Tag Archives: Båtflyktninger

Identitet og transnasjonal orientering hos vietnamesere i nytt hjemland

Viet Thanh Nguyens bok Flytkningene ble nylig utgitt på norsk. Boken fikk stort sett god anmeldelse i norske medier. Selv liker jeg godt hans bøker.

Pulitzerprisvinneren skrev nylig en artikkel i Time Magazine der han reflekterer over det å være vietnamesisk og amerikansk. Hvordan forholder han seg til sitt gamle hjemland Vietnam der han bodde i fire år? Artikkelen anbefales:

I Love America. That’s Why I Have to Tell the Truth About It.

I was made in America but born in Vietnam, and my origins are inseparable from three wars: the one the Vietnamese fought against the French; the one the Vietnamese fought against each other; and the one the U.S. fought in Vietnam.

eller

My first name is that of the Vietnamese people, whose patriotic mythology says we have suffered for centuries to be independent and free. And yet today Vietnam, while being independent, is hardly free. I could never go back to Vietnam for good, because I could never be a writer there and say the things I say without being sent to prison. So I choose the freedom of America, even at a time when “love it or leave it” is no longer just rhetorical.

Flyktningene av Viet Thanh Nguyen, oversatt til norsk av Hilde Lyng

Les anmeldelsene av boken:

3 kommentarer

Filed under Sør-Vietnam

Mediekritikk: Upresist om båtflyktninger

Bølgen av personer som krysset Middelhavet for å nå Europa, minnes om flyktningene som flyktet fra Vietnam fra 1975 til 1990-tallet. Men den store avstanden på tidslinjen kan av og til forklare at norske journalister skriver upresist om vietnamesiske båtflyktninger. Her kommer et par eksempler.

I august 2018 besøkte Kronprins Haakon og Kronprinsesse Mette-Marit buddhisttempelet i Jessheim. Fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland, Ullensaker-ordfører Tom Staahle og visepolitimester Arne Jørgen Olafsen var også tilstede. I en nøktern reportasje skrev Kongehuset om at åndelig leder Thích Trí Minh takket Norge for å ha tatt imot båtflyktningene. Men hvorfor flyktet vietnameserne?

Journalisten Bjørn Inge Rødfoss fra den lokale avisen Eidsvoll Ullensaker Blad (EUB) ga et feil svar. «De rømte av frykt for sitt eget liv under Vietnamkrigen», skrev han den 22. august 2018 i reportasjen om kronprinsparets besøk. Det er noe feil med kronologien her. Vietnamkrigen tok slutt i 1975. Selv om de første vietnamesiske flyktningene kom til Norge rett etter krigen, havnet de aller fleste i Norge fra 1978 og ut 1980-tallet, dvs. lenge etter Vietnamkrigens slutt. I virkeligheten flyktet vietnameserne fra krigens seierherre, dvs. kommunistene fra Nord-Vietnam.

Man kan forklare feilen i EUB ved at journalisten glemte å sjekke fakta. Det er menneskelig. Det skjer hele tiden, uansett om man er journalist eller ei. Men jeg tror at feilen også skyldes at mediene i flere tiår har fokusert på krigens ofre og oversett undertrykkelsen etter krigens slutt. Det kan føre til kortslutninger.

Medienes makt til å omskrive virkeligheten er skremmende stor. Det er ikke så rart at journalister går i fella. Det gjør selv barn av båtflyktningene også. I et innlegg i Hamar Arbeiderblad skrev Milan Nguyen  fra Brumunddal at hennes foreldre er fra Vietnam og at de «måtte flykte på grunn av bomberegn» og «måtte flykte fra alt i en ung alder på grunn av krig.» Det er mulig at jeg tar feil. Jeg vet ikke hvorfor hennes foreldre flyktet fra Vietnam. Men jeg kjenner ikke til at noen vietnamesisk båtflyktning i Norge flyktet fra Vietnamkrigen.

Hvor lett var det å flykte fra Vietnam med båt den gangen? Her fikk Dagbladets lesere et upresist svar fra journalist Fredrik Wandrup i sommer. Han gjorde det i anmeldelsen av den utmerkede boken Flyktningene av Pulitzerpris-vinneren Viet Thanh Nguyen. I motsetning til Rødfoss, som antakelig ikke vil slå seg på brystet som en Vietnam-spesialist, hevder Wandrup at han var «en av de ytterst få journalister i Vietnam i 1979».

Ifølge Wandrup gjorde de nye makthavende «minimalt» for å hindre båtfluktene. I tillegg dekker Fredrik Wandrup over kommunistenes brutale behandling av sin egen befolkning med neste utsagn: «Til enkeltes store overraskelse utviklet ikke de nye makthaverne noe redselsregime i likhet med det som oppsto i nabolandet Kambodsja.» Siden det ikke var Kambodsja, var det ingen grunn til å flykte? Vietnam under kommunistene har i flere tiår vært blant de verste diktaturene i verden. Leserne kan sjekke det i Freedom Houses nettside.

Wandrups påstander virker helt absurde. På 70- og 80-tallet var vietnamesiske fengsler stappfulle med fanger som ble tatt i forsøk på å flykte fra landet. Å planlegge en flukt kunne ta måneder eller år. Begikk man en minste feil, kan konsekvensen være fatal for seg selv og andre. Det å flykte fra kommunist-Vietnam var etter min mening minst like krevende som det å flykte fra nazi-Norge under andre verdenskrig. Muligens kunne makthavende gjort enda mer, akkurat som tyskerne kunne gjort enda mer for å hindre flyktningene fra å komme seg unna forfølgelsene. Men det er absurd.

De upresise påstandene om årsaken til flukten fra Vietnam henger tett sammen med forsvaret av kommunistregimet i Vietnam. Det er krevende å løse floken. Men det går forhåpentligvis an. Vi trenger kritikk av våre medier også.

Kilder:

Legg igjen en kommentar

Filed under Media og Vietnamkrigen, Norsk holdning til Vietnamkrigen

Vi har vært ufattelig naive

 

I forrige innlegg lenket jeg til en svensk avisartikkel som bl.a. handler om hvordan båtflyktningene ikke passet inn i det svenske narrativet om Vietnamkrigen. VG-journalisten Astrid Meland i VG skrev for vel en uke siden om et større tema, at vi i Norge har vært naive. Det er lett å se det i ettertid, men vi er alle rammet av diskursiv blindflekk.

Om båtflyktninger og Vietnamkrigen skrev hun:

Innvandringspolitikken ble politisert og tidvis populistisk. Da båtflyktningene kom fra Vietnam, var det SV som advarte. De mente det kunne skjule seg krigsforbrytere blant dem. De likte ikke folk som flyktet fra kommunistene. Chilenske flyktninger, derimot, var radikale og helt prima.

Les hennes artikkel her: Vi har vært ufattelig naive

og den svenske artikkelen her: Sveket mot Sydvietnam

Sitat fra artikkelen:

Båtflyktingarna passade inte in i det svenska narrativet om Vietnamkriget. Den så kallade Vietnamrörelsen var inte bara påtagligt vänstervriden, utan också med betydande inflytande över opinionen. Många hade öppet sympatiserat med FNL och kommunistregimen i Nordvietnam. Båtflyktingarna var en förarglig påminnelse om att konflikten inte varit svartvitt – och naturligtvis levande bevis för det kommunistiska förtrycket.

Legg igjen en kommentar

Filed under Media og Vietnamkrigen

Flyktninger fra Sør-Vietnam bak to av fem Bill Gates’ årets bøker 2017

Milliardæren og gründeren Bill Gates er mest kjent som mannen bak min uunnværlige verktøykasse Microsoft. Mindre kjent er at han også er en bokorm. Jeg vet ikke hvor mange bøker han leste i 2017, men han har plukket ut sine fem årets bøker. To av dem ble skrevet av sørvietnamesiske flyktninger som er bosatt i USA.

Den første boken er The Best We Could Do av Thi Bui som jeg ikke har lest. Den andre boken, The Sympathizer, av Viet Thanh Nguyen, liker jeg godt. Jeg har skrevet om den i et annet innlegg.

Bill-Gates_Dec-2017-Books-1200x800

Bill Gates med sine årets bøker. Kilde: https://www.gatesnotes.com/

Her er Bill Gates’ omtaler av bøkene:

The Best We Could Do, by Thi Bui. The graphic novel, which Gates calls “gorgeous,” starts in the delivery room where the author is giving birth; her mother, unable to watch, walks out. The daughter of Vietnam refugees who fled to the U.S. in 1978, she is prompted by the birth of her own child to understand more about her parents’ childhood growing up in a country torn apart by foreign occupiers. Gates finds the novel to be a great amalgamation of universalist themes (“when it comes to raising our kids, we simply do the best we can do” he writes) and the author’s personal experiences: “It’s clear that a lot of the dysfunction surrounding her childhood is a direct result of what happened in Vietnam.”

The Sympathizer, by Viet Thanh Nguyen. Another Pulitzer Prize winner, a debut novel, this time in the fiction category. The book tells the story of a North Vietnamese communist double agent embedded with the South Vietnamese Army and their American allies. After being evacuated after the fall of Saigon, he ends up, like many Vietnamese, in California where he spies on fellow refugees and sends reports written in invisible ink to his handler back in Vietnam. The book left a deep impression on Gates (who first visited Vietnam in 2006) in the fact that it offered “a much-needed Vietnamese perspective on the war.”

Bill Gates’ omtaler av bøkene:

Kilde: 5 amazing books I read this year

Legg igjen en kommentar

Filed under Sør-Vietnam

Båtflyktninger før og nå

Tragediene med båtflyktninger i Middelhavet har skapt mye debatter i Norge. Det synes jeg er bra. Paralleller og kontraster mellom nå og det som skjedde i 1975 – 1985 i havet utenfor Vietnam, trekkes ofte fram. Nylig har jeg sett påstander om vietnamesiske båtflyktninger som ikke er basert på det som virkelig skjedde:

Påstand 1: «Vietnameserne flyktet ikke til et bestemt land. De flyktet bare ut på havet. Der håpet de på å bli plukket opp av skip«, står det i forskning.no. Som båtflyktning fra Vietnam vil jeg hevde at de aller fleste, om ikke alle, båtflyktninger fra Vietnam hadde som mål å komme til et av de sørøst-asiatiske nabolandene. Sjansen for en liten trebåt å bli sett på havet er minimal. Å vente å bli plukket opp er direkte suicid. Selvsagt var det mange havarerte motorer, overlastede båter og stormer som hindret vietnameserne fra å nå sitt mål. Men faktisk nådde 9 av 10 vietnamesiske båtflyktninger nabolandene. Forbiseilende skip reddet rundt 90.000, mens totalt ankom 800.000 nabolandene. Norske skip reddet rundt 6.000 av dem. Dette innebar ofte å redde flyktningene fra en sikker død. Men man bør ikke tro at flyktningene «flyktet bare ut på havet».

Påstand 2: «Før ville alle hjelpe båtflyktningene.» Det er riktig at mange nordmenn etter hvert ville hjelpe vietnamesiske båtflyktninger. Det setter jeg veldig pris på. Men i Stortingsdebatten i begynnelsen av juni 1975 var ikke alle parlamentariske partiene enige. Spesielt var SV imot at Norge skulle redde båtflyktningene fra Vietnam. SV-politikeren og historieprofessoren Berge Furre anbefalte at Norge isteden skulle informere båtflyktningene om «forsoning» i hjemlandet. I de samme dagene buret myndighetene inn hundretusener av sørvietnameserne som hadde tapt krigen mot kommunistene. Lenge var SV imot at Norge tok imot båtflyktningene fra Vietnam. Heldigvis vant flertallet i den norske befolkningen.

Som tidligere båtflyktning mener jeg selvsagt at båtflyktningene skal hjelpes. Samtidig mener jeg at debatten bør baseres på det som faktisk skjedde.

Utdrag av artikkelen på Forskning.no:

Før ville alle hjelpe båtflyktningene
I 1979 ville alle hjelpe de vietnamesiske flyktningene som la ut på havet. Nå er alt endret. Norske politikere er feige, mener professor.
Av Anne Sliper Midling, journalist i Gemini.no

Da det var vietnameserne som trengte hjelp etter å ha flyktet ut på havet, stod nordmenn i kø for å hjelpe. De ville bidra med brukte klær, en nedlagt skole å bo i eller en gammel barnevogn. Nå er situasjonen annerledes.

1 kommentar

Filed under Sør-Vietnam

30. april: Nasjonal minnedag for vietnamesiske flyktninger i Canada

Canada har vedtatt loven «The Journey to Freedom Day Act» som fastsetter at 30. april skal være en nasjonal minnedag for vietnamesiske flyktninger som kom til Canada etter Saigons fall og slutten på Vietnamkrigen. I år er det 40 år siden kommunistene fra Nord-Vietnam vant over det mer liberale Sør-Vietnam den 30. april 1975.

Ikke så overraskende protesterte den vietnamesiske regjeringen under kommunistpartiets ledelse mot loven. Canadas ambassadør i Vietnam ble kalt inn på teppet. Men jeg regner med at Canadas ambassadør tok det med fatning, om ikke ambassadøren fortalte det kommuniststyrte regimet historien om undertrykkelsen som mange flyktninger hadde opplevd under regimet. Du kan lese mitt blogginnlegg fra 30. april i fjor: 30. april: Adjø Saigon

Se video med talen i Canadas parlament:

Eller les utdrag av protokollen om vedtaket av Dronningen i statsråd:

Royal Assent
His Excellency the Governor General of Canada having come and being seated at the foot of the Throne, and the House of Commons having been summoned, and being come with their Speaker, His Excellency the Governor General was pleased to give the Royal Assent to the following bills:

(…) An Act respecting a national day of commemoration of the exodus of Vietnamese refugees and their acceptance in Canada after the fall of Saigon and the end of the Vietnam War (Bill S-219, Chapter 14, 2015)

Les den offisielle nyheten: Minister Kenney issues statement on the passage of the Journey to Freedom Day Act

Legg igjen en kommentar

Filed under Sør-Vietnam

Novelle om en båtflukt

Bøker om egen flukt fra Vietnam som er skrevet av vietnamesiske båtflyktninger, finnes få av på norsk. Til min glede oppdaget jeg at Gyldendal nettopp har utgitt novellesamlingen «Båten», skrevet av Nam Le og oversatt av Mona Lange.

Forlaget skriver om boken:

En forbløffende oppfinnsom, dypt rørende skjønnlitterær debut som tar oss til kjernen av hva det vil si å være menneske.

Novellene i Nam Les Båten tar oss fra slummen i Colombia til Teherans gater; fra New York City til Iowa City; fra en liten fiskelandsby i Australia til en tumlende farkost i Sørkinahavet, i en mesterlig oppvisning i litterær virtuositet og følsomhet.

Novellesamling Båten av Nam Le

Novellesamling Båten av Nam Le

I åpningsnovellen, «Kjærlighet og ære og medynk og stolthet og barmhjertighet og oppofrelse», blir en ung forfatter oppfordret av vennene sine til å bruke farens erfaringer fra Vietnam – og det som først synes som en satire over å gjøre sitt liv om til kommersiell litteratur, blir en enestående utforskning av hjemland, og båndene mellom far og sønn. «Cartagena» byr på et rått innblikk i livet i Colombia ved å gå inn i hodet på en fjorten år gammel leiemorder som blir stilt overfor den ultimate testen. I «Møte med Elise» sørger en aldrende New York-maler over kroppens forfall idet han forbereder seg på å treffe datteren sin kvelden før hun skal debutere i Carnegie Hall. Med elegant symmetri vender vi i den siste fortellingen, som gir boka tittel, tilbake til Vietnam, til en fisketråler fylt med flyktninger, der en ung kvinnes tilknytning til en mor og hennes lille sønn tvinger begge kvinnene til å foreta et rystende valg.

Dristige Båten med sin mangfoldige bruk av stemme og synsvinkel, en usedvanlig skjønnlitterær bok som tar oss til kjernen av det det vil si å være menneske, og viser en forbløffende begavet forfatter.

Les også: Lærebøker og anbefalt litteratur om Vietnamkrigen

Legg igjen en kommentar

Filed under vietnam