Tidslinje

Viktigste hendelser før Vietnamkrigen:

  • År 40: Trung-søstre ledet opprør mot kineserne og danner en uavhengig stat.
  • År 967: Keiser Dinh Bo Linh danner staten Dai Co Viet, uavhengig av Kina.
  • 1270-tallet: Vietnam slår tilbake tre invasjonsforsøk fra mongolene.
  • 1852: Napoleon III overtar makten i Frankrike. Han godkjenner ekspedisjoner til Vietnam for å beskytte franske misjonærer og ivareta franske handelsinteresser
  • 1861: Franske styrker beseirer Saigon
  • 1883: Frankrike etablerer et «protektorat» i Tonkin (Nord-Vietnam) og Annam (Midt-Vietnam), samt kolonien Cochinchina i Sør-Vietnam
  • 1914: Første verdenskrig bryter ut. Flere hundre tusen vietnamesere sendes til Frankrike for å være med i franske styrker
  • 1920: Ho Chi Minh blir medlem i det franske kommunistpartiet
  • 1924: Ho Chi Minh reiser fra Frankrike til Moskva for å bli heltidskommunist
  • 1927: Det vietnamesiske nasjonalistpartiet Viet Nam Quoc Dan Dang blir dannet
  • 1930: Ho Chi Minh og kamerater danner Det indokinesiske kommunistpartiet i Hong Kong
  • 1940: Japanske styrker settes inn i Vietnam. Frankrike har fortsatt administrasjon
  • 1945: Keiser Bao Dai erklærer Vietnam som uavhengig av Frankrike (11. mars). Bao Dai abdiserer i august. Ho Chi Minh leser uavhengighetserklæring (2. september). Ho Chi Minh oppløser kommunistpartiet og danner isteden Forening for marxist-studie.
  • 1950: Nord-Korea angriper Sør-Korea
  • 1953: Sovjetlederen Stalin dør (5. mars). Våpenhvileavtale for Korea er undertegnet (27. juli)

Åstall i vietnamkrigen

1954 20 juli: Genève-avtalen er undertegnet av Viet Minh (kommunistene) og Frankrike. Avtalen er en militær våpenhvileavtale med hovedmål å få slutt på stridighetene mellom Viet Minh og franske styrker.
Vietnam er delt i to, med Nord-Vietnam under kommunistenes kontroll og Sør-Vietnam under nasjonalistenes kontroll. Kommunistpartiet har styrt Nord-Vietnam fram til 1975, og hele Vietnam fra 1975 til i dag.
1955 19. mai: 300 dagers frist går ut hvor folk kan ”regrupperes”. Ca. en million nordvietnamesere som velger nasjonalistenes regime drar sørover, og ca. 80.000 sørvietnamesere drar nordover for å leve under kommunistregimet.
Nord-Vietnam:
Januar: Store demonstrasjoner i Thanh Hoa (20.000 demonstranter) og Nghe An (3.000 demonstranter) mot myndighetenes hindring mot folk som ville reise sørover. Soldatene skjøt mot demonstrantene. (Le Xuan Khoa s. 251)
Juli: Ho Chi Minh besøker Moskva og ber om økonomisk og militær støtte.
August: Nord-Vietnam bombarderer Sovjet med anmodning om sovjetisk militærattaché i Hanoi. Sovjetisk general Buniashin  blir militærattaché i Hanoi fra 14. oktober. (Gaiduk 1998)

Cropped image showing South Vietnamese Preside...

Cropped image showing South Vietnamese President Ngo Dinh Diem ARC Identifier: 542189 Item from Record Group 342: Records of U.S. Air Force Commands, Activities, and Organizations, 1900 – 2000 Part of Series: Black and White Photographs of U.S. Air Force and Predecessors’ Activities, Facilities, and Personnel, Domestic and Foreign, 1930 – 1975 (Photo credit: Wikipedia)

Sør-Vietnam:
23. oktober,
folkeavstemming hvor de fleste stemmer på statsminister Ngo Dinh Diem fremfor keiser Bao Dai.
26. oktober: Republikken Vietnam blir dannet med Ngo Dinh Diem som president. Ny grunnlov trer i kraft. Sørvietnamesisk hær (ARVN) offisielt dannet.

1956 Nord-Vietnam:
Slutt på jordreformen
som ble startet i 1953 etter Kinas modell. Det er beregnet at ca. 30.000 til 150.000 er blitt henrettet eller omkom i fengsel som følge av vilkårlige dommer. Ho Chi Minh innrømmer feil.
Press fra Sovjet om fredelig sameksistens med Sør-Vietnam, men Nord-Vietnam ønsker å gjenforene landet med makt.
Intellektuelles opprør Nhan Van og Giai Pham krever ytringsfrihet og anklager kommunistregimet for brudd på menneskerettigheter. Opprøret blir slått ned. Mange er satt i fengsel og mister rett til yrkesutøvelse. De får ikke den tilbake før slutten av 1980-tallet.
Desember: Le Duans forslag er godkjent som gir kommunistene i Sør grønt lys for militære aktiviteter (Olsen 1997, side 85)
1957 Nord-Vietnam: Viet Cong lanserer kampanjen mot Diem. (Olson 2008, s. 63)
1958 Viet Cong henretter 1.100 sivile landsbyledere i Sør-Vietnam (Olson 2008, s. 63)
1959 Nord-Vietnam:
Sovjet/Kina: Kinesisk hjelp til Nord-Vietnam utgjør 60 % av hjelpen fra kommunistlandene. Sovjetisk hjelp utgjør 30 %. (Gaiduk 1998)
Mars: Politbyrå autoriserer ”begrenset geriljakrigføring” i Sør-Vietnam.
April: Nordvietnamesisk delegasjon besøker Sovjet og Kina for å søke om støtte i forbindelse med planen om å ta Sør-Vietnam med væpnet kamp.
Mai: Sentralkomitéen i kommunistpartiet beslutter å ta Sør-Vietnam med “væpnet kamp”. Den nordvietnamesiske militære gruppen 559 blir dannet for å åpne infiltrasjonsvei til Sør-Vietnam gjennom Kambodsja, godkjent av prins Sihanouk.
1960 20. desember: FNL (Nasjonal frigjøringsfront) er dannet i Sør-Vietnam under ledelsen av kommunistene i Nord.
1961 Sør-Vietnam: Mai: Visepresident Johnson har møte med president Diem og prøver å overtale ham til å ta imot amerikanske kamptropper. Diem avviser forslaget, men ber om støtte til å øke ARVN fra 150.000 til 250.000 mann for å takle økende kommunistenes aktiviteter.USA: McNamara er oppnevnt som USAs forsvarsminister
1962 Sør-Vietnam:
22. mars:
lansering av ”Strategic Hamlet Program” hvor bøndene er flyttet til beskyttede grender, avskjermet fra kommunistene.
1963 Sør-Vietnam:
1. november:
militært kupp, president Ngo Dinh Diem blir styrtet. Etter kuppet er Sør-Vietnam stort sett satt under militær ledelse i perioden 1963-1967.
1964 Nord-Vietnam trapper opp militære aktiviteter mot Sør. Westmoreland overtar kommandoen av de amerikanske styrkene i Vietnam. Sør-Vietnam har over 500.000 menn i militær tjeneste.
1965 Nord-Vietnam har 475.000 mann i militæret, hvorav 250.000 soldater er i aktiv tjeneste.
8. mars: de første amerikanske kampstyrker ankommer Da Nang, Sør-Vietnam. Senere kommer australske og sørkoreanske soldater for å hjelpe Sør-Vietnam.
13. mars, Norge: Arbeiderbladets leder: «om Nord-Vietnams uopphørlige aggresjon mot Sør-Vietnam med sikte på å legge det under kommunistisk herredømme, rår ingen tvil»
Mai, Nord-Vietnam: Ho Chi Minh reiser til Kina for å be om mer militær hjelp og kinesiske tropper. Kina sender soldater til Nord-Vietnam. 320.000 kinesiske soldater kommer til Nord-Vietnam i perioden 1965-1968.
Desember, Norge: Den norske solidaritetskomité for Vietnam (Solkom) er stiftet.Kambodsja
Januar:
Sentralkomitéen i det kambodsjanske kommunistpartiet beslutter å bruke «væpnet vold» for å overta makten. Sentralkomitéen sender delegasjon ledet av Pol Pot til Ha Noi, Nord-Vietnam, for å søke om militær støtte. Fra Hanoi reiser Pol Pot til Peking i desember. Deretter kommer han tilbake til Hanoi og reiser videre tilbake til Kambodsja i februar 1966. (Short: 146, 156, 159)April: Sihanouk tillater offisielt FNL-soldater å ha baser i Kambodsja.
1966 Sør-Vietnam
Lokale valg (som norske kommunevalg):
Kommunistene saboterte valgene ved hjelp av propaganda, bomber nær valglokalene og henrettelse av kandidater eller valgte ledere.
11. september: Valg av den grunnlovsgivende nasjonalforsamlingen hvor 532 personer konkurrerer om 117 plasser. 4,3 av 5,3 millioner registrerte stemmeberettigede bruker stemmeretten.
Norge:
Ap-sekretær Haakon Lie besøker sørvietnamesisk LO-leder i Sør-Vietnam.
1967 Nord-Vietnam: Antallet soldater i aktiv tjeneste når 350.000 – 400.000.
Sør-Vietnam har over 600.000 mann i militær tjeneste.
Juli: Politbyrå-møte hvor man planlegger på Tet-offensiven. Ho Chi Minh advarer mot den urealistiske planen (Hunt 2010, s. 94)
Sør-Vietnam:
1. april:
Ny grunnlov trer i kraft. Grunnloven legger forutsetningene for et sivilt samfunn hvor statsmakten er 3-delt mellom den lovgivende, den utøvende og den dømmende makten. I tillegg er det dannet et Inspektorat (Riksrevisjon) med representanter fra de tre statsmaktene.
3. september: Valg av president og nasjonalforsamlingen med valgdeltakelse på 83 % (4,8 millioner). Det er 11 presidentkandidater.
Alliansen Thieu-Ky vinner med 35 % av stemmene. Neste presidentkandidat, Truong Dinh Dzu, får 17 % av stemmene. Nguyen Van Thieu ble president.
Tjuefire land har valgobservatører i Sør-Vietnam etter invitasjonen fra landet, og sammen med over 600 utenlandske journalister konkluderer de med at valget er fritt og rettferdig.
Desember: ca. 500.000 amerikanske soldater er i Vietnam.
1968 Sør-Vietnam:
31. januar: Tet-offensiv hvor kommunistene angriper en rekke byer i Sør-Vietnam mens sørvietnameserne feirer vietnamesisk nyttår. Kommunistene blir slått tilbake. Tet-offensiven blir et militært nederlag for kommunistene. 
Februar:
Hue-massakre hvor 6.000 sivile er oppsøkt og henrettet av kommunistene som mener at ofrene har samarbeidet med den sørvietnamesiske regjeringen.
Under Tet-offensiven blir 40.000 kommunistsoldater drept, mot 2.300 sørvietnamesiske soldater og 1.100 amerikanske. I tillegg er 40.000 sivile drept eller skadet, og en million mister sitt hjem. (Olson 2008, s. 176)
Mars: My Lai-massakre.
Nord-Vietnam:
På grunn av store militære tap og mindre støtte i befolkningen i sør går kommunistene inn i en vanskelig periode fra 1968 til 1972.
Sverige:
21. februar: Olof Palme deltok i en demonstrasjon i Stockholm sammen med Nord-Vietnams Moskva-ambassadør og fordømte Sør-Vietnam mens Hue-massakren ble begått av kommunistenes styrker.
Sovjetisk støtte til Nord-Vietnam når et vendepunkt og overstiger Kinas støtte til Nord-Vietnam. Sovjetstøtten er verdt mer enn en halv milliær dollar og utgjør 50 % av hjelpen fra kommunistlandene. To tredeler består av militær hjelp. (Gaiduk 1998, s. 144)USA: President Johnson vil ikke stille til gjenvalg. Richard Nixon vinner presidentvalget.
1969 Nord-Vietnam:
3. september:
Ho Chi Minh døde
Sør-Vietnam:
Mai:
slaget ved Hamburger Hill
Juni: Richard Nixon annonserer at USA vil redusere antall amerikanske soldater i Sør-Vietnam
1970 Militært:
Styrkeforhold: Sør-Vietnam har 968.000 menn i militær tjeneste. 700.000 nordvietnamesiske soldater har infiltrert til Sør-Vietnam siden 1960, i følge et amerikansk estimat (Sorley1999, side 278).Kambodsja:
Mars: Førti tusen Vietcong og nordvietnamesiske soldater sammen med Røde Khmer-styrker deltok i angrep mot den kambodsjanske hovedstaden Phnom Penh.
April: For å slå et slag mot Vietcongs baser i Kambodsja inntar 80.000 sørvietnamesiske og amerikanske soldater Kambodsja. Etter noen måneders kamp fanger ARVN 15 millioner ammunisjonrunder, 143.000 raketter, 23.000 våpen, 200.000 luftvernraketter, 62.000 håndgranater. (Olson 2008, s. 220)Sør-Vietnam:
26. mars: «Loven om jord tilbake til åkerdyrkere» er vedtatt. Myndighetene eksproprierer jord fra eiere av store gårdsbruk og deler det ut til leiebøndene uten jord.

Norge: August 1970: FNL-kontor er åpnet i Oslo.

1971 Militært:
Ho Chi Minh-stien er i perioden 1966-1971 brukt for å frakte 630.000 soldater, 400.000 tonn våpen og 50.000 tonn ammunisjoner fra Nord til Sør-Vietnam.
Operasjon Lam Son 719
er innledet den 8. februar av Sør-Vietnam for å kutte Ho Chi Minh-stien i Laos. ARVNs 23.000 tropper går inn i Laos og møter kraftig motstand fra 36.000 nordvietnamesiske soldater der. ARVN trekker seg tilbake etter noen ukers kamp. Estimert tap for ARVN er 1.200 – 9.000 falne, og for kommunistene 14.000. (Olson 2008, s. 224)
1972 Militært:
30. mars:
starten på påskeoffensiven hvor Nord-Vietnam kaster inn 200.000 soldater i kamp i Sør-Vietnam. De største kampene finner sted i Quang Tri, Kontum og An Loc. Den sørvietnamesiske hæren (ARVN) står for mesteparten av motstandsstyrkene mot kommunistene. Det er nesten ingen amerikanske kampenheter igjen.
Quang Tri: 30.000 nordvietnamesiske soldater sammen med 200 sovjetiske stridsvogner krysser demarkasjonslinjen som deler Vietnam i to ifølge Genève-avtalen fra 1954. Kommunistene erobrer Quang Tri-byen i mai. ARVN gjenerobrer Quang Tri i september under ledelse av general Ngo Quang Truong.
An Loc (13. april – 9. juni): 35.000 nordvietnamesiske soldater med base i Kambodsja krysser grensen, erobrer Loc Ninh og omgir An Loc. ARVN holder ut til kommunistene er utkjempet den 9. juni. Den amerikanske øverstkommanderende, general Abrams sier: «Visst  var flystøtten nødvendig, men uten sørvietnamesiske bakketropper gikk det ikke. Uten dem hadde ti ganger  mer flystøtte ikke hjulpet.»
Kontum: 35.000 nordvietnamesiske soldater med base i Kambodsja og Laos krysser grensen i april og omgir Kontum. ARVNs 23. divisjon slår tilbake. Den 30. mai oppgir kommunistene Kontum og trekker seg tilbake til Laos.
Estimert tap under påskeoffensiven: ARVN 15.000 falne. Kommunistene har 83.000 falne og mister halvparten av stridsvognene og artilleristykker (Smedberg 2008, s. 241-250)

Kart over Nord-Vietnams angrep på Quang Tri, Kontum og An Loc 1972

Sør-Vietnam:
12. august: den siste amerikanske kampenheten forlater Sør-Vietnam.

1973 27. januar, Paris: fredsavtale er signert i Paris etter langvarig forhandling
12. februar – 29. mars: amerikanske krigsfanger kommer hjem. Fullført amerikansk tilbaketrekking fra Vietnam. 48.000 amerikanske soldater er drept i kamp i Vietnam i løpet av krigen.
Nobel fredspris er tildelt nordvietnamseren Le Duc Tho og amerikaneren Henry Kissinger. Le Duc Tho nekter å ta imot prisen.
1974 Militært:
Styrkeforhold: Kommunistene har i
Sør-Vietnam 185.000 mann, rundt 600 stridsvogner, 350 tyngre artillerikanoner og 24 luftvernsregimenter (Smedberg 2008).
Desember: 80.000 personer er drept i løpet av året. Dette er det blodigste året i krigen. Den franske journalisten Olivier Todd kaller fredsavtalen i Paris «århundrets mest morderiske fredsavtale» («la plus meurtrière trêve du siècle», Cruel Avril, s. 27)
USA
: 9. august, president Nixon søker avskjed.

1975 Ca. 400.000 kommunistsoldater befinner seg i Sør-Vietnam.
Januar: kommuniststyrkene angriper Phuoc Long.
Mars: kommunistene lanserer Ho Chi Minh-kampanjen for å fullføre invasjonen av Sør-Vietnam
8.-21. april: slaget om Xuan Loc.
17. april: Pol Pots seier i Kambodsja.
30. april: Hanoi-kommunistenes seier over Saigon (Sør-Vietnam).

Generell litteratur om Vietnamkrigen:

  • Antall nord- og sørvietnamesiske soldater: William S. Turley. The second Indochina war. Rowman&Littlefield 2009
  • Hunt, Michael. A Vietnam War Reader: A Documentary History from American and Vietnamese Perspectives. 2010
  • Olson, James S. Where the domino fell. Blackwell publishing 2008

Litteratur om påskeoffensiven 1972, sørvietnamesisk perspektiv:

Om Kinas og Sovjetunionens støtte til Nord-Vietnam:

  • Olsen, Mari (1997). Solidarity and national revolution : the Soviet Union and the Vietnamese communists 1954-1960.  Oslo : Institutt for forsvarsstudier.
  • Olsen, Mari (2005). Changing alliances. Moscow’s relations with Hanoi and the role of China, 1949-1964. University og Oslo (Doktoravhandling)
  • Gaiduk 1998 i boka: Peter Lowe. The Vietnam war. St. Martin’s Press 1998.
  • Roberts, Priscilla (2006). Behind the Bamboo Curtain: China, Vietnam, and the Cold War (Cold War International History Project). Stanford University Press

Om de sørvietnamsiske væpnede styrker (ARVN):

 

Om Kambodsja og Pol Pot

  • Short, Philip. Pol Pot.  John Murray 2004.

5 responses to “Tidslinje

  1. Tilbaketråkk: Opptrappingen i 1964 | Vietnamkrigen

  2. Tilbaketråkk: Geneve-avtalen i 1954 som milepæl | Vietnamkrigen

  3. Olav

    Når publiserte du denne tidslinjen? jeg ønsker å liste den som en kilde i en presentasjon, men må vite når den ble lagt ut. Den veldig god og oversiktlig!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s