Tag Archives: Sør-Vietnam

Landinfo: Myndighetenes reaksjoner på bruk av det sør-vietnamesiske flagget

Landinfo er en faglig uavhengig enhet i utlendingsforvaltningen. Landinfo publiserer egenproduserte rapporter om forhold i en rekke land. Publikasjonene er utarbeidet for norske utlendingsmyndigheter.

Flag_of_South_Vietnam.svg

Sørvietnamesisk flagg fram til 1975. 

En ny rapport kom i august som handler om konsekvensen for regimekritikk i Vietnam. Relevant for denne bloggen om Vietnamkrigen er «Myndighetenes reaksjoner på bruk av det sør-vietnamesiske flagget». Selv om Sør-Vietnam («Republikken Viet Nam») ble annektert av Nord-Vietnam i 1975, bruker mange vietnamesiske båtflyktninger dette flagget som sin identitet.

Følgende står i rapporten om bruken av flagget:

Det sør-vietnamesiske flagget har tung symbolverdi, fordi det symboliserer motstand mot den kommunistiske sida under Vietnamkrigen, og dermed mot det sittende regimet i dag. Å vifte med det på offentlig sted i Vietnam vil medføre oppmerksomhet og/eller alvorligere reaksjoner fra myndighetene. I mars 2016 ble tre vietnamesiske kvinner arrestert for å ha brukt det sørvietnamesiske flagget under en demonstrasjon. De ble dømt til fengsel i mellom 3 år og 4 år og 3 måneder samt påfølgende husarrest (Reuters 2016a). Dette er ingen gitt reaksjon på bruk av det sør-vietnamesiske flagget – myndighetenes oppfatning av graden av provokasjon samt tid og sted vil også her være avgjørende.

Les hele rapporten Vietnam: Regimekritikk (4. august 2017) her.

 

 

2 kommentarer

Filed under Sør-Vietnam

1. april 1967: Ny grunnlov i Sør-Vietnam

På denne dag:

I dag er det 50 år siden daværende Sør-Vietnam – Republikken Vietnam – fikk sin nye grunnlov. Grunnloven var moderne og basert på demokratiske prinsipper, med de 3 statsmaktene. Ledere skulle velges demokratisk, presidentens makt skulle begrenses og opposisjon var tillatt. Ytringsfriheten ble sikret. Nasjonalforsamlingen besto av Thượng nghị viên (Overhuset) og Hạ nghị viện (Underhuset).

«Inspektoratet» – Giám sát Viện, noe som liknet på Riksrevisjonen – ble opprettet for å granske korrupsjon og maktmisbruk. Inpsektoratet besto av 18 personer hvorav 1/3 ble oppnevnt av Nasjonalforsamlingen, 1/3 av presidenten og 1/3 av Høyesterett. Det var dommer Phạm Đình Hưng som sto bak forslaget.

Men et spørsmål dukker opp når man tenker på Grunnloven som ble vedtatt: Gjaldt rettssamfunnet bare på papiret, eller gjaldt det også i virkeligheten?

Dokumentert demokratisk praksis
I en doktoravhandling fra University of Southern Mississippi tok juristen Vincent J. Sherry, Jr. dette opp. Sherry gikk gjennom teksten og gransket praktisen. Han nevnte spesielt rettsaken mot parlamentsrepresentant Tran Ngoc Chau, som ble beskyltdt for å være kommunistsympatisør. Selv om han ble dømt skyldig av lavere domstoler, ble dommen funnet grunnlovsstridig, og han ble frifunnet. I et annet tilfelle hvor finansministeren foreslo å innføre kriseskatten, fant Høyesteretten at ministerens forslag var grunnlovsstridig. Demokratiet ble testet i praksis.

Vincent Sherry konkluderte dermed i sin avhandling med at «ledelsen i det sørvietnamesiske juridiske systemet er på linje med den juridiske eliten i et hvilket som helst land i den frie verden når det gjelder kompetanse og dedikasjon». Han håpet at regimet ville vedvare slik at demokratiet ville bli fullt utbygget. Men slik gikk det ikke.

Aftenposten01041967_Grunnlov

Aftenposten 1. april 1967 om ny grunnlov i Sør-Vietnam

Vendepunkt. Jeg mener at grunnloven fra 1967 var et vendepunkt i Sør-Vietnams 21 års historie. Den ble bygget på intensjonen om et liberalt demokrati som president Ngo Dinh Diem hadde lovet i 1954 da han overtok makten i Sør-Vietnam.

Han kastet franskmennene ut av landet. Mens landet ikke hadde noen erfaring med demokrati eller selvstyre under fransk koloniherre, gjorde president Diem et imponerende forsøk på nasjons- og statsbygging. Han snublet dessverre i forsøket og ble etter hvert motarbeidet av både egne ledere, kommunister og amerikanske «allierte». Han ble styrtet i et kupp i 1963. Etter kuppet ble Sør-Vietnam styrt av skiftene regjeringer, inntil en grunnlovsskrivende nasjonalforsamling ble valgt i 1966. Den leverte et grunnlovsforslag som ble godkjent 1. april 1967. Ifølge grunnloven skulle presidentvalg holdes i løpet av året. Valget fant sted i september 1967, til tross for kommunistenes terror for å sabotere valget. Generalene Thieu og Ky vant valget, noe som var forståelig ut fra situasjonen der Sør-Vietnam var i krig. Men de gamle generalene måtte etter valget forholde seg til de demokratiske spillereglene.

1967 var ikke bare et vendepunkt for Sør-Vietnam – på vei til demokratiet. For Vesten var det også et vendepunkt: mange i Vesten vendte ryggen til Sør-Vietnam og begynte å støtte kommunistene fra Nord. I en slik atmosfære er det ikke så rart at Vesten ikke lot seg begeistre av Sør-Vietnams grunnlov.

Som kjent vant kommunistene fra Nord krigen i 1975. De erstattet det halvferdige demokratiet i Sør med et marxistisk diktatur. Når jeg ser tilbake i historien, tør jeg påstå at perioden 1967 – 1975 var den mest demokratiske perioden i Vietnams historie inntil i dag.

Les også:

3 kommentarer

Filed under Sør-Vietnam, I dag i historien

Republikken Vietnam-måned i California

De folkevalgte i California har vedtatt at oktober 2016 er Republikken Vietnam-måned. I vedtaket står det at California State Legislature, som inkluderer både Senatet og California State Assembly, gjorde dette for å markere 60 år siden grunnloven i Sør-Vietnam ble offentliggjort, for å minnes liv som gikk tapt i kampen for frihet og demokrati i Vietnamkrigen og for å anerkjenne positive bidrag fra vietnamesisk-amerikanere til delstaten California.

Vedtaket viser at minnene om Sør-Vietnam forsøkes å bevares i den amerikanske kollektive hukommelsen. Vedtaket kan også betraktes som et bevis på vietnamesisk-amerikanernes ikke ubetydelige posisjon i dagens amerikanske politikk. Rent språklig velger jeg å skrive vietnamesisk-amerikanere, selv om man på norsk ville sagt amerikansk-vietnamesere. Forskjellen i skrivemåtene reflekterer etter min mening amerikaneres og nordmenns holdning til nye landsmenn. I USA er de sett på som amerikanere, i Norge som vietnamesere.

Grunnloven som det kaliforniske vedtaket viser til, ble offentliggjort i oktober 1956 under president Ngo Dinh Diems regime. Leser man 1956-grunnloven med dagens øyne, ser man tydelig de mindre demokratiske trekkene. Grunnloven ga for eksempel presidenten større makt overfor nasjonalforsamlingen enn det som vanlig er i et stabilt demokrati. Men Sør-Vietnam var i 1956 en ny nasjon som nettopp hadde kastet ut franskmennene. De færreste hadde erfaring med et demokratisk regime. Derfor bør grunnloven fra 1956 ses på som et viktig skritt i riktig retning.

Ønsker du å vite mer om grunnloven fra 1956, kan følgende artikler anbefales:

Vietnamesisk:

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Sør-Vietnam

30. april: Saigons fall eller frigjøring?

Pulitzerprisvinneren Viet Thanh Nguyen var 4 år gammel da han forlot Vietnam i april 1975. I forbindelse med minnedagen 30. april for fallet av Saigon, har han skrevet ned noen refleksjoner om denne dagen. Jeg synes teksten er leseverdig.

Today is what many Vietnamese in the diaspora call “Black April.” For them it is the anniversary of the Fall of Saigon. I understand their feelings. I grew up in a Vietnamese community in San Jose, and I absorbed their memories and their unspoken trauma. My own family was marked by separation and division, by people and property left behind. And yet, I could never wholeheartedly endorse this sense of loss and grievance, could never bring myself to say “Black April” (not least of all because if we were to to speak of mourning, we should say “White April,” but that would not go over so well in a white America). Like my narrator in The Sympathizer, I see every issue from both sides, and so I see that for some Vietnamese people this is not a day of mourning but one of celebration. The Fall is for some the Liberation.

Les resten av teksten på Diacritics: April 30.

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien

5. desember 1955: Vest-Tyskland anerkjenner Sør-Vietnam

På denne dag:

I dag for 60 år siden fikk Republikken Vietnam, dvs. Sør-Vietnam, de jure-anerkjennelse fra  Den tyske forbundsrepublikken, dvs. «Deutsche Bundesrepublik», eller Vest-Tyskland. Vest-Tyskland ble da det 39. landet som anerkjente republikken som president Ngo Dinh Diem hadde dannet i oktober 1955.

Danmark ga den samme anerkjennelsen i 1957, Sverige i 1958, og Norge gjorde det ikke! Totalt hadde Sør-Vietnam per 1960 fått de jure-anerkjennelse fra 47 land. I tillegg ga fire andre land de facto-anerkjennelse av Sør-Vietnam.

Den folkerettslige anerkjennelsen av Sør-Vietnam innebærer at krigføringen fra Nord- mot Sør-Vietnam også må betraktes som en mellomstatlig krig, selv om nordvietnameserne påsto at de bare skulle «frigjøre» sørvietnameserne.

Kilde:

Thành-Tích. (1960). Sáu Năm Hoạt Động Của Chánh Phủ Việt Nam Cộng Hòa. Saigon, Vietnam, side 446.

1 kommentar

Filed under I dag i historien, Sør-Vietnam

Dokumentarfilm om krigens siste dager

Mandag 25. mai 2015, andre pinsedag, viser Sveriges TV en ny dokumentarfilm om Vietnamkrigens siste dager. Regissøren var Rory Kennedy, datter til Robert Kennedy og niese til JFK. Filmen ble tidligere i år nominert til Oscar for dokumentarfilmer. Filmen «Last Days in Vietnam» handler om hvordan amerikanerne evakuerte seg selv og noen tusen sørvietnamesere ut av Saigon den 29. april 1975. Både amerikanske og vietnamesiske tidsvitner ble intervjuet. Intervjuene er innklippet med arkivfilmer og gjør filmen spennende å se på.

Som i andre amerikanske filmer fra Vietnamkrigen fokuseres på amerikanernes handlinger. Men det er muligens et lite brudd i filmsjangeren at noen sørvietnamesere i «Last Days in Vietnam» blir fremstilt som aktører og ikke bare statister i eget land.

I omtalen av filmen skriver TV-kanalen SVT at «Över en halv miljon sydvietnameser flyr mot Saigon i hopp om att räddas av amerikanerna» (min kursiv). I filmen sa Frank Snepp: «We are now in a crisis. We had a wave of humanity. 500,000 refugees rolling, rolling south towards Saigon. And 160,000 North Vietnamese troops moving right behind them.» Han sa ingenting om at de 500.000 vietnameserne flyktet i håp om å bli reddet av amerikanerne. Her ser vi nok et eksempel på hvordan svensker overvurderer amerikanernes betydning i Vietnam. Jeg tror de fleste sørvietnamsere flyktet mot Saigon for å unngå kommunistene. Jeg tror ikke de hadde amerikanerne i tanken, slik som SVT tror. Kanskje bør noen svensker i SVT frigjøres fra USA-avhengigheten?

I 1975 utgjorde amerikanerne et par promille av Sør-Vietnams befolkning på 17 millioner. De fleste av de 130.000 vietnamesere som klarte å flykte fra Vietnam i 1975, gjorde det på egen hånd. Et par tusen fikk hjelp av amerikanere. Det er denne historien som blir vist i filmen. Jeg anbefaler den på SVT: Sista dagarna i Vietnam

Se også: http://www.pbs.org/wgbh/americanexperience/features/trailer/lastdays-trailer/

samt PBS’ nettressurser for lærere: http://www.pbs.org/wgbh/americanexperience/features/teachers-resources/lastdays-teachers/

Andre meninger om filmen:

1 kommentar

Filed under Militærhistorie, Sør-Vietnam, USAs engasjement

Ytringsfriheten i krig og fred

Skuddene mot ansatte i det franske ukemagasinet Charlie Hebdo minner meg på verdien av ytringsfriheten i vårt land. De fører også mine tanker til ytringsfrihetens kår i Vietnam under og etter krigen.

Sør-Vietnam var som kjent mindre demokratisk enn Norge. Men til tross for sensuren fremmet massemedia i Sør-Vietnam, ifølge den amerikanske forfatteren Neil L. Jamieson, mangfoldige syn i sosiale, økonomiske, militære og politiske spørsmål. I 1967 hadde den sørvietnamesiske hovedstaden Saigon ca. 27 vietnamesisk-språklige dagsaviser, samt 10 ukemagasiner og 10-20 magasiner som ble utgitt hver 14. dag eller månedlig (Jamieson 1993, side 290-1).

Sørvietnamesiske aviser fikk så vidt jeg vet, ingen pressestøtte som i Norge. Avishusene levde derfor i frykt for at avisen måtte legges ned på grunn av krav fra kreditorer eller sensur fra myndighetene.

Mange sørvietnamesiske journalister ble i tillegg truet på livet av kommunistene. Et eksempel på kommunistenes vold mot journalistene i Sør var mordet på generalsekretæren Tu Chung i avisen Chinh Luan i romjulen 1965. Tu Chung var kjent for artikler som var kritiske mot kommunismen. Han fikk stadig trusler fra kommunistene. Istedenfor å gi etter, valgte han å trykke trusselbrevene i avisen. Dette var antakelig bakgrunnen for at han den 30. desember 1965 ble skutt ned og drept utenfor sitt hjem. Hans 12 år gamle sønn så de to attentatmennene på en Goebel-moped.

Hvem drepte Tu Chung, journalist og økonom utdannet fra Universitetet i Fribourg, Sveits? Mens journalisten Trung Duong prøvde å finne ut hvem som sto bak det mislykkede drapsforsøket på journalist Chu Tu i 1967, fant hun «Captured Documents (CDEC): Report of Viet Cong Plan of Assassination and Terrorist Action in Saigon City (4 pages) 15 May 1967». Basert på dokumentet konkluderte Trung Duong med at det var kommunistene som sto bak mordet på ham. Morderen ble angivelig dekorert med medalje fra FNL.

Avisen Chinh Luan

30. april 1975 var et kjent tidsskille. Kommunistene vant krigen i Vietnam. Undertrykkere av ytringsfriheten var ikke lenger attentatmenn, men ble myndighetenes representanter med loven i hånden. De satte sørvietnamesiske forfattere og journalister bak lås og slå og plasserte deres verk på utstilling på Museet for USAs forbrytelser. Å oppbevare litteratur fra Sør-Vietnam ble kriminalisert.

Den 20. august 1975 utstedte Informasjons- og kulturdepartementet en offentliggjøring som forbød sirkulering av «politisk reaksjonære og sexfikserte bøker». I Saigon krevde myndighetene i mai 1977 at befolkningen skulle tilintetgjøre eller levere inn trykksaker fra det tidligere regimet. Straffeloven fra 17.7.1985 forbød f.eks. «produksjon, oppbevaring og sirkulering av kulturprodukter med innhold mot sosialismen».

Straffeloven er i dag fortsatt brukt for å kneble skribenter i Vietnam. Organisasjonen «Reporters Without Borders» rangerte i 2014 Vietnam som nr. 174 av 180 land med hensyn til pressefriheten.

Jeg tar ikke ytringsfriheten for gitt.

Kilder:

Om Vietnams tilsynelatende demokrati:

Artikler på vietnamesisk:

Legg igjen en kommentar

Filed under Sør-Vietnam