Tag Archives: Ngo Dinh Diem

2. november: Barack Obama og Ngô Đình Diệm

Åtte år med Barack Obama har endret mindre enn mange håpet, står det på forsiden til dagens Aftenposten. Hvorfor? Ifølge journalistene Christina Pletten og Steinar Dyrnes er mange afroamerikanske områder i dyp krise, tross åtte år med historiens første svarte president. Dette står i kontrast til det jeg husker fra Obamas taler i hans første valgkamp. Publikumet jublet. Folk ropet «Change!». Mine norske venner arrangerte «Change»-parti for å ære ham. Nobelkomitéen gikk enda lengre. Den ga ham fredsprisen på forskudd. Så kom virkeligheten.

Virkeligheten møtte også den sørvietnamesiske presidenten Ngô Đình Diệm (1901 – 1963), da han kom tilbake til Vietnam i 1954. Da hadde han tilbrakt fire år i eksil etter at kommunistene hadde dømt ham til døden in absentia. Før dette igjen ble han jaget av franskmennene for sine antifranske aktiviteter.

Virkeligheten som Diệm møtte i 1954, var et land som hadde blitt styrt og plyndret av franskmennene i 80 år. Diem ville bygge en ny stat og en ny nasjon. Han lovet litt mer enn forandring. Han ville ha «revolusjon». Det var en vanskelig oppgave som ikke bare var avhengig av hans lederskap, men også av folket rundt ham. Men få vietnamesere hadde erfaring med stat og styring på høyt nivå, siden disse stillingene hadde vært forbeholdt franskmennene.

Diệm lovet selvstendighet, og kastet franske byråkrater ut av Sør-Vietnam. Han lovet demokrati og lærte befolkningen å avgi stemme ved folkeavstemningen i 1955. Han fikk laget en grunnlov, som ble vedtatt for 60 år siden i oktober. Hans vietnamisering av statsapparatet, utdanningssystemet og de militære vakte begeistring i befolkningen. Perioden fra 1955 til 1960 husker mange vietnamesere som gullalderen i det 20. århundre.

Men Diệm møtte også motstand. Noen generaler prøvde, med støtte fra franskmennene, å styrte hans regime. Som om det ikke var nok, prøvde kommunistene fra Nord-Vietnam også å erobre Sør-Vietnam. Med fiender både innenfra og utenfra, kneblet hans regime opposisjonen. Mange i hans familie fikk sentrale stillinger i staten. Folk mener at han blandet politikk og religion. På vei til demokratiet snublet president Diệm også. Så kom det militære kuppet den 1. november 1963.

I dag er det 53 år siden han ble drept i militærkuppet. Da hadde han vært Sør-Vietnams statsoverhode i åtte år, fra 1955 til 1963. Hvordan har han blitt husket?

Det kommer på øyne som ser. Fire år etter Diệms død minnet den svarte amerikaneren Martin Luther King jr. om ham den 4. april 1967 i Riverside kirke i New York. King omtalte statsminister (sic) Diệm som «en av de ondeste moderne diktatorer» («one of the most vicious modern dictators»).

Året etter sto den svenske undervisningsministeren Olof Palme den 21. februar 1968 foran 5.000 demonstranter på Sergels torg og hevdet at «… Diem-regimen som installerades i Saigon för att representera det s.k. demokratiska alternativet blev intensivt avskydd av folket. Den störtades 1963 och sörjes av ingen.»

Sørges av ingen? Mens mange av Vestens ledende skikkelser teppebombet president Diems ettermæle, var sørvietnamesernes kollektive hukommelse av ham mer tvetydig. Selv mener jeg at Diem, til tross for sine feil, fikk utrettet mye mer enn Obama i løpet av åtte år som statsleder, selv om det ikke er så enkelt å sammenlikne de to politikerne. Begge ble møtt med høye forventninger som senere også skapte frustrasjoner.

Den 2. november 1971, i dag for 45 år siden, samlet fem tusen mennesker i Notre-Dame katedral i Saigon, på vietnamesisk Nhà thờ Đức Bà Sài Gòn, for å minnes president Diem. Det store antallet mennesker overrasket pressen. Enda mer overraskende var at man fant ledende politikere, flere av dem som hadde vært i opposisjonen mot Diệm, blant de oppmøtte. Kona til president Nguyen Van Thieu, som hadde deltatt i kuppet mot Diệm, var der. Vise-president Tran Van Huong, en ledende buddhistisk politiker, var også der (Fear, 2016).

Mange vietnamesere husker president Diệm som en glødende patriot, en nasjonsbygger, en asketisk politiker med høy moral. Til tross for anklager om regimets korrupsjon, eide Diệm antakelig ikke mer enn den offisielle lønnen sin da han ble drept.

For tre dager siden møtte et par hundre vietnamesere opp ved graven hans i Vietnam. Det var modig gjort, siden Diệm fortsatt betraktes som regimets fiende. Politiet overvåket forsamlingen, men grep ikke inn.

Vårt minne om president Diệm fortsetter å formes i årene som kommer.

Kilde:

  • Fear, S. (2016). The Ambiguous Legacy of Ngô Đình Diệm in South Vietnam’s Second Republic (1967–1975). Journal of Vietnamese Studies, 11(1), 1-75. doi:10.1525/jvs.2016.11.1.1

2 kommentarer

Filed under I dag i historien

25. juni 1954: Fra Paris til Saigon

På denne dag: I dag for 60 år siden landet et fransk rutefly på Tan Son Nhat lufthavn i Saigon. Ut av flyet fra Paris steg en mann i hvit dress. Han ble møtt av flere hundre personer som hadde ventet på ham. Noen av de ventende var blant de mektigste mennene i Indokina: Prins Buu Loc og hans funksjonærer og offiserer, en fransk general og en rekke amerikanske diplomater.

Mannen i hvit dress var den 53 år gamle politikeren Ngo Dinh Diem. Han hadde nettopp blitt oppnevnt statsminister for Staten Vietnam, under ledelsen av statslederen Bao Dai. Diem hadde vært i eksil i fire år. På flyplassen lyttet Diem tilsynelatende uinteressert til de korte talene som ble holdt før han hastet seg videre.

MisallianceFlere journalister som var tilstede, var ikke imponert over folkemengden som møtte Diem på flyplassen. Den amerikanske CIA-mannen Landsdale så at bilen til Diem suset gjennom gatene uten å stoppe for å hilse nysgjerrige folk som  ventet på ham. Landsdale trakk raskt konklusjon om at Diem manglet politisk teft. Amerikanernes første inntrykk er blitt stående i historieverkene i flere tiår.

Amerikanerne var ikke klar over at Diem var på vei til en velregissert velkomstseremoni ved Gia Long-palass, der folkemengden var mange ganger større enn den ved flyplassen. Der gikk Diem rundt og hilste på folk, smilte og holdt en flammende tale: «I denne kritiske situasjonen vil jeg handle resolutt. [… ] En total revolusjon vil bli gjennomført …» . Diem ble senere den første presidenten i Sør-Vietnam. Mange eksilvietnamesere husker ham som en ekte moralsk og patriotisk leder som ikke ville bøye seg for amerikanernes press.

Historien ovenfor forteller om hvordan portrettet av Diem er blitt skjevt tegnet her i Vesten. Først i løpet av de siste årene har det kommet revisjoner av fortellingene om ham. En av disse (post-revisjonistiske) bøkene vil jeg anbefale her: Edward Miller. Misalliance: Ngo Dinh Diem, the United States, and the Fate of South Vietnam. Harvard University Press (2013).

 

1 kommentar

Filed under I dag i historien, Sør-Vietnam

1. november: fra kupp til kaos

På denne dag:

President Ngo Dinh Diem ble avsatt i et kupp den 1. november 1963. Kuppet ble ledet av sørvietnamesiske generaler Tran Van Don, Duong Van Minh og Ton That Dinh, samt oberst Nguyen Van Thieu. Amerikanerne hadde visst om kuppet og gav de vietnamesiske generalene grønt lys. Amerikanerne som var involvert var W. Averell Harriman og ambassadør Henry Cabot Lodge. Etter kuppet den 1. november 1963 stupte Sør-Vietnam inn i en kaotisk periode som varte til 1967 da den nye grunnloven trådte i kraft og ny president ble valgt.

President Ngo Dinh Diem (1901 – 1963) var Republikken Vietnams (Sør-Vietnam) første president. Det var statsleder Bao Dai som i 1954 utnevnte ham som statsminister. Allerede året etter vant Diem over Bao Dai i en folkeavstemning. Diem dannet Republikken Vietnam i 1955, og utstedte en ny grunnlov i 1956.

Vestlige media gir oftest et negativt bilde av president Diem. Tilsynelatende fordi han var for autoritær for amerikanerne. Det kan jeg være enig i, fordi hans regime ikke kunne sammenliknes med vestlige regimer når det gjaldt demokrati. Som andre statsledere kunne han ikke unngå å begå feil da han navigerte i en turbulent periode rett etter at Vietnam ble delt i to. Samtidig tror jeg det finnes andre årsaker til at amerikanske og vestlige media ikke likte ham. 

Diem kastet franskmennene ut av Sør-Vietnam i 54-55, så franskmennene hadde ikke noen grunn til å like ham. Amerikanerne så på ham som en sta nasjonalist som ønsket hjelp, men ikke diktat, fra amerikanerne. Europeerne gjorde som ham da de tok imot Marshallhjelpen fra USA etter annen verdenskrig.

Selv om Diem av vestlige media ble stemplet som den verste lederen i Sør-Vietnam, er det mitt inntrykk at de fleste sørvietnamesere ser på ham som en respektabel leder og en patriot. Mange husker tiden under hans regjering (i hvert fall fra 1955 til 1960) som den mest fredelige og lykkelige perioden. Jeg håper at forskning vil gi ham en riktig plass i historien.

Les for eksempel:

 

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien, Sør-Vietnam

26. mars: Sør-Vietnams jordreform

På denne dag:

26. mars var merkedag for bøndene i Sør-Vietnam i perioden 1970-1975 (Ngày nông dân Việt Nam). Bakgrunnen var «Lov om jord tilbake til åkerbrukerne» (Luật người cày có ruộng) som president Nguyễn Văn Thiệu signerte den 26. mars 1970. Loven går ut på at jord skal eksproprieres fra storbønder og gis til leiebønder som tidligere måtte betale for å leie dyrkbar jord.

Frimerker som minnes jordreformen i Sør-Vietnam

Den skjeve jordfordelingen arvet Sør-Vietnam fra de franske koloniherrene. I 1930 dyrket leiebøndene 80 % av jordbruksareale (Phạm Cao Dương 1967: 113). Franskmennene forlot Vietnam etter Genève-avtalen i 1954 da landet ble delt i to. Både Nord- og Sør-Vietnam gikk i gang med omfordeling av jord. Nord valgte Maos brutale modell, mens sørvietnameserne gikk en annen vei.

President Ngô Đình Diệm i sør forsøkte med sin forordning nr. 57 (22. oktober 1956) å omfordele dyrkbar jord. Meningen var å ekspropriere jord fra 2.000 vietnamesiske og 100 franske jordeiere. Dissse kunne beholde 1.000 mål jord hver, mens resten, tilsammen 6.500.000 mål, skulle eksproprieres av staten. I 1967 hadde man klart å omfordele 2.750.000 mål jord til 130.000 familier, dvs. 10 % av leiebøndene. Ved ekspropriering fikk storbøndene kompensasjon i form av kontant og obligasjoner.

Jordreform i krigstid

I 1960- og  70-tallet sjonglerte sørvietnameserne mellom flere livsnødvendige oppgaver: å yte motstand mot kommunistenes invasjon fra nord, bygge opp et skjørt demokrati og gi jord til fattige leiebønder. På denne bakgrunnen vedtok president Nguyễn Văn Thiệu jordreformen i 1970. Idéen var på ingen måte ny, siden liknende jordreformer også ble gjennomført i Taiwan, Sør-Korea og Japan. Under president Thiệus jordreformsperiode på 5 år ble 77 % av leiebøndene jordeiere.

1930: 80 % av jord ble dyrket av leiebønder i Sør-Vietnam.

1975: 70 % av landsbybefolkningen var bønder som eide mellomstore gårdsbruk.

President Thiệu fikk naturligvis støtte fra de nye jordeierne, noe som var hans intensjon med reformen. Sytti prosent av landsbybefolkningen besto av bønder som eide mellomstore gårdsbruk. De eide tilsammen 80 % av jordbruksareale, 70 % av landbruksutstyr og 90 % av oppdrettsdyr i 1975 da kommunistene vant krigen. De nye makthaverne fra nord møtte naturligvis sterk motstand fra sørvietnamesiske bønder da disse ble tvunget til kollektivisering.

I 1988 vedtok Vietnam en ny landbrukslov som gav opp kollektivt jordbruk. Bøndene fikk større frihet til å velge produksjonsmetode og bedre bruksrettigheter, selv om jord fortsatt var statens eiendom. Dermed er vi på vei tilbake til ønsket tilstand som i Sør-Vietnam før 1975.

Kilde:

  • Phạm Cao Dương. Thực trạng của giới nông dân Việt-Nam dưới thời Pháp thuộc. Nhà sách Khai Trí 1967. Han har utgitt en tilsvarende bok på engelsk: Vietnamese Peasants Under French Domination, 1861-1945, Monograph Series No. 24
  • Trung Dinh Dang. Post-1975 land reform in Southern Vietnam: How local actions and responses affected national land policy. Journal of Vietnamese studies 2010, Vol. 5, Issue 3, pps. 72-105.
  • Martin Ravallion and Dominique van de Walle. Land Allocation in Vietnam’s Agrarian Transition: Part 1: Breaking up the Collective Farms. World Bank

1 kommentar

Filed under I dag i historien, Sør-Vietnam

Folkeavstemning i Sør-Vietnam i 1955

I dag for 55 år siden deltok sørvietnameserne i den første og eneste folkeavstemningen som noen gang har funnet sted i Vietnam. Den skjedde den 23. oktober 1955 og hadde en avgjørende betydning for Sør-Vietnams politiske og kulturelle liv. Det konkluderte historikeren Jessica Chapman med, etter at hun hadde dykket ned i vietnamesiske arkiver og kom opp med en doktoravhandling (University of California at Santa Barbara 2006). Over 5,3 millioner avla stemme, og de fleste stemte  på den moderne statsministeren Ngo Dinh Diem framfor den gamle keiseren Bao Dai.

Valg isteden for statskupp

Statsleder og tidligere keiser Bao Dai  oppnevnte Ngo Dinh Diem som statsminister i Sør-Vietnam i 1954, men rivalisering mellom dem økte i året som fulgte. Etter mange år i eksil ville Ngo Dinh Diem bidra til å bygge najonen, men var under angrep fra religiøse sekter med politisk og militær makt. I tillegg ble han motarbeidet av mange fransk-vennlige generaler.

Diem var ikke den eneste som mislikte keiser Bao Dais støtte til disse religiøse sektene. Revolusjonsrådet foreslo den 30. april 1955 å få Bao Dai fjernet med statskupp. Et fristende forslag, men Ngo Dinh Diem sa nei. Han foretrakk isteden en folkeavstemning, som han annonserte den 7.  juli 1955.

Resultatet av folkravstemningen

Hvorfor ville Ngo Dinh Diem ha en folkeavstemning? I følge historikeren Edward Miller trodde Ngo Dinh Diem  at et statskupp ville svekke hans opparbeidede autoritet. Han ville vise sin uavhengighet av revolusjonsrådet og fremme seg selv som folkets frigjører.

Å lære å stemme

I et land som aldri hadde hatt et demokratisk valg, hvor skulle man begynne? Riktig nok hadde vietnameserne deltatt i et valg i 1946. Min far, som da var 14 år gammel og skrivefør, satt i valglokalet og skrev på vegne av velgerne ned navn på personene de ville stemme på. Mange av disse var nemlig analfabeter.

Ngo Dinh Diem valgte derfor å bruke farge på stemmesedlene: rød seddel for ham og grønn for Bao Dai. I tillegg satte han i gang kampanjen for å sikre høy valgdeltakelse. Slagordet «Đi đông, bầu đúng, cử xứng» («Mange deltar. Velg på korrekt måte, stem på den som fortjener det») ble lansert etter en konkurranse hvor studenten Cao Ba Vu vant med forslaget som ble brukt.

Folk ble forklart hvordan de skulle gå fram. Å stemme på korrekt måte innebærer at velgeren viste id-kortet i valglokalet og mottok en stemmeseddel og konvolutt. Velgeren rev av halvparten som representerte den valgte kandidaten og la den i konvolutten. Deretter plasserte han/hun konvolutten i boksen. Det ble det første hemmelige valget i Vietnam noen gang.

Retorikken i valgkampen

Rivalisering mellom kandidatene tilspisset seg. Ordbruken fulgte samme mønster. Ngo Dinh Diem antydet at himmelens mandat var hos ham, samtidig som han fremmet ideer for et moderne demokrati. Bao Dai ble beskyldt for å representere et gammeldags system. Fra sin luksuriøse villa på den franske Riviera kunne Bao Dai ikke gjøre noe annet enn å sverte Diem. (Kandidatenes negative omtaler av hverandre i valgkampen er senere feilaktig sitert som sannhetsord for å karakterisere Bao Dai og Diem)

Vi er jo i 1955 da få eller kanskje ingen eks-koloni hadde rukket å få et velfungerende demokratisk styresett.

Diem vant valget med overveldende flertall. Dermed avskaffet han keiserdømmet, og dannet Republikken Vietnam. Han levde et asketisk presidentliv, men hans demokrati var skjørt på grunn av store konflikter med buddhistene og fordi hans brødre fikk mye makt. Vi er jo i 1955 da få eller kanskje ingen eks-koloni hadde rukket å få et velfungerende demokratisk styresett. Likevel fikk det sørvietnamesiske folket gjennom valgkampen en opplæring i bruk av stemmerett og demokratiske prinsipper.

Konklusjon

Folkeavstemningen i 1955 ble, som mange andre begivenheter i Sør-Vietnam, ofte behandlet overfladisk av reporterne fra Vesten. Undersøkelsene i vietnamesiske arkiver, slik som Jessica Chapmans avhandling, avslører Sør-Vietnams politiske indre liv som naturligvis var mer komplekst enn det som finnes i den offisielle amerikanske persepsjonen.

Folkeavstemningen banet veien for et liberalt demokratisk samfunn i Sør-Vietnam som direkte konkurrerte med det kommunistiske systemet i Nord-Vietnam. Konkurransen var ikke bare politisk, men også militær, med massiv hjelp fra stormaktene på begge sider av den kalde krigen. Demokratiprosessen ble ikke ferdig gjennomført da Sør-Vietnam dessverre tapte for kommunistene i 1975.

Kilde:

1 kommentar

Filed under Sør-Vietnam

Geneve-avtalen i 1954 som milepæl

Bakgrunnen for avtalen

Geneve-avtalen i 1954 er ofte nevnt som en viktig milepæl for Vietnamkrigen. Den delte Vietnam i to gjennom en våpenhvileavtale. Innholdet likner på avtalen som ble signert året før og som delte Korea i to etter Koreakrigen.

Geneve-avtalen er en militær avtale med intensjonen å skape våpenhvile mellom de to stridene partene i Vietnam i 1954: Den franske unionen på den ene siden og Viet Minh, ledet av kommunistene, på den andre siden.

Det er viktig å skille mellom Genevekonferansen og Geneveavtalen. Genevekonferansen ble holdt fra mai 1954 etter at franskmennene kapitulerte i slaget ved Dien Bien Phu. Deltakende land inkluderer de fire aktørene i Indokina (den kommunistiske Viet Minh, den nasjonalistiske Vietnam, Laos og Kambodsja) samt Frankrike og de fire stormaktene USA, Storbritannia, Sovjetunionen og Kina. Som resultater av Genevekonferansen ble det signert 3 våpenhvileavtaler: en for Vietnam, en for Laos og en for Kambodsja.

Geneveavtalen for Vietnam ble signert den 20. juli 1954 av to parter: Den franske brigadier-generalen Henri Delteil som representerte den franske unionens styrker og brigadier-general Tạ Quang Bửu som representerte Viet Minh.

Sammendraget av Geneve-avtalen 1954

Avtalen inneholder 47 paragrafer fordelt på 6 kapitler. Kort fortalt dreier Geneveavtalen seg om:

  • våpenhvile mellom den franske unionen og Viet Minh
  • slutt på militære angrep på hverandre
  • deling av Vietnam i to selvstendige stater adskilt ved den 17. breddegraden
  • regrupperinger hvor tilhengerne av kommunistene skulle reise til Nord-Vietnam og de som ikke ville leve under kommunistregimet i Nord kunne reise sørover i løpet av 300 dager etter at avtalen trådte i kraft
  • forbud mot å hindre fri ferdsel i løpet av 300 dagene som brukes til regrupperinger
  • forbud mot represalier
  • internasjonal kontroll av avtalen

Som følge av avtalen flyktet 1 miilion nordvietnamesere til Sør. Nasjonalistene i Sør-Vietnam fikk kontrollen over Sør-Vietnam etter at Frankrike trakk sine soldater fra Vietnam i 1955.

Valg?

I Cappelens lærebok i historie står det at ”avtalen var at landet skulle bli samlet ved frie valg innen to år” (Libæk og andre: Historie 3. Cappelen). Men det finnes ikke noe punkt i i den underskrevne avtalen som binder partene til et slikt valg. Et felles valg er nevnt i den endelige erklæringen som ingen skrev under. Nord-Vietnam, og senere Den sosialistiske republikken Vietnam under kommuniststyret, har aldri holdt noe demokratisk valg der opposisjoner er tillatt. Før fallet i 1975 holdt Sør-Vietnam flere demokratiske valg der opposisjoner er tillatt, unntatt kommunister som sørvietnameserne var i krig med.

Den underskrevne avtalen er militær og ikke politisk. Samtidig inneholder avtalen 47 paragrafer fordelt på 6 kapitler som er viktige å kjenne til og som sjeldent er nevnt i norske lærebøker og media.

Hvem brøt avtalen?

Påstander om brudd på avtalen ble fremsatt av både Nord- og Sør-Vietnam. Sør-Vietnam klaget på at Nord-Vietnam hindret folk i Nord som ønsket å flykte til Sør, og at Nord-Vietnam drev med represalier i sitt område.

Den internasjonale kontrollkommisjonen (ICC) som skulle overvåke avtalens gjennomføring, mottok klager fra Sør-Vietnam angående 985 bruddstilfeller der Nord-Vietnam hindret folks frie bevegelser etter 1954. ICC sendte klagene til Nord-Vietnam for kommentarer. I sin rapport i 1961 (7 år etter avtalen) klarte ikke ICC å trekke noen konklusjon om klagene.

Et åpenbart brudd på avtalen var ifølge Sør-Vietnam da Nord-Vietnam sendte sine soldater til Sør-Vietnam, først gjennom omveier i Laos og Kambodsja, deretter ved å krysse demarkasjonslinjen ved den 17. breddegraden i 1972.

Konklusjon

Det er viktig å kjenne til Geneveavtalen som bakgrunnen for Vietnamkrigen. Norske media og lærebøker viser ofte feilaktig tolking av avtalen når de mener at Sør-Vietnam brøt avtalen ved å ikke delta i valg. Samtidig ignoreres andre brudd på avtalen.

Kilde:

Avtalens tekst på engelsk: AGREEMENT ON THE CESSATION OF HOSTILITIES IN VIET-NAM, JULY 20, 1954.

On the question of communist reprisals in Vietnam. Anita Lauve Nutt. Consultant to The RAND Corporation, Santa Monica, California 1970.

MAJOR PROVISIONS OF THE 1954 GENEVA ACCORDS. Three Agreements on the Cessation of Hostilities for Vietnam, Laos, Cambodia

Avtalens tekst på fransk: Accords sur la cessation des hostilités en Indochine.

2 kommentarer

Filed under Militærhistorie

Var Ngo Dinh Diem årsaken til vietnamkrigen?

President Ngo Dinh Diem ledet Sør-Vietnam i perioden 1955-1963. Han tok over Sør-Vietnam rett etter at landet fikk tilbake herredømme over sitt eget land etter 100 år under fransk kolonimakt. Franskvennlige generaler og religiøse sekter fortsatte å motarbeide ham. Franskmennene ville styrte ham. Men han klarte å samle Sør-Vietnam under ett rike.

I norske lærebøker beskrives han ofte som årsaken til krigen. Men man glemmer at de som startet krigen er de som sendte soldater fra Nord til Sør-Vietnam. Hvis Hanoi ikke hadde sendt sine soldater til sør, hadde det ikke vært krig. Se Sammendrag om Vietnamkrigen og Årsaker til den kalde krigen og Vietnamkrigen.

Holdninger påvirker persepsjonen

Norske lærebøker beskriver Diem som korrupt diktator. Men i virkeligheten levde han et asketisk liv som en ugift president. Trolig etterlot han seg ikke noe formue etter at han ble drept under kuppet i 1963. Men mange amerikanske journalister og militære og sivile medarbeidere hadde et negativt syn på ham og sørvietnamesere. Amerikanerne arvet en 150-års amerikansk tradisjon med å se ned på asiater. Nedlatende holdninger overfor sørvietnameserne kan spores tilbake til rasismen overfor kinesiske innvandrere i USA i 1800-tallet og samme holdning overfor japanere, kinesere og koreanere som amerikanerne hadde som fiender og allierte i 1900-tallet. Det sier i hvert fall litteraturprofessor Renny Christopher i sin bok «The Vietnam War the American War«.

Riktig nok hadde president Diems familiemedlemmer viktige politiske posisjoner i Sør-Vietnam. Men slike familierelasjoner i maktapparatet var ikke uvanlige i 60-tallet i Asia. Selv i Norge har vi Gerhardsen i 3 generasjoner, Bondevik og Stoltenberg i 2 generasjoner uten at det alene er noe tegn til korrupsjon eller nepotisme.

«Mange forfattere har oversett Diems innsats for å kle om gamle tradisjoner med moderne former, og hans besluttsomhet om å fremme en distinkt visjon for hvordan Vietnam blir en moderne nasjon», hevder historiker Ed Miller

Riktig nok begikk også president Diem flere politiske feil når man ser tilbake i ettertids klokskap. Men hvilke politikere i krig har ikke gjort det? Demokratiet var ikke perfekt under hans regime. Men hvilket regime var noen gang perfekt demokratisk to til sju år etter hundre år under kolonimakt? President Diem innførte den første demokratiske grunnloven i Sør-Vietnam, og han forbød polygami.

Media versus fakta og forskning

Ikke alle tror på mange amerikaneres dommer overfor ham. To doktoravhandlinger analyserte hans handlinger med historievitenskapelige kriterier. Jessica Chapmans avhandling vurderer folkeavstemnningen i 1955 som demokratisk der Diem vant over keiseren Bao Dai. Edward Millers avhandling (Harvard University) beskriver president Diem som visjonær, patriotisk og målrettet. President Diem bøyde seg ikke under amerikansk press.

Lærebøker

Mens norske lærebøker gjengir amerikanske journalisters overfladiske dommer overfor Ngo Dinh Diem, synes denne bloggeren at vitenskapelige arbeid og doktoravhandlinger ved anerkjente universiteter bør veie litt tyngre. President Diem bør få en uhildet dom. Norske lærebøker bør skrives om.

Kilde:

3 kommentarer

Filed under Norsk holdning til Vietnamkrigen, Sør-Vietnam