Tag Archives: Sør-Vietnam

15. oktober 1968: Når skolesystemet vil indoktrinere barn og unge

«Ekstreme ideologier vil alltid forsøke å få innpass i skolesystemet for å kunne indoktrinere barn og unge,» advarte den kloke Aftenposten-spaltisten Andreas C. Halse tidligere denne uken. «De lærer folk å hate,» skrev Halse som også er leder i Svenssonsstiftelsen. Han viser til det som skjer i vårt naboland Sverige.

Men indoktrinering av barn har en lengre historie i verden. Et eksempel på det finner vi i brevet som Nord-Vietnams president Ho Chi Minh sendte til landets lærere denne uken for 50 år siden. I brevet datert 15. oktober 1968 krevde han at de nordvietnamesiske lærerne og elevene i skolen skulle ha «absolutt lojalitet til revolusjonen, uinnskrenket tro på [kommunist]partiets ledelse, vilje til å påta seg enhver oppgave tildelt av partiet og folket».

Ho Chi Minh var populær blant radikaliserte ungdommer i Vesten den gangen. Men sett utenfra var Hos brev et godt eksempel på hjernevasking. Det nordvietnamesiske regimet skapte myten om at Ho Chi Minh, kommunistpartiet og folket var ett. Ikke helt ulikt propagandaen under Hitlers regime: «ein Volk, ein Reich, ein Führer«. Hitler krevde absolutt lojalitet hos sine undersåtter.

I motsetning til Nord-Vietnams indoktrineringssystem, valgte den sørvietnamesiske skolen å utdanne elever til å tro på frihet og demokrati og til å avvise at mennesker er midler for noen ideologi. Det kan man lese i en nylig publisert artikkel av Olga Dror om utdanningsinstitusjonene i Vietnam under krigen.

«Vi har ikke råd til naivitet i møte med ekstremisme,» konstaterte Andreas C. Halse. Jeg er enig med ham.

Kilder:

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien

Sør-Vietnam i glemselens og erindringens politikk

Når historien om Vietnamkrigen skal fortelles, hvem skal erindres, hvem skal nevnes og hvem skal glemmes?

Dagens pensumbøker på skolen viser en klar trend. Selv uten hjelp fra Donald Trump har vestlige historikere satt Amerika først i fortellingen om Vietnamkrigen. De følger amerikanernes blikk og gjenforteller deres versjon. Amerika som årsaken til krigen, og som skaperen av freden. Vietnamesernes rolle er nedtonet. Sør-Vietnams tøffe kamp for demokrati er altfor ofte glemt. Glemselens politikk gjelder ikke bare i norske lærebøker, men også i noen amerikanske lærebøker som jeg har kikket på.

Et lite håp ble nettopp tent i det solfylte California. Der godkjente delstatens guvernør Brown i helgen lovforslaget Senate Bill 895 (SB 895) som handler om pensumet i grunnskolen og videregående skole. Loven krever at delstaten skal inkludere vietnamesiske båtflyktningers perspektiver i skolepensumet.

Senator Nguyen

Californias senator Janet Nguyen sto bak lovforslaget om å inkludere sørvietnameseres perspektiver i pensumet i Californias skoler. Bildet fra http://www.janet2018.com

Senatet i California anerkjenner viktigheten av historien og erfaringen av mer enn 250.000 medlemmer av de sørvietnamesiske styrkene som ble sendt til «omskoleringsleirer» der over 20.000 mistet livet.

Opphavet til SB 895 hører til senator Janet Nguyen fra Garden Grove, en by i Orange County sør for Los Angeles. Lovforslaget ble introdusert i januar 2018 og endelig vedtatt den 22. september 2018. Loven gjelder ikke bare vietnamesere, men også kambodsjaneres folkemordshistorie og  historien til Hmong-folket.

Kan Norge følge etter?

Referanser:

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Sør-Vietnam

Landinfo: Myndighetenes reaksjoner på bruk av det sør-vietnamesiske flagget

Landinfo er en faglig uavhengig enhet i utlendingsforvaltningen. Landinfo publiserer egenproduserte rapporter om forhold i en rekke land. Publikasjonene er utarbeidet for norske utlendingsmyndigheter.

Flag_of_South_Vietnam.svg

Sørvietnamesisk flagg fram til 1975. 

En ny rapport kom i august som handler om konsekvensen for regimekritikk i Vietnam. Relevant for denne bloggen om Vietnamkrigen er «Myndighetenes reaksjoner på bruk av det sør-vietnamesiske flagget». Selv om Sør-Vietnam («Republikken Viet Nam») ble annektert av Nord-Vietnam i 1975, bruker mange vietnamesiske båtflyktninger dette flagget som sin identitet.

Følgende står i rapporten om bruken av flagget:

Det sør-vietnamesiske flagget har tung symbolverdi, fordi det symboliserer motstand mot den kommunistiske sida under Vietnamkrigen, og dermed mot det sittende regimet i dag. Å vifte med det på offentlig sted i Vietnam vil medføre oppmerksomhet og/eller alvorligere reaksjoner fra myndighetene. I mars 2016 ble tre vietnamesiske kvinner arrestert for å ha brukt det sørvietnamesiske flagget under en demonstrasjon. De ble dømt til fengsel i mellom 3 år og 4 år og 3 måneder samt påfølgende husarrest (Reuters 2016a). Dette er ingen gitt reaksjon på bruk av det sør-vietnamesiske flagget – myndighetenes oppfatning av graden av provokasjon samt tid og sted vil også her være avgjørende.

Les hele rapporten Vietnam: Regimekritikk (4. august 2017) her.

 

 

2 kommentarer

Filed under Sør-Vietnam

1. april 1967: Ny grunnlov i Sør-Vietnam

På denne dag:

I dag er det 50 år siden daværende Sør-Vietnam – Republikken Vietnam – fikk sin nye grunnlov. Grunnloven var moderne og basert på demokratiske prinsipper, med de 3 statsmaktene. Ledere skulle velges demokratisk, presidentens makt skulle begrenses og opposisjon var tillatt. Ytringsfriheten ble sikret. Nasjonalforsamlingen besto av Thượng nghị viên (Overhuset) og Hạ nghị viện (Underhuset).

«Inspektoratet» – Giám sát Viện, noe som liknet på Riksrevisjonen – ble opprettet for å granske korrupsjon og maktmisbruk. Inpsektoratet besto av 18 personer hvorav 1/3 ble oppnevnt av Nasjonalforsamlingen, 1/3 av presidenten og 1/3 av Høyesterett. Det var dommer Phạm Đình Hưng som sto bak forslaget.

Men et spørsmål dukker opp når man tenker på Grunnloven som ble vedtatt: Gjaldt rettssamfunnet bare på papiret, eller gjaldt det også i virkeligheten?

Dokumentert demokratisk praksis
I en doktoravhandling fra University of Southern Mississippi tok juristen Vincent J. Sherry, Jr. dette opp. Sherry gikk gjennom teksten og gransket praktisen. Han nevnte spesielt rettsaken mot parlamentsrepresentant Tran Ngoc Chau, som ble beskyltdt for å være kommunistsympatisør. Selv om han ble dømt skyldig av lavere domstoler, ble dommen funnet grunnlovsstridig, og han ble frifunnet. I et annet tilfelle hvor finansministeren foreslo å innføre kriseskatten, fant Høyesteretten at ministerens forslag var grunnlovsstridig. Demokratiet ble testet i praksis.

Vincent Sherry konkluderte dermed i sin avhandling med at «ledelsen i det sørvietnamesiske juridiske systemet er på linje med den juridiske eliten i et hvilket som helst land i den frie verden når det gjelder kompetanse og dedikasjon». Han håpet at regimet ville vedvare slik at demokratiet ville bli fullt utbygget. Men slik gikk det ikke.

Aftenposten01041967_Grunnlov

Aftenposten 1. april 1967 om ny grunnlov i Sør-Vietnam

Vendepunkt. Jeg mener at grunnloven fra 1967 var et vendepunkt i Sør-Vietnams 21 års historie. Den ble bygget på intensjonen om et liberalt demokrati som president Ngo Dinh Diem hadde lovet i 1954 da han overtok makten i Sør-Vietnam.

Han kastet franskmennene ut av landet. Mens landet ikke hadde noen erfaring med demokrati eller selvstyre under fransk koloniherre, gjorde president Diem et imponerende forsøk på nasjons- og statsbygging. Han snublet dessverre i forsøket og ble etter hvert motarbeidet av både egne ledere, kommunister og amerikanske «allierte». Han ble styrtet i et kupp i 1963. Etter kuppet ble Sør-Vietnam styrt av skiftene regjeringer, inntil en grunnlovsskrivende nasjonalforsamling ble valgt i 1966. Den leverte et grunnlovsforslag som ble godkjent 1. april 1967. Ifølge grunnloven skulle presidentvalg holdes i løpet av året. Valget fant sted i september 1967, til tross for kommunistenes terror for å sabotere valget. Generalene Thieu og Ky vant valget, noe som var forståelig ut fra situasjonen der Sør-Vietnam var i krig. Men de gamle generalene måtte etter valget forholde seg til de demokratiske spillereglene.

1967 var ikke bare et vendepunkt for Sør-Vietnam – på vei til demokratiet. For Vesten var det også et vendepunkt: mange i Vesten vendte ryggen til Sør-Vietnam og begynte å støtte kommunistene fra Nord. I en slik atmosfære er det ikke så rart at Vesten ikke lot seg begeistre av Sør-Vietnams grunnlov.

Som kjent vant kommunistene fra Nord krigen i 1975. De erstattet det halvferdige demokratiet i Sør med et marxistisk diktatur. Når jeg ser tilbake i historien, tør jeg påstå at perioden 1967 – 1975 var den mest demokratiske perioden i Vietnams historie inntil i dag.

Les også:

5 kommentarer

Filed under I dag i historien, Sør-Vietnam

Republikken Vietnam-måned i California

De folkevalgte i California har vedtatt at oktober 2016 er Republikken Vietnam-måned. I vedtaket står det at California State Legislature, som inkluderer både Senatet og California State Assembly, gjorde dette for å markere 60 år siden grunnloven i Sør-Vietnam ble offentliggjort, for å minnes liv som gikk tapt i kampen for frihet og demokrati i Vietnamkrigen og for å anerkjenne positive bidrag fra vietnamesisk-amerikanere til delstaten California.

Vedtaket viser at minnene om Sør-Vietnam forsøkes å bevares i den amerikanske kollektive hukommelsen. Vedtaket kan også betraktes som et bevis på vietnamesisk-amerikanernes ikke ubetydelige posisjon i dagens amerikanske politikk. Rent språklig velger jeg å skrive vietnamesisk-amerikanere, selv om man på norsk ville sagt amerikansk-vietnamesere. Forskjellen i skrivemåtene reflekterer etter min mening amerikaneres og nordmenns holdning til nye landsmenn. I USA er de sett på som amerikanere, i Norge som vietnamesere.

Grunnloven som det kaliforniske vedtaket viser til, ble offentliggjort i oktober 1956 under president Ngo Dinh Diems regime. Leser man 1956-grunnloven med dagens øyne, ser man tydelig de mindre demokratiske trekkene. Grunnloven ga for eksempel presidenten større makt overfor nasjonalforsamlingen enn det som vanlig er i et stabilt demokrati. Men Sør-Vietnam var i 1956 en ny nasjon som nettopp hadde kastet ut franskmennene. De færreste hadde erfaring med et demokratisk regime. Derfor bør grunnloven fra 1956 ses på som et viktig skritt i riktig retning.

Ønsker du å vite mer om grunnloven fra 1956, kan følgende artikler anbefales:

Vietnamesisk:

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Sør-Vietnam

30. april: Saigons fall eller frigjøring?

Pulitzerprisvinneren Viet Thanh Nguyen var 4 år gammel da han forlot Vietnam i april 1975. I forbindelse med minnedagen 30. april for fallet av Saigon, har han skrevet ned noen refleksjoner om denne dagen. Jeg synes teksten er leseverdig.

Today is what many Vietnamese in the diaspora call “Black April.” For them it is the anniversary of the Fall of Saigon. I understand their feelings. I grew up in a Vietnamese community in San Jose, and I absorbed their memories and their unspoken trauma. My own family was marked by separation and division, by people and property left behind. And yet, I could never wholeheartedly endorse this sense of loss and grievance, could never bring myself to say “Black April” (not least of all because if we were to to speak of mourning, we should say “White April,” but that would not go over so well in a white America). Like my narrator in The Sympathizer, I see every issue from both sides, and so I see that for some Vietnamese people this is not a day of mourning but one of celebration. The Fall is for some the Liberation.

Les resten av teksten på Diacritics: April 30.

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien

5. desember 1955: Vest-Tyskland anerkjenner Sør-Vietnam

På denne dag:

I dag for 60 år siden fikk Republikken Vietnam, dvs. Sør-Vietnam, de jure-anerkjennelse fra  Den tyske forbundsrepublikken, dvs. «Deutsche Bundesrepublik», eller Vest-Tyskland. Vest-Tyskland ble da det 39. landet som anerkjente republikken som president Ngo Dinh Diem hadde dannet i oktober 1955.

Danmark ga den samme anerkjennelsen i 1957, Sverige i 1958, og Norge gjorde det ikke! Totalt hadde Sør-Vietnam per 1960 fått de jure-anerkjennelse fra 47 land. I tillegg ga fire andre land de facto-anerkjennelse av Sør-Vietnam.

Den folkerettslige anerkjennelsen av Sør-Vietnam innebærer at krigføringen fra Nord- mot Sør-Vietnam også må betraktes som en mellomstatlig krig, selv om nordvietnameserne påsto at de bare skulle «frigjøre» sørvietnameserne.

Kilde:

Thành-Tích. (1960). Sáu Năm Hoạt Động Của Chánh Phủ Việt Nam Cộng Hòa. Saigon, Vietnam, side 446.

1 kommentar

Filed under I dag i historien, Sør-Vietnam