Tag Archives: Båtflyktninger

Båtflyktninger før og nå

Tragediene med båtflyktninger i Middelhavet har skapt mye debatter i Norge. Det synes jeg er bra. Paralleller og kontraster mellom nå og det som skjedde i 1975 – 1985 i havet utenfor Vietnam, trekkes ofte fram. Nylig har jeg sett påstander om vietnamesiske båtflyktninger som ikke er basert på det som virkelig skjedde:

Påstand 1: «Vietnameserne flyktet ikke til et bestemt land. De flyktet bare ut på havet. Der håpet de på å bli plukket opp av skip«, står det i forskning.no. Som båtflyktning fra Vietnam vil jeg hevde at de aller fleste, om ikke alle, båtflyktninger fra Vietnam hadde som mål å komme til et av de sørøst-asiatiske nabolandene. Sjansen for en liten trebåt å bli sett på havet er minimal. Å vente å bli plukket opp er direkte suicid. Selvsagt var det mange havarerte motorer, overlastede båter og stormer som hindret vietnameserne fra å nå sitt mål. Men faktisk nådde 9 av 10 vietnamesiske båtflyktninger nabolandene. Forbiseilende skip reddet rundt 90.000, mens totalt ankom 800.000 nabolandene. Norske skip reddet rundt 6.000 av dem. Dette innebar ofte å redde flyktningene fra en sikker død. Men man bør ikke tro at flyktningene «flyktet bare ut på havet».

Påstand 2: «Før ville alle hjelpe båtflyktningene.» Det er riktig at mange nordmenn etter hvert ville hjelpe vietnamesiske båtflyktninger. Det setter jeg veldig pris på. Men i Stortingsdebatten i begynnelsen av juni 1975 var ikke alle parlamentariske partiene enige. Spesielt var SV imot at Norge skulle redde båtflyktningene fra Vietnam. SV-politikeren og historieprofessoren Berge Furre anbefalte at Norge isteden skulle informere båtflyktningene om «forsoning» i hjemlandet. I de samme dagene buret myndighetene inn hundretusener av sørvietnameserne som hadde tapt krigen mot kommunistene. Lenge var SV imot at Norge tok imot båtflyktningene fra Vietnam. Heldigvis vant flertallet i den norske befolkningen.

Som tidligere båtflyktning mener jeg selvsagt at båtflyktningene skal hjelpes. Samtidig mener jeg at debatten bør baseres på det som faktisk skjedde.

Utdrag av artikkelen på Forskning.no:

Før ville alle hjelpe båtflyktningene
I 1979 ville alle hjelpe de vietnamesiske flyktningene som la ut på havet. Nå er alt endret. Norske politikere er feige, mener professor.
Av Anne Sliper Midling, journalist i Gemini.no

Da det var vietnameserne som trengte hjelp etter å ha flyktet ut på havet, stod nordmenn i kø for å hjelpe. De ville bidra med brukte klær, en nedlagt skole å bo i eller en gammel barnevogn. Nå er situasjonen annerledes.

1 kommentar

Filed under Sør-Vietnam

30. april: Nasjonal minnedag for vietnamesiske flyktninger i Canada

Canada har vedtatt loven «The Journey to Freedom Day Act» som fastsetter at 30. april skal være en nasjonal minnedag for vietnamesiske flyktninger som kom til Canada etter Saigons fall og slutten på Vietnamkrigen. I år er det 40 år siden kommunistene fra Nord-Vietnam vant over det mer liberale Sør-Vietnam den 30. april 1975.

Ikke så overraskende protesterte den vietnamesiske regjeringen under kommunistpartiets ledelse mot loven. Canadas ambassadør i Vietnam ble kalt inn på teppet. Men jeg regner med at Canadas ambassadør tok det med fatning, om ikke ambassadøren fortalte det kommuniststyrte regimet historien om undertrykkelsen som mange flyktninger hadde opplevd under regimet. Du kan lese mitt blogginnlegg fra 30. april i fjor: 30. april: Adjø Saigon

Se video med talen i Canadas parlament:

Eller les utdrag av protokollen om vedtaket av Dronningen i statsråd:

Royal Assent
His Excellency the Governor General of Canada having come and being seated at the foot of the Throne, and the House of Commons having been summoned, and being come with their Speaker, His Excellency the Governor General was pleased to give the Royal Assent to the following bills:

(…) An Act respecting a national day of commemoration of the exodus of Vietnamese refugees and their acceptance in Canada after the fall of Saigon and the end of the Vietnam War (Bill S-219, Chapter 14, 2015)

Les den offisielle nyheten: Minister Kenney issues statement on the passage of the Journey to Freedom Day Act

Legg igjen en kommentar

Filed under Sør-Vietnam

Novelle om en båtflukt

Bøker om egen flukt fra Vietnam som er skrevet av vietnamesiske båtflyktninger, finnes få av på norsk. Til min glede oppdaget jeg at Gyldendal nettopp har utgitt novellesamlingen «Båten», skrevet av Nam Le og oversatt av Mona Lange.

Forlaget skriver om boken:

En forbløffende oppfinnsom, dypt rørende skjønnlitterær debut som tar oss til kjernen av hva det vil si å være menneske.

Novellene i Nam Les Båten tar oss fra slummen i Colombia til Teherans gater; fra New York City til Iowa City; fra en liten fiskelandsby i Australia til en tumlende farkost i Sørkinahavet, i en mesterlig oppvisning i litterær virtuositet og følsomhet.

Novellesamling Båten av Nam Le

Novellesamling Båten av Nam Le

I åpningsnovellen, «Kjærlighet og ære og medynk og stolthet og barmhjertighet og oppofrelse», blir en ung forfatter oppfordret av vennene sine til å bruke farens erfaringer fra Vietnam – og det som først synes som en satire over å gjøre sitt liv om til kommersiell litteratur, blir en enestående utforskning av hjemland, og båndene mellom far og sønn. «Cartagena» byr på et rått innblikk i livet i Colombia ved å gå inn i hodet på en fjorten år gammel leiemorder som blir stilt overfor den ultimate testen. I «Møte med Elise» sørger en aldrende New York-maler over kroppens forfall idet han forbereder seg på å treffe datteren sin kvelden før hun skal debutere i Carnegie Hall. Med elegant symmetri vender vi i den siste fortellingen, som gir boka tittel, tilbake til Vietnam, til en fisketråler fylt med flyktninger, der en ung kvinnes tilknytning til en mor og hennes lille sønn tvinger begge kvinnene til å foreta et rystende valg.

Dristige Båten med sin mangfoldige bruk av stemme og synsvinkel, en usedvanlig skjønnlitterær bok som tar oss til kjernen av det det vil si å være menneske, og viser en forbløffende begavet forfatter.

Les også: Lærebøker og anbefalt litteratur om Vietnamkrigen

Legg igjen en kommentar

Filed under vietnam

Skjønnlitteratur og sakprosa

Moderne skjønnlitteratur, dokumentar og faglitteratur henviser noen ganger til Vietnamkrigen i forbifarten. Men Vietnamkrigen som eget tema har det vært lite litteratur som har tatt opp, inntil 2011 . I løpet av året er det kommet flere aktuelle bøker på norsk. Her er noen av dem:

Frank Bjerkholt 2011. Da Norge snudde i Vietnam. Kolofon, Oslo.

Boken du trenger å lese for å forstå nordmenns syn på Vietnamkrigen gjennom årene. Frank Bjerkholt var i mange år utenriksredaktør i Morgenbladet. Han reiste til Vietnam under krigen for å dekke konflikten.

Fra bokomslaget: Når norskvietnameserne leser norske lærebøker i historie om Vietnamkrigen, blir de forskrekket over å se alle misforståelsene. Det var ikke slik. Det kraftige norske engasjementet mot USAs intervensjon, også i vår regjering, markeres ved et totalt skifte i opinionen midt på 60-tallet, drevet av idealisme. Men idealisme kan ta feil. FNL som ble støttet i god tro, var ingen reell aktør.

En analyse og et oppgjør er derfor ønskelig. En nasjon bør ikke leve med en uoppgjort forgåelse. Det påvirker dagens holdninger.

Når det gikk annerledes i Vietnam enn i Korea, må det forklares. Her får vi da den uventede opplysning at Hanoi-regimet egentlig hadde tapt krigen i 1972 – men president Nixon ble passivisert av Watergate og amerikanerne var gått trett.

Så kom «befrielsen» med det tradisjonelle røde terrorstyre og en av historiens største flyktningebølger. Tusener av båtflyktninger i Norge venter at vi tar dramaet Vietnam alvorlig og går i oss selv. Denne boken kommer dem i møte.

Kim Thúy 2011. Ru. Perleblekk, Oslo.

En internasjonal kritikerrost debutant

Fra bokomslaget: Ru betyr ”vuggesang” eller ”å vugge” på vietnamesisk, i tillegg til ”bekk” på fransk. Det er også tittelen på Kim Thúys lovpriste selvbiografiske roman som kan beskrives som en liten bekk av minner som slynger seg frem fra barndommen i Sør-Vietnam til livet i eksil i Canada. Hun forteller oss om flukten i båt over Sinaibukten, tiden i flyktningleiren i Malaysia, tilbakekomsten til Vietnam som voksen, samt mamma rollens gleder og sjelekvaler.

Alt skildres både med humor og alvor, og med et ufravikelig blikk for hverdagens små detaljer – som i ettertid kan vise seg å være livsavgjørende. Fortellingen er egenartet og har en spontan rytme som leseren vugges inn i. Thúy tar ikke hensyn til kronologi, men følger sin indre logikk der avslutnings avsnittet i hvert minnefragment gir opptakten til neste.

Når du har lest denne boken, har du besøkt verdener du ikke visste eksisterte.

Bård Larsen 2011. Idealistene. Venstresidens reise i det autoritære. Civita, Oslo

Fra bokomslaget: IDEALISTENE handler om politiske pilegrimer, klakører for totalitære og autoritære regimer, den radikale venstresidens svart-hvite verdenssyn og svermeriet for autoritære og totalitære stater. Ikke minst handler den om moralsk selvrettferdighet og en manglende toleranse for annerledes tenkende. Venstresidens lefling med kommunistiske stater var ikke bare en avstandslek med ord og symboler: Regimene eksisterte i virkeligheten, og ofrene var mennesker av kjøtt og blod. Venstreorienterte medløpere valgte bort friheten til fordel for dogmene. Men de valgte aldri bort sin egen frihet.

Nam Le 2011. Båten.

Jeg vet at noen arbeider med å oversette Båten til norsk. Inntil videre finnes den på svensk og engelsk, samt noen andre fjernere språk. En bok man kan glede seg til å lese.

Bøker som ble utgitt før 2011

Monique Truong. Boken om salt. Dinamo forlag 2005.

Originaltittel: The book of salt. Oversatt av: Lorentzen, Peter A.

Paris, 1930-årene. Når det legendariske kunstnerparet Gertrude Stein og Alice B. Toklas avholder sine berømte teselskaper, er det eksil-vietnameseren Bình som serverer. Men først og fremst er Bình en iakttaker som utforsker det eksentriske livet i Paris’ litterære salonger og i byens mørke bakgater og kafeer, der menn med hans forbudte legning møtes. Han tar også leseren med til sin barndoms Saigon, til årene som byssegutt og inn på kjøkkenet det han tryller frem vidunderlige retter. Dette er forfatterens debutroman.

Omtale: Boken om salg

Bao Ninh. Krigens sorg. Norsk oversettelse.

Oversatt etter: The sorrow of war. Originaltittel: Thân phân cua tinh yêu

Omtalen av boken på svensk:
Plågsamt och vackert om minnet av kriget

Duong Thu Huong. De blindes paradis, Tone Formo (Oversetter)

Forbudt i sitt eget land. Den første vietnamesiske romanen på norsk – noensinne.

Omtale i denne bloggen:
De blindes paradis nyanserer krigsbildet

Dagbladet:
Romanene mine er smerteskrik
Fjernt om Vietnam

Ny Tid:
Politisk familiedrama

1 kommentar

Filed under Norsk holdning til Vietnamkrigen

Hvor lenge varer en krig?

Vietnamkrigen varte fra 1954 til 1975, se Tidslinjen. Men krigens arr vises fortsatt.

Fotograf André Clemetsen og folklorist Ida Tolgensbakk Vedeld reiste til Vietnam for å finne sporene etter krigen. Dem fant de blant annet i den strengt bevoktede kirkegården til ARVN-falne, ved åstedet for Hue-massakren, kirkeruinen i Quang Tri, og ikke minst hos menneskene de intervjuet.

Fotografiene fra dagens Vietnam er satt i kontrast til fotografier fra krigen. De er utstilt på Oslo Bymuseum fram til 10. oktober 2010.

Legg igjen en kommentar

Filed under Militærhistorie

Den første «rock’n’roll-krigen»

Det tyske plateselskapet Bear Family Records har nettopp gitt ut platesamlingen «…Next Stop is Vietnam: The War on Record: 1961–2008«, og Klassekampen hadde i går en artikkel om Den første «Rock’n’roll-krigen». Den virkelige krigen streifet meg et par ganger i min barndom, men Rock’n’roll-opplevelser fikk jeg kun på video. Som for eksempel filmen «Woodstock. 3 Days of Peace and Music»» som jeg så på i fjor.

Woodstock og motstand mot krigen

Mange var der først og fremst for musikken, med Vietnam som et fantasibilde. Min assosiasjon går likevel til sangerinnen Joan Baez. Med bedårende blikk sang hun lavmælt «We shall overcome» i Woodstock i 1969. Året etter satt hun sine føtter i Hanoi for å gi støtte til regimet der. Vietnamkrigen endte som kjent med Hanois seier i 1975, krigsmotstanden ebbet ut og amerikanerne var nesten ferdige med den. Det trodde Joan Baez også.

Hjemsøkt av fortiden

Men en stille formiddag i 1979 troppet to vietnamesere opp hos Joan Baez. Gjestene, Doan Van Toai og en buddhistmunk, klarte å rømme fra Den sosialitiske republikken Vietnam, hvor opposisjonelle, intellektuelle og eks-offiserer overfylte fengsler (Baez, 1987). Hvor er det blitt av dere, spurte de, som engasjerte dere for Vietnam under krigen? Det er ikke lett for henne å svare på spørsmålet. Venstresiden ville ikke snakke om nok et «revolusjonært regime» som undertrykker sitt eget folk. Og Høyresiden gjentok bestandig «Hva sa jeg?».

Stemplet av «Hanoi Jane» som CIA-medløper

Sammen med sin aktivistvennine Ginetta Sagan gikk Joan Baez i gang med å intervjue overlevende fra Vietnams gulag. Deres dokumentasjon over fangeleirene i Vietnam estimerte at ca. 200.000 personer satt bak lås og slå i Vietnam, og 65.000 var blitt drept av kommunistregimet.

The New York Times om Joan Baez' kampanje for menneskerettigheter i Vietnam i 1979

The New York Times om Joan Baez’ kampanje for menneskerettigheter i Vietnam i 1979

Antikrigsaktivistene Joan Baez og Ginetta Sagan skrev et åpent brev til myndighetene i Vietnam og krevde respekt for menneskerettigheter. Åtti andre personer skrev under oppropet. Men mange tidligere fredsaktivister, inkludert den kjente Jane Fonda, protesterte mot aksjonen.

Jane Fonda ble kjent som «Hanoi Jane» etter at hun besøkte Ha Noi i 1972 og lot seg fotografere ved en nord-vietnamesiske antiluftskytsstilling. Hun medgir i 2005 at det kontroversielle besøket var et svik mot amerikanske tropper og mot «landet som ga meg alle privilegier».

Jane Fonda-leiren beskyldte Baez og Sagan for å løpe CIA-ærend og «svikte» det vietnamesiske folket! Men Joan Baez svarte: «It’s an honor to be called both a CIA rat and a KGB agent» .

Engasjement og nyanser

Joan Baez klarer dermed å forholde seg til livets mange nyanser. Hun var imot amerikanske bombinger i Vietnam, men hun ville ikke støtte kommunistene. Hun klarte å snu da virkeligheten oppsøkte henne i stua. Imponerende! Jeg har ikke sett noe liknende eksempel på snuoperasjon i Norge. Har du?

Kilde:

Baez, J. (1987). And a voice to sing with: a memoir. New York: Summit.

Legg igjen en kommentar

Filed under USAs engasjement

Etterlyser norsk oppgjør om Vietnamkrigen

«Nær 8000 båtflyktninger fra Vietnam er blitt til 20 000 norskvietnamesere som gjerne skulle se at man i Norge ble klar over hvorfor de flyktet. De opplever jo at norsk opinion i sin tid mente at Syd-Vietnam ble befridd i 1975. Hvorfor da flykte?

Det var flere hundre tusen, nærmere en million sydvietnamesere som tok til havs i usikre båter etter denne «befrielsen» i håp om å bli reddet av et fremmed skip og tatt med til et annet land. Hvor mange som omkom, vet vi ikke.

I Norge skjønte man ikke hva som foregikk og fant på forklaringen at det måtte dreie seg om «økonomiske» flyktninger. Men det var ikke mange kapitalister i Syd-Vietnam den gang. Norskvietnameserne vil gjerne ha sannheten frem. Det var ingen befrielse. Det var det kommunistiske Nord-Vietnam som erobret den sydlige del, med de tradisjonelle følger der det røde diktaturet fikk makten.»

Og videre:

«Det er ingen tvil om at USAs intervensjon i Vietnam var misforstått. Men motivet var jo det samme som i Korea – en ren parallell. Begge steder brøt den nordlige delen en internasjonal avtale om deling – i påvente av frie valg begge steder. Den kommunistiske delen ville sikre seg hele landet. I Korea klarte USA å hindre det, men ikke i Vietnam. I begge de sydlige deler var det utbredt misnøye med regimene, men kommunisme var dog verre.»

«Man undres også over statsminister Stoltenbergs tale til den vietnamesiske president på besøk i Oslo i fjor, da han bekjente sin ungdoms engasjement for FNL. Da måtte vel Hanoi-presidenten smile i skjegget over at Norge fortsatt syntes å godta fiksjonen. Det vietnamesiske forbundet i Norge ble forbauset og sendte Stoltenberg en forespørsel.

Det som gjenstår ut over dialogen om menneskerett, er en norsk erkjennelse av vår misforståtte holdning under Vietnamkrigen. Når kommer den?»

Les resten av Frank Bjerkholts artikkel i Morgenbladet om Vietnamkrigen, John Lyng, Arbeiderpartiet og menneskerettigheter. Frank Bjerkholt var utenriksredaktør i Morgenbladet og deltok aktivt i mange NRK-debatter om Vietnamkrigen.

Legg igjen en kommentar

Filed under Media og Vietnamkrigen, Norsk holdning til Vietnamkrigen