Tag Archives: Sør-VNs allierte

Agnews rundreise i Asia i august 1970

USAs visepresident Spiro Agnew er et mindre kjent navn i historien om Vietnamkrigen, i hvert fall for undertegnede. Men denne uken for 45 år siden hadde han en viktig oppgave på rundreisen gjennom en rekke land i Asia. Hva ville han med besøkene i august 1970?

Visepresidentene Nguyen Cao Ky og Spiro Agnew på Tan Son Nhut lufthavn i august 1970. Foto: JACK FULLER/STARS AND STRIPES

Visepresidentene Nguyen Cao Ky og Spiro Agnew på Tan Son Nhut lufthavn i august 1970. Foto:Jack Fuller, Stars and Stripes

Den historiske konteksten kan kort oppsummeres som følgende. Richard Nixon vant presidentvalget i 1968. Innenrikspolitisk var han under et stort press for å innfri valgløftet om å trekke amerikanske soldater ut av Vietnam. Løsningen var den såkalte vietnamiseringen, som etter min mening burde hete «av-amerikanisering», av krigen i Vietnam. Planen ble offentliggjort i 1969 og gikk ut på å trekke ut hundretusener amerikanske soldater ut av Vietnam i løpet av et par år. Det bekymret selvsagt lederne i Sør-Vietnam. Også andre USAs allierte i Asia, slik som Sør-Korea, Thailand og Kambodsja var i tvil om hva Nixon ville. Ville han også av-amerikanisere Asia? For de asiatiske lederne var «dominoteorien» ikke en teori, men en beskrivelse av reelle trusler.

På denne bakgrunnen ble visepresident Spiro Agnew sendt på rundreisen for å forklare USAs intensjoner. Den 27. august 1970 landet han på militærflyplassen Bien Hoa, og fløy to mil videre i helikopter direkte til presidentpalasset i Saigon. Etter besøket i Saigon gikk turen videre til Phnom Penh og deretter Bangkok.

Jeg vet ikke i hvilken grad Agnew lyktes med besøkene. Hans budskap til de asiatiske allierte var at det var vanskelig å overtale USAs kongress til å bevilge like mye penger til engasjementene i Asia som før. Han var tydeligvis åpen på dette punktet. Men Nixon og Agnew skjulte godt at de parallelt holdt hemmelige samtaler med Kinas Mao. Det er ikke sikkert at de asiatiske lederne følte seg mer beroliget etter hans besøk.

I en doktoravhandling fra Universitet i Nottingham fra 2010 hevder Sue Peng Ng at det var tilnærmingene til Kina som var bakgrunnen for Nixons nedtrapping av militære styrker i Asia. Basert på notatene fra Agnews besøk i august 1970 fant Sue Peng Ng uttrykk for forvirring blant de asiatiske lederne.

Kilder:

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien, USAs engasjement

13. august: Sør-Korea deltok i Vietnamkrigen

På denne dag:

For 50 år siden var situasjonen i Vietnam usikker, i kaoset etter at president Ngo Dinh Diem hadde blitt styrtet i 1963. Rett etter kuppet så den krigerske fløyen i Nord-Vietnam en gylden anledning til å være på offensiv for å vinne krigen over Sør. Kommunistene i Nord trappet opp krigen til et høyere nivå i 1964. Som mottiltak sendte USA kampstyrker til Sør-Vietnam i 1965. Optimismen var antakelig like stor på begge sider av 17. breddegrad.

Etter utallige kupp og regjeringer i Sør dannet general Nguyen Van Thieu sammen med general Nguyen Cao Ky en militær regjering i mai 1965. De ble spådd en levetid på 3 måneder, i lik linje med tidligere regjeringer. Hvor lenge ville deres regjering overleve? Jeg kommer til å skrive flere innlegg om 1965, så følg med!

Men det var i dag for 50 år siden (13. august 2015)  at den sørkoreanske nasjonale forsamlingen fattet vedtaket som tillot Sør-Korea å sende sine kampsoldater til Sør-Vietnam. Jeg har skrevet om temaet i et tidligere blogginnlegg: Sørkoreanske soldater i Vietnamkrigen

Den sørkoreanske Tiger-divisjonen ankom Sør-Vietnam i september 1965. De stasjonerte seg i Binh Dinh-provinsen. Bl.a. hadde de ansvar for å sikre riksvei 19 som var hovedveien mellom fjellbyen Pleiku og kystbyen Qui Nhon. Sørkoreanere var dyktige i små «søk og ødelegg»-operasjoner. I 1972 ble deres base ved An Khe-fjellovergangen angrepet, og sørvietnamesiske soldater ble sendt dit for å redde dem.

I perioden 1965 – 1973 kjempet over 300.000 sørkoreanske soldater på Sør-Vietnams side. Sør-Korea mistet over 4.000 soldater, men økonomisk fikk sørkoreanere store beløp fra USA som kompensasjon for deltakelsen.

Les videre:

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien

Takk for innsatsen, Aussie veterans

Det er nå 50 år siden Australia sendte soldater til Sør-Vietnam. I løpet av de ti årene 1962-72 tjenestegjorde 50.000 australske soldater i Vietnam. De gjorde det i Australias interesser, men deres deltakelse bidro også til at Sør-Vietnam klarte å holde kommunistene unna inntil Sør-Vietnams fall i 1975.

Det var ikke bare takknemlighet som møtte de australske soldatene da de vendte hjem. Men nylig fikk de en velfortjent takk fra de vietnamesiske australierne. Ms Tran takket på vegne av den vietnamesiske gruppen i Wollongong:

‘‘Even though the war was ended in 1975 with the communist victory … we never forget the sacrifice of the Vietnam veterans and their families … to protect that part of the world free from the communists for almost 20 years,’ sa Ms Tran.

Former Vietnamese refugee Teresa Tran, with Vietnam Veterans Illawarra president Peter Mitchell, will mark the 50th anniversary of Australia’s involvement in the Vietnam War. Picture: ORLANDO CHIODO

Vietnam Veterans Illawarra president Peter Mitchell sa at takken fra vietnameserne var meningsfull selv 50 år etter Australias engasjement i Vietnam.

‘‘For the Vietnamese community to say we are proud of you and you’ve done a great job, you think well it makes it all worth while, you feel there was a purpose in us going,’’ hevdet han.

Legg igjen en kommentar

Filed under Sør-Vietnam

18. august: Vietnam Veterans Day i Australia

På denne dag:

Vietnam Veterans Day markeres den 18. august hvert år i Australia. Dagen var opprinnelig kjent som Long Tan Day, som ble valgt for å minnes mennene i D Company, 6RAR som kjempet i slaget ved Long Tan i 1966. På den dagen kjempet 108 australske og newzealandske soldater en blodig kamp mot over 2000 nordvietnamesiske og Viet Cong soldater i en gummiplantasje ikke langt fra den lille landsbyen Long Tan.

To commemmorate Australian and Vietnamese soldiers …

Australierne seiret, men bare etter å ha kjempet i kraftig regn i fire timer. De ble nesten overkjørt, men ble reddet av betimelige ammunisjonsforsyninger, nøyaktig artilleriild fra nærliggende australske baser, og ankomsten av forsterkninger av pansrede personellvogn. Atten australiere mistet livet og 24 ble såret, det største antallet skadde i en operasjon siden den australske task force var kommet et par måneder tidligere. Etter slaget ble likene av 245 fiendtlige soldater funnet, og det så ut som flere lik hadde blitt tatt bort.

På den tredje årsdagen for Long Tan, 18. august 1969 ble et kors reist på stedet der slaget foregikk. Veteranerne fra slaget samlet seg ved korset for å minnes de falne, og dagen ble minnet som Long Tan Day siden. Over tid brukte alle australske Vietnam-veteraner dagen for å minnes dem som tjenestegjorde og falt i Vietnam. I 1987, etter en meget vellykket Welcome Home-parade for Vietnam-veteraner i Sydney, kunngjorde den australske statsministeren Bob Hawke at Long Tan-dag ville bli kjent som Vietnam Veterans Day. Siden har dagen vært feiret hvert år for å minnes alle de menn og kvinner som tjenestegjorde i Vietnam.

USA en mindre pålitelig alliert

Hvorfor deltok australierne i Vietnamkrigen?

I begynnelsen av 1960-tallet vurderte australierne situasjonen i Asia som mer truende pga. Kinas støtte til opprørerne i Asia og urolighetene i Malaysia og Indonesia. Australierne så på USA som en mindre pålitelig alliert. Derfor hadde Australia behov for å styrke egen forsvarsevne og lære å kjenne ny krigsteknologi. En deltakelse i Vietnamkrigen passet godt med australiernes behov.

Totalt deltok 50.000 australske soldater i Vietnamkrigen. Antallet var på sitt høyeste i 1969 med 8.300 mann. Antall falne var 519. De siste soldatene dro hjem i 1973 i forbindelse med «fredsavtalen» i Paris 1973.

En annen taktikk

Australierne hadde fra før mer erfaring med å bekjempe geriljasoldater i Asia enn amerikanerne. Derfor satset ikke australierne på «Search and destroy» og «body counts»-taktikk som amerikanerne brukte. Australierne prøvde å sikre befolkningen trygghet fra geriljasoldatenes trusler i landsbyene.

Samtidig ble australierne utstyrt med mindre avanserte våpen. De hadde lite erfaring med bruk av helikoptre og flytransport av tropper, noe de fikk lært i Vietnamkrigen.

Historien om Vietnamkrigen er altfor ofte fokusert på amerikanerne. Australierne betalte sine egne utgifter i forbindelse med støtten til Sør-Vietnam. Sørvietnameserne husker de australske soldatene som dyktige og stort sett sympatiske.

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien

Australia vil også minnes

Av de mange allierte som assisterte Sør-Vietnam under krigen var USA den største, men ikke eneste. Den amerikanske (og dermed norske) fortellingen om Vietnamkrigen utelater ofte USAs allierte. Dette vil Australia gjøre noe med, ettersom landet bidro med 50.000 soldater i Sør-Vietnam.

Den australske ministeren for veteransaker og forsvarspersonell, Alan Griffin, annonserte den 14.08.2010 om bevilgningen på 3,3 millioner dollar for å styrke opplæringen om Vietnamkrigen tilknyttet Vietnam Memorial Wall i Washington DC. Australias rolle i krigen skal synliggjøres!

Bakgrunn for Australias støtte til Sør-Vietnam

Fra å være en fredelig øy våknet Australia brått under annen verdenskrig og innså sin sårbarhet i forbindelse med japanernes fremmarsj i Asia. Etter japanernes kapitulasjon kom nye trusler, både fra kommunist-Kina og uroligheter i sørøstasiatiske land som Malaysia, Indonesia, Filippinene og Vietnam. Nå var det viktig for Australia å bygge opp sitt forsvarssystem og skaffe seg allianser med andre land.

Utenom USA var Australia den eneste Sør-Vietnams allierte som bidro med hæren samt luft- og sjøstyrker. Australia og New Zealand betalte med egne penger for sitt engasjement i Vietnam, mens Sør-Korea, Thailand og Fillippinene sine militære aktiviteter ble subsidiert av USA.

Australia og New Zealand betalte med egne penger for sitt engasjement i Vietnam, mens Sør-Korea, Thailand og Fillippinene sine militære aktiviteter ble subsidiert av USA.

Militær oppbygging

Hensikten med oppbyggingen er både å styrke egen forsvarsevne, men også å gjøre sine hoser grønne hos viktige, men tidsvis likegyldige allierte som USA og Storbritania. Australias infanteristyrker ble doblet fra fire bataljoner i 1964 til åtte året etter. En bataljon ble i 1965 sendt til Malaysia for assistere britiske styrker der. Luft- og sjøforsvaret fikk tilsvarende oppgradering i samme periode.

Minnesstatuer over australske og sørvietnamesiske soldater i Vietnamkrigen. Victoria, Australia

Engasjementet i Vietnam

Australske militærrådgivere kunne hjelpe Sør-Vietnam med sin erfaring fra jungelkrigføring i Ny-Guinea og Malaya. Antallet rådgivere ble økt fra 30 i 1962 til 100 i 1965. De første kampstyrkene kom i juni 1965, tre måneder etter at amerikanske kampstyrker kom til Vietnam.

Hvorfor sendte Australia sine kampstyrker til Vietnam?

En viktig årsak er redselen for røde Kina og kommunistiske uroligheter. Andre årsaker er Australias ønske om sterkere amerikansk buffer mot Kina, og at det australske forsvarssystemet ville utvikle og teste sine egne styrker.

Taktikk og doktrine

En vanlig feil oppfatning er at australsk styrker kun var vedheng til amerikanske tropper. I virkeligheten fulgte australske tropper sine egne doktrine. Deres engasjement i Vietnam kan deles i fire faser:

  1. 1962-65: australske militære rådgivere arbeidet selvstendig
  2. 1965-66: den første australske bataljonen operterte som en del av US 173. fallskjermsbrigade
  3. 1966-69: den australske Task Force opererte selvstendig i Phuoc Tuy-provinsen
  4. 1969-72: nedskalering i forbindelse med vietnamiseringen og etter hvert tilbaketrekning

Operasjoner under amerikansk ledelse (US 173rd Airborne Brigade) i periode 1965-66 bød på kulturelle konfrontasjoner. Mange australske soldater syntes amerikanske soldater var for dårlig trent til oppgaven. Fra 1966 fikk australierne eget område, Phuoc Tuy, å forsvare. Den australske doktrinen, med vekt på jungelkrigføring, patruljering og isolering av fienden fra deres leveransekilder, var annerledes enn den amerikanske, og viste seg å være vellykket.

Det største slaget mot Vietcong skjedde den 18. og 19. august 1966 i Long Tan, da et australsk kompani ble angrepet av et vietcongregiment. I kampen ble 245 vietcongsoldater drept, mens australierne mistet 18 mann. Den 18. august kalles nå «Long Tan Day», eller «Vietnam War’s Day of Remembrance» i Australia.

Totalt deltok 50.000 australske soldater i Vietnamkrigen. Antallet var på sitt høyeste i 1969 med 8.300 mann. Antall falne var 519. De siste soldatene dro hjem i 1973 i forbindelse med fredsavtalen.

Holdning til krigen

Med trusler fra uroligheter i nærområdet støttet de fleste australiere Sør-Vietnams kamp mot invasjonen fra Nord på 1960-tallet. Da den amerikanske presidenten Johnson i oktober 1966 kom på besøk i Australia, ble han møtt med en velkomstparade med 1,5 millioner mennesker. Det var først på 1970-tallet av støtten avtok. Motstand mot krig tiltok mot krigens slutt.

De fleste australiere får kjennskap til Vietnamkrigen gjennom amerikanske media.

Australias selvbilde

Mens de fleste australiere vet at Australia var involvert i Vietnamkrigen, vet få om hva som skjedde. De fleste australiere får kjennskap til Vietnamkrigen gjennom amerikanske media. Selv om Australia og USA delte mange syn på Vietnamkonflikten, hadde Australia egne vurderinger og motiver. Derfor er det viktig for australierne å synliggjøre sin rolle, ikke bare i eget land, men også i USA.

Litteratur om Australias engasjement

  • Carl Bridge. Australia and the Vietnam war. Bokkapittel i: Peter Lowe. The Vietnam war. Palgrave Macmillan (October 15, 1998)
  • Peter Edwards. The strategic concerns of a regional power. Australia’s involvement in the Vietnam War. Bokkapittel i: Andreas W. Daum. America, the Vietnam war, and the world. German Historical Institute 2003.

Kilde:

1 kommentar

Filed under Militærhistorie