamo forlag 2005.

Originaltittel: The book of salt. Oversatt av: Lorentzen, Peter A.

Paris, 1930-årene. Når det legendariske kunstnerparet Gertrude Stein og Alice B. Toklas avholder sine berømte teselskaper, er det eksil-vietnameseren Bình som serverer. Men først og fremst er Bình en iakttaker som utforsker det eksentriske livet i Paris’ litterære salonger og i byens mørke bakgater og kafeer, der menn med hans forbudte legning møtes. Han tar også leseren med til sin barndoms Saigon, til årene som byssegutt og inn på kjøkkenet det han tryller frem vidunderlige retter. Dette er forfatterens debutroman.

Omtale: Boken om salg

Bao Ninh. Krigens sorg. Norsk oversettelse.

Oversatt etter: The sorrow of war. Originaltittel: Thân phân cua tinh yêu

Omtalen av boken på svensk:
Plågsamt och vackert om minnet av kriget

Duong Thu Huong. De blindes paradis, Tone Formo (Oversetter)

Forbudt i sitt eget land. Den første vietnamesiske romanen på norsk – noensinne.

Omtale i denne bloggen:
De blindes paradis nyanserer krigsbildet

Dagbladet:
Romanene mine er smerteskrik
Fjernt om Vietnam

Ny Tid:
Politisk familiedrama

1 kommentar

Filed under Norsk holdning til Vietnamkrigen

Lærebøker og anbefalt litteratur om Vietnamkrigen

Kan du hjelpe meg som skriver denne bloggen?

Hvilke lærebøker og anbefalt litteratur brukes på norsk skole i dag? Det lurer jeg på.

Hvis du er elever, studenter eller lærere kjenner du sikkert til hvilke lærebøker, filmer og annen litteratur som anbefales på din skole. Informasjonen kan du dele med meg og andre lesere ved å klikke på knappen «Legg igjen en kommentar». Skriv gjerne hvilken skole du er på og evt. hva du synes om den anbefalte litteraturen.

Takk for hjelpen.

Norske bøker som utfordrer din læreboks fremstilling av Vietnamkrigen:

Fra bokomslaget: Når norskvietnameserne leser norske lærebøker i historie om Vietnamkrigen, blir de forskrekket over å se alle misforståelsene. Det var ikke slik. Det kraftige norske engasjementet mot USAs intervensjon, også i vår regjering, markeres ved et totalt skifte i opinionen midt på 60-tallet, drevet av idealisme. Men idealisme kan ta feil. FNL som ble støttet i god tro, var ingen reell aktør.

Fra bokomslaget: Ru betyr ”vuggesang” eller  ”å vugge” på vietnamesisk, i tillegg til ”bekk” på fransk. Det er også tittelen på Kim Thúys lovpriste selvbiografiske roman som kan beskrives som en liten bekk av minner som slynger seg frem fra barndommen i Sør-Vietnam til livet i eksil i Canada. Hun forteller oss om flukten i båt over Sinaibukten, tiden i flyktningleiren i Malaysia, tilbakekomsten til Vietnam som voksen, samt mamma rollens gleder og sjelekvaler.

Alt skildres både med humor og alvor, og med et ufravikelig blikk for hverdagens små detaljer – som i ettertid kan vise seg å være livsavgjørende. Fortellingen er egenartet og har en spontan rytme som leseren vugges inn i. Thúy tar ikke hensyn til kronologi, men følger sin indre logikk der avslutnings avsnittet i hvert minnefragment gir opptakten til neste.

Når du har lest denne boken, har du besøkt verdener du ikke visste eksisterte.

Fra bokomslaget: IDEALISTENE handler om politiske pilegrimer, klakører for totalitære og autoritære regimer, den radikale venstresidens svart-hvite verdenssyn og svermeriet for autoritære og totalitære stater. Ikke minst handler den om moralsk selvrettferdighet og en manglende toleranse for annerledes tenkende. Venstresidens lefling med kommunistiske stater var ikke bare en avstandslek med ord og symboler: Regimene eksisterte i virkeligheten, og ofrene var mennesker av kjøtt og blod. Venstreorienterte medløpere valgte bort friheten til fordel for dogmene. Men de valgte aldri bort sin egen frihet.

Se også: Filmer fra Vietnamkrigen

3 kommentarer

Filed under Militærhistorie

De blindes paradis nyanserer krigsbildet

Aldersmessig kunne hun vært en av sekstiåtterne. Den vietnamesiske forfatteren Dương Thu Hương er født i Nord-Vietnam i 1947. Tjue år gammel kastet hun seg ut i vietnamkrigen som medlem av Kommunistenes ungdomsbrigade som infiltrerte Sør-Vietnam. De skulle «frigjøre» sørvietnameserne. På den måten var hun også på de norske sekstiåtternes side, Hanois side, under Vietnamkrigen.

De nærmet seg krigens seier i april 1975. I Norge brøt landsmøtet i det norske arbeiderpartiet ut i trampeklapp da Bratteli kunne fortelle nyheten om at president Thieu trakk seg. 30. april kapitulerte sørvietnameserne. Dương Thu Hươngs kamerater i invasjonstroppen jublet i Saigon, men hun satte seg ned på fortauet i Saigon og gråt. Hvorfor?

«Det var fordi jeg følte at jeg hadde ofret min ungdomstid til ingen nytte«, forklarte hun et intervju med journalisten Dinh Quang Anh Thai i Viet Tide. Og hun berettet videre:

«Jeg ble sjokkert, ikke på grunn av de høye og svære bygningene i Sør-Vietnam, men fordi jeg så litteraturverkene som de sørvietnamesiske forfatterne kunne publisere i et fritt regime. Bøkene til forfatterne som jeg aldri hadde hørt om ble utstilt i bokhandlerne og på fortauer. Sør-Vietnam hadde masse mediautstyr som TV, radio, kassettspillere. Nordvietnameserne kunne bare drømme om det. Du må ikke glemme at i Nord-Vietnam kontrollerte staten avisene, radiokanalene og bøkene. Folk kunne kun høre på Hanois radio. Kun høytstående kadre kunne høre på den kinesiske kanalen Son Mao. Folket fikk bare høre på radioen på offentlig høytalere, dvs høre på kun en stemme.

Først i Sør-Vietnam innså jeg at det nordvietnamesiske regimet var barbarisk  fordi de stakk hull i folkets øyne for å gjøre dem blinde, og de la lokk på ørene deres. I mens kunne folk i Sør-Vietnam høre på hvilken kanal de ville … Det var et sivilisert regime. Det er bittert at et sivilisert regime tapte for et barbarisk regime. Det er forvirringen og misstaket i historien. Det var en dyr lærdom og den største feilen som det vietnamesiske folket har begått.»

Dương Thu Hương, og kanskje mange av de norske sekstiåtterne, trodde at sørvietnameserne ønsket å bli frigjort. Men Dương Thu Hương  oppdaget rett etter kommunistenes seier at hun og folket hadde blitt ført bak lyset av Hanoi-regimet. Hun sa det offentlig, ble derfor fengslet og måtte forlate landet. Jeg er usikker på at mange av de norske sekstiåtterne har oppdaget nyansen ennå. De kan i hvert fall ikke skylde på mangelen på TV og radioapparater her i Norge.

En av Huongs bøker er oversatt til norsk og heter «De blindes paradis». Det var ikke noe bibelsk paradis hun forteller om, men overgrepene som startet allerede fra 1950-tallet.

Aftenpostens journalist Ingunn Økland skrev følgende om boka:
«Boken skildrer en liten, fattig familie i Hanoi over en periode på omkring førti år, fra 1950. Også for denne familien medfører de kommunistiske jordbruksreformene i Nord-Vietnam indre splittelse og forringet levestandard.
Duong griper altså tilbake til tiden før Vietnam-krigen og gjenforeningen, og antyder at korrupsjon og tvang i kommunistpartiet ble satt i system allerede før «den amerikanske krigen» for fullt bryter ut i 1965. (Duong var for øvrig selv en av de første kvinnene ved fronten). Men «De blindes paradis» er forsiktig sosialrealisme sammenlignet med eksempelvis «Hellemyrsfolket» av Amalie Skram.» (Aftenposten 17.07.2003, side 11)

Ønsker du å lese hennes bøker, er «De blindes paradis» allerede oversatt til norsk.

Jeg håper at nyansene etter hvert får plass i norske lærebøker og media.

Kilde:

  • Intervjuet er skrevet på vietnamesisk, og dette avsnittet er oversatt til norsk:

Lần thứ nhất khi đội quân chiến thắng vào Sài Gòn năm 1975, trong khi tất cà mọi người trong đội quân chúng tôi đều hớn hở cười thì tôi lại khóc. Vì tôi thấy tuổi xuân của tôi đã hy sinh một cách uổng phí. Tôi không choáng ngợp vì nhà cao cửa rộng của miền Nam, mà vì tác phẩm của tất cả các nhà văn miền Nam đều được xuất bản trong một chế độ tự do; tất cả các tác giả mà tôi chưa bao giờ biết đều có tác phẩm bầy trong các hiệu sách, ngay trên vỉa hè; và đầy rẫy các phương tiện thông tin như TV, radio, cassette. Những phương tiện đó đối với người miền Bắc là những giấc mơ. Ông Thái đừng quên rằng, ở miền Bắc, tất cả mọi báo đài, sách vở đều do nhà nước quản lý. Dân chúng chỉ được nghe đài Hà Nội mà thôi; và chỉ có những cán bộ được tin tưởng lắm mới được nghe đài Sơn Mao, tức là đài phát thanh Trung Quốc. Còn toàn bộ dân chúng chỉ được nghe loa phóng thanh tập thể; có nghĩa là chỉ được nghe một tiếng nói.

Vào Nam tôi mới hiểu rằng, chế độ ngoài Bắc là chế độ man rợ vì nó chọc mù mắt con người, bịt lỗ tai con người. Trong khi đó ở miền Nam người ta có thể nghe bất cứ thứ đài nào, Pháp, Anh, Mỹ . . .nếu người ta muốn. Ðó mới là chế độ của nền văn minh. Và thật chua chát khi nền văn minh đã thua chế độ man rợ. Ðó là sự hàm hồ và lầm lẫn của lịch sử. Ðó là bài học đắt giá và nhầm lẫn lớn nhất mà dân tộc Việt Nam phạm phải.

http://www.thienlybuutoa.org/Misc/DuongThuHuong-PhongVan02.htm

3 kommentarer

Filed under Militærhistorie