Tag Archives: Nguyen Van Thieu

Valgresultatet ble offentliggjort

Vi er i innspurten til valgkampen for Stortingsvalg 2017. Men når jeg skriver om valgresultatet som ble offentliggjort, mener jeg det som skjedde i dag for 50 år siden, i Sør-Vietnam.

Den 4. september 1967 ble resultatet av det sørvietnamesiske presidentvalget offentliggjort. Dagen før hadde over fire millioner stemmeberettigede oppsøkt valgurnene over hele Sør-Vietnam for å velge landets president. Samme dag ble det også meldt om kommunistenes sabotasjer som drepte 65 og såret 306 personer.

Kandidatparet Thieu – Ky vant med 1,6 millioner stemmer mens det nest største kandidatparet Dzu – Chiêu fikk  800.000 stemmer. Til tross for dobbelt så mange stemmer fikk paret Thieu – Ky kun 34 prosent av stemmene. Årsaken er at det var ni kandidatpar som kjempet om plassen i Dinh Doc Lap – Selvstendighetspalasset, også kalt Presidentpalasset. Det er meldt om 22 amerikanske valgobservatører og 93 andre fra 21 land.

Sammenliknet med solide demokratier i Vesten var det sørvietnamesiske regimet ikke bra nok. Denne sammenlikningen var sørvietnameserne ikke så opptatt av. For dem var det mest relevant å sammenlikne Sør mot Nord. Og regimet i Sør var et bedre valg sammenliknet med kommunistene i Nord. For sør-vietnameserne var valget i 1967 derfor et stort skritt i riktig retning.

Les også:

 

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien, Sør-Vietnam

5. april: president Nguyen Van Thieu

På denne dag:

Sør-Vietnams president Nguyen Van Thieu (1923-2001) ble født den 5. april 1923 i Phan Rang. Hans foreldre livnærte seg på jordbruk og fiskeri. I 1945 deltok Thieu i Viet Minh-bevegelsen, men senere forlot han den da han skjønte at bevegelsen var kommuniststyrt. Han begynte sin militærkarriere i 1949 i Staten Vietnam.

VTT-ZZMAR13_-11-nguyenvanthieu

Sør-Vietnams president Nguyen Van Thieu (1923-2001) «var mer ærlig og anstendig enn Lyndon Johnson og, tatt i betraktning forskjellene i landenes forhold, sannsynligvis en mer effektiv president i sitt land» (Sorley 1999, A better war)

Thieu deltok i kuppet mot Ngo Dinh Diem i 1963. I 1965 ble han statssjef i Sør-Vietnam. Han sørget for at en ny grunnlov ble vedtatt i april 1967. Senere samme år ble han valgt president med 34 % av stemmene, langt flere enn det de andre kandidatene fikk. Thieu var Sør-Vietnams president mens landet ble utsatt for de største offensivene fra Nord, både i forbindelse med Tet-offensiven i 1968, påskeoffensiven i 1972 og den avsluttende offensiven i 1975.

Blant hans bidrag til sivilbefolkningen kan nevnes «loven om fordeling av jord til jordbruksarbeidere» (Luat nguoi cay co ruong), et vellykket jordfordelingsprogram som løste problemet med et urettferdig system som den franske kolonimakten etterlot seg.

Vestlig media gir etter min mening ofte en flat beskrivelse av ham. Men det er ikke spesielt troverdig. Ikke nødvendigvis fordi det er helt usant, men fordi det er så endimensjonalt. (Samme ord som Harald Stanghelle brukte i går i sin beskrivelse av Elisabeth Skarsbø Moens biografi om Ola Borten Moe)

Det er tolv år siden president Thieu døde i Boston, USA. Hans liv og virke fortjener et rettferdig og kjærlig blikk – for å bruke litteraturprofessor Toril Mois uttrykk. Den amerikanske forfatteren Lewis Sorley er en av de få som tok bryet å sammenlikne Thieu med USAs president Johnson:

– Det kan argumenteres at Nguyen Van Thieu var mer ærlig og anstendig enn Lyndon Johnson og, tatt i betraktning forskjellene i landenes forhold, sannsynligvis en mer effektiv president i sitt land» (A better war, 1999, s. 186).

3 kommentarer

Filed under I dag i historien, Sør-Vietnam

26. mars: Sør-Vietnams jordreform

På denne dag:

26. mars var merkedag for bøndene i Sør-Vietnam i perioden 1970-1975 (Ngày nông dân Việt Nam). Bakgrunnen var «Lov om jord tilbake til åkerbrukerne» (Luật người cày có ruộng) som president Nguyễn Văn Thiệu signerte den 26. mars 1970. Loven går ut på at jord skal eksproprieres fra storbønder og gis til leiebønder som tidligere måtte betale for å leie dyrkbar jord.

Frimerker som minnes jordreformen i Sør-Vietnam

Den skjeve jordfordelingen arvet Sør-Vietnam fra de franske koloniherrene. I 1930 dyrket leiebøndene 80 % av jordbruksareale (Phạm Cao Dương 1967: 113). Franskmennene forlot Vietnam etter Genève-avtalen i 1954 da landet ble delt i to. Både Nord- og Sør-Vietnam gikk i gang med omfordeling av jord. Nord valgte Maos brutale modell, mens sørvietnameserne gikk en annen vei.

President Ngô Đình Diệm i sør forsøkte med sin forordning nr. 57 (22. oktober 1956) å omfordele dyrkbar jord. Meningen var å ekspropriere jord fra 2.000 vietnamesiske og 100 franske jordeiere. Dissse kunne beholde 1.000 mål jord hver, mens resten, tilsammen 6.500.000 mål, skulle eksproprieres av staten. I 1967 hadde man klart å omfordele 2.750.000 mål jord til 130.000 familier, dvs. 10 % av leiebøndene. Ved ekspropriering fikk storbøndene kompensasjon i form av kontant og obligasjoner.

Jordreform i krigstid

I 1960- og  70-tallet sjonglerte sørvietnameserne mellom flere livsnødvendige oppgaver: å yte motstand mot kommunistenes invasjon fra nord, bygge opp et skjørt demokrati og gi jord til fattige leiebønder. På denne bakgrunnen vedtok president Nguyễn Văn Thiệu jordreformen i 1970. Idéen var på ingen måte ny, siden liknende jordreformer også ble gjennomført i Taiwan, Sør-Korea og Japan. Under president Thiệus jordreformsperiode på 5 år ble 77 % av leiebøndene jordeiere.

1930: 80 % av jord ble dyrket av leiebønder i Sør-Vietnam.

1975: 70 % av landsbybefolkningen var bønder som eide mellomstore gårdsbruk.

President Thiệu fikk naturligvis støtte fra de nye jordeierne, noe som var hans intensjon med reformen. Sytti prosent av landsbybefolkningen besto av bønder som eide mellomstore gårdsbruk. De eide tilsammen 80 % av jordbruksareale, 70 % av landbruksutstyr og 90 % av oppdrettsdyr i 1975 da kommunistene vant krigen. De nye makthaverne fra nord møtte naturligvis sterk motstand fra sørvietnamesiske bønder da disse ble tvunget til kollektivisering.

I 1988 vedtok Vietnam en ny landbrukslov som gav opp kollektivt jordbruk. Bøndene fikk større frihet til å velge produksjonsmetode og bedre bruksrettigheter, selv om jord fortsatt var statens eiendom. Dermed er vi på vei tilbake til ønsket tilstand som i Sør-Vietnam før 1975.

Kilde:

  • Phạm Cao Dương. Thực trạng của giới nông dân Việt-Nam dưới thời Pháp thuộc. Nhà sách Khai Trí 1967. Han har utgitt en tilsvarende bok på engelsk: Vietnamese Peasants Under French Domination, 1861-1945, Monograph Series No. 24
  • Trung Dinh Dang. Post-1975 land reform in Southern Vietnam: How local actions and responses affected national land policy. Journal of Vietnamese studies 2010, Vol. 5, Issue 3, pps. 72-105.
  • Martin Ravallion and Dominique van de Walle. Land Allocation in Vietnam’s Agrarian Transition: Part 1: Breaking up the Collective Farms. World Bank

1 kommentar

Filed under I dag i historien, Sør-Vietnam