Tag Archives: Pentagonrapporten

Pentagonrapporten er offentliggjort

Pentagon slippet ut hele rapporten i anledning 40 år siden deler av rapporten første gang ble trykket i The New York Times den 13. juni 1971.

Hva er Pentagonrapporten?

Pentagonrapporten kalles The Pentagon Papers på engelsk, men dens offisielle tittel var United States-Vietnam Relations 1945 – 1967.  Det var daværende forsvarsminister Robert McNamara som bestilte en rapport om hvordan USA engasjerte seg i Vietnamkrigen. Over 30 personer var forfattere. Blant disse var dr Daniel Ellsberg, som i 1969 fotokopierte rapporten og leverte den til journalist Neil Sheehan i The New York Times (NYT) i mars 1971.

Den 13. juni 1971 startet NYT en artikkelserie hvor ulike journalister gav en oppsummering av Pentagonrapporten. Senere samme år gav The New York Times ut artikkelsamlingen som bok. Boka ble oversett til norsk og gitt ut i Norge samme år (Cappelens forlag).

«Historie» med flere versjoner

Siden utgivelsen i 1971 har leserne sett flere versjoner av Pentagonrapporten. Sammendragene som NYTs journalister skrev i 1971 var selektert og påvirket av deres personlige overbevisninger. Nå er altså hele rapporten tilgjengelig for nedlasting.

Hvordan bør vi lese Pentagonrapporten?

Pentagonrapporten er skrevet av amerikanske byråkrater som oftere var kritisk til det amerikanske engasjementet i Vietnam. Byråkratene kjente mer til det amerikanske byråkratiet enn det som skjedde i Vietnam. Dette preger deres mening, og det er deres mening om krigen som er nedtegnet. Det er derfor mer korrekt å sitere Pentagonrapporten som nedtegning av amerikanske byråkraters mening, og ikke som en objektiv historieskriving om Vietnamkrigen.

Kilde:

Pentagon Papers: http://www.archives.gov/research/pentagon-papers/

Legg igjen en kommentar

Filed under USAs engasjement

Afghanistan-lekkasjene: Pentagonrapporten er ikke som man tror

Afghanistan-lekkasjene kom ut den 26. juli 2010.  Mediaflommen fikk den 40 år gamle Pentagonrapporten til å flyte opp igjen. Begge sakene gjelder ulovlige lekkasjer av hemmeligstemplede dokumenter og har derfor mange felles trekk: WikiLeaks-dokumentene om Afghanistan, og Pentagonrapporten om Vietnamkrigen. Det er dermed viktig med et tilbakeblikk på hva vi kan lære av Pentagonrapporten.

Sammendrag reflekterer ikke opprinnelig rapport

Den hemmeligstemplede Pentagonrapporten (Pentagon Papers) på 3.000 fortellende sider og 4.000 vedlagte sider dreier seg om historien til den amerikanske involveringen i Vietnamkrigen. Den betrodde Pentagonansatte Daniell Elsberg kopierte sidene og leverte rapporten til The New York Times’ journalist Neil Sheehan. Sheehan fikk som oppgave fra avisen å skrive et sammendrag sammen med tre andre journalister. Sammendraget ble publisert i 1971, og utgitt samme år på norsk (Pentagonrapporten. Cappelen 1971).

Mange ser på boka Pentagonrapporten som fasit på Vietnamkrigen, men journalisten Edward Jay Epstein avslørte at New York Times’ reportere hadde endret viktige detaljer om Johnsons beslutning om bombing i 1964 og sending av tropper i 1965. I følge Epstein var Sheehans bok ikke bare en omformulering, eller «kunstnerisk fritolkning», men en endring av den opprinnelige rapporten. Epstein konkluderte med at det ikke var Pentagonstudien i seg selv, men ”den endrede versjonen av historien som New York Times’ journalister hadde levert til publikum”. (Michael Lind. Vietnam The necessary war. Touchstone 1997, side 192-195)

Pessimistisk vurdering av Tet-offensiven

Pentagonrapporten har et eget kapittel om Tet-offensiven i 1968. Selv om sørvietnamesiske soldater ble tatt på senga under feiringen av vietnamesisk nyttår (kommunistene hadde lovet våpenhvile for å feire nasjonalt nyttår), klarte sørvietnameserne å slå kraftig tilbake mot kommunistenes storoffensiv. Hanoi feilvurderte situasjonen og trodde at folket ville slutte seg til kommunistene når disse kom. Men folket rømte fra dem. Kommunistene måtte betale en høy pris for den mislykkede storoffensiven, med ca. 100.000 drepte. Militært ble det en seier for Sør-Vietnam.

Men Pentagonrapporten var pessimistisk. Antikrigsstemmen i Pentagon fikk folk til å tro at kommunistene ”har de tilgjengelige ressurser i Nord-Vietnam om i Sør-Vietnam til å øke sin troppestyrke … I løpet av en periode på 10 måneder ville kommunistene antagelig klare å sette inn tilstrekkelig nye enheter i sør …” Dermed trodde hjemmepublikumet i USA at Sør-Vietnam hadde tapt krigen. I ettertid viser det seg at kommunistene måtte tåle et stort tap som det tok flere år å komme over. Hanoi-obersten Bui Tin sa følgende om Tet-offensiven:

Vårt tap var svimlende og en fullstendig overraskelse. General Vo Nguyen Giap fortalte meg senere at Tet hadde vært et militært nederlag, selv om vi fikk den planlagte politiske fordelen da Johnson ble enig om å forhandle og ikke ville stille til gjenvalg. Den andre og tredje bølgen i mai og september var, i ettertid, feil. Våre styrker i Sør ble nesten utryddet under kampene i 1968. Det var først i 1971 at vi klarte å reetablere vår tilstedeværelse, men vi måtte bruke nordvietnamesiske tropper som lokal gerilja. Hvis de amerikanske styrkene ikke hadde begynt å trekke seg ut under Nixon i 1969, kunne de ha straffet oss hardt. Vi led dårlig i 1969 og 1970 som det var.

(Bui Tin. Following Ho Chi Minh: The Memoirs of a North Vietnamese Colonel. University of Hawaii Press 1999)

Konklusjon

Mange etablerte «sannheter» om Vietnamkrigen som verserer i historieverkene er basert på feilvurderinger, feiltolkinger og feilsiteringer. Saken om Pentagonrapporten er intet unntak. Selv tror jeg alle partene som var sterkt engasjerte i krigen så det de selv ville se, og rapporterte det de selv trodde de hadde sett. Det er derfor opp til oss lesere å lese rapportene, både Pentagonrapporten og WikiLeaks-lekkasjene med ekstra årvåkenhet.

Legg igjen en kommentar

Filed under USAs engasjement