Tag Archives: Vietnamkrigens avtaler

21. juli: Genève-avtalen

På denne dag: i dag for 60 år siden ble Genève-avtalen undertegnet. Avtalen delte Vietnam i to – Nord og Sør – og minner om Panmunjom-avtalen i 1953 som også skilte Korea etter Koreakrigen. Som i Korea fikk kommunistene den nordlige delen, mens antikommunistene den sørlige. Mens Korea forblir delt, har Nord-Vietnam klart å tvinge fram en gjenforening av landet gjennom en krig som kostet 3-4 millioner liv.

Store norske leksikon (snl) slår fast at «Hovedpunktene i avtalen var en midlertidig deling av Vietnam langs 17. breddegrad, og avholdelse av frie valg innen to år med sikte på gjenforening av landet. (…).» (min kursiv)

Aftenposten 21. juli 1954 om Genève-avtalen

Aftenposten 21. juli 1954 om Genève-avtalen

Om «avholdelse av frie valg innen to år» sto det ingenting om i Aftenposten da avisen den 21. juli 1954 skrev om avtalens seks hovedpunkter:
1. Demarkasjonslinjen mellom Nord- og Sør-Vietnam
2. Forbud mot represalier mot enkeltpersoner og organisasjoner som følge av deres virksomhet under krigen
3. Forbud mot militære forsterkninger
4. Fanger skal repatrieres
5. Praktiske tiltak i forbindelse med avtalen
6. Den internasjonale kontrollkommisjonen skal overvåke våpenstillstanden

Ved lesing av avtalens tekst finner jeg heller ikke noe krav om frie valg innen to år – som ifølge snl skal være avtalens «hovedpunkt». Som en anerkjent kunnskapsleverandør klarte dessverre ikke Store norske leksikon å gi en etterprøvbar fremstilling av fakta relatert til Vietnamkrigen.

Les mitt tidligere innlegg om Genève-avtalen.

1 kommentar

Filed under I dag i historien

Reagans utenrikspolitikk og Vietnam-syndromet

I dag 30. april er det nøyaktig 38 år siden nordvietnameserne tok over Saigon og gjorde slutt på Vietnamkrigen. Siden har Sør-Vietnam vært styrt av et kommunistdiktatur.

USA hadde trukket alle sine styrker ut av Vietnam to år tidligere, etter Parisavtalen i 1973. I USA var stemningen at man ikke lenger ville engasjere seg mot kommunistene. Sovjetunionen benyttet USAs manglende vilje til konfrontasjon og sendte våpen og soldater til Afrika (Angola 1975) og deretter Afghanistan.

Men Reagan tok et oppgjør med president Carters tilsynelatende svake utenrikspolitikk. I august 1980 lanserte Reagan som presidentkandidat begrepet ”Vietnam-syndromet” på et møte i Chicago. Han ville ha fred, men ikke fred for enhver pris:

”Det må ikke være en fred med ykmykelse og gradvis kapitulasjon. Heller ikke den type fred påtvunget Tjekkoslovakia av sovjetiske stridsvogner for 12 år siden. Heller ikke freden som kom til Sørøst-Asia etter at Parisavtalen ble undertegnet”, hevdet Reagan.

Ronald Reagan with President Thieu

Reagan på besøk hos Sør-Vietnams president Thieu i Saigon 1971

Parisavtalen ble forhandlet frem av Kissinger under Nixons periode.

Reagan vant som kjent presidentvalget i 1980. Som president økte han forsvarsbudsjettet. Han satte i gang stjernekrigsprogrammet. Sovjet prøvde å matche opprustningen, men deres økonomi klarte ikke å bære de økende forsvarsutgiftene. Da Gorbatjov ble sovjetisk sjef i 1985, ble han nødt til å reformere samfunnet og inngå en rekke nedrustningsavtaler med USA. Dermed ble det slutt på den kalde krigen.

Og vi kan dermed trekke en lang linje mellom Vietnamkrigen, Vietnamsyndromet og slutten på den kalde krigen.

Legg igjen en kommentar

Filed under USAs engasjement

27. januar: Paris-avtalen 1973

På denne dag: I dag for 39 år siden ble Paris-avtalen undertegnet.

NÅR: Den 27. januar 1973 i Paris

HVEM: Avtalen ble signert i to forskjellige versjoner. Den første versjonen ble signert av USA og Nord-Vietnam (kalt Den demokratiske republikken Vietnam (DRV). Den andre versjonen ble signert av fire parter: USA, Sør-Vietnam (Republikken Vietnam), DRV og Den provisoriske revolusjonsregjeringen (PRG).

HVA: Paris-avtalen er ofte kalt fredsavtalen eller våpenhvileavtalen, men dens egentlige navn var “Avtalen om slutten på krigen og gjenoppretting av fred i Viet Nam”. Den gikk ut på at våpenhvile ble innført kl. 08.00 den 28. januar 1973. Etter dette tidspunktet beholdt partene sitt territorium de hadde ved tidspunktet. Alle amerikanske styrker og deres utenlandske allierte skulle trekkes ut av Sør-Vietnam. Avtalen sier ingenting om hundretusener nordvietnamesiske styrker som fortsatt befant seg i Sør-Vietnam. Ingen fikk lov å innføre nye våpen, ammunisjoner og materiell til Sør-Vietnam. Unntaket var når det gjaldt en-mot-en-bytte.

Den demilitariserte sonen (DMZ) som delte Vietnam i to skulle respekteres (ifølge Genève-avtalen fra 1954). Alle fremmede militære aktiviteter i Laos og Kambodsja skulle opphøre, og fremmede militære styrker og utstyr skulle tas ut av Laos og Kambodsja. Det innebærer at Nord-Vietnam kun fikk lov å frakte våpen og ammunisjon til sør gjennom sjøveien.

Den franske journalisten Olivier Todd kaller fredsavtalen i Paris “århundrets mest morderiske fredsavtale” (“la plus meurtrière trêve du siècle”)

Alle krigsfanger skulle utleveres tilbake. En internasjonal komité som skulle overvåke realiseringen av fredsavtalen, ble dannet og besto av Ungarn, Polen, Canada og Indonesia.

Henry Kissinger fra USA og Le Duc Tho fra Nord-Vietnam ble tildelt Nobel fredspris i 1973 på grunn av denne såkalte fredsavtalen. Le Duc Tho nektet å ta imot prisen. Kissinger kom ikke til Oslo. Senere leverte han prisen tilbake.

Diskusjon

Veien til «fredsavtalen» var brolagt med ulike politiske intensjoner og noen trusler. USAs intensjon var å få tilbake sine krigsfanger som var i Nord-Vietnams fangenskap og å komme seg ut av Vietnam. Med andre ord, en slags «Peace with Honor». Nord-Vientam ville bruke avtalen for å få amerikanerne ut av Sør-Vietnam slik at Nord-Vietnam kunne fullføre kampen om å ta hele Sør-Vietnam med makt.

Den sørvietnamesiske presidenten Nguyen Van Thieu hadde motsatt seg avtalen. Først fordi han mente at PRG ikke var en selvstendig regjering, men fungerte som et verktøy for Nord-Vietnam. I tillegg mente president Thieu at avtalen ikke ville gi varig fred når Nord-Vietnam fikk beholde sine hundretusen soldater i Sør-Vietnam. Thieu trodde ikke på at Nord-Vietnam ville slutte å sende våpen og soldater til Sør. For Thieu innebar «fredsavtalen» at sørvietnameserne risikerte å tape kampen mot kommunistene. Det viser seg i ettertid at president Thieu hadde rett på alle punkter, og Sør-Vietnam tapte til slutt.

President Nixon hadde både lokket og truet Thieu til avtalen. Nixon skrev til Thieu at «we must trust each other fully» (brev datert 31. august 1972, fra Berman 2001, s. 146). Thieu nølte, så kom Nixon med trusselen om å kutte ut all støtte til Sør-Vietnam og nekte å garantere for Thieus sikkerhet. Thieu hadde protestert, men ble nødt til å undertegne avtalen som ga fredsprisen.

Hvem brøt avtalen?

Avtalens to punkter om tilbaketrekning av amerikanske soldater og utlevering av krigsfanger ble stort sett fulgt.

Når det gjaldt våpenhvile kom beskyldninger fra både Nord- og Sør-Vietnam om brudd på avtalen allerede fra første dag. Et kanadisk medlem i kontrollkommisjonen sa i mars 1973 “… vi har ingen indikasjoner på at amerikanerne er involvert i stridigheter, men vi har fått klar informasjon om at alle tre vietnamesiske partene fortsatt er involvert i fiendtlige aktiviteter for å utvide sine kontrollområder.” (Asselin: 182) Året etter (i 1974) er 80.000 personer drept i krigen. Dette er det blodigste året i krigen. Den franske journalisten Olivier Todd kaller fredsavtalen i Paris “århundrets mest morderiske fredsavtale” (“la plus meurtrière trêve du siècle”, Cruel Avril, s. 27)

Nixon hadde vært forberedt på at Nord-Vietnam ville bryte avtalen. Men nordvietnameserne fraktet etter «fredsavtalen» store mengder våpen og ammunisjon til Sør-Vietnam uten å bli stoppet, siden Nixon måtte slutte som president etter Watergate-affæren. Sør-Vietnam fikk stadig mindre våpenforsyning, og tapte til slutt i 1975. Hele Vietnam har siden vært under et kommunistdiktatur.

På en historiekonferanse som fant sted i september 2010 ga Kissinger interessante tilbakeblikk på forhandlingene mellom ham og Hanoi. Kissingers oppsummering er at “Amerika ønsket kompromiss, Hanoi ønsket seier“, og “det meste som gikk galt gjorde vi [USA] selv“.

Kilde:

Les Kissingers tale på historie-konferansen om den amerikanske erfaringen i Sørøst-Asia, september 2010.

2 kommentarer

Filed under I dag i historien

Kissinger om Paris-avtalen

«Amerika ønsket kompromiss, Hanoi ønsket seier«, og «det meste som gikk galt gjorde vi [USA] selv«. Slik oppsummerte Kissinger fredsavtalen som 37 år tidligere ble undertegnet i Paris og som gav ham og Le Duc Tho Nobel fredspris i 1973. På en historiekonferanse som fant sted i september 2010 gav Kissinger interessante tilbakeblikk på forhandlingene mellom ham og Hanoi.

Starten på slutten

Kissinger ønsket ikke at krigen skulle ende slik den gjorde, med kommunistenes seier. Men han tok en sjanse, og håpet å kunne stoppe kommunisttroppene hvis Hanoi brøt Paris-avtalen. Som kjent dro de siste amerikanske soldatene og krigsfangene hjem etter at avtalen trådte i kraft, mens nordvietnamesiske soldater strømmet fra nord til sør. Et klart brudd på fredsavtalen. Men den amerikanske kongressen sa nei til å intervenere for å stoppe rushtrafikken i Ho Chi Minh-stiene.

Dermed skjedde det som den sørvietnamesiske presidenten Nguyen Van Thieu hadde fryktet da han argumenterte mot betingelsene til «fredsavtalen». Han ville ikke ha en «fred» med 200.000 nordvietnamesiske soldater stående i Sør-Vietnam, klar til å styrte regimet. Han hadde rett, men tapte. Kissinger skylder på Watergate og kongressen. I ettertidens klarere blikk mener jeg at Kissinger hadde undervurdert motstanden i kongressen hvis han forventet at kongressen skulle gi grønt lys for å stoppe Hanois tropper. Faktisk ble den amerikanske støtten til Sør-Vietnam redusert til 1/3 av tidligere år.

Fakta om fredsavtalen eller våpenhvileavtalen

Kjært barn har mange navn. Avtalen blir ofte kalt fredsavtalen, Paris-avtalen eller våpenhvileavtalen, men dens egentlige navn var «Avtale om slutten på krigen og gjenoppretting av fred i Viet Nam». Den ble signert den 27. januar 1973 i to forskjellige versjoner. Den første versjonen ble signert av USA og Nord-Vietnam (kalt Den demokratiske republikken Vietnam (DRV)). Den andre versjonen ble signert av fire parter: USA, Sør-Vietnam (Republikken Vietnam), DRV og Den provisoriske revolusjonsregjeringen (PRG).

Avtalen gikk ut på at våpenhvile ble innført kl. 08.00 den 28. januar 1973. Etter dette tidspunktet beholdt partene sitt territorium den hadde ved tidspunktet. Alle amerikanske styrker og deres allierte skulle trekkes ut av Sør-Vietnam. Avtalen sier ingenting om hundretusener nordvietnamesiske styrker som fortsatt befant seg i Sør-Vietnam. Ingen fikk lov å innføre nye våpen, ammunisjoner og materiell til Sør-Vietnam. Unntaket var når det gjaldt en-mot-en-bytte.

Den demilitariserte sonen (DMZ) som delte Vietnam i to skulle respekteres. Alle fremmede militære aktivitere i Laos og Kambodsja skulle opphøre, og fremmede militære styrker og utstyr skulle tas ut av Laos og Kambodsja. Det innebærer at Nord-Vietnam kun fikk lov å frakte våpen og ammunisjon til sør gjennom sjøveien.

Alle krigsfanger skulle utleveres tilbake. En internasjonal komité som skulle overvåke realiseringen av fredsavtalen, ble dannet og besto av Ungarn, Polen, Canada og Indonesia.

Nixon truet …

Under forhandlingen hadde den sørvietnamesiske presidenten Nguyen Van Thieu motsatt seg avtalen. Først fordi han mente at PRG ikke var en selvstendig regjering, men fungerte som et verktøy for Nord-Vietnam. I tillegg mente president Thieu at avtalen ikke ville gi varig fred når Nord-Vietnam fikk beholde sine hundretusen soldater i Sør-Vietnam. President Nixon truet Thieu med å kutte ut all støtte til Sør-Vietnam og ville ikke garantere for Thieus sikkerhet. Avtalen kom i havn etter truslene. Det viser seg etterpå at president Thieu hadde rett på begge punkter, men mistet Sør-Vietnam.

Hvem brøt avtalen?

Avtalens to punkter om tilbaketrekning av amerikanske soldater og utlevering av krigsfanger ble stort sett fulgt.

Når det gjaldt våpenhvile kom allerede fra første dag beskyldninger fra både Nord- og Sør-Vietnam om brudd på avtalen. Et kanadisk medlem i kontrollkommisjonen sa i mars 1973 “… vi har ingen indikasjoner på at amerikanerne er involvert i stridigheter, men vi har fått klar informasjon om at alle tre vietnamesiske partene fortsatt er involvert i fiendtlige aktiviteter for å utvide sine kontrollområder.” (Asselin: 182)

Nixon hadde vært forberedt på at Nord-Vietnam ville bryte avtalen. Men nordvietnameserne fraktet store mengder våpen og ammunisjon til Sør-Vietnam uten å bli stoppet, siden Nixon måtte slutte som president etter Watergate-affæren. Sør-Vietnam fikk stadig mindre våpenforsyning, og tapte til slutt i 1975.

Kilder:

Asselin, Pierre. A bitter peace. The University of North Carolina Press 2002

Se filmen.

Les Kissingers tale på historie-konferansen om den amerikanske erfaringen i Sørøst-Asia, september 2010.

Legg igjen en kommentar

Filed under Militærhistorie

Geneve-avtalen i 1954 som milepæl

Bakgrunnen for avtalen

Geneve-avtalen i 1954 er ofte nevnt som en viktig milepæl for Vietnamkrigen. Den delte Vietnam i to gjennom en våpenhvileavtale. Innholdet likner på avtalen som ble signert året før og som delte Korea i to etter Koreakrigen.

Geneve-avtalen er en militær avtale med intensjonen å skape våpenhvile mellom de to stridene partene i Vietnam i 1954: Den franske unionen på den ene siden og Viet Minh, ledet av kommunistene, på den andre siden.

Det er viktig å skille mellom Genevekonferansen og Geneveavtalen. Genevekonferansen ble holdt fra mai 1954 etter at franskmennene kapitulerte i slaget ved Dien Bien Phu. Deltakende land inkluderer de fire aktørene i Indokina (den kommunistiske Viet Minh, den nasjonalistiske Vietnam, Laos og Kambodsja) samt Frankrike og de fire stormaktene USA, Storbritannia, Sovjetunionen og Kina. Som resultater av Genevekonferansen ble det signert 3 våpenhvileavtaler: en for Vietnam, en for Laos og en for Kambodsja.

Geneveavtalen for Vietnam ble signert den 20. juli 1954 av to parter: Den franske brigadier-generalen Henri Delteil som representerte den franske unionens styrker og brigadier-general Tạ Quang Bửu som representerte Viet Minh.

Sammendraget av Geneve-avtalen 1954

Avtalen inneholder 47 paragrafer fordelt på 6 kapitler. Kort fortalt dreier Geneveavtalen seg om:

  • våpenhvile mellom den franske unionen og Viet Minh
  • slutt på militære angrep på hverandre
  • deling av Vietnam i to selvstendige stater adskilt ved den 17. breddegraden
  • regrupperinger hvor tilhengerne av kommunistene skulle reise til Nord-Vietnam og de som ikke ville leve under kommunistregimet i Nord kunne reise sørover i løpet av 300 dager etter at avtalen trådte i kraft
  • forbud mot å hindre fri ferdsel i løpet av 300 dagene som brukes til regrupperinger
  • forbud mot represalier
  • internasjonal kontroll av avtalen

Som følge av avtalen flyktet 1 miilion nordvietnamesere til Sør. Nasjonalistene i Sør-Vietnam fikk kontrollen over Sør-Vietnam etter at Frankrike trakk sine soldater fra Vietnam i 1955.

Valg?

I Cappelens lærebok i historie står det at ”avtalen var at landet skulle bli samlet ved frie valg innen to år” (Libæk og andre: Historie 3. Cappelen). Men det finnes ikke noe punkt i i den underskrevne avtalen som binder partene til et slikt valg. Et felles valg er nevnt i den endelige erklæringen som ingen skrev under. Nord-Vietnam, og senere Den sosialistiske republikken Vietnam under kommuniststyret, har aldri holdt noe demokratisk valg der opposisjoner er tillatt. Før fallet i 1975 holdt Sør-Vietnam flere demokratiske valg der opposisjoner er tillatt, unntatt kommunister som sørvietnameserne var i krig med.

Den underskrevne avtalen er militær og ikke politisk. Samtidig inneholder avtalen 47 paragrafer fordelt på 6 kapitler som er viktige å kjenne til og som sjeldent er nevnt i norske lærebøker og media.

Hvem brøt avtalen?

Påstander om brudd på avtalen ble fremsatt av både Nord- og Sør-Vietnam. Sør-Vietnam klaget på at Nord-Vietnam hindret folk i Nord som ønsket å flykte til Sør, og at Nord-Vietnam drev med represalier i sitt område.

Den internasjonale kontrollkommisjonen (ICC) som skulle overvåke avtalens gjennomføring, mottok klager fra Sør-Vietnam angående 985 bruddstilfeller der Nord-Vietnam hindret folks frie bevegelser etter 1954. ICC sendte klagene til Nord-Vietnam for kommentarer. I sin rapport i 1961 (7 år etter avtalen) klarte ikke ICC å trekke noen konklusjon om klagene.

Et åpenbart brudd på avtalen var ifølge Sør-Vietnam da Nord-Vietnam sendte sine soldater til Sør-Vietnam, først gjennom omveier i Laos og Kambodsja, deretter ved å krysse demarkasjonslinjen ved den 17. breddegraden i 1972.

Konklusjon

Det er viktig å kjenne til Geneveavtalen som bakgrunnen for Vietnamkrigen. Norske media og lærebøker viser ofte feilaktig tolking av avtalen når de mener at Sør-Vietnam brøt avtalen ved å ikke delta i valg. Samtidig ignoreres andre brudd på avtalen.

Kilde:

Avtalens tekst på engelsk: AGREEMENT ON THE CESSATION OF HOSTILITIES IN VIET-NAM, JULY 20, 1954.

On the question of communist reprisals in Vietnam. Anita Lauve Nutt. Consultant to The RAND Corporation, Santa Monica, California 1970.

MAJOR PROVISIONS OF THE 1954 GENEVA ACCORDS. Three Agreements on the Cessation of Hostilities for Vietnam, Laos, Cambodia

Avtalens tekst på fransk: Accords sur la cessation des hostilités en Indochine.

2 kommentarer

Filed under Militærhistorie