Tag Archives: påskeoffensiven

Militær etterretning som beslutningsgrunnlag eller blindsone?

I flere år har jeg vært en av Malcolm Gladwells fans. Jeg likte et par av hans bestselgere, slik som «The tipping point». (Tatt ut avsnittet om The world is flat av Friedmann.) Han imponerte meg med eksempler fra ulike bransjer.

Tilfeldigvis fant jeg at suksessforfatteren Gladwell også har skrevet om Vietnamkrigen. I en artikkel med tittelen «Kunne én mann ha forkortet Vietnamkrigen», eller på engelsk Could one man have shortened the Vietnam War?, skrev Gladwell om den jødiskfødte, amerikanske etterretningsanalytikeren Konrad Kellen (1913-2007).

Konrad Kellen var opprinnelig tysk. Allerede i 1933 flyktet han fra Tyskland til USA da han så truslene fra det voksende antisemittiske regimet under Hitler. Kellen arbeidet med psykologisk krigføring under andre verdenskrig. Under Vietnamkrigen jobbet han for RAND Coorporation, en tankesmie i California som leverte forsvarsanalyser til det amerikanske forsvarsdepartementet. Ifølge Gladwell spådde Kellen allerede i 1965 at USA ikke kunne vinne krigen i Vietnam. Dette viste angivelig Kellens gode analyseevne, som ifølge Gladwell også skyldtes hans fortreffelige lytteevne. Kellens arbeidsmetode var bl.a. å intervjue Vietcong-soldater som ble tatt til fange i Sør-Vietnam.

Nå kjenner jeg ikke til begrunnelsene for Kellens spådom om at USA aldri kunne vinne krigen. Hvis argumentasjonen hadde stemt, ville det betydd at uansett hva sørvietnameserne og amerikanerne gjorde i 1965-1975, uansett om Kina og Sovjet hadde gitt sofistikerte våpen til Nord-Vietnam eller ikke, ville det ikke ha påvirket krigens utfall. De kunne med andre ord ha vunnet krigen med bambusstokker? Uansett er temaet fortsatt et stridspunkt i historien om Vietnamkrigen.

Hvordan vurderer man kvaliteten til forsvarsanalyser og etterretningsrapporter? I Vietnamkrigen peket konklusjonene i alle retninger. Den militære etterretningen kunne gjøre jobben så godt de kunne, men ledelsen måtte ta en beslutning på bakgrunn av sprikende anbefalinger.

Vi vet at Tet-offensiven kom overraskende på sørvietnameserne, ikke på grunn av manglende etterretningsvarsler, men fordi disse peket i alle retninger. Det samme kunne man si om norsk politis håndtering av en stor mengde etterretningsinformasjon før Brevik slo til 22. juli 2011.

Når det gjelder Konrad Kellens tilfelle, kom jeg på en av hans spådommer i 1971. I rapporten «1971 and Beyond: The View from Hanoi» talte Kellen imot andre observatører som spådde at kommunistene ville starte en storstilt invasjon mot Sør-Vietnam etter hvert når amerikanerne trakk soldatene ut av Sør-Vietnam. «Ingenting virker mindre sannsynlig», hevdet Konrad, med kursivering i den opprinnelige rapporten. Men han tok feil denne gangen. I mars 1972 startet kommunistene den såkalte påskeoffensiven mot Sør-Vietnam.

Kellens hovedargumenter var at kommunistene ikke ville starte en storoffensiv fordi denne kom til å mislykkes. Kellen ga inntrykk av at han var blant de få amerikanere som virkelig forsto nordvietnamesernes handlemåte. Der mistolket han Nord-Vietnams ledere Le Duan og Le Duc Tho, arkitekten bak påskeoffensiven. Le-kameratene aksepterte den høye risikoen, og mistet nær 100.000 soldater i påskeoffensiven. Kanskje hadde han ikke fått med seg at Nord-Vietnam hadde skaffet seg masse moderne våpen fra Sovjet og Kina til offensiven.

Kellens spådommer var altså ikke alltid treffsikre. Kunne man da stole på alle hans andre spådommer? Jeg mener nei. Men Malcolm Gladwell mener antakelig ja. Han antydet at Vietnamkrigen kunne forkortes hvis Kissinger hadde snakket med Kellen i 1968. Det er jeg ikke overbevist om. Gladwell har sikkert klart å overbevise mange. Selv har jeg vært blendet av hans underholdende og engasjerende skrivestil.

Kilde:

3 kommentarer

Filed under Media og Vietnamkrigen

30. mars: Berlinmuren og påskeoffensiven

På denne dag:

Tøvær i Norge og verdenen. I dag for 42 år siden var det skjærtorsdag. Stillheten senket seg over norske byer. Vi var i 1972, og det var tegn til tøvær i den kalde krigen. President Nixon hadde i februar 1972 avlagt det historiske besøket i Kina. Om tre måneder skulle han lande i Moskva på et tilsvarende besøk hos Sovjetunionens toppsjef Leonid Bresjnev. I Berlin sto en halv million vesttyskere 30. mars 1972 i timevis kø for å besøke sine slektninger i Øst-Berlin. For første gang på mange år åpnet DDR grensekontrollene og lot vestberlinere komme på dagsbesøk i Øst-Berlin.

En ildrød sommer i Vietnam. Samme dag innledet Nord-Vietnam en storstilt offensiv mot Sør. Flere infanteridivisjoner fra Nord-Vietnam krysset Ben Hai-elven som siden 1954 hadde delt Vietnam i to etter Genève-avtalen. De hadde som mål å utslette de sørvietnamesiske styrkene.

Kart over angrepene mot Quang Tri, Kontum og An Loc

Kart over angrepene mot Quang Tri, Kontum og An Loc

Tidspunktet for offensiven var ikke helt tilfeldig. Kommunistene hadde styrket sin selvtillit, først og fremst fordi de hadde påført sørvietnameserne store tap under operasjonen i Sør-Laos i 1971. I tillegg hadde nordvietnameserne fått forsynt moderne stridsvogner av type T-54, haubitser i 130 mm kaliber, bærbare missiler av type AT-3 Sagger og varmesøkende luftvernsmissiler SA-7 ”Strela” som sørvietnameserne ikke kunne matche. Kommunistlederne regnet også med at Sør-Vietnams forsvar i 1972 hadde blitt kraftig svekket, fordi det var få amerikanske soldater igjen i Vietnam etter av-amerikaniseringen – som amerikanerne kalte vietnamisering.

Grenseoverskridende. Kommunistene åpnet tre frontavsnitt under offensiven: det første i Sør-Vietnams nordligste provins Quang Tri, det andre i høylandet Kontum som kunne kutte Sør-Vietnam i to, og det tredje ved Binh Long som var kun 10 mil fra Sør-Vietnams hovedstad Saigon. Totalt kastet Nord-Vietnam inn 10 divisjoner, som hadde mange nye rekrutter på 16-17 års alder.

Sørvietnameserne kjempet på vikende front. De klamret seg fast til Quang Tri – med arealet på størrelsen med Østfold fylke. Etter en måned måtte de forlate provinsen. På frontavsnittet Kontum og Binh Long ble sørvietnamesiske styrker i mai omringet. De mottok daglig tusener granater fra kommunistene.

Det er forståelig at kommunistene fra Nord-Vietnam ville tvinge sørvietnameserne i kne. Men det er ikke like forståelig at ungdomsorganisasjonen AUF i Norge oppfordret alle til ”å bidra til det vietnamesiske folks seier” og betegnet det sørvietnamesiske regimet som et ”fascistisk styre”. For befolkningen i Sør hadde grunn til å kjempe mot kommunistene fra Nord. Minnet om Tet-offensiven i 1968 var fortsatt ferskt. Under Tet-offensiven viste kommunistene sin brutalitet overfor sivilbefolkningen i de «frigjorte» områder. Bare i keiserbyen Hue ble 3000 – 6000 sivile bortført og henrettet av kommunistene. Sørvietnameserne ville kjempe. Men hvordan?

Motangrep. Sør-Vietnams president Thieu satte inn de dyktige lederne: general Ngo Quang Truong i det nordlige frontavsnittet og oberst Ly Tong Ba i Kontum. I slutten av mai klarte Ly Tong Bas styrker å drive fienden ut av Kontum. I juni lyktes sørvietnameserne å jage kommunistene ut av Binh Long, og i september klarte general Truongs tropper å gjenerobre gamlebyen Quang Tri.

Ngo Quang Truong, en av de beste sørvietnamesiske generaler. "He could command a US division", sa den amerikanske øverstekommanderende i Vietnam om general Truong.

Sør-Vietnams general Ngo Quang Truong ledet frontavsnittet mot Quang Tri. «He could command a US division», sa den amerikanske øverstekommanderende i Vietnam om general Truong.

«Påskeoffensiven» (sørvietnameserne kaller den Mua he do lua – den ildrøde sommeren) dabbet av i oktober. Nord-Vietnam oppnådde ikke målet, og mistet 85.000 soldater. Til sammenlikning falt 15.000 – 40.000 menn på Sør-Vietnams side, mens amerikanerne mistet 200 menn.

Tre myter. Historien om påskeoffensiven bør bidra til å avlive tre myter om Vietnamkrigen. Ifølge den første myten var Vietnamkrigen en amerikansk krig. Men som tidligere nevnt var det hovedsakelig vietnamesere som kjempet mot hverandre – en kamp om hvem som skulle kontrollere Sør-Vietnam. Den andre myten dreier seg om kommunistenes primitive våpen som bambusstokker. I virkeligheten var kommunistene utstyrt med mer avanserte våpen enn sørvietnameserne under hele krigen.

Den tredje myten laget amerikanerne selv: myten om at sørvietnamesiske soldater ikke ville kjempe. Det er feil. Sørvietnameserne ville og kunne kjempe, selv om det fantes dem som ville løpe fra når det smalt. Slike fantes antakelig i alle hærer.

Selvsagt spilte amerikanerne en stor rolle i Vietnam. Under påskeoffensiven benyttet de vietnamesiske bakkestyrkene også amerikanske bombefly. Men som den amerikanske generalen Abrams sa: Hvis sørvietnameserne ikke hadde kjempet, hadde det ikke hjulpet med ti ganger mer luftstøtte.

Det har vært fokusert lite på svakheter blant amerikanerne. Den amerikanske majoren Williamson sa følgende om amerikanske rådgivere til magasinet Time etter tre turer til Vietnam: ”Disse [sørvietnamesiske] karene trengte egentlig ikke råd. Vi var stort sett der ute for å prate med FAC [observasjonsfly] og koordinere flyangrep” (Time 29. mai 1972). En sint amerikansk marinesoldat fortalte TIMEs journalist DeVoss at ”Quang Tri hadde ikke falt hvis det hadde vært anstendige [amerikanske] rådgivere der”.

Les:

Ngo Quang Truong. The Easter Offensive of 1972.  MilitaryBookshop.co.uk

 

1 kommentar

Filed under I dag i historien, Militærhistorie

30. mars: Quang Tri ble overfalt i Påskeoffensiven

På denne dag:

I dag er det 40 år siden Nord-Vietnams største felttog mot sør ble innledet. Påskeoffensiven ble fordelt på tre frontavsnitt i Sør-Vietnam: Quang Tri i nord, Kontum i midten og Binh Long lenger sør.

 Quang Tri:

Bến Hải-elven ved den 17. breddegraden hadde skilt Nord fra Sør siden 1954 etter Genève-avtalen. Men den 30. mars 1972 krysset nordvietnameserne denne grensen. Først sendte nordvietnameserne et granatregn mot sørvietnamesiske forsvarsposter i Quang Tri. Deretter marsjerte 30.000 soldater over grensen.

Sivile flykter fra kampene og til sørvietnamesiske områder i Quảng Trị-provinsen

Sørvietnameserne hadde færre soldater og underlegne våpen i Quang Tri. De kjempet hardt, men måtte til slutt forlate Quang Tri-provinsen (som er like stor som Østfold) den 2. mai 72. Den sørvietnamesiske generalen Ngo Quang Truong ble satt inn som ny leder for 1. korps og frontavsnittet. Han organiserte enhetene og ledet gjenerobring av Quang Tri. Den 16. september 1972 heiste sørvietnamesiske marinejegere flagget i Quang Tri-citadel.

Andre frontavsnitt. I tillegg til Quang Tri overfalt nordvietnameserne også Kontum og An Loc. Også der ytet sørvietnameserne kraftig motstand. Resultatet ble at nordvietnamesiske soldater måtte trekkes tilbake til Kambodsja og Laos uten å ha oppnådd målet.

Nordvietnameserne kalte operasjonen ”Chiến dịch Xuân hè 1972”. Sørvietnameserne kalte begivenheten ”Mùa hè đỏ lửa” (den ildrøde sommeren), mens i vesten er den kjent som Påskeoffensiven eller The Easter Offensive.

I vesten er påskeoffensiven mindre kjent enn Tet-offensiven og Hamburger Hill. Grunnen er sannsynligvis fraværet av amerikanerne. Amerikanske soldater ble nemlig sendt til Vietnam i 1965. Allerede fire år etterpå annonserte Nixon en plan for tilbaketrekning av soldatene. Da påskeoffensiven ble startet i 1972, fantes det i Vietnam kun noen tusen amerikanske soldater, som ventet på å reise hjem.

4 kommentarer

Filed under I dag i historien, Militærhistorie

Napalm-jenta Kim Phuc

Få bilder forbindes så sterkt med Vietnamkrigen som bildet av napalmpiken. Det var den sørvietnamesiske fotografen Nick Ut som tok bildet.

Bildeanalyse. En enkel bildeanalyse viser en skrekkslagen naken jente som løp mot deg. De andre barna på bildet hadde klær på, men virket like redde. Bak barna gikk sørvietnamesiske soldater med gevær i hånden. Langt bak ses en røykfylt himmel. Dette bildet virker så virkelighetsnært.

Når vi idag ser på bildet som ble tatt for mange tiår siden, er det verdt å tenke på omstendighetene da bildet ble tatt.

For det første var det ikke amerikanere på bildet. Flyverne som ved en feil slapp napalmbomber på landsbyen Trang Bang, var sørvietnamesiske. Også fotografen var sørvietnamesisk.

For det andre løp sivilbefolkningen som regel mot Sør-Vietnams side, og ikke mot kommunistenes side.

For det tredje viser bildet at det var sivilbefolkningen i Sør som måtte tåle de største lidelsene som krigen forårsaket. For bildeanalyse, se for eksempel Anja Jasinski Wrights masteroppgave «Visuell retorikk i politisk journalistikk. En analyse av tre avisers visuelle fremstilling av norske topp-politikere».

Kim Phuc, Trang Bang 1972 (Nick Ut/Associated Press)

Kim Phuc fikk behandling på sykehus under et 14 måneders opphold. Etter at kommunistene vant i 1975, brukte de henne flittig i sin propaganda for å vise at kommunistene hadde rett. Ja, hun ble brukt så mye til propaganda at hun ikke fikk tid til å studere. Etter mye klager fikk hun reise til Cuba. Der traff hun en annen vietnamesisk student. De giftet seg i 1992, og hoppet av og søkte om politisk asyl under bryllupsreisen.

Kim Phuc bor nå i Canada. Hun ble UNESCO-Goodwill-ambassadør i 1997. Hun vier sin tid for å hjelpe krigsskadde barn.

Historien hennes dreier seg først og fremst om en viljesterk person som reiste seg tross alvorlige skader. Det er også en historie om hvordan et krigsskadet barn ble utnyttet i politisk propaganda. Ironisk nok søkte hun asyl og ble endelig beskyttet mot dem som brukte henne for å vise at de hadde rett.

Barnemishandling? Kim Phuc har så vidt jeg vet, aldri vært i Norge. Men den norske vietnambevegelsen brakte hit den 12 år gamle jenta Vo Thi Lien i februar 1970. Tolvåringen ble brukt kveld etter kveld på arrangementer i Oslo, Tønsberg, Bergen, Trondheim og Moss for å drive propaganda for Vietnambevegelsen. Barnevernet var ikke på bane … (Kilde: Godbolt 2010: 251)

Dagens journalister røper også bristende innsikt i den historiske konteksten. Journalist Toralv Østvang skrev at bildet «var trolig med på å tvinge president Richard Nixon til å gå av et par år senere.» Dette er feil, for Nixon måtte gå av etter skandalen ved Watergate, og ikke på grunn av bildet.

Journalisten Kathleen Buer antydet at bildet «forandret verdens syn på Vietnamkrigen«. Dette stemmer ikke med fakta. Folk i USA og vesten endret syn på Vietnamkrigen allerede i 1967. Da bildet ble tatt i 1972, var synet ferdig endret. De fleste amerikanerne hadde trukket seg ut av Vietnam. Synet på Vietnamkrigen har begynt å endre seg i løpet av de siste årene, ikke på grunn av bildet, men bl.a. på grunn av nyere forskning og ikke minst takket være båtflyktningene som har kommet seg ut av Vietnam og fortalt om en annen virkelighet enn det man i Vesten trodde på i 1972.

Les også: Mytar om krig og forsoning. Om ein sjekkar ei god sak, kan ein finne mykje rart.

 

1 kommentar

Filed under Media og Vietnamkrigen