Sammendrag Vietnamkrigen

Hva handler Vietnamkrigen om og hvorfor oppsto den? Spør du flere eksperter, risikerer du å få ulike svar, for det finnes ulike syn på krigen.

I denne bloggen finner du et sammendrag over de viktigste hendelsene i Vietnamkrigen. Kanskje ikke alle detaljer er i tråd med det som står i lærebøkene, men jeg håper at du finner informasjonen nyttig slik at du kan danne deg din egen mening.

Sammenfatningen vil bli regelmessig oppdatert. Les også Tidslinje og Fakta om Vietnamkrigen.

Historien: kort versjon

Kort fortalt dreide Vietnamkrigen seg om hvem som skulle ha kontroll over Sør-Vietnam etter at Vietnam ble delt i to i 1954. Nord-Vietnam fremstilte konflikten som en frigjøringskrig der nordvietnamesiske kommunister skulle frigjøre innbyggerne i Sør. Sørvietnameserne mente derimot at de forsvarte seg mot invasjon fra Nord. Nord- og Sør-Vietnam inviterte stormaktene inn i striden, og krigens utfall var resultatet av deres engasjement.

Vietnamkrigen, som varte fra 1955-1975, kan betraktes som en konflikt på flere plan. På et plan foregikk det en borgerkrig mellom to vietnamesiske parter, Nord vs. Sør, med ulike visjoner for landets fremtid. Nordvietnameserne valgte en sosialistisk/kommunistisk samfunnsmodell, mens sørvietnameserne prøvde å bygge opp et liberalt samfunn i Sør. På neste plan var striden en mellomstatlig krig, siden både Nord og Sør var egne selvstendige stater. Det tredje nivået var en global konflikt der Sovjet og Kina versus USA og de allierte engasjerte seg for å ta vare på sine globale interesser. Konflikten mellom Nord- og Sør-Vietnam har flere likhetstrekk med striden mellom Nord- versus Sør-Korea og Øst- vs. Vest-Tyskland i den kalde krigen, der konfliktene forløp på flere plan.

Krigen startet da Nord-Vietnam sendte soldatene til Sør for å overta hele landet med alle midler. I begynnelsen førte nordvietnameserne krigen i mindre omfang, med våpenstøtte fra Kina. De henrettet dyktige sivile tjenestemenn som var lojale mot Sør-Vietnam. Krigen vokste etter hvert til å bli en konvensjonell krig med angrep på bataljonsnivå fra 1964. Sovjetunionen lovet i februar 1965 å gi Nord-Vietnam moderne våpen. I mars 1965 sendte USA regulære soldater inn for å hjelpe Sør-Vietnam. Men med stigende antall falne soldater mistet USA motet etter et par år og planla tilbaketrekking allerede i 1969. Sør-Vietnam kjempet etter hvert alene. USA kuttet våpenforsyning til Sør-Vietnam, mens Nord-Vietnam fikk stadig flere og mer moderne våpen fra Kina og Sovjet.

Kommunistene fra Nord-Vietnam hevdet i sin propaganda at Sør-Vietnam var et diktatur som skulle fjernes. Ifølge objektive demokratiindekser var Sør-Vietnam ikke et mønstergyldig demokrati, men var langt mer demokratisk enn det kommunistiske diktaturet i Nord. Likevel, siden nordvietnameserne allerede i krigens tidlige fase samarbeidet tett med mange vestlige antikrigbevegelser, talte disse nordvietnamesernes sak. Det ser ut som mange norske lærebøker gjør det fortsatt.

Sør-Vietnam tapte endelig i 1975 da kommunistene overtok hele landet. Både represalier og undertrykkelse fra det nye regimet gjorde at millioner av vietnamesere flyktet fra landet i små skrøpelige båter. Norske skip reddet ca. 8.000 båtflyktninger. I Norge finnes det i 2012 ca. 20.000 personer med vietnamesisk bakgrunn.

Sør-Vietnam mistet 250.000 soldater mot Nord-Vietnam 1,1 millioner som falt i krigen. Tilsvarende tall for USA er 48.000 soldater i kamp (totalt 58.000, inkl. dødsfall pga. sykdommer eller ulykker utenfor kampsituasjoner). Se Tall og Fakta.

Til tross for at vietnameserne led de største tapene, overser vestlige historikere ofte vietnamesernes rolle i Vietnamkrigen. Båtflyktningene fra Vietnam møter av og til skråsikre nordmenn som utfordrer deres fortelling om det sørvietnamesiske prosjektet.

Sør-Vietnams areal var på størrelse med halve Norge. Sørvietnameserne bygget opp et skjørt demokrati og kjempet samtidig mot 250.000 kommunistsoldater fra Nord – nesten samme antall tyske soldater var i Norge under andre verdenskrig.
Med sitt skjøre demokrati, unge statsapparat og sin mindre erfarne hær var Sør-Vietnam et eldorado for vestens media som ville påpeke at Sør-Vietnam ikke var bra nok, målt i vestlig standard. Men sørvietnameserne følte at de førte en rettferdig forsvarskrig mot invasjonen fra Nord.

Krigens bakgrunn, forløp og utfall 

Bakgrunn: motstand mot fransk koloni

Vietnam var en fransk koloni fra 1880-tallet. Vietnameserne kjempet aktivt mot fransk herredømme. I kampen deltok både nasjonalistene og kommunistene.

I spissen for nasjonalistene var Phan Boi Chau (1867-1940) som dannet Reformsorganisasjonen Duy Tan Hoi med sikte på å styrte kolonimakten med revolusjon. En annen nasjonalistleder var Phan Chu Trinh (1872-1926), som på samme måte som hans samtid Gandhi (1869-1948) satset på en ikke-voldelig frigjøring gjennom folkeopplysning og politisk arbeid rettet mot kolonimaktens liberale politikere i Frankrike.

Nasjonalistbevegelsen vokste videre og dannet i 1927 Det vietnamesiske nasjonalistpartiet Viet Nam Quoc Dan Dang. Partiets mål var å gjøre revolusjon mot den franske styremakten og deretter å danne en demokratisk republikk. Kommunistene kastet seg inn i kampen ved å danne Det indokinesiske kommunistpartiet i 1930 i Hong Kong under ledelse av Ho Chi Minh, som var en kommunist som fikk marxistisk skolering i Moskva på 1920-tallet. Bevegelsen fikk få tilhengere i perioden 1930 – 1945.

Andre verdenskrig: Vietnam var under et nazistvennlig fransk regime i periode 1940- 1945, som tillot japanerne å stasjonere soldatene i Vietnam. Japanerne og franskmennene voktet hverandre. Etter at de allierte gjenerobret Frankrike i 1944, styrtet de Gaulle det franske Vichy-regimet. Japanerne i Vietnam gjennomførte derfor kupp den 9. mars 1945 for å ta makten fra franskmennene. Japanernes kupp ga inspirasjon til vietnameserne om at et asiatisk folk kan velte en europeisk stormakt, selv om japanerne representerte en krigersk nasjon i allianse med nazistene.

Pest eller kolera: Etter at franskmennene ble styrtet, erklærte den vietnamesiske keiseren Bảo Đại seg den 11. mars 1945 som leder for den nye staten Vietnam. Han annullerte alle tidligere koloniavtaler med Frankrike. Den nye regjeringen satte i gang vietnamisering av statsapparatet og skolen. Vietnamesisk skulle erstatte det franske språket. Gatene med franske navn ble omdøpt til vietnamesisk. Men denne regjeringen måtte gå av i august 1945 etter japanernes kapitulasjon. På dette tidspunktet var kommunistenes hær i sin spede begynnelse med et par tusen soldater. Men kommunistene (Việt Minh) kom nasjonalistene i forkjøpet, og tvang keiser Bao Dai til å abdisere. De tok makten i Hanoi, erklærte på ny landet uavhengig og dannet «Den demokratiske republikken Vietnam». Som en av seierherrene av andre verdenskrig vendte franskmennene tilbake til Vietnam.

Vietnameserne fortsatte å kjempe mot franskmennene. Men rivaliseringen mellom de vietnamesiske kommunistene og nasjonalistene var sterk. De kjempet mot kolonimakten, men også innbyrdes mot hverandre. De hadde også ulike mål etter en eventuell seier: å bygge et kommunistisk samfunn vs. et liberalt samfunn. Ho Chi Minh tok Sovjet og Kinas side under Koreakrigen (1950-1953), der Nord-Korea invaderte Sør-Korea. Dermed ble Vietnam trukket inn i den kalde krigen med kommunistblokken mot den frie verden.

Vietnam ble delt i to i 1954

Ho Chi Minhs tropper vant over franske i slaget ved Dien Bien Phu i 1954. Under konferansen i Genève ble stormaktene enige om å dele Vietnam i to:  kommunistene tok over Nord-Vietnam, mens Sør-Vietnam dannet en ikke-kommunistisk regjering. 80.000 kommunistsympatisører dro nordover for å være under Ho Chi Minhs ledelse, mens en million nordvietnamsere dro til Sør-Vietnam da de ikke ville leve under kommunismen.

I Nord innførte kommunistpartiet et Mao- og Stalin-inspirert styresett. Jordreformen (1953-1956)  gikk på stokk og stein etter Stalins og Maos mønster. Folkedomstoler dømte 50.000 – 150.000 småbønder til døden fordi de angivelig tilhørte jordeierklassen. Det intellektuelle opprøret Nhan Van Giai Pham ble også knust i 1956.

Sør-Vietnam var i 1954 under ledelsen av statssjef og tidligere keiser Bao Dai. Han utnevnte Ngo Dinh Diem som statsminister. Konflikten mellom Bao Dai og Ngo Dinh Diem økte i løpet av 1954-55. Ngo Dinh Diem arrangerte en folkeavstemning i 1955. Han fikk flertall av stemmene, erklærte seg president og dannet Republikken Vietnam. Den nye staten i Sør fikk folkerettslig anerkjennelse fra en rekke land.

Direkte årsak til Vietnamkrigen

Etter at Vietnam ble delt i to, kunne Nord- og Sør-Vietnam ha levd side ved side uten krig, på samme måte som Øst- og Vest-Tyskland, fastland-Kina og Taiwan, eller Nord- og Sør-Korea etter Koreakrigen. Nordvietnameserne kunne ha konsentrert seg om å bygge opp sosialismen i Nord, men valgte å føre krig i Sør for å overta Sør-Vietnam med politiske og militære midler. Deres uttalte intensjon var å gjenforene landet og ”frigjøre” sørvietnameserne.

Cropped image showing South Vietnamese Preside...

Sør-Vietnams første president Ngo Dinh Diem (1955-1963).
Han ga «sørvietnameserne en opplæring om verdier av et demokrati og om ondskapen knyttet til et gammelt keiserdømme.» (Jessica Chapman 2005)

Nord-Vietnam spilte først et politisk kort med å invitere Sør til en konferanse om felles valg for hele landet. Sørvietnameserne gikk ikke med på det, og begrunnet det med at man ikke kunne drive demokratisk valgkamp og arrangere valg i områder under kommunistenes kontroll. Siden har kommunistene aldri hatt noen demokratiske valg i Vietnam, så det er mulig at president Diem hadde rett når det gjaldt skepsisen mot kommunistenes løfte om demokratiske valg.

Krigen startet da nordvietnamesiske soldater trosset delingen av Vietnam og infiltrerte Sør-Vietnam. Sørvietnameserne måtte derfor forsvare seg mot nordvietnameserne for å kunne bygge opp sitt liberale, ikke-kommunistiske samfunn.

Stormaktenes kalde krig

Vietnam ble trukket inn i den kalde krigen da Ho Chi Minh valgte Sovjet og Kinas side under Koreakrigen. Verken Nord- eller Sør-Vietnam kunne ha ført krig i et så stort omfang uten massiv hjelp fra stormaktene. Begge parter arbeidet aktivt for å få hjelp. Vietnam ble dermed et brennpunkt i den kalde krigen. Nord-Vietnam fikk hjelp fra Kina, Sovjet og kommunistlandene, mens Sør-Vietnam hadde USA og ikke-kommunistiske land i ryggen.

Sovjet, Kina og kommunistlandene

I 1955 var Sovjet og Kina skeptiske til Nord-Vietnams plan for å føre krig i Sør-Vietnam. I Sovjetunion hadde Khrusjtsjov nettopp overtatt etter Stalins død i 1953. Han var mer opptatt av avstalinisering og innenriksreformer enn krig. Sovjetunionen mente at det var Kinas oppgave å støtte kommunistbevegelsene i Asia.

Kina hadde nettopp mistet en halv million menn i Koreakrigen og ville heller ikke ha åpen militær konfrontasjon. Selv om Kina var tilbakeholden mot en invasjon av Sør-Vietnam, oppfordret den kinesiske lederen Mao sine vietnamesiske kamerater til å drive geriljakrig mot Sør-Vietnam. Fram til midten av 1960-tallet sto Kina for mesteparten av den militære og økonomiske hjelpen til Nord-Vietnam.

På slutten av 1950-tallet ble Sovjet og Kina erkefiender. Nord-Vietnam klarte å utnytte splittelsen mellom dem for å få hjelp fra begge rivaliserende stormakter i kommunistblokken. Sovjeterne forlot Khrusjtsjovs «fredelig sameksistens»-linjen i 1964 og økte støtten til Nord-Vietnam. Fra 1968 overtok Sovjet som hovedleverandør av våpen til Nord-Vietnam. Sovjetunionens militære støtte til Nord-Vietnam tiltok stadig fram til 1975 parallelt med at amerikanerne prøvde å komme seg ut av Sør-Vietnam.

 

«Vår støtte har hatt avgjørende betydning, for uten materiell hjelp fra Sovjet ville det vært umulig for Vietnam å overleve under de forhold en moderne krig skaper (…) For å få tilstrekkelig våpen og utstyr, hadde ikke Vietnam noe annet valg enn å stole på Sovjetunionen. For å seire må de ha ordentlige våpen, og disse våpnene kan de bare få fra Sovjetunionen. Kina kan ikke gi Vietnam det landet trenger i dag. (…)»

Sovjetlederen Khrusjtsjov, 1970

USA, Sør-Korea, Australia og andre allierte

Amerikanernes beslutning om å gi Sør-Vietnam støtte er basert på deres ønske om å bevare eller styrke de alliertes tillit til USA i den kalde krigen. John F. Kennedy sendte i 1960 budskapet til den frie verdenen:

Let every nation know, whether it wishes us well or ill, that we shall pay any price, bear any burden, meet any hardship, support any friend, oppose any foe to assure the survival and success of liberty

USA henviser til dominoteorien som går ut på at hvis hele Vietnam falt under kommunistenes angrep, kunne Vietnams naboland lide samme skjebne. Hvis USA ikke kunne forsvare Sør-Vietnam, kunne det svekke tilliten til USA som supermakt. Når vestlige historikere skriver om Vietnamkrigen, utelater de ofte asiatenes synspunkter. Lederne i Asia mener for eksempel at takket være USAs hjelp til Sør-Vietnam, fikk andre land i Asia tid til å bygge opp økonomien og fjerne grobunnen for kommunismen.

Alle lærebøker skriver om USAs rolle i Vietnamkrigen. Men utenom USA fikk Sør-Vietnam støtte fra mange andre land. Militært kom soldatene bl.a. fra Sør-Korea og Australia. Hvert land hadde sine egne motiver for å støtte Sør-Vietnam, men dette har fått lite oppmerksomhet.

Opptakten til Vietnamkrigen

Tross Genève-avtalens krav om at kommunistene skulle trekkes tilbake til Nord-Vietnam, la kommunistpartiet igjen i Sør-Vietnam flere tusen kadre og våpen som var tilstrekkelig til å bevæpne 6.000 soldater. Kadrene skulle arbeide for å ta Sør-Vietnam med politiske og militære midler. Fra 1956 understreker Nord-Vietnams politbyrå at politisk kamp skulle «skape grunnleggende betingelser for å vedlikeholde og utvikle væpnet kamp».

Kommunistene danner væpnede propagandastyrker i løpet av 1956-57. De oppsøker og henretter dem som anses som fiender. Hensikten er å straffe dem og advare andre. Ofrene er ofte regjeringsansatte som er dedikerte, dyktige og populære, eller betraktes som farlige eller fiendlig innstilte overfor ‘»revolusjonen».  Kommunistene henretter 1.100 sørvietnamesiske landsbyledere i 1958, og enda flere i 1959. Angivelig strider henrettelsene imot partiets offisielle anbefaling om begrenset væpnet kamp.  (Turley 2009, side 41-42)

Voldsspiralen fra 1959

Ho Chi Minh-stien, som betyr et nettverk av forsyningslinjer der tropper, sovjetisk/kinesik våpen og ammunisjon ble sendt fra Nord til Sør. Hvem forårsaket krigen?

Ho Chi Minh-stien, som betyr et nettverk av forsyningslinjer der tropper, sovjetisk/kinesik våpen og ammunisjon ble sendt fra Nord til Sør. Hvem forårsaket krigen?

Infiltrasjonen fra Nord blir satt i system i 1959 med opprettelsen av gruppen 559, dannet i mai 1959, som åpner veien for tilførsel av soldater og våpen til Sør-Vietnam gjennom Laos og Kambodsja uten å krysse demarkasjonslinjen. Parallelt oppretter nordvietnameserne også gruppen 759 for å organisere infiltrasjon sjøveien. I Sør setter president Ngo Dinh Diem i gang mottiltak med «anklage kommunistene»-kampanjen for å avdekke kommunistene som terroriserer befolkningen.

Kommunistene danner FNL, Den nasjonale frigjøringsfronten, i 1960 i Sør-Vietnam. Noen av frontens medlemmer er ikke-kommunister, mens mange sentrale medlemmer er fra kommunistpartiet som handler etter ordre fra Nord og har som mål å velte det sørvietnamesiske regimet. En av FNL-grunnleggerne, Truong Nhu Tang, ble etter krigen frustrert og flyktet fra landet som båtflyktning.

Geriljakrigen starter dermed i begynnelsen av 1960-tallet. Kommunistene holder seg til geriljataktikk fram til 1964 da de begynner å organisere større angrep på bataljonsnivå.

Sør-Vietnam får i begynnelsen hjelp fra amerikanske militære rådgivere. Etter kommunistenes opptrapping av krigen i 1964, sender president Lyndon Johnson amerikanske kamptropper til Sør-Vietnam i 1965. Amerikanske soldater følger «søk og ødelegg»-taktikken, som også kalles utmattelseskrig (the war of attrition). Soldatene oppsøker geriljasoldater for å ødelegge deres baser. Sørvietnamesiske og amerikanske styrker gjennomfører ofte sine operasjoner hver for seg. Derfor er det vanlig at amerikanske soldater forteller om sin erfaring i Vietnam uten vietnamesiske soldater.

Tet-offensiven 1968

Ledelsen i Nord-Vietnam strides om hvilken vei man skulle velge: å konsentrere seg om sosialistisk bygging i Nord (og spare liv), eller å satse på intens krigføring i Sør. Krigerne vant striden og buret inn mange av partiets medlemmer som var imot krigføringen i Sør. Fra midten av 1967 forberedte nordvietnameserne en stor offensiv.

Kommunistenes Tet-offensiv startet den 30. januar 1968 under den vietnamesiske nyttårsfeiringen. De angrep en rekke byer i Sør-Vietnam. Bortsett fra i Hue ble kommunistene overalt slått effektivt tilbake av sørvietnamesiske og amerikanske soldater i løpet av noen dager. I keiserbyen Hue beholdt kommunistene kontroll over større deler av byen i nesten fire uker. Kommunistene hadde der lister over sivile som skulle henrettes fordi disse ble antatt å samarbeide med Saigon-regimet. Dette ble senere kjent som Hue-massakren hvor det er estimert at nærmere 6.000 sivile ble henrettet av kommunistene. Sørvietnamesiske styrker gjenerobret Hue den 24. februar 1968.

Vietnamkrigens offer som antikrigsbevegelsen tiet om. En kvinne sørger over levningen til sin mann som ble funnet i en massegrav i Hue i 1968. Under Tet-offensiven henrettet kommunistene ca. 6.000 sivile personer i en tilsynelatende planlagt aksjon i Hue. De drepte ble ofte mistenkt for å ha sympati for Sør-Vietnam. Mange norskvietnamesere bodde i Hue under Tet-offensiven i 1968.

Vietnamkrigens offer som antikrigsbevegelsen tiet om. En kvinne sørger over levningen til sin mann som ble funnet i en massegrav i Hue i 1968. Under Tet-offensiven henrettet kommunistene ca. 6.000 sivile personer i en tilsynelatende planlagt aksjon i Hue. De drepte ble ofte mistenkt for å ha sympati for Sør-Vietnam. Mange norskvietnamesere bodde i Hue under Tet-offensiven i 1968. Foto: Life Magazine.

Evaluering av Tet-offensiven: I etterpåklokskapen er det lett å se hvordan aktørene tok feil i forbindelse med Tetoffensiven. Sørvietnameserne og amerikanerne hadde hevdet at kommunistene var i ferd med å tape, siden det var registrert færre angrep i siste halvdel av 1967. I virkeligheten var det stille før stormen mens kommunistene forberedte storoffensiven.

I Vesten mente stadig flere at kommunistene hadde en stor oppslutning i befolkningen. Det ser ut som også nordvietnameserne delte samme tro. Derfor hadde de kalt Tetoffensiven for «Stort angrep, stort opprør». De hadde regnet med at befolkningen i Sør sluttet seg til kommunistene når disse kom, og at sørvietnamesiske soldater ville kaste ned våpenet og løpe over. Men da kommunistene angrep byene, rømte befolkningen fra dem. Sørvietnamesiske soldater kjempet effektivt mot kommunistene, som måtte betale en høy pris for feilantakelsen.

Kommunistene led store tap, anslagsvis 40.000 til 80.000 soldater, på grunn av Sør-Vietnams effektive motangrep. Det skulle gå flere år før kommunistene fikk igjen samme styrke som før Tet-offensiven. Selv om kommunistene ikke oppnådde sitt mål om å styrte Sør-Vietnam, beskriver krigsmotstanderne at kommunistene vant fordi de klarte å sette i gang angrepene. I USA fortsatte «antikrigs»-bevegelsen med sitt krav om at USA skulle trekke soldatene sine ut av Vietnam.

«De sikkert beviste dyriske massedrapene i Hue blir bare merket i forbifarten, nesten straks tilgitt – fordi samfunnets sympati hellet til den siden, og man ønsket ikke å gå imot denne tregheten».

Solsjenitsyn, Aftenposten 11. september 1973

Mange historiebøker skriver at kommunistene hovedsakelig angrep amerikanske baser. I virkeligheten ble de fleste av kommunistenes angrep rettet mot sørvietnamesiske installasjoner.

Krigens største slag: Påskeoffensiven 1972

Påskeoffensiven i 1972 er den største og blodigste offensiven i Vietnamkrigen, men den er lite nevnt i historiebøkene. Jeg tror forklaringen ligger i at slaget ble utkjempet av vietnameserne uten amerikanske bakketropper. I 1972 hadde Sør-Vietnam nær 500.000 regulære soldater, mens USA hadde et par tusen bakketropper igjen. Nord-Vietnam hadde ved hjelp av Sovjet modernisert sitt våpenarsenal med f.eks. 130 mm-kanoner og T-54-tanks som var overlegne Sør-Vietnams utstyr.

På skjærtorsdag (30. mars 1972) starter påskeoffensiven hvor Nord-Vietnam kaster inn 200.000 soldater i kamp i Sør-Vietnam. Det er første gang Nord-Vietnam krysser demarkasjonslinjen som deler Vietnam i to ifølge Genève-avtalen i 1954. Et angrep som på mange måter likner på Nord-Koreas angrep på Sør-Korea i 1950. De største kampene finner sted i Quang Tri, Kontum og An Loc. Den sørvietnamesiske hæren (ARVN) står for mesteparten av motstandsstyrkene mot kommunistene. Det er nesten ingen amerikanske kampenheter igjen.

Quang Tri: 30.000 nordvietnamesiske soldater sammen med 200 sovjetiske stridsvogner krysser demarkasjonslinjen ved den 17. breddegraden. Quang Tri var Sør-Vietnams nordligste fylke. Kommunistene erobrer Quang Tri-byen i mai. ARVN gjenerobrer Quang Tri i september under ledelse av general Ngo Quang Truong. Nordvietnameserne innrømmer selv at 14.000 soldater falt og 5.000 deserterte i Quang Tri.

Bilde av Ngo Quang Truong, en av de beste sørvietnamesiske generaler. "He could command a US division", sa Abrams, den amerikanske øverstekommanderende i Vietnam om general Truong.

Ngo Quang Truong, en av vietnamkrigens beste generaler. «He could command a US division», sa Abrams, den amerikanske øverstekommanderende i Vietnam om den sørvietnamesiske generalen Truong.

An Loc (13. april – 9. juni): 35.000 nordvietnamesiske soldater med base i Kambodsja krysser grensen, erobrer Loc Ninh og omgir An Loc. ARVN holder ut til kommunistene er utkjempet den 9. juni. Amerikanerne hjelper Sør-Vietnam med flystøtte. Den amerikanske øverstkommanderende, general Abrams sier: “Visst  var flystøtten nødvendig, men uten sørvietnamesiske bakketropper gikk det ikke. Uten dem hadde ti ganger  mer flystøtte ikke hjulpet.”

Kontum: 35.000 nordvietnamesiske soldater med base i Kambodsja og Laos krysser grensen i april og omgir Kontum. ARVNs 23. divisjon slår tilbake. Den 30. mai oppgir kommunistene Kontum og trekker seg tilbake til Laos.

Estimert tap under påskeoffensiven: ARVN 15.000 falne. Kommunistene 83.000 falne, samt halvparten av stridsvognene og artilleristykker (Smedberg 2008, s. 241-250), mens amerikanerne mistet 200 menn.

Mange norskvietnamesere var soldater på Sør-Vietnams side og deltok i de kraftige motangrepene i 1972.

Fredsavtalen i Paris 1973, men fortsatt krig uten amerikanere

Mange tok initiativer til fredsavtaler allerede fra 1960-tallet. Generelt brukte Nord-Vietnam fredsforhandlinger som en integrert del i kampen om å overta Sør-Vietnam. Noen ganger brukte Nord-Vietnam fredsforhandlinger for å få Washington til å stoppe bombingen. Andre ganger, spesielt før store militære offensiver, tilbød Hanoi fredsforhandlinger for å skjule sine militære forberedelser (Zhai 2000: 168). Eksempelvis tok Hanoi kontakt med Norge for å spørre om fredsforhandling med USA i 1967 mens Hanoi forberedte Tet-offensiven som skulle komme året etter. Thorvald Stoltenberg ble involvert i dette «fredsinitiativet» som ikke ble noe av.

Etter at sørvietnameserne klarte å drive kommunistene ut av Quang Tri-byen i den 16. september 72 aksepterte Hanoi i oktober 72 å komme tilbake til forhandlingsbordet og fredskonferansen. President Nixon truet den sørvietnamesiske presidenten Thieu til å undertegne fredsavtalen, selv om Thieu var imot og begrunnet det med at kommunistene ville få overtak fordi nordvietnameserne fikk bli i Sør. Paris-fredsavtalen ble den 27. januar 1973 undertegnet av fire parter: Sør-Vietnam, USA, Nord-Vietnam og deres provisoriske regjering i Sør.  Avtalen krever 1) våpenhvile på stedet, 2) politisk løsning for Sør-Vietnam uten bruk av militære midler, 3) tilbaketrekning av utenlandske tropper fra Sør-Vietnam, og 4) overlevering av krigsfanger. Kun punkt 3 og 4 er gjennomført. Utover det fortsatte kampene som før.

Kisinger og nordvietnameseren Le Duc Tho ble tildelt Nobel fredspris i 1973.  Men … «vi har ingen indikasjoner på at amerikanerne er involvert i stridigheter,» sa et kanadisk medlem i kontrollkommisjonen, «men vi har fått klar informasjon om at alle tre vietnamesiske partene fortsatt er involvert i fiendtlige aktiviteter for å utvide sine kontrollområder.» (Asselin: 182)

Sørvietnamesiske soldater kjempet lenge for Sør-Vietnam, med 250.000 falne og 1 million skadede. De overlevende satt mange år i fangeleirer. Flere hundre av dem bor i Norge.

Sørvietnamesiske styrker skulle forsvare landet med stadig mindre våpen og uten amerikanske soldater. Samtidig ble økende strømmer av soldater og våpen fraktet fra Nord til Sør fra 1973, mens Sør-Vietnam fikk stadig mindre støtte fra USA. Hvorfor? President Nixon trakk seg etter Watergate-skandalen, og den amerikanske kongressen kuttet hjelpen til Sør-Vietnam. Dette sammen med den verste økonomiske krisen siden 1930-tallet som rammet verden gjorde at Sør-Vietnam ikke hadde nok driftstoffer til sine kjøretøy og fly. Våpenlagrene ble tomme.

Avslutning: utfallet og konsekvenser

I 1975 satte nordvietnameserne i gang store offensiver med full styrke. Det var neppe en divisjon igjen i Nord-Vietnam. Sør-Vietnams president Nguyen Van Thieu gikk av. Det norske Arbeiderpartiets landsmøte ga trampeklapp da nyheten kom! Sør-Vietnam kapitulerte den 30. april 1975. Sørvietnameserne mistet sin frihet. I Vietnam ble kommunismen innført i hele landet. Sør-Vietnams uavhengige aviser og forlag ble stengt, ikke-kommunistiske organisasjoner nedlagt over natten.

Fangeleirer

Etter krigen ble hundretusener sørvietnamesere sendt til fangeleirer som kalles «omskoleringsleirer» («Trai cai tao»). Fangene, som besto av tidligere soldater og statsansatte, samt intellektuelle og religiøse ledere, fikk ikke prøvd saken sin i rettssystemet. De fleste ble sperret inne i flere år, andre ble henrettet eller døde av sykdom i leirene. Offisielt eksisterte leirene fram til 1989, men i realiteten ble leirene holdt lenger. Fangenes ektefelle og barn ble henvist til tvangsflytting og siste plass i køen for jobber og skoleplasser.

…  vi ble grenseløst skuffet av det som skjedde etter at FNL og Nord-Vietnam vant krigen i 1975… Man kan si at vi hadde visse illusjoner som vi etter hvert kvittet oss med

Rune Gerhardsen, Aftenposten 20. februar 2010

Anslagsvis finnes det flere hundre norsk-vietnamesere som tilbrakte flere år i «omskoleringsleirer» før de ble løslatt og klarte å rømme fra Vietnam. Noen nordmenn mener at sørvietnameserne ikke fikk strenge straffer. Den norske historikeren Bård Larsen tok i 2011 oppgjør med norsk medløperi med diktaturer.

Båtflyktninger

I løpet av de første årene etter seieren styrte kommunistene Sør-Vietnam med marxistisk jernhånd. Geriljasoldatene som mest følte seg hjemme i jungelen, ble satt til å styre landet, mens de med høyeste utdanning satt i fangeleir. Privat økonomi ble bannlyst, jord tatt fra bønder for å danne kooperativer. Økonomien ble skakkjørt, befolkningen undertrykket.

Derfor bestemte mange seg å flykte fra Vietnam. Fluktforsøkene var ikke uten farer: myndighetene gav strenge straffer til dem som ble tatt. Flyktningene bruke ofte skrøpelige overfylte båter, og på havet ble flyktningene ofte angrepet av thailandske pirater. FN estimerte at ca. 30% av båtflyktningene omkom under flukt fra Vietnam. Noen tusen var heldige å bli reddet av norske skip.Reaksjonene på båtflyktningene var blandede i i Norge. Norske politikere på venstresiden var sterkt imot båtflyktningene, mistenkeliggjorde dem og foreslo å sende båtflyktningene tilbake til «forsoningen» hos kommunistene. Likevel tok Norge imot mange tusen båtflyktninger. I Norge finnes det per 2011 ca. 20.000 personer med vietnamesisk bakgrunn. De har bygget et minnesmerke som takk til norske sjøfolk som reddet dem på havet og takk til Norge som tok imot dem.

Nordvietnameserne som så lyset

Det nordvietnamesiske samfunnet var under krigen helt lukket for informasjon utenfra. Kommunistpartiet hadde full kontroll over media, der kun partiets aviser var tilgjengelige. De færreste hadde tilgang til radioer. Befolkningen ble oppdratt til å tro at sørvietnameserne ble undertrykket av regimet og ønsket å bli frigjort, selv om dette ikke er sant.

Mange «befriere» oppdaget raskt etter krigens slutt at partiets propaganda ikke stemte med virkeligheten. Noen få nordvietnamesere snakket ut, men ble raskt stemplet som reaksjonære og måtte etter hvert leve utenfor Vietnam. Blant dem er forfatterinnen Duong Thu Huong, som satt på fortauet i Saigon og gråt fordi hun oppdaget at Saigon hadde vært friere før «frigjøringen» og partiet hadde lurt henne. Hennes bok «De blindes paradis» er oversatt til norsk.

En annen omvendt nordvietnameser er tidligere Hanoi-oberst Bui Tin. Denne bloggen har flere artikler om ham.

Både Bui Tin og Duong Thu Huong fant ut at de hadde «frigjort» et mer demokratisk regime enn det frigjørerne tilhørte.

Nordmenn og Vietnambevegelsen

Nordmenn flest hadde hørt om Vietnamkrigen på 60- og 70-tallet. Når bildet av amerikanske bombefly over rismarkene i Vietnam ble servert på norske TV-skjermer hver kveld, var det forståelig at folk reagerte. Noen reagerte mot krigens brutalitet, mens andre koplet protesten sammen med den marxistiske-leniniske kampen mot kapitalismen, eller mot NATO og EF (EU). De protesterte mot amerikanske soldater i Vietnam, men tok ikke hensyn til rapportene om kommunistenes brutale fremferd mot eget folk som ble ansett som fiender. Sørvietnameserne var en ung nasjon som forsvarte seg mot kommunismen og trengte allierte. Amerikanerne hadde en nedlatende holdning til sine allierte i Sør-Vietnam, og denne holdningen ble etter min mening godt mottatt og akseptert av de norske krigsmotstanderne. Denne nedlatende holdningen overfor sørvietnameserne kjenner du kanskje igjen i lærebøkene dine.

Mer oppdatering vil komme og dreie seg om:

  • Samfunnet i Nord og Sør
  • Medias rolle
  • Hva mangler ofte i historielærebøker?

Ovenfor: sammanfattning om Vietnamkriget

Kilde:

    • Turley, William S. The second Indochina war. Rowman & Littlefield 2009
    • Asselin, Pierre. A bitter peace. The University of North Carolina Press 2002
    • Zhai, Qiang. China and the Vietnam wars 1950-1975.  The University of North Carolina Press 2000
    • Se også wikipedia.org (no.wikipedia.org/wiki/), daria.no, snl.no, …

37 responses to “Sammendrag Vietnamkrigen

  1. Vy

    Hei, kan du hjelpe meg?
    Sammenlign Vietnamkrigen (1965 – 1975) med den sovjetiske krigen i Afghanistan (1978 – 1989) (må ikke forveksles med krigen mot Taliban og Al-Kaida).

  2. Utrolig bra skrevet!

  3. hei, som sagt så skriver jeg jo en skoleoppgave om Vietnamkrigen. skal da velge problemstilling og lurte på om du kunne komme med et bra forslag:)
    Hvis du har et bra forslag, kan du da si litt om det så jeg har litt grunninformasjon og kan drøfte videre?🙂

    • Hei. Du er kanskje elev på videregående skole? I så fall er det mange mulige vinklinger i din skoleoppgave om Vietnamkrigen. Mitt første råd er at du ikke ser på teksten om Vietnamkrigen i læreboken som fasit, men heller som en fortelling fra noen fortellere. Vi er alle fortellere, og når vi gjør det, tar vi med noe og utelukke andre detaljer, fordi disse ikke er verdt å fortelle om. Her er noen forslag til temaer:

      1. Hvis noen elever i din skole har vietnamesisk bakgrunn, kan du intervjue deres foreldre om opplevelsene av krigen. Fokuser på hva de gjorde i krigen og hvorfor de gjorde det. Ikke gjør som mange vestlige medier har gjort. Media har vært opptatt av vietnameserne som ofre, for det gjør antikrigsbevegelsene mer helteaktige. Kanskje det samme har man gjort etter andre verdenskrig: å fokusere på jøder som ofre gjorde at motstandsbevegelsene mer helteaktige.
      2. Hva med å sammenlikne teksten i læreboka med «Sammendrag om Vietnamkrigen» i denne bloggen? Hva er likheter og forskjeller mellom tekstene? Du trenger ikke å bestemme hvilken som er fasit.
      3. Se en amerikansk film om Vietnamkrigen, for eksempel Platoon. Forestill deg at du var sørvietnameser. Hvordan føltes det å bli fremstilt som sørvietnameser i filmen?
      Les også: https://vietnamkrigen.wordpress.com/2011/05/04/skrive-oppgave/
      Lykke til!

  4. Arvid

    Jeg tror ikke at nordmenn generelt støttet kommunistene i nord og sørvietnamesiske kommunister gjennom FNL fordi de trodde at vietnameserne var «enklere». Tror heller det skyldes manglende balansert informasjon. Tror at vi så langt borte fra der det skjedde fikk en oppfatning av at de fleste sør-vietnamesere støttet det kommunistiske regimet i nord og at krigen først og fremt var en amerikansk imperialistisk krig og ikke først og fremst en borgerkrig og en krig mellom to selvstendige nasjoner. Dette støttet godt oppunder av den norske pressen. Husker selv at jeg mente/trodde at krigen var først og fremst mellom usa og Vietnam. Det er en grunn til at nåværende regime kaller den «den amerikanske krigen».

  5. hei, tusen takk for god informasjon, jeg som mange andre har hatt god nytte av den. Men det er et par ting jeg ikke forsto; Hvorfor ble nordmenn glade når Sør-Vietnam tapte krigen?
    Og hva mener du egentlig med at USA hadde nedlatende holdning til sør-vietnameserne?

    • Hei. Takk for at du satte pris på informasjonen som finnes her. Du stilte to saklige spørsmål:

      1. Hvorfor ble nordmenn glade når Sør-Vietnam tapte krigen? Det finnes sikkert mange forklaringer. Jeg tror mange nordmenn i 1968 – 75 trodde at hele det vietnamesiske folket sto bak kommunistene. Dessuten trodde mange nordmenn, og europeere og amerikanere, på kommunistenes løfte om forsoning og demokrati/frihet. Norske AUF hadde en slik klar holdning: det sørvietnamesiske regimet var fienden.
      Hvorfor trodde mange nordmenn på sørvietnamesernes enhetlige oppslutning om kommunistene, samtidig som nordmenn var delt i spørsmål om EF (EU) og NATO? Kanskje trodde mange nordmenn at vietnameserne var … enklere, ikke så kompliserte som folk i vesten?

      2. Hvorfor mener jeg at amerikanerne hadde nedlatende holdning til sørvietnameserne? Den nedlatende holdningen ble uttrykt på forskjellige måter: først og fremst gjennom stereotyper om sørvietnameserne som udyktige, dumme, umoralske … (i motsetning til amerikanerne!), selv om vi vet at det finnes både dyktige og udyktige, kloke og mindre kloke, mer og mindre moralske personer i hvert land. Andre ganger er den nedlatende holdningen mer subtil: vesten ser bort fra sørvietnamesernes rolle i politikken og krigen, som om alt kunne fikses av amerikanerne. Mange amerikanske filmer beskriver sørvietnameserne som enkle skurker, mens amerikanerne vises som personer/individer med moralske refleksjoner.

      Men jeg vil heller ikke sette alle amerikanere i et bås. Det finnes amerikanere som behandlet sørvietnameserne med alminnelig respekt, men disse amerikanernes stemme er ofte ikke tatt hensyn til.

      Håper at mine korte svar kan gi litt avklaring.

  6. meget meget meget bra skøvi. nais! tektne bari morna jens!
    #germanskerja! MORNA JEN<Z!

  7. Lea

    Hei

    Takk for mye god informasjon. Under 2. verdenskrig står det at Sovjet brøt ikke-angrepsavtalen med Tyskland. Stemmer dette, eller er det en veldig stor feil i og med at det var Tyskland som invaderte Sovjetunionen juni 1941?

  8. Veldig bra artikkel med masse bra informajon. Jeg har to spørsmål som jeg følger at det er vanskelig å svar på. Håper du kan svare dem fortest mulig.
    1 Hva var egentlig betydningen eller meningen av Tonkin hendelsen?
    2 Var USA opptatt av å fremme demokratiet? hvorfor ?

  9. morten

    Takk for masse bar info! Men har et spørsmål som jeg ikke har finnet mye info om.
    Hva var det som gjorde krigføringen vanskelig for usa?

  10. GB

    Hei!
    Flott artikkel!
    Ett spørsmål:
    – Hvorfor fryktet USA spredningen av kommunismen? Tenker her på dominoteorien.

    • Takk for interessen. Angående ditt spørsmål: Hvorfor fryktet USA spredningen av kommunismen?

      Jeg kan begynne med det jeg kan litt om, dvs. hvorfor mange vietnamesere ikke ville leve under kommunismen. Selv om Ho Chi Minh snakket om å redde nasjonen fra kolonialismen, skjønte mange vietnamesere at marxismen-leninismen var hans ideologi. Mange vietnamesere la tidlig merke til kommunistenes vilkårlige behandling av rivaler og av dem som ble betraktet som fiende. Derfor flyktet en million nordvietnamesere til Sør i 1954.

      Når det gjelder amerikanernes «frykt» for kommunismen, kan man allerede under andre verdenskrig finne rapporter fra amerikanske diplomater i Sovjet . Diplomatene rapporterte hjem om et totalitært regime under Stalin. Deretter kom kommunistenes trussel mot Tyrkia og Iran i 1946 og mot Hellas i 1947. Storbritannia ble skeptisk mot Sovjet rundt 46-47, osv. Kort sagt gjelder det både ideologier, psykologi, økonomiske, strategiske og politiske interesser. (Kilde: Antonio Varsori, 2000, ‘Reflection on the origins of the Cold War,’ kapittel 13 i Odd Arne
      Westad, Reviewing the Cold War.)

  11. mari

    Dette har hjulplet meg masse med skoleoppgaven min, tuusen takk!!
    Siden læreren vår er veldig kilde kritisk lurer jeg på hva som er kildene dine? Når er innlegget sist redigert? Også har jeg to spørsmål som jeg ikke finner noe ordentlig svar på:
    var det egentlig noe positivt med at USA blandet seg inn?
    Ble sør kommunistiske siden de tapte krigen?

    • Hei Mari. Det gledet meg hvis dette hjalp deg med skoleoppgaven.
      Det er bra at læreren din er kildekritisk. Kildene mine er mange bøker og artikler. Hvis det er en enkel påstand du lurer på, kan jeg finne kilden som støtter påstanden.
      For å referere til dette innlegget, kan du bruke følgende konvensjon:
      url 1: “Båtflyktning” (pseudonym). Sammendrag om Vietnamkrigen. vietnamkrigen.wordpress.com/sammendrag/. Sist nedlastet 06. november 2013 (daoten du leste siden)
      (https://vietnamkrigen.wordpress.com/sammendrag/)

      Når det gjelder dine to spørsmål:
      – Ble sør kommunistisk siden de tapte krigen? Ja, dessverre. Og kommunistpartiet har siden hatt kontrollen over landet (på samme måte som i Kina, Nord-Korea, Cuba).
      – Var det egentlig noe positivt med at USA blandet seg inn? Her kreves det et lengre svar, som jeg kommer tilbake til.
      🙂

  12. Elsker bloggen din. Veldig mye bra informasjon men litt som den siste spørsmålet med at hvorfor blandet egentlig usa inn i vietnamkrige??

  13. hvorfor blandet egentlig usa inn i den kalde krigen? jeg har alderi forstått det! er det mulig at du kan hjelpe meg litt

    • Hvorfor USA blandet inn i den kalde krigen? USA hadde soldater i både i Europa (med soldatene i Vest-Tyskland og støtte av NATO) og i Asia (Korea, Vietnam, Japan, Filippinene). Hvorfor?

      – USA ble invitert inn: mange land ønsket USAs hjelp til forsvar. De inviterte USA inn. England arbeidet for eksempel for at USA ble med i NATO og hjalp England. Sør-Vietnam inviterte USA inn, men Nord-Vietnam inviterte Sovjet og Kina.
      – USA ville ikke miste sin innflytelse i verden. Kommunistene tok Kina i 1949, startet Koreakrigen i 1950. USA ville stoppe trenden i Asia. I Øst-Europa var det mye uro. Sovjeternes stridsvogner rullet inn i Ungarn på slutten av 1950-tallet. Berlin ble sperret i 1961. Vest-europeiske land ville hindre Stalins fremmarsj.
      – USA oppfattet at kommunistene ville spre seg. Kommunistene sa jo at de ville seire over kapitalistene. USA ville slippe å kjempe mot kommunistene i Amerika. Derfor prøvde USA å stoppe dem i Asia og Europa.
      – USA ville ta vare på sin troverdighet. Mange land satt på gjerdet, mellom kommunistene og USAs side. USA ville vise at de kunne hjelpe andre land. USA ville at de allierte stolte på dem.

      Det er viktig å se på saken fra flere sider. USA kunne ikke blande seg inn i andre land uten at folk i de aktuelle landene ønsket deres hjelp. Mange sørvietnamsere, på samme måte som vest-europeere, ønsket ikke å bli undertrykt av kommunistene. Derfor ville de ha hjelp fra USA.

      Ovenfor er forenklede forklaringer om opptakten til den kalde krigen.

  14. Anonym

    Interessant å lese bloggen din. Du skriver kortfattet og bra slik at poengene kommer tydelig frem. Kan du si noe om situasjonen i Vietnam idag? Er det i realiteten fortsatt en tydelig rivalisering mellom sør og nord, mellom kommunismen og liberalismen, i Vietnam idag, og er det noen risiko for at denne eventuelle fortsatte rivaliseringen kan føre til nye kamper, som kan inkludere global involvering? «Saigon» heter fortsatt Ho Chi Minh, men hvor kommunistisk styres egentlig Vietnam idag? (man får ikke inntrykket av dagens Ho Chi Minh City at det styres med kommunistisk jernhånd) Indirekte lurer jeg da egentlig på om kommunistenes fangeleirer og «utryddelse» av liberalistene i sør lykkes, eller om liberalismen og dens forkjempere fortsatt lever i Vietnam idag? Synes jo som om markedsøkonomien ihvertfall har fått et solid fotfeste i Vietnams storbyer..

  15. Anonym

    jeg har et spørsmål som jeg håper på at noen her kan svare på; Hva var Vietnamkrigens virkninger på amerikanerne?

  16. Matin Shang Hai

    thanks for this information. I need it for the search and exam.

  17. Chí Hồng Phong

    Rất thú vị bài viết, mà rất nhiều cho thấy một hình ảnh của chiến tranh Việt Nam từ một quan điểm phương Tây. Tôi nhớ, tuy nhiên, trong việc kính Việt Nam và nhìn thấy cuộc chiến tranh từ góc độ này. Tôi hy vọng bạn sẽ tìm thấy phương pháp này để chiến tranh Việt Nam rất thú vị. Nếu tự có khó khăn khi tìm các nguồn lịch sử thích hợp, tôi sẵn sàng sẽ được behjælpsom với điều này.
    Trân trọng. Chí Hồng Phong

  18. Anonym

    Vil ha deres mening !!

    Hva synes du om begrunnelsene USA’s myndigheter om å gå til krig I Vietnam?

    Hva tror du hadde skjedd dersom de ikke hadde blandet seg inn i konflikten i Vietnam?

    Hvorfor tror du mediene i USA etterhvert ble meget kritiske mot krigføringen I Vietnam?

    Kjenner du til noen filmer som handler om krigen I Vietnam?

    • Hei. Bra at du er interessert i å finne svar om Vietnamkrigen. Jeg lurer på om spørsmålene dine er basert på troen på at det var USA som startet krigen i Vietnam. Mange tror det i hvert fall.

      I virkeligheten startet krigen allerede i 1956 da Nord-Vietnam sendte soldater til Sør-Vietnam. Nord-Vietnam hadde Kina og Sovjet i ryggen, så Sør-Vietnam spurte USA om hjelp. Men USA nølte ikke …

      USA ville selvfølgelig ta vare på sine globale interesser og prøvde å stoppe kommunismen i Vietnam. Selve har jeg ikke noe problem med USAs begrunnelser. Det er samme begrunnelser som USA brukte for å stoppe Nord-Koreas angrep på Sør-Korea, eller for å beskytte Vest-Tyskland (og Vest-Europa) mot Sovjet. Sørvietnameserne som heller ikke ville leve under kommunismen, fikk hjelp fra USA.

      Du spurte ikke om Kinas og Sovjets begrunnelse for å sende våpen til Nord-Vietnam. Dette er et lite utforsket område.

      Hva hadde skjedd hvis …
      Siden krigens årsaker ligger hovedsadelig hos nordvietnameserne, kan man spørre:

      Hva hadde skjedd hvis Nord-Vietnam aksepterte delingen av Vietnam og ikke sendte soldater til Sør-Vietnam?
      Da tror jeg det ikke ville vært krig. Nord- og Sør-Vietnam kunne fortsatt vært delt som Nord- og Sør-Korea, eller senere gjenforent som Øst- og Vest-Tyskland, eller fortsatt delt men uten direkte krig, slik det er mellom Kina og Taiwan.

      Hva hadde skjedd hvis USA ikke hadde hjulpet Sør-Vietnam? Da ville sørvietnameserne tapt krigen mot Nord på kort tid, hvis ikke Sør-Vietnam hadde funnet hjelp fra andre. Hele Vietnam ville blitt som Maos Kina, Stalins Sovjet og Kims Nord-Korea. Det ville sikkert skjedd med Laos og Kambodsja også.

      Men hvis verken USA, Kina og Sovjet hadde sendt våpen til Vietnam, ville det ikke vært krig. Nord-Vietnam ville ikke ført krig uten AK-47 fra Kina og Sovjet. Eller det kunne vært en krig hvor våpenet var hjemmelaget bambusstokker, og ikke sovjetiske tanks, kinesiske automatvåpen og amerikanske bomber.

      Hvis kommunistene fra Nord-Vietnam hadde tatt hele Sør-Vietnam i 50-tallet, ville kanskje andre land i Sørøst-Asia blitt kommunistiske. Ikke fordi vietnameserne ville angripe andre land, men kanskje fordi de lokale kommunistene ville fått mer hjelp fra Kina og Sovjet. Det var mine spekulasjoner.

      Hvorfor mediene i USA ble kritiske mot USAs krigføring i Vietnam?
      Jeg tror det er mange forklaringer. Jeg tror ikke én forklaring er riktig og andre er feil, men mange ting kan forklare det:
      – Antall lik som ble sendt hjem: ser ut som det er en sammenheng mellom antall døde soldater og skepsisen
      – Utålmodighet: I begynnelsen trodde myndighetene i USA at det var enkelt å fikse krigen. De trodde også at Sør-Vietnam ville bli stabilt på kort tid. Men Sør-Vietnam var under angrep fra Nord, og trengte mer tid til demokratibygging enn Oslo kommune trengte tid til å fikse sitt elektroniske billettsystem (har tatt minst 10 år)
      – Protestkulturen i USA fra 50- og 60-tallet
      – Media fremstilte dramatiske og ensidige bilder
      – Rasisme mot Sør-Vietnam? Kanskje. Rasismen var i hvert fall utbredt i USA i 50- og 60-tallet. Det var fritt fram for amerikanske journalister å baksnakke sørvietnameserne.

      Om jeg kjenner noen filmer om krigen i Vietnam? Ja, mange. Men 10 av 10 filmer viser kun amerikanske soldater, selv om de bare var innom Vietnam for å kjempe i noen måneder, droppe noen bomber og dra hjem. Sørvietnameserne kjempet der i 20 år, men det er dessverre ikke mange filmer om dem.

  19. mathu

    Hei,

    er det mulig og få litt hjelp. Lurte på hva var Årsaken til krigen, hvordan krigen forløp og konsekvensene etter krigen ?

  20. Arvid

    Flotte artikler. Synes du er bra balansert selv om du har bakgrunn fra Sør Vietnam. Du er absolutt ikke påfallene partisk for Sør Vetnameserne.

    Det kan virke som amerikanerne falt Sør Vietnam i ryggen da de begynnt å trekke seg ut i 1968. Etter Tet-offensiven lå vel de Nord Veietnamesiske soldatene delvis med brukket rygg? Når amerikanerne overlot kampene til Sør Vietnamerserne nesten alene fikk Nord Vietnameserne tid til å bygge seg opp igjen. Hva tror du ville skjedd om amerikanerne hadde holdt ut litt til? Hvordan ville Vietnam sett ut i dag? Hadde man kanskje unngått strømmen av flyktninger etter 1975?

    • Hei Arvid
      Takk for kommentarene. Jeg setter pris på at du synes artiklene er balanserte.

      Du har rett i at Nord-Vietnam lå med brukket rygg etter Tet-offensiven i 1968. Du har også rett i at amerikanerne planla tilbaketrekningen omtrent samtidig.

      Jeg synes det er greit at en del amerikanske soldater skulle sendes hjem. Som å skjære bort fettet. Men hjelpen fra USA ble trukket ut for fort. Da fikk ikke Sør-Vietnam og USA utnytte seieren etter Tet-offensiven for å stoppe invasjonen fra Nord. Samtidig økte Kina og Sovjet hjelpen til Nord-Vietnam.

      Hvis USA hadde trukket tilbake hjelpen saktere kunne vi unngått båtflukttragediene. Jeg mener ikke at krigen skulle vare evig. Mot krigens slutt ser det ut som både Kina og Sovjet begynte orientere seg mot USA og hjelpen til Nord-Vietnam hadde vært mindre. Krigen ville dø ut …

      Det var min spekulasjon.

  21. Anonym

    Årsaker til krig? Besatt av å spre sosialismen? du er litt for partisk med sør-Vietnam. Du må ikke glemme at sør var styrt av en korrupt regjering som Nord-Vietnams leder Ho Chi Minh hadde full rett til å regjere over!

    • Til ”Anonym”

      Jeg er både enig og uenig med deg.

      Når du skriver at jeg er ”litt for partisk med Sør-Vietnam”, er jeg enig. Jeg er litt partisk på den måten at jeg prøver å vise fram sørvietnamesiske perspektiver og komme med innfallsvinkler som er annerledes enn oppleste, vedtatte og tilsynelatende upartiske ”sannheter” om vietnamkrigen. Jeg prøver selvfølgelig å vise til dokumentasjoner slik at leserne kan bedømme selv. Faktisk synes jeg at man bør lese alle historiebøker som om de var partiske. Det skjerper vår kritiske sans. Les mitt tidligere innlegg om selektiv historieskriving.

      Jeg er ikke enig med deg når det gjelder hvem som hadde full rett til å regjere over Sør-Vietnam.

      Riktignok var Sør-Vietnam på 60- og 70-tallet ikke fritt for korrupsjon. Sør-Vietnam hadde altså sine ”vannverksjefer”, ”eiendomssjefer” (jfr Ullevål sykehus) og ”vedlikeholdssjefer” (jfr Bærum kommune). Men Sør-Vietnam var mye friere enn Nord-Vietnam, se Freedom House’ rangering.

      Derfor hadde Sør-Vietnam full rett til å forsvare seg, synes jeg.

  22. ANonym

    Veldig bra!!! Fikk nyttige informasjone om vietnam krigen. Måtte skrive en sammendrag av krigen…

    TAKK FOR HJELPEN :)))))))

  23. per

    tusen takk for masse nyttig info.

    denne krigen er mer komplisert enn for eksempel en front-mot-front krig i Korea, for her er det andre typer kamper, og mye forvirrende informasjon på internett!

    fint med et sammendrag:)

  24. solli

    Tuuuusen takk!😀
    Hjalp meg utrolig mye med proskjektet i samfunnsfagen!😀

  25. Det var veldig bra skrevet, hadde masse oppgaver om Vietnamkrigen. Hjalp meg meget!Takk for det:)

  26. Marte

    Det var veldig bra skrevet! Hjalp meg masse med samfunnsfagoppgaven!😀 tusen takk!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s